Moskenes kirke

Bakgrunn
Moskenes (gnr. 12) ser ut til å ha hatt kirke siden middelalderen. I Reformatsen (1589) kan vi lese: «Moskenes korszhus ligger fra hoffuidkircken wdi vester 3 fieringer.» Hovedkirken i Lofoten prestegjeld var Buksnes. Til Moskenes kirke sognet 40 bønder (dvs. gårder) og 27 husmenn. Moskenes og Flakstad ble betjent av det som nærmere vår tid ble kalt residerende kapellan. Prestegjeldet ble delt ved reskript av 6. juli 1740, og deretter var Moskenes anneks i Flakstad prestegjeld. I 1750 ble det sagt om Moskenes kapell at det var en liten trebygning som var delvis bordkledd, idet koret manglet kledning. Kirken manglet tårn og sakristi. Kirkegården var liten, «dog indhegnet med Steen og der oven paa Torv, men uden Porte. 1564 bygt.» Det ser ut til at middelalderkirkegården var like øst for dagens kirke.

Ifølge Olaus Nicolaissen (Arkæologske undersøkelser i Nordlands amt 1914) skal ny kirke ha blitt oppført rundt 1760, men revet før 1809, som han daterer dagens kirke til. Andre som skriver om kirken, omtaler ingen kirke fra 1760, og de daterer dagens kirke til 1819.

En bok om Moskenes kirke sier imidlertid at ny kirke ble oppført i 1765, for det meste av nye materialer. Ifølge en besiktigelse 1770 var kirken (skipet) 18 alen lang og 11 alen bred, koret målte 8 alen ganger 9 alen og våpenhuset 6 alen ganger 6 alen. Ved en ny besiktigelse 4. juni 1804 trengte kirken omfattende reparasjon samt ombygging innvendig. Det var for øvrig en tid med befolkningsøkning. Etter ny besiktigelse 1807 begynte arbeider med ny kirke i 1809. Gamlekirken ble revet og ny kirke satt opp (12. juni til 1. november), kan vi lese. Byggmester var Petter Svaboe. Noe tømmer ble gjenbrukt. Gudstjeneste skal ha blitt holdt i den nye kirken 30. juli uten at kirken var helt ferdig. Samme bok siterer deretter prost Erik Andreas Colban, som i 1819 ser ut til å si at kirken har blitt flyttet nylig på grunn av utglidning. Den skulle så være i orden, og det sies at den ble «høytidelig indviet» 1821, da det var bispevisitas den 1. august. For øvrig vil det ha vært mange reparasjoner og til og med restaureringer i de to århundrene etterpå.

Kirkebygg
Moskenes kirke er en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 280 sitteplasser. Korsarmene har valmtak, og tre av dem ha tilbygg med saltak. Kirken har sentraltårn, er hvitmalt og har stående panel utvendig.

Interiør og inventar
For en som ikke har besøkt kirken, kan det være vanskelig å avgjøre hvilken korsarm som inneholder hva, og vi hører gjerne fra folk som har konkret informasjon om dette. Det ser imidlertid ut til at det er innganger i nord og sør (eller nord-nordvest og sør-sørøst), og at det er orgelgalleri i vestre korsarm og kor i østre (altså normal orientering). Det er gallerier i alle korsarmer unntatt den med koret, der det er to lukkede stoler i hjørnene.

Det er ikke kjent hvem som har skåret altertavlen, men den ble gitt til kirken av biskop N.C. Friis, som hadde latt kirke bygge på Moskenes i 1765, og som sørget for å få sitt navn på tavlen. Tavlen ble restaurert i 1964. Første etasje har et nattverdsbilde og figurer av Moses og Aron. Under dette er et bilde av Jesu gravlegging, og øverst ses den triumferende Kristus flankert av to figurer. Er det Peter og Paulus?

Boken om kirken har begrenset med informasjon om inventargjenstander, og heller ikke kirkeleksikonet gjør rede for prekestolen og døpefonten. Kirkeklokken som brukes, skal være støpt ved Laxevaags Værk i 1865, og i tillegg oppbevares en klokke fra 1571. Orgelet ser ut til å stamme fra restaureringen i 1964, uten at undersøkt litteratur røper det konkrete opphavet. Om et krusufiks på veggen forteller boken om kirken at det ble «givet til erindring af hospital og fattigdomsforstander Christian Aarsland i Stavanger i 1815, men ikke afsendt førend i 1821».

Kirkegård og omgivelser
Det ser ut til at kirkegården ved kirken ikke lenger er i bruk, men det finnes noen gamle gravheller på den nordøstre delen. For øvrig står en minnebyste av Birger Eriksen (som var fra Moskenes) ved kirkebakken, og kirken har adresse Birger Eriksens vei. Sørvest for kirken står en bauta som ser ut til å være krigsminnesmerke. Det finnes et kirkegårdsstykke på hver side av E10 kalt Moskenes øvre og nedre kirkegård.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden