Hundvåg kirke

Bakgrunn, kapell
Hundvåg betegner både en bydel i Stavanger og en øy i bydelen, i fjorden nordøst for sentrum. Dagens kirke er av nyere dato. Tidligere hadde bydelen et bedehus som ble påbygget og brukt som kapell. Området lå i Hetland kommune til det ble innlemmet i Stavanger i 1965. Kirkemessig var det i Hetland prestegjeld (opprinnelig Frue, knyttet til Mariakirken). Hundvåg menighet ble opprettet ved kgl.res. av 26. november 1965 med virkning fra 1. januar 1974.

Fredheim bedehus ble tatt i bruk den 19. november 1905. I 1914 fikk det tilbygget kor i øst. I 1919 fikk det tilbygget tårn i vest, og fra da av gikk bygget under betegnelsen Hundvåg kapell. Hundvåg kapell er en langkirke i tre med orientering omtrent fra vest til øst (tårnet er litt nord for denne linjen, altså i vest-nordvest). Ifølge Stavanger byleksikon (2008) har kapellet 120 sitteplasser, og det sies at restaurering og ombygging etter planen skal iverksettes i 2008. Dette ser ut til å ha blitt gjennomført, jf. bilder av orgelet før og etter ombyggingen. Orgelet (10/II + P) ble ifølge orgelregisteret bygget av Jehmlich Orgelbau i 1974, og det er altså plassert på et eget galleri etter ombyggingen ca. 2008. Kapellet har et alterbilde malt av Erling Hodne som viser kvinnene som møter en engel ved den tomme graven (jf. f.eks. Mark 16, 6 og Luk 24). Kapellet sies å ha en klokke stemt i G.

At det ble oppført ny kirke, henger åpenbart sammen med at kapellet ble ansett å være for lite. I 1974 ble det sagt: «Siden Hundvåg kapell er blitt altfor lite, er det Hetlandskirken som fungerer som hovedkirke for øyene.» I 1975 heter det seg: «Hundvåg menighet har 6100 menighetslemmer og ingen kirke. Hundvåg kapell, Åmøy kapell samt skoler nyttes til gudstjenester.» Hundvåg kirke ble vigslet den 13. februar 1983, og kapellet brukes nå som gravkapell. Kirken er et stykke sørvest for kapellet og kirkegården.

Kirkebygg
Hundvåg kirke ble tegnet av Ingeborg og Knut Hoem, som også tegnet bydelshuset (med bibliotek) vis-à-vis kirken. Det dreier seg om en arbeidskirke som ifølge Kirkesøk har 540 sitteplasser. Dette inkluderer muligens en menighetssal som kan skilles fra kirkerommet; kirkeleksikonet antyder at selve kirkerommet har 380 plasser. Fasaden og kirkerommet er preget av teglstein, og inngangen er i øst. Kirkebygget er skildret ganske grundig i Store norske leksikon, så vi skal her nøye oss med en rask gjennomgang av inventaret.

Inventar
Alteret, prekestolen og døpefonten er alle formgitt av arkitektene. Alteret er i furu, visstnok med en inkorporert steinplate som antas å stamme fra Mariakirken. Prekestolen er dels av furu med felt av marmor. Døpefonten sies å være av fauskemarmor. Alterutsmykningen består av et billedteppe av Kjersti Moen på veggen bak alteret og en tornekrone laget av Gunnar Torvund som henger over alteret. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1983. Orgelet (19/II + P) ble bygget av Jehmlich i 1986. Et gammelt steinkors kom på plass i kirken i 1999. Martin Soma har laget kirkesølvet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså på nordsiden av kapellet, ikke ved kirken. Det er rundt 6–700 meter mellom disse.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden