Stikkord: Adolph Tidemand

Tjugum kirke

Tjugum kirke

Bakgrunn
Ved Tjugum (gnr. 19) vis-à-vis Balestrand tettsted har det stått kirke på samme tomt siden middelalderen. «Fiugu kirkiu» er omtalt i 1323. En stavkirke ble i 1610 (ifølge en innskrift) avløst av en tømret langkirke som fikk tilbygget sakristi i 1696–98. Også da dagens kirke ble oppført, ble dette stedet ansett å være sentralt i sognet, og først noen år senere kom damskipsekspedisjon, Kviknes hotell og det vi forbinder med Balestrand. Derfra må nå folk kjøre en smal og rasfarlig vei til kirken.

Tjugum gml kirke fra bygdebok
Tømmerkirken fra tidlig 1600-tall, etter et bilde av Thomas Fearnley. Gjengitt i Jon Laberg: Balestrand: Bygd og ætter (1934), s. 160.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch, oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 29. oktober 1863. Det er en laftet åttekantkirke med 320 sitteplasser. Åttekantdelen er midten av kirken. Koret i øst (eller nordøst) er i en forlengelse, og det samme gjelder våpenhus og orgelgalleri i motsatt ende. (Vestgalleriet går også langs skråveggene.) Kirken er møblert som en langkirke. Kirken har for øvrig likhetstrekk med en rekke andre av Grosch’ åttekantkirker.

Tjugum kirke

Interiør og inventar
Lafteveggene er bare (umalt) innvendig, og det samme gjelder søylene, mens dører og møbler er malt. I begynnelsen skal imidlertid veggene ha vært fiolette og senere lysegrønne, så de har formodentlig blitt avlutet. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og gulvet i alterringen er enda litt høyere, visstnok av hensyn til en kortvokst prest på midten av 1900-tallet.

Altertavlen (1890) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Som i Bragernes siteres det fra Joh 11, 25, men her på nynorsk: «Eg er oppstoda og livet!»

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Gamlekirkens klokke skal ha sprukket et par måneder før vigslingen av dagens kirke, og ny klokke ble støpt samme år av Bochumer Verein. Ifølge litteraturen er orgelet gammelt: et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1905.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er inndelt i forskjellige deler, formodentlig dels som følge av utvidelser. Ved parkeringsplassener et servicebygg fra 1993. Fra kirkegården er det utmerket utsikt over til Balestrand tettsted (Holmen). Prestegården, som iblant kalles Lunde, ligger rundt 500 meter øst for kirken.

Tjugum kirke fra Balestrand
Sett fra Holmen (Balestrand tettsted)

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Singsås kirke

Singsås kirke

Bakgrunn
Singsås i Midtre Gauldal har hatt kirke siden middelalderen og utgjorde i sin tid en egen kommune. Etter reformasjonen var Singsås anneks til Haltdalen. I 1753 ble fjorten gårder i Singsås sogn overført til det nyutskilte Budal sogn, og i 1848 ble Singsås overført til Støren prestegjeld.

Tidligere kirkested
Middelalderkirken stod et par kilometer lenger nordøst enn i dag, ved gården Singsås (gnr. 17 eller 230). Dette antas å ha vært en stavkirke, og det antas at denne ble utvidet på samme måte som kirkene i Haltdalen og Ålen ved at den fikk nytt skip, mens tidligere skip og kor ble gjort om til henholdsvis kor og sakristi. Dette skal ha skjedd i 1684–85. (Se ellers Gerhard Schønings tegnet av kirken fra siste halvdel av 1700-tallet.) Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på forskjellige private hender, så i Røros kobberverks eie fra 1796, visstnok uten å bli tilfredsstillende vedlikeholdt. Kommunen forhandlet gjentatte ganger om overtagelse, men først i 1880 gav det resultater. Kirken ble så revet i 1884, da dagens kirke ble oppført. Arkitekt Christian Christie var på stedet og observerte at stavkirkens stil og byggemåte tydet på at den var fra 1300-tallet. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd, og på den står i dag en stavkirkekopi som ble bygget i Dovre i 2011.

Dagens kirke
Dagens Singsås kirke er oppført ved gården Forset (gnr. 57 eller 270). Kirken ble tegnet av Johan Peter Digre og oppført i 1884 med faren Jacob som byggmester. Vigslingen skjedde den 24.  oktober samme år. Det er en laftet langkirke med vesttårn omgitt av trappehus. (Strengt tatt i nordvest.) Koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser. Den ble i 1950-årene restaurert i flere etapper etter planer av John Tverdahl.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Koråpningen er i dag rundbuet, men var opprinnelig (før 1950-årene) mer nygotisk.

Inventar
Inventaret fra gamlekirken, inkludert altertavlen, er ifølge jubileumsboken for en stor del på Glomdalsmuseet, og det har vært gjort forgjeves forsøk på å få det tilbake. Ny altertavle ble imidlertid anskaffet ved byggingen i 1884. Tavlen har et bilde malt av Christen Brun malt i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen».

Om prekestolen sier ikke litteraturen stort, men det må antas at den er på alder med kirken. Det samme gjelder den åttekantede døpefonten. Orgelet ble bygget av Rieger-Kloss og innviet den 17. oktober 1971. De to klokkene er overført fra gamlekirken. De er ifølge kirkeleksikonet støpt i 1767 og 1769 av Nils Løberg og Henrik P. Aunmo.

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, og vest for kirken er det parkeringsplass og servicebygg. Gravsøk kan utføres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tovdal kirke

Tovdal kirke

Bakgrunn
Tovdal var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Åmli i 1967. Forbi stedet renner Tovdalselva, som før den renner ut i fjorden ved Kristiansand, skifter navn til Topdalselva. Lokale dialektforskjeller? Tovdal tilhører samme sogn som Åmli kirke (ikke eget sogn), selv om bygget tituleres som kirke på fellesrådets nettsted.

Kirkestedet er fra før reformasjonen, og det skal ha vært flere kirker i området i gammel tid. Ved Austenå, et stykke oppstrøms, sies det fortsatt å være synlige kirketufter nede ved elven, og en tradisjon vil ha det til at det også har vært kirke på Vestenå, på motsatt side av elven. Tovdals tidligere kirke lå i likhet med dagens kirke på gården Hillestads grunn, og den bar også Hillestad-navnet. Etter kirkeauksjonen kom den på allmuens hender i 1780. Den skal ha vært i god stand i 1802, men «brøstfeldig» i 1820. I 1818 forelå det planer om å bruke gamlekirken (etter reparasjon) som kor og sakristi og utvide med nytt skip, men det ble nybygg. Det gikk muligens litt over stokk og stein, for menigheten ble irettesatt av biskopen for ikke å ha innhentet relevante formelle tillatelser. Ny kirke ble oppført i løpet av 1820 på samme tomt på allmuens bekostning — trolig på samme tuft, altså med koret der gamlekirkens skip hadde vært. Hvem som var byggmester, er ikke kjent, men det har vært spekulert i om det kan være Gjermund Gunnarson Veum, som bygget Gjøvdal kirke en god stund tidligere. Formelt innviet ble kirken først den 4. mars 1827.

Kirkebygg
Tovdal kirke er en laftet langkirke med 105 sitteplasser (ifølge Kirkesøk, mens fellesrådet sier 130). Skipet er rektangulært og relativt kort, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1980) i den østre forlengelsen. I vest er det våpenhus med takrytter. (Kirkens orientering er omtrent fra nordvest til sørøst.) Kirken har utvendig panel. Det er ikke helt klart når det kom på, men det skal ha vært umalt så sent som i 1835, skjønt kanskje hadde man smurt på noe for å beskytte den. I 1837 fikk den rød farge, som visstnok ble blandet i tjære. Deretter ble den hvitmalt i 1854. Så ble den rødmalt i 1932, men hvitmalt igjen i 1964 etter en hard lokal strid. Sommeren 2011 så den ut til å ha behov for litt mer maling.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og nord. I (sør)øst er det tydelig korskille, men ingen høydeforskjell på gulvet. Deler av interiøret ble malt i 1848. I 1885 ble det overmalt med brunt og gråhvitt. I 1930–32 ble kirken pusset opp ganske grundig med utgangspunkt i en plan av arkitekt Wilhelm Swensen. Ved den anledning ble det gjort om en god del i kirkerommet. Blant annet ble det satt inn korgitter med dreide stolper, og interiørfarger ble satt av Finn Krafft.

Kirken fikk enkelt utstyr. Fra starten av hadde den bare et kors ved alteret. Det ble malt i 1848 av Kittel Kittelsen. I 1929 kom det på plass et alterbilde, en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen (eller «Oppstoda») fra Bragernes kirke, her malt av Rasmus Strømme. Han skal ha malt det etter en kopi i Mandal kirke som siden er erstattet med et kors. Man var neppe helt fornøyd med dette bildet, for allerede i 1932 ble Kittelsens kors restaurert og satt inn i altertavlen i bildets sted. Bildet ble hengt på korveggen i stedet.

Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret. På sørsiden i koret står en klokkerstol, og i det nordøstre hjørne er en skriftestol. Døpefonten med tilhørende fat er fra 1600-tallet og har stått i gamlekirken, men ble brukt som vaskeservant i en årrekke før den kom inn i kirken. Kirkeklokken ble omstøpt i Nederland i 1682. Det finnes gammelt kirkesølv som er overført fra den tidligere kirken. Kirken hadde først et vanlig husorgel, men fikk pipeorgel i 1961 etter en innsamling. Orgelet sies i fellesrådets handlingsplan å være dårlig. Lynavleder skal være montert i 2010. Det er ca. 6 gudstjenester i året i Tovdal.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården i nord, vest og sør, og det er parkeringsplass i øst. På østsiden av fylkesvei 3706 ligger nevnte Hillestad gård, som i sin tid ble solgt med forbehold om at presten måtte få bo der ved besøk til Tovdal anneks. I dag huser den et feriesenter med galleri.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hisøy kirke

Hisøy kirke

Bakgrunn
Hisøya sognet tradisjonelt til Øyestad, skjønt ifølge et dokument fra 1320 skal det ha stått en kirke på Hisøya en gang i middelalderen. Med økende befolkning på 1800-tallet førte den besværlige kirkeveien til krav om egen kirke. Kirkens grunn ble festet fra gården Hiis, og oppsitteren Gjeruld Terkelsen Hiis hadde mer enn én finger med i spillet da kirken ble oppført. Kort tid i forveien var Bamble kirke blitt innviet til stor begeistring. Den var tegnet av Gustav Adolph Lammers, som bearbeidet tegningene for Hisøy kirke. (Opprinnelig laget Lammers faktisk et utkast til langkirke med dobbelttårn, men det ble det ikke noe av.)

Kirkebygg
Hisøy kirke ble innviet den 11. november 1849, etter at Hisøy var blitt utskilt som eget kirkesogn i 1847. Hisøy ble eget prestegjeld i 1872. Hisøyområdet ble for øvrig utskilt fra Øyestad som egen kommune i 1881 og innlemmet i Arendal i 1992.

Hisøy kirke er en laftet korskirke med nokså korte tverrarmer. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, og kirken har tårn ved inngangen i sørvest og et rett avsluttet kor i nordøstre korsarm med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er rundt 500. Vi snakker på en måte om tidlig nygotikk, men vinduene vitner mer om den klassisismen som var i ferd med å bli avløst. Tårnet var lite i utgangspunktet og dessuten i dårlig stand, men ble ombygget i 1892 (etter tegninger av L.Chr. Wagle). I 1896 ble det gjort om på galleriene i tverrskipene. De ble forenklet til én etasje i hvert etter tegninger av Egon Schmüser (som vi ellers kjenner fra hans arbeider med Trefoldighetskirken i Arendal). Også andre bygningsendringer er omtalt i litteraturen. Kirken ble rehabilitert senest i 2011.

Interiør
Kirken har utvendig panel, men i kirkerommet er laftetømmeret synlig. Blant de gotiske formene inne i kirken er kløverbuer (en etterligning av middelalderens steinarkitektur) spesielt fremtredende. Det er orgelgalleri i vest og altså gallerier i tverrskipene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korskillet er i utgangspunktet nokså likt det i Bamble med lav balustrade og søyler med gotiske buer, men i Hisøy har buene stilisert kløvermønster snarere enn å være rene spissbuer. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv.

Inventar
Til å begynne med fantes det ikke noe alterbilde, men man brukte et forgylt kors på sort bakgrunn. En gave fra en anonym giver gjorde det imidlertid mulig å anskaffe at alterbilde i 1861. Sognestyret var av Lammers blitt anbefalt å henvende seg til Adolph Tidemand, noe de nektet å gjøre. I stedet valgte de Christen Brun, som malte et bilde av Jesus i Getsemane. Altertavlen måtte restaureres etter et branntilløp i 1952, men det endte med at Julius Smith malte en kopi av Bruns bilde — dog ikke helt identisk. Bildet har aldri stått spesielt høyt i kurs, og omkring 150-årsjubileet var snakk om å bytte det ut med en billedvev av Else Marie Jakobsen. Etter mye diskusjon der også anitikvariske myngiheter var inne i bildet, ble det imidlertid besluttet å beholde den gamle altertavlen.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. De er ifølge kirkeleksikonet laget av en snekker Torkildsen. På samme alder er de to kirkeklokkene, som er støpt av Nils Petter Linderberg i Sundsvall.

Det tok 25 år før man hadde til orgel i kirken. Et orgel av J.O. Engh ble tatt i bruk 22. oktober 1874. Detaljer om instrumentet er ikke kjent, men siden det ble levert på kort tid, er det mulig at det dreide seg om et beskjedent, lite orgel. Det varte heller ikke så lenge, og i 1905 ble det inngått kontrakt med Lars Brynhildsrud i Moss om bygging av et 16 stemmers orgel. Brynhildsrud døde før orgelet var ferdig, og det ble ferdigstilt av Andreas Landrog fra Haugesund og innviet i november 1906. Orgelet var helmekanisk, og disposisjonen er gitt på s. 167 i jubileumsboken. Det nygotiske prospektet er fortsatt i bruk, selv om det etterhvert gikk nedover med Brynhildsrud-orgelet, som i 1982 ble avløst av et orgel fra Bruno Christensen (op. 310, 15 stemmer, 2 manualer og pedal).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved Hisøy kirke er et studium verdt for en som interesserer seg for slikt. Her er en rekke gravminner fra 1800-tallet, inkludert mange flotte monumenter for skipsredere og andre handelsfolk. Noe av det spesielle er at mange felt med steinrammer er beholdt, mens de jo stort sett er faset ut på norske kirkegårder ellers. Jubileumsboken bruker en god del sider på å skildre kirkegården. Det finnes også en kirkegårdsparsell på sørvestsiden av Flødevigveien, der det også er parkering for besøkende til kirken. Nord for kirken står et gravkapell fra 1933 (se jubileumsbokens side 35ff).

Da Gjeruld Terkelsen Hiis’ sønn Johan Edvard døde ugift og barnløs i 1874 (bare tre år etter faren), ønsket arvingene å selge Hiis gård som prestegård, og kommunen ville kjøpe gården, men det sies at presten heller ville bo i Kolbjørnsvik, der en prestebolig ble oppført, riktignok uten jordvei. Det er formodentlig denne som ble solgt i 2021. I 1971 ble det oppført et menighetshus.

Hisøy kirke
Hisøy kirkegård og gravkapell
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Færvik kirke

Færvik kirke

Bakgrunn
Det hadde vært kirke på Tromøya siden middelalderen, men på 1800-tallet økte befolkningen såpass at at det kom krav om ny kirke på den vestre delen av øya ved Færvik. Midler til kirke ble skjenket av skipsreder og ordfører O.B. Sørensen med frue, som noen år tidligere hadde gitt menigheten kirkegård. De har også grunnlagt et legat til kirkens og kirkegårdens forskjønnelse.

Det later til at J.C. Reuters tegninger for Stokken kirke ble brukt også til oppføringen av Færvik kirke. Det sørget O.B. Sørensen for. Det sies at Sørensen også hyret byggmester Carl D. Svendsen, som hadde bygget Stokken kirke, til Færvik, men en lokal tradisjon vil ha det til at det var hans sønn Ludvig Karlsen som bygget kirken under farens overoppsyn. Samme tegninger ble også brukt brukt ved byggingen av Bjorbekk kirke. Byggingen begynte med oppførelse av grunnmur i 1879, og kirken ble innviet av biskopen den 28. mai 1884 (men årstallet 1883 står på vindfløyen i spiret).

Kirkebygg
Færvik kirke et er en nygotisk langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 490 plasser, mens det opprinnelige tallet i kallsboken var hele 700. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristier på sidene og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er gallerier i vest og langs veggene i nord og sør. Det vil si: Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen og langs langsidene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. I korvinduene er det to glassmalerier fra 1963 av Per Vigeland som viser Såmannen og Den gode hyrde. I 1965 kom det inn glassmalerier i vinduene i korets sidevegger, også de av Per Vigeland.

Altertavlen ble snekret av Helmer Fredriksen, visstnok etter modell av tavlen i Barbu kirke (1880). Alterbildet ble malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære Oppstandelsen i Bragernes kirke. Teksten under bildet er den samme som i Brgernes kirke: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25)

Prekestolen antas å være snekret av en av håndverkerne som var med og bygget kirken, mens døpefonten, også fra 1884, er laget av Søren Lexow Hansen — opprinnelig til en utstilling i Kristiania. Fonten har form av en engel som holder døpefatet. Ifølge menighetsbladet mistet den vingene for noen år siden, men i 2012 ble det meldt at dåpsengelen var reparert og hel igjen.

Til åpningen hadde kirken et lite harmonium. I 1920 fikk den et Olsen & Jørgensen-orgel (11 stemmer, to manualer). Det begynte å svikte i begynnelsen av 1970-årene og rapporteres å være defekt både i jubileumsboken (1984), hos Nenseter (1992) og i kirkeleksikonet (1993). I jubileumsboken sies det at man som midlertidig løsning har gått til innkjøp av et elektronisk orgel. Reparasjoner er på gang, ifølge Nenseter. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd siden det, men det spilles visstnok fremdeles på orgel i kirken. I 2011 ble det rapportert om problemer med reparasjonsbehov. Vi må vel dermed formode at det er det samme gamle orgelet som brukes. Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1884.

Kirkegård og omgivelser
Det kom altså kirkegård før kirke. O.B. Sørensen kjøpte ca. 9 mål fra Vestre Færvik gård sommeren 1878, og det ble opparbeidet gravplass vest for der kirken ligger. Tillatelse til å innvie gravplassen ble gitt først høsten 1880. Da var allerede Sørensens første kone begravet der, og han hadde giftet seg på nytt. Kirkegården er fint inndelt i flere felt med kantstein og terrassering, ikke helt ulikt deler av Arendal kirkegård (ved krematoriet). Foran kirken står en minnebauta over O.B. Sørensen og frue, som altså gav menigheten kirkegård og kirke. Det er parkeringsplass på den andre siden av veien. Der står noe som ser ut til å være redskapshus/bårehus/servicebygg.

Færvik kirke
Kirkegård
Kirkegård
Minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flosta kirke

Flosta kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Flosta kirke har aner tilbake til middelalderen. Kirkeleksikonet antyder ca. 1300, men det er vanskelig å vite hva det bygger på, og det gjenspeiles ikke i andre kilder. Eldste bevarte skriftlige omtale er fra 1467, ifølge en jubileumsbok fra 1995, og en kirkeklokke bærer årstallet 1506. Mot dette fremholder Riksantikvarens Jan Brendalsmo Graagaas (1620) som eldste bevarte omtale. Kirken var en votivkirke (gavekirke) til i hvert fall et par hundre år etter reformasjonen. Det vil si at driften var basert på gavebidrag — i Flostas tilfelle for en stor del fra sjøfolk i nød. Organisatorisk hørte Flosta til Holt prestegjeld inntil 1812, da det fulgte med over i det nyutskilte Dybvåg prestegjeld. I 1963 ble det bestemt at Flosta med virkning fra 1972 skulle overføres til Austre Moland prestegjeld.

Opprinnelig var kirken (eller kapellet, om man vil) ganske liten. Den ble i 1628 omtalt som brøstfeldig og vurdert revet. I 1632 var den åpenbart satt i stand, men det synes uklart om det dreide seg om fullstendig nybygging etter riving, eller om den gamle kirken ble satt i stand (og kanskje utvidet). Rundt 1700 ble kirken forlenget og fikk nytt korparti i øst. Vesttårn kom til i 1736. Kirken ble ombygget til korskirke i 1747 ved byggmester Ole Nielsen Weierholt. Da ble faktisk orienteringen snudd 90 grader, slik at alteret ble plassert i nord, og det later til at nord/sør-korsarmene var både høyere og bredere enn den delen av bygningskroppen som var øst/vest-orientert.

I 1864 ble kirken utvidet i både høyden og lengden med Anders Thorbjørnsen som byggmester. Den ble forlenget østover og fikk nok en gang kor i øst, veggene ble skjøtet på i høyden med fire omfar, kirken fikk nytt panel innvendig og utvendig osv. Den østre delen ble med sine 11 m x 11 m noe større enn de andre korsarmene. Ved denne anledning fikk kirken et nygotisk preg. Gammelt inventar ble overmalt eller skiftet ut med nytt.

Så på 1970-tallet ble kirken restaurert igjen (arkitekt: Hans Olaf Aanensen) i samarbeid med Riksantikvaren. Gammelt inventar kom til heder og verdighet igjen. Vegger og inventar ble møysommelig fargerestaurert, koret ble nok en gang flyttet til nord, og østre korsarm ble gjort om til menighetssal. Kirken ble nyinnviet den 19. august 1977. Også senere har det vært oppussing, og det kan nevnes at kirken ble skadet av brann i 1739, 1824, 1980 (tårnet) og 1988 (ved alteret).

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en laftet kirke som gjerne omtales som korskirke. Selve kirkerommet har imidlertid mer preg av langkirke, østre "korsarm" inneholder menighetssal, og vestre "korsarm" utgjøres i sin helhet av tårnkonstruksjonen. Et skilleveggsystem gjør at menighetssalen kan virke som en utvidelse av kirkerommet — som i en arbeidskirke. Kirken har ca. 290 plasser. I skipet er det galleri i sør (med orgel) og langs vestveggen (der benkene riktignok står vinkelrett på benkene nede i kirkerommet).

Interiør og inventar
Kirkerommet preges av dekoren på veggene og i takhimlingen. Dekoren ble malt av danske Jørgen Schultz i perioden 1749–1759. Schultz malte også mye annet både innvendig og utvendig helt frem til 1783, som er siste år han er omtalt i regnskapet. Takhimlingen har skymaling, og på lafteveggene har Schultz malt søyler med buer nærmest som en lett absurd illusjonisme. Obelisker omgitt av vinløv er plassert på sokler som minner om søylekapiteler med muslingskall, og det henger drueklaser ned under buespennene. Schultz’ dekorasjoner var altså overmalt og ble restaurert, og på nyoppsatte laftevegger mot menighetssalen ble de rekonstruert eller snarere kopiert. Korskillet fra før 1864 ble rekonstruert ved restaureringen på 1970-tallet på grunnlag av Terje Andersens skildring i en bok om kirken samt noen deler som ble funnet her og der, inkludert selve korskillebjelken, som var brukt i tårnet. På korskillebjelken malte Jørgen Schultz de ordene som har gitt tittel til jubileumsboken fra 2003, og under bjelken dannes korskranken av en rekke dreide balustre som er rekonstruert på grunnlag av en liten bit som ble funnet under gulvet. Over bjelken er to malerier av Schultz, hvorav et korsfestelsesbilde vender ut mot menigheten og et Getsemane-motiv innover mot koret.

Selve alterbordet er fra restaureringen på 1970-tallet. Den åttekantede alterringen har snodde balustre som er kopiert etter gamle sådanne som var blitt brukt i korskranken i 1864. Altertavlen og bildene i den ble malt av Samuel Dorn i 1706, skjønt det skal ha vært tidligere bilder under. Hovedbildet viser nattverden og er omgitt av døperen Johannes som peker på Guds lam (enkelte steder beskrevet som Den gode hyrde) og Moses. Over nattverden ser vi oppstandelsen, og aller øverst troner en figur av den seirende Kristus. I sidefelt og på vinger finner vi ranker og rose- og liljemotiver. Etter ombyggingen i 1864 stod det et hvitt kors på alteret i noen år før Ludvig Karlsen i 1882 laget en ny altertavle i nygotisk stil. Det later til at det først ble satt et midlertidig bilde i denne før et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo kom på plass. Dorns altertavle var blitt delt opp, og etasjer hang hver for seg på veggen på hver sin side av den nye tavlen, mens andre deler var spredt. Tavlen ble imidlertid samlet, restaurert og gjeninnsatt ved restaureringen i 1976–77, mens Bruns bilde flyttet over i menighetssale. Dorns altertavle ble noe skadet i en brann i 1988 for deretter å bli restaurert. Blant annet måtte bildene fornyes (ved Terje Norsted hos Riksantikvaren).

En prekestol fra begynnelsen av 1700-tallet ble muligens malt av Samuel Dorn og hadde bilder av de fire evangelistene. Dagens prekestol ble skåret av Ole Nielsen Weierholt i 1750 og malt av Jørgen Schultz. Prekestolen har en himling med en due som ble funnet igjen i Holt kirke på 1970-tallet. Stolen ble overmalt med eikeimitasjon i 1860-årne og restaurert i 1970-årene. Trappen måtte nylages, men rekkverket er det som hører til.

Døpefonten antas å være laget i forbindelse med ombyggingen i 1864, og den er tilpasset et åttekantet dåpsfat fra 1600-tallet. Fonten står i et dåpshus i rokokko som ble skåret av Christian Suchow i 1758 og staffert av Jørgen Schulz. Dåpshuset lå i en årrekke på kirkeloftet før det ble overført til Folkemuseet i 1940. I 1977 kom det på plass i kirken igjen. I dåpshuset henger en dåpsengel, og på toppen troner Johannes døperen. Dåpshuset står like utenfor koret på venstre side av koråpningen.

Inne i koret står en skriftestol som ble rekonstruert under restaureringen i 1970-årene. Skriftestolens dør er imidlertid gammel og har et bilde av en kvinne som får prestens tilgivelse, malt av Jørgen Schultz. Røntgenundersøkelser har avdekket et bilde av evangelisten Johannes under dette, muligens malt av Samuel Dorn til en tidligere prekestol. Kirken har faste benker. Selve benkene er fra restaureringen på 1970-tallet, da de ble rekonstruert etter eldre modeller. Noen gamle benkedører ser ut til å være brukt. Ellers er dører og vanger rekonstruert etter gamle modeller.

Kirkens første orgel ble innviet den 30. august 1899 og ble bygget av orgelbygger Lars Brynhildsrud fra Moss. Det var et mekanisk orgel med fem stemmer, ett manual og pedal. Orgel nummer to (11 stemmer, 2 manualer, pedal) kom fra Vestre orgelfabrikk i 1967. Det var tidlig problemer med dette orgelet, og de ble forsterket ved flyttingen til dagens orgelgalleri under restaureringen. Planer om utskifting kom derfor ganske raskt. Dagens orgel ble innviet den 27. januar 1991. Det er bygget av Peter Collins og har 16 stemmer. Det sies i jubileumsboken at 760 av orgelets 956 piper er gjenbrukt fra det forrige orgelet, men at treverk og mekaniske deler er fremstilt i England. Prospektet er altså "nytt". Orgelgalleriet fikk dagens utseende i 2003.

Vindfløyen bærer årstallet 1768, og det er festet et skip på den med en ansiktsmaske som gallionsfigur. Kirkeklokken er Flosta kirkes eldste bevarte inventarstykke. Den ble støpt av Wilhelm de Wou i Nederland i 1506 og er viet til Laurentius. Mer inventar, blant annet et par kirkeskip, kunne nevnes, og kirken fikk ny messehagel og stola laget av Greta Rimington i 2011. Interesserte finner flere detaljer i jubileumsboken og en rekke bilder av interiør og inventar på nettstedet Agderkultur.

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir kirken. Enkelte gamle gravminner er bevart under takoverbygg der. En parsell i Brekka, noe sørvest for kirken, ble innkjøpt i 1854. Den ble vedtatt nedlagt i 1914, men ble brukt frem til 1920. Etter fredningstidens utløp ble noen graver overført til det nye kirkegårdsområdet. Det meste av kirkegården ligger på Sandåker, litt nedi bakken øst for kirken. Den nordligste delen ble innkjøpt til bruk som kolerakirkegård i 1856, men brukes som vanlig kirkegård. Områder sør for dette ble innkjøpt i 1875 og 1960. På sørsiden av kirken, over veien, ligger kirkestuen, som var under oppussing sommeren 2011, da bildene her ble tatt. Ved veien like øst for kirken ligger en bygning som ser ut til å være redskapshus. Vest for kirken ligger minneparken anlagt i 1950 med et krigsminnesmerke i form av steinterrasser pyntet med blomster og et ankerformet monument til minne om omkomne på havet. Det finnes også en minnebauta over eidsvollsmannen Even Thorsen like ved kirken.

Flosta kirke
Kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Vestfra
Kirkegård
Gamle gravminner

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evje kirke

Evje kirke

Bakgrunn, stavkirke
Evje og Hornnes kommune utgjorde inntil 2000-tallet sammen med Iveland Evje prestegjeld, som ellers har hatt varierende annekser. Kirken på Evje var alltids prestegjeldets hovedkirke. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den er første gang omtalt i 1327, men den var trolig langt eldre. I 1662 kom det påbud om å rive svalgangen og kle kirken med bord. Det er ikke helt klart om det ble bygget ny kirke, eller om det "bare" var ytre kledning som ble gjort om på, men en lokal tradisjon vil ha det til at kirken var 166 år gammel da den ble revet i 1833 (altså fra 1667). Innen det kom så langt, var kirken solgt på auksjonen i 1723 og hadde vært i privat eie i en årrekke før den ble kjøpt av menigheten. Den fikk ny altertavle i 1820, en tavle som nå er på Norsk folkemuseum.

Kirke nr. 2
I 1833 ble ny kirke oppført av Anders Syrtveit, som vi også kjenner som Anders kyrkjebyggjar. Den stod 20 meter øst for dagens kirke og var en tømret (laftet) korskirke. Kirken ble innviet først den 6. desember 1835, og det sies at grunnen var at sakristiet ikke var ferdig da resten av kirken var det. Denne kirken ble bordkledd i 1837 og fikk våpenhus og ble malt i 1840. I 1876 fikk den en ny kirkeklokke (fra Gloucester i England). Denne kirken ble — som den eneste av Syrtveits kirker — revet i 1890, da den var knapt seksti år gammel. Opprinnelig var det snakk om å sette den eksisterende kirken i stand og utvide den, men så blir det vedtatt å flytte den til fastere grunn, og resultatet er en ny kirke med endel gjenbruk av materialer.

Evje kirke

Dagens kirke
Dagens kirke på Evje ble oppført i 1890–91 av Ludvig Karlsen (sønn av Carl Svendsen), som vi kjenner fra en rekke andre kirker i fylket. Det er en nygotisk bindingsverkskirke med rundt 530 sitteplasser, ifølge en tidligere versjon av kirkens eget nettsted, som også visste å fortelle at det opprinnelig var plass til rundt 630. Er det en korskirke eller langkirke? Strengt tatt har kirken et par svært grunne tverrarmer nær koret (og tverrgavler), men den er innredet som langkirke, med alle benkene vendt mot koret. Det er tårn i vest (med våpenhus i tårnforten), og i øst er det et rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Det er innganger til skipet også på hver side av tårnet, hvorav den nordlige er rullestolinngang (rampe installert i 1992). Kirken ble innviet den 16. desember 1891. Den er pusset opp en rekke ganger siden, ikke minst i 1959, da kirken var stengt i tre måneder, og i 2009 (stengt i seks uker).

Interiør og inventar
Innvendig har kirken forholdsvis lyse vegger og mørkere kontrastfarge på konstruksjonsmessige detaljer samt på kirkebenkene. Korgulvet er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. Den tidstypiske, nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, og som ved en rekke andre kirker er kopien malt av Christen Brun. Tavlen har påført en undertekst fra Joh 11, 25. Prekestolen er i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Døpefonten står på motsatt side (i sør), der det også er en lesepult. Tidligere nevnte kirkeklokke fra Gloucester er den som fremdeles brukes.

Kirken fikk et Olsen & Jørgensen–orgel i gave fra en utflyttet evjedøl i 1910. I 1968 ble det byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestfold orgelbygg. Store deler av mekanikken og spillepulten ble byttet ut i 1994. I 2011 ble det installert nytt flygel. Kirken sies å ha god akustikk og brukes endel til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Evje kirke er omgitt av sin kirkegård, som ikke minst strekker seg østover og nordøstover fra kirken. Nordøst for denne igjen ligger prestegården. På nordsiden av kirken er et par bygg som ser ut til å være servicebygg/redskapshus og bårehus.

Gamle gravminner
Krigsminnesmerke
Evje prestegård

Annet
Hundreårsjubileum ble feiret i 1991. I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmsbu kirke

Holmsbu kirke

Bakgrunn
Holmsbu kirke ligger i Kirkeveien, en avstikker fra nedkjørselen til Holmsbu fra fylkessvei 281, like før man kommer ned i selve sentrum. Grunnen ble i sin tid avstått fra Holm gård.

Kirkebygg
Opprinnelig arkitekt er ukjent, men Jacob Wilhelm Nordan korrigerte tegningene, og byggmester skal ha vært Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen). Ved oppførelsen var Holmsbu anneks til Hurum, men i dag har bygget status som sognekirke. Det er en laftet langkirke med 300 plasser som ble innviet den 23. mars 1887. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Det er tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten (og årstallet 1886 på vindfløyen i spiret). Orienteringen er fra nordvest til sørøst.

Interiør og inventar
Kirken har stående panel utvendig. Innvendig er skipets vegger bare, men malt. Korveggene stod bare til 1912, da de fikk panel. Interiørfargene er kraftige, med bonderøde vegger i skipet og grønne i koret, bondeblå takhimling og bondeblå kirkebenker. Det er illustrasjoner på galleribrystningene (over inngangspartiet og fremspringende langs korets sidevegger) samt over korbuen. Mye av dette ser ut til å stamme fra oppussinger ved Holmsbumalerne under ledelse av Henrik Sørensen frem mot 1954. Kirken er ellers noe rehabilitert på 2000-tallet, blant annet med takreparasjon i 2005.

Altertavlen hadde opprinnelig en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Ved en oppussing ble dette bildet overført til gravkapellet, og selve den nygotiske tavlen ble utvidet og fikk et nytt bilde malt av Reidar Fritzvold i 1963. Bildet viser storm på Genesaretsjøen.

Prekestolen (til venstre for korbuen) har fem fag med fyllinger. Den ble noe ombygget i 1950-årene, da også oppgangen fra koret ble fjernet. Evangelistbildene i fyllingene er malt av Reidar Fritzvold.

Døpefonten (på nordsiden i koret) er utført av Alberto Rosati. Den forestiller en trestamme som er omslynget av en slange, og en engel med kors som knuser slangens hode. Skålen og dåpsfatet hviler i trekronen.

Blant maleriene på galleribrystningene kan nevnes Den barmhjertige samaritan med Albert Schweitzers trekk, Frans av Assisi og fiskere som trekker garn i Holmsbu.

Kirkens første orgel kom fra August Nielsen i 1891, mens dagens orgel (med 18 stemmer) er fra J.H. Jørgensen fra ca. 1960. Orgelets alder tatt i betraktning er det ikke overraskende at det i visitasforedraget fra bispevisitasen i april 2005 ble meldt om behov for å fornye orgelet. Ved bispevisitasen i september 2012 var det fortsatt ikke gjort noe med orgelet, og det later til at det er prioritert etter orgelet i Hurum kirke.

Kirken, interiøret og inventaret er mer detaljert beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Den inngjerdede kirkegården er ganske stor for kirkens relativt unge alder, og det finnes et gravkapell i tre fra 1928. På kirkebakken vest for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bragernes kirke

Bragernes kirke

Bakgrunn
Det hadde vært bosetning på Bragernes (på nordsiden av Drammenselva) i lengre tid, men befolkningen økte på 1500- og 1600-tallet idet et ladested vokste frem. Handelsmessig var stedet underordnet Oslo (senere Christiania). I 1628 ble det oppført en kirke som ble innviet den 29. september som anneks til Frogner kirke i Lier og opprinnelig kalt Hellig Trefoldighets kirke. Bragernes prestegjeld ble utskilt i 1723, og Strømsø ble da anneks til Bragernes før Strømsø ble eget prestegjeld i 1843.

Bragernes 1
Bragernes’ første kirke lå nærmere Drammenselvas nordbredd, ca. 300 meter sørvest for den nåværende. (Vestre del av fundamentene er påvist ved Gamle kirkeplass, og Drammens teater er senere oppført på østre del av tomten.) Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker. Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble oppført inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det.

Bragernes kirke med omgivelser før brannen
Bragernes gamle kirke med omgivelser sett fra løkkene
Bragernes kirketårn etter brannen i 1866

Bragernes 2
Denne laftede kirken ble innviet den 19. desember 1708. Også dette var en korskirke, og dens vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi (som varierte gjennom tidene) i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839–43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Bragernes gamle kirke ca. 1800
Gamle kirkeplass i Drammen
Kristusfigur fra gamle Bragernes kirke
Figur fra Nattverden i gamle Bragernes kirke

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. I stedet fikk kirken et gammelt maleri av himmelfarten som tidligere hadde hengt i koret, og som ble restaurert av Peter Petersen. Dette ble så høsten 1842 erstattet med en altertavle malt av Martinus Rørbye som viser Jesus og disiplene i Emmaus.

Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Døpefont fra Bragernes
Søyle fra Bragernes

Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den sies gjerne å ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Det antas at den opprinnelig var forgyllet, men den er nå grønnmalt. Stolen hadde opprinnelig himling. Korskillet ble fjernet ved ombyggingen og rapporteres ikke å ha gått tapt i «Norges kirker», men det fremgår ikke hvor det befinner seg. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden. Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841–42.

Brannen på Bragernes sett fra Strømsø
Brannen på Bragernes sett fra Strømsø, fra Tor Pedersen: Drammen 1811–1911, s. 58

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Altertavlen må ha blitt reddet ut, for den fant siden veien til Frogner kirke. En tidligere altertavle i Sylling kirke, som hadde en kopi av et Rubens-bilde som viser nedtagelsen fra korset, sies også å stamme fra Bragernes, men undertegnede har ikke funnet den omtalt i Bragernes-litteraturen.

Dagens kirke
Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger øst i byen. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og rådhus og brannvakt ble anlagt på hver sin side av en akse som gikk mellom kirken og Bybrua. Ny kirke ble tegnet av Ernst Robarth Dalin Norgrenn og oppført med H. Guttormsen og G. Keppler som ansvarlige for henholdsvis murerarbeider og trearbeider. Kirken ble innviet den 12. juli 1871.

Vi har å gjøre med en relativt stor treskipet langkirke i tegl som er en av våre mest beundrede nygotiske kirker, og plasseringen er monumental — i enden av nevnte akse, over en bred steintrapp. Orienteringen er omtrent fra sør-sørvest til nord-nordøst, altså med koret i sistnevnte retning. Antall sitteplasser oppgis i endel litteratur til 1 000, men det var nok før i tiden, for Kirkesøk opererer med 850. På begge sider av koret er det birom, hvorav det på vestsiden inneholder prestesakristi. Ved siden av dette er et rektangulært kapell, og det ble bygget et nytt sakristi mellom dette og kirken i 1971. Det er tårn ved inngangspartiet. Bygget er skildret mer detaljert til Norges kirker.

Bragernes kirke
Bragernes kirke
Bragernes kirke

Interiør og inventar
Også interiør og inventar er skildret mer detaljert i nevnte verk, så vi kan nøye oss med en relativt rask gjennomgang. Det er gallerier langs øst- og vestveggen samt et orgelgalleri i sør som er noe høyere enn de andre galleriene. Dagens interiørfarger (utover upusset tegl) er satt av Arnstein Arneberg i 1954. Kirken har en lav korskranke. Koråpningen er naturligvis spissbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Skip og kor har vinduer med glassmalerier. De i koret er tegnet av ukjent kunstner og utført av G.A. Larsen i 1907, mens vinduene i skipet er av forskjellige kunstnere: Oluf Wold Thorne, Hans Ødegaard og Magnhild Haavardsholm (sistnevnte fra 1931, utført av glassmester Finn Hansen, de andre fra 1914). Fire nisjer i koret har marmorstatuer utført av Antonio Frilli i Firenze, hvorav tre er kopier av renessanseskulpturer. Vi ser Johannes Døperen (etter Benedetto da Maiano), Peter og evangelistene Matteus (etter Ghiberti) og Markus (etter Donatello).

Kirkerom
Kor
Altertavle

Bragernes kirke er ikke minst kjent for Norges mest kopierte altertavle. Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen var enormt populært i sin tid og ble kopiert i rundt 70 andre kirker. I mange tilfeller er disse kopiene siden flyttet og erstattet med andre alterbilder, men man kan fortsatt støte på dette bildet mange steder. Og det er altså Bragernes som har originalen. Innskriften under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25)

Prekestol
Døpefont
Døpefont

Prekestolen ble tegnet av arkitekten. Den er femkantet og nygotisk med spissbuer og firbladmotiver. Stolen har en baldakinformet himling. Døpefonten i marmor ble hugget av Christopher Borch i Roma i 1871. Den har form av en engel som bærer et stort skjell (kummen).

Kirkens orgelhistorie er skildret hos menigheten. I dag har Bragernes kirke to orgler fra Carsten Lund: Hovedorgelet er fra 1998 og kororgelet fra 2009.

Orgel
Spillepult
Kororgel
Kirkeskip
Begravelsesskjold
Kollektbøsse

Kirken har tre klokker fra Bochumer Verein fra 1870, og i 1961 ble det installert et klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri i Sigtuna.

Kirken er omgitt av en park, men selve kirkegården er litt lenger vest, ved krematoriet. Den kalles iblant Bragernes øvre kirkegård, til forskjell fra Bragernes nedre kirkegård, som ble anlagt som kolerakirkegård i 1853, men er gått ut av bruk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden