Stikkord: Adolph Tidemand

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn
Åmot kapell i Modum ble oppført som bedehus i 1892 og ombygget til kapell i 1906. Det var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet. Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive det og bygge nytt.

Kirkebygg
I stedet har Åmot fått en ny og langt større kirke som også inneholder administrasjon for kirken i Modum. Kirken er tegnet av Arne Åmland og Terje Høgenhaug. Grunnstein ble nedlagt på årsdagen for brannen, og kirken ble innviet den 16. mai 1996. Det er en arbeidskirke i tegl med sammensatt form. Den delen som vender ut mot fylkesvei 144 (i vest), er nærmest halvsirkelformet, men bakom finnes det altså en rekke andre komponenter, og komplekset inneholder også en rekke forskjellige rom. Tidligere var det også bibliotek her, men det ble nedlagt i 2016. Overslag over antall sitteplasser varierer en god del: Ifølge kirkelig fellesråd er det 220 plasser i kirkerommet og 100 på kirketorget, mens bokverket «Kirker i Norge» opererer med 350 + 200.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Krusifiks
Orgel
Mot kirketorget

Interiør og inventar
Kirkerommet har alterparti i vest, og det er menighetssal (som kan adskilles med foldedør) sør for kirkerommet. Kirketorget er på østsiden. Kirkerommet er utsmykket av Tor Lindrupsen. Alterbildet er laget av marmor, kleberstein, terrakotta og støpt glass, og består av 81 kvadratiske deler. Det bærer tittelen «Livets tre» og innebærer vel en slags omdefinisjon av det tradisjonelle korsfestelsesmotivet. Lindrupsen har også laget tre glassmalerier i veggen mellom orgelet og alterpartiet, og han står bak kirkens logo. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler i liturgiske farger. Orgelet har ifølge kirkelig fellesråd åtte stemmer (skjønt undertegnede talt ni spaker ved besøk) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (i den perioden den ble omorganisert til Norsk orgelverksted).

Kirken er åpen for besøkende hele året og leier ut lokaler til foreninger. Menighetsbladet kan leses her.

Kirkegård
Det er kirkegård sør for kirken, på østsiden av fylkesveien.

Åmot kirke sørfra
Åmot kirkegård
Åmot kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austmarka kirke

Austmarka kirke

Ved Austmarka i den sørlige delen av Finnskogen (Kongsvinger kommune) ble det anlagt kirkegård i 1847. Austmarka kirke ble tegnet av tømmermester Paul Eduard Bielenberg og innviet den 14. april 1858. Det er en langkirke i tre (formodentlig laftet) med 380 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet.

Kirken led på 1800-tallet en stund under dårlig vedlikehold i den grad at kirkelige myndigheter påla menigheten å gjøre noe med det. Det ble purret gjentatte ganger, og kirken var nær ved å bli revet, men så ble den reparart i 1870-årene. I 1880-årene fikk den utvendig panel og ble malt innvendig. Det var et branntilløp i 1922, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. Taket måtte imidlertid repareres. Etterpå ble interiøret malt i «gilde og grelde farver», som av Riksantikvarens konsulent Ove Qvale ble omtalt som «svært uheldige». Så fulgte en omfattende oppussing (med gjenåpning i februar 1957) der fargene på interiør og inventar ble endret til slik de er i dag. Kirken ble pusset opp til 150-årsjubileet i 2008. I fremstillinger av kirkens historie påpekes det gjerne at kirken er spartansk utstyrt, men den har i dag relativt kraftige interiørfarger som står godt til hverandre og skaper et stemningsfullt kirkerom.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Benkenes plassering er noe uvanlig for en langkirke: Like foran koråpningen er flere benker plassert sidelengs, som om det skulle være en korskirke. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen.

I begynnelsen hadde kirken et trekors istedenfor altertavle, som kom til først i 1903. Den har en kopi av Tidemands maleri av Jesu dåp utført av en ukjent kunstner. (Originalen fra 1868 befinner seg i Trefoldighetskirken i Oslo.)

Prekestolen har oppgang fra koret. Den er like gammel som kirken og er utført av snekker Christian Guldbrandsen — i likhet med mye av inventaret, formodentlig inkludert døpefonten. Prekestol og døpefont var gråhvite i begynnelsen, men på 1920-tallet ble prekestolen påført fyllinger med evangelistbilder, og inventaret fikk altså ganske skarpe farger før dette ble endret på 1950-tallet.

I begynnelsen ble det brukt et husorgel som var plassert i skipets sørøstre hjørne på et lite galleri. I 1898 ble det anskafffet et Olsen & Jørgensen-orgel, og dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Til å begynne med måtte kirken nøye seg med en gårdsklokke. Kirkeklokker ble så gitt til minne om skomakermester Lars Erichsen fra Vastaberget av hans sønn og innviet i 1897. De er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger siden innvielsen i 1847. Typisk nok for en kirkegård i et landdistrikt som stort sett har vært befolket av småkårsfolk, er det få virkelig gamle gravminner som er bevart. På 1920-tallet hadde man tenkt å bygge gravkapell, men pengene strakk ikke til. I stedet ble det i 1927 innredet bårerom under kirken med inngang i øst.

Austmarka kirke
Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjesåsen kirke

Gjesåsen kirke

Gjesåsen kirke ligger ganske idyllisk til nær Gjesåssjøen, noen kilometer nord for Flisa i Åsnes kommune. Det sies i jubileumsboken om Åsnes kirke at andre lokaler ble brukt som kirkesteder før kirkebygget stod klart. Kirken ble tegnet av P.H. Holtermann og innviet den 16. desember 1863. Det er en tømret langkirke: rektangulært skip, smalere og lavere, rett avsluttet kor og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Koret ble ombygget i 1945, og forfatteren av et tidligere oppslag på kommunens nettsted kommer med et hjertesukk om det gamle koret, som sies å ha vært et av de vakrete i landet. Sakristiet på sørsiden av koret ble påbygget i 1954, og kirken har rundt 300 sitteplasser.

Altertavlen har en kopi av Tidemands bilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo, utført av Ragnvald Hjerlow. Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra 1863, altså fra kirkens byggeår. Kirkeklokken er fra 1861 og sies å være støpt av Kailor Wickers & co (muligens menes dette selskapet). Orgelet, fra 1969, er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men det later til at det fungerer dårlig, og det er ønske om å anskaffe et digitalt orgel.

Det skal dessuten finnes en dragekiste laget av rivningsmaterialer fra Mariakirken, den stavkirken som på begynnelsen av 1800-tallet ble avløst av Våler kirke.

Kirkegården er omgitt av en Kirkegården er omgitt dels av hvitt stakitt, dels av hekk. Kirken står langt vest på kirkegården, og det er parkeringsplass vest for kirken med et servicebygg på nordsiden.

Kilder og videre lesning:

Gjesåsen kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn
Hof (hvis navn henspiller på et gammelt gudehov) utgjør sørlige del av det som nå er Åsnes kommune i Solør, med kirkested på vestsiden av Glomma, skjønt Glomma endret faktisk løp i området omkring 1450: Tidligere lå kirkestedet på østsiden. Det later til at Hof-området hadde en langt viktigere betydning som lokalt sentrum i tidligere tider. Da omfattet Hof kommune (eller formannskapsdistrikt) det som nå er Åsnes og Våler. Åsnes (en del av nåværende) med Våler ble utskilt fra Hof i 1848, Våler ble utskilt fra Åsnes i 1854, og i 1963 ble Hof innlemmet i Åsnes igjen.

Tidligere kirker
Det er dermed ikke overraskende at det har vært kirke i området i lang tid, og dagens kirke er den tredje i rekken. Minst. Den avløste en eldre kirke, som ble revet i 1861, da den nye kirken stod klar (Riksantikvaren sier 1858). Denne var viet til sankt Olav og har tradisjonelt vært betegnet som Hof stavkirke, men det er ikke enighet om at betegnelsen er berettiget. Før Olavskirken ble tatt ned, var folk fra Fortidsminneforeningen på stedet og tegnet plansjer av den. Kirken var korsformet og hadde stor grunnflate og bjelkespenn for en stavkirke, ifølge jubileumsboken fra 1985. Boken fra 2010 opplyser at den hadde firkantede stolper som hvilte på stein. Kirken var for øvrig blitt forlenget, utvidet og reparert, blant annet med en laftet del vestover.

Dørblad fra vestportalen
Portalplanker
Dørblad fra portal II

Roar Hauglid antar at den olavskirken som ble revet i 1861, neppe var særlig eldre enn fra rundt 1600, men at den hadde fått overført portaler (fra tidlig 1200-tall?) fra en tidligere kirke. Både dørblad (vestportal) og portalplanker (vestportal og en annen portal omtalt som portal II) skal være kappet ved overføring til den nyere kirken. Disse restene oppbevares i Universitetets oldsaksamling. At det har vært kirke på stedet i middelalderen, kan neppe bestrides. Det finnes omtale både i Biskop Eysteins jordebok og hos Jens Nilssøn. To altertavler og to prekestoler ble tatt vare på og lagt på loftet, mens andre materialer ble solgt på auksjon, slik det var vanlig. I tillegg til kirkene på Hof var det tidligere også en kirke på Kirkemo (eller bare Mo). Dette kirkestedet antas å være noe yngre enn Hof og lå i sin tid på motsatt side av Glomma.

Dagens kirkebygg
Hofskirken stod nødvendigvis ikke på nøyaktig samme sted, men ikke så langt unna. Det var strid om plasseringen av den nye kirken. Landhandler Hans Simonsen ville ha den nye kirken oppført ved Kvisler, der han hadde landhandel. Etter en strid som varte i flere år, nektet han å godta nederlaget og lot seg begrave på en egen kirkegård ved Kvisler sammen med et par andre. Disse gravene kan fortsatt ses på stedet. Det ble besluttet å oppføre den nye kirken i stein. Den ble tegnet av Chr.H. Grosch og minner av ytre fremtoning relativt mye om den nesten samtidige Strøm kirke i Sør-Odal (tegnet av H.E. Schirmer). Murmester Schøyen bearbeidet Grosch’ tegninger og stod for byggingen, som ble påbegynt i 1858 (et tall som står i tegl over vestportalen samt på vindfløyen i spiret). Kirken ble innviet den 17. oktober 1860. Vi har å gjøre med en korskirke i tegl med ca. 375 sitteplasser. Opprinnelig skal den ha hatt rundt 625, hvorav 145 på galleriene, men galleriene ble fjernet i 1954–55.

Hof kirke
Hof kirke 4
Gravkapell

Inventar
Altertavlen som nå er i bruk, er overtatt fra Hofskirken og ble skåret av Lars Pinnerud rundt 1740. I hovedfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen (med Maria og Johannes) og øverst den tronende Kristus. Fra gamlekirken hadde man også en tavle skåret av Johannes Skraastad i 1686, men det sies at den var for skrøpelig til å restaureres og tas i bruk, og det later til at det bare er rester igjen av den. Før Pinnerud-tavlen kom i bruk, hadde man et alterbilde malt av i 1885 Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Skiftet skjedde ved en restaurering i 1954–55, og da ble Tidemand-kopien hengt på nordskipets østvegg.

Også prekestolen er skåret av Pinnerud rundt 1740. Den er rund (tønneformet) og har himling og akantusutskjæringer. Den har enkelte likhetstrekk med den prekestolen som gikk med i brannen i Veldre kirke. På himlingen ser vi Kristian VIs kongemonogram. Stolen ble malt av Ole Rude først i 1754. (Den andre prekestolen fra Hofskirken er nå å finne i Hof Finnskog kirke.)

Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Den hadde tidligere et kobberfat, men i 1941 fikk kirken døpefat og mugge i sølv i gave, begge to fremstilt av David Andersen i Oslo.

Kirken har hatt flere orgler (se Norsk orgelregister). I begynnelsen overførte man orgelet fra Olavskirken, som antas å ha vært fra ca. 1800. Det var ikke godt, men ble brukt også i den nye kirken helt til 1897, da et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble innviet 1. juledag. Dagens orgel (innviet 6. mai 1984) er bygget ved Johannes Menzel Orgelbyggeri i Sverige, som samtidig bygget orgel til Arneberg kirke. Orgelet står på galleriet i vest og ble restaurert av Ryde & Berg i 2014.

De to klokkene er overført fra gamlekirken. Den ene ble omstøpt i 1728, mens den største skal være støpt i Nederland, men den bærer ingen innskrift. Gamlekirken hadde tre klokker, og det antas at den minste (fra 1694) ble gitt til misjonen på Madagaskar da nykirken ble bygget. Blant annet gammelt inventar kan nevnes et skap fra 1500/1600-tallet, en lysekrone i messing fra 1723, en gammel messehagel, en gammel bibel og noen våpenskjold (i våpenhuset), hvorav det ene bærer årstallet 1730.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et gjerde, og det finnes et gravkapell i tegl nord for kirken. Det ble oppført i 1918 etter en gave fra gårdbruker Gustav Kirkemo. Kapellet ble restaurert i 1959 etter tegninger av arkitekt Asbjørn Stein. Det ble restaurert igjen på slutten av 1990-tallet og ser ut til å brukes nærmest som kirkestue. Under oppussing av kirken til jubileet fant kirkelige handlinger sted her. Hof prestegård ligger på sørsiden av bygdeveien. Den ble fredet i 1991 og er ifølge jubileumsboken fra 2010 solgt, skjønt det er mulig det gjelder drengstua og gårdsbruket. OVFs oppslag gir i alle fall inntrykk av at hovedbygningen fortsatt er i OVFs eie.

Som mange andre steder er det her meldt om behov for oppussing. Det gjelder både selve bygget og gamle gjenstander som prekestolen og altertavlen. Igangsetting av oppussing er dokumentert i jubileumsboken, men det later ikke til at den ble helt ferdig til 150-årsjubileet i 2010. I oppussingsperioden ble kirkelige handlinger flyttet til gravkapellet og Arneberg kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ljørdalen kirke

Ljørdalen kirke

Ljørdalen i Trysil kommune ligger et godt stykke øst for kommunesenteret Innbygda, i et annet dalføre nær grensen til Sverige. Den laftede langkirken ble innviet i 1872 og restaurert og påbygget i 1980. Norsk kirkeleksikon sier at den ble «tegnet av bygdens egne folk», og den har galleri i vest. Kirken har 200 plasser ifølge de fleste kilder, inkludert Kirkesøk. Ifølge kirkeleksikonet huser bygget også rom for ungdomsarbeid, kjøkken og toalett.

Kirkeleksikonet omtaler blant annet følgende inventar: Altertavlen er malt av H. Ødegård og viser Jesus som blir døpt av Johannes (en kopi — etter Adolph Tidemands bilde i Trefoldighetskirken). Prekestolen fra 1872 er laget av Ole og Erik Lunde. Også døpefonten er fra 1872. Kirken har tre kirkeklokker av engelsk stål fra 1872 og et pipeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1978. Orgelet avløste et gammelt Olsen & Jørgensen-orgel som Ljørdalen hadde overtatt fra Rødenes kirke i 1972.

Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt.

Ljørdalen er for øvrig første kirke der Helge Hognestad holdt preken etter gjeninnsettelsen i 1998.

Kilder og videre lesning:

Ljørdalen kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mo kirke (Nord-Odal)

Mo kirke

Bakgrunn
I tettstedet Mo i Nord-Odal, ca. 8 km øst for kommunesenteret Sand, har det stått kirke siden middelalderen. Det gamle kirkestedet ved Stormoen søndre (gnr. 43), litt lenger sør, var i bruk til dagens kirke stod klar ved Stormoen nordre (gnr./bnr. 48/83).

Den tidligere kirken var viet til erkeengelen Mikael og stammet kanskje fra 1200-tallet. Den er omtalt i biskop Eysteins jordebok (1394) og Jens Nilssøns visitasskildringer (1597). Undertegnede har imidlertid ikke kommet over noen spesielt detaljert beskrivelse av kirken. Fra denne kirken er prekestol og altertavle bevart på Norsk folkemuseum. Den gamle kirkegården er restaurert, og det holdes friluftsgudstjeneste der hver sommer.

Kirkebygg
Den nåværende kirken ble tegnet av Christian H. Grosch, som også står bak en rekke andre åttekantkirker. Kirken ble oppført i 1862–64 og innviet den 6. desember 1864. (Vindfløyen bærer årstallet 1863, hvilket formodentlig betyr at kirken kom under tak det året.) Foruten den sentrale åttekantdelen er kirken forlenget østover med kor og sakristi og vestover med våpenhus. Antallet sitteplasser oppgis til 500 i kirkeleksikonet. Kirken ble restaurert i 1931 og 1978.

Mo kirke
Gravkapell
Kirgsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korbuen er tredelt.

Den nygotiske altertavlen er fra 1880 og har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp (fra Trefoldighetskirken i Oslo). Omrammingen er laget av tvillingbrødrene Gudbrand og Bernt Morterud. Prekestolen er avbildet på Kirkesøk, og det ser også ut til å være en liten lesepult fremme ved korbuen.

Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken står et gravkapell fra 1931, og på parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg. På kirkegården står ellers et minnesmerke over lokale krigsofre (som falt i trefninger andre steder).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordskogbygda kirke

Nordskogbygda kirke

Bakgrunn
I 1869 ble det besluttet å oppføre kirke i Nordskogbygda nordøst for Elverum. Grunn ble gitt av Iver Nederberg ved Nederberg gård (stavet Nedreberg hos Statens kartverk), og samme gård har senere avgitt grunn til utvidelse av kirkegården. Kirken ble tegnet av Otto Schønheyder, byggmester var Günther Schüssler, og bygget ble innviet som Nederberg kapell den 19. november 1873. Det ble fra 1963 kalt Nordskogbygda kapell og i våre dager altså Nordskogbygda kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 250 sitteplasser. Den ser ut til å være laget over samme lest som Sørskogbygda kirke (samtidig og av samme arkitekt), men er litt mindre. Kirken ble restaurert under ledelse av Rolf Prag i 1963. Prag er kjent for sin «innlandsfunkis», så kanskje er det han som står bak inngangspartiet? Kirken har i alle fall tårn ved inngangen i sørvest, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor. Til venstre (nordvest) for koret er et sakristi.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Kirkerommet har flat himling, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Koråpningen er rektangulær, og det er korskille i form av høye gittere på hver side av midtgangen. I midten av koråpningen henger et krusifiks. Skipets vegger har brystpanel.

Altertavlen er malt av Olaf Hagen i kopi etter Adolph Tidemands populære alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet fra 1963 og ble tegnet av av Rolf Prag.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken et pipeorgel (uspesifisert) fra 1863 som ble restaurert i 1985. Norsk orgelregister vet imidlertid å fortelle at et August Nielsen-orgel fra 1886 ble avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1989. I 2008 ble det meldt om problemer med det, uten at undertegnede vet hva som eventuelt er gjort med saken. De to kirkeklokkene ble støpt av Ole Skierbak i 1872.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Øst for kirken står et gravkapell av tre som ble innviet i 1946.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppstad kirke

Oppstad kirke

Oppstad 1
Oppstad kirke er i den nordlige delen av Sør-Odal kommune, like ved elven Oppstadåa, som fører vannet fra Storsjøen ut i Glomma. Som så mange andre kirkesteder i området går Oppstad tilbake til lenge før den nåværende kirken, i dette tilfellet til 1200-tallet, da det skal ha stått en liten stavkirke her. Den var viet til st. Hallvard.

Oppstad 2
Denne kirken skal ha brent, men noe årstall for dette kjenner man ikke. Kirke nummer to (som etter reformasjonen var anneks til Strøm) ble i 1634 rapportert å være forfallen, og det ble oppført en tømret korskirke. Denne kirken ble oppført på svært kort tid, og arbeidet var muligens ikke helt bra. I alle fall ble kirken stående bare en nitti års tid, men tårnet ble beholdt da dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke
Dagens kirke på Oppstad ble oppført i 1725 (bare et par år etter den store kirkeauksjonen), men har altså vesttårn fra 1634. Det er en laftet korskirke med ca. 200 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm, og det finnes også sakristi. Kirken har stående panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Tømmerveggene er dekorert med påmalte akantusranker. På 1780-tallet ble det konstatert at tårnet lutet mot øst, og det måtte repareres. Ellers ble kirken lite vedlikeholdt i lang tid, blant annet fordi prestegjeldet ble delt og det var uenighet om hvem som hadde ansvar for slikt. Etter at kommunen overtok på midten av 1800-tallet, ble det imidlertid mer orden i sakene. Nye kirker ble oppført ved Strøm og Ullern, og det var egentlig meningen at Oppstad kirke skulle rives. I stedet ble den omfattende satt i stand i 1875 under ledelse av Günther Schüssler. Innerveggene fikk panel, og kirken fikk et nygotisk preg idet gammelt inventar ble skiftet ut. På 1930-tallet ble interiøret tilbakeført mot opprinnelig utseende, panel ble fjernet og gammelt inventar ble tatt i bruk igjen. Interiøret ble frisket opp i 1950, da Finn Krafft fargerestaurerte veggdekorasjonene.

Inventar
I 1875 fikk kirken en enkelt alterkors. I 1880-årene kom det på plass en nygotisk altertavle med https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1545264073/041900101/69D27609B2C16E8D6305E808E3C07E31.jpg av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Den ble byttet ut i 1940 og henger nå til høyre for koråpningen. Dagens altertavle er laget av Dagfin Werenskiold og kan sammenlignes med en naivistisk billedbok. Jesus er avbildet i midtfeltet, og på hver side er to felt av samme størrelse som er inndelt i mindre bilder.

Renessanseprekestolen tidfestes til 1635. Den ble skiftet ut i 1875, men hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen i 1935. Den ble da satt opp av Gunnerius Ruud og malt av Halfdan Davidsen, og det fortelles i jubileumsboken at arbeidet ikke ble utført antikvarisk korrekt. I stedet ble nye fyllinger satt inn, blant annet med et bilde av Hans Nielsen Hauge.

Klebersteinsdøpefonten er omtalt i forbindelse med kirken på 1300-tallet. Den ble altså stuet bort i 1875, men er tatt i bruk igjen. Messingfatet er omtalt i en inventarliste fra 1600-tallet.

Et krusifiks fra middelalderen ble satt i stand i Riksantikvarens verksted og kom på plass i kirken igjen i 1953.

Det ser ut til at det første orgelet som ble brukt i kirken, var et husorgel som muligens ble lånt. I 1896 fikk kirken et harmonium. Det tålte ikke klimaet i kirken, og ble etterhvert ubrukelig. I 1968 ble det innkjøpt et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert i dårlig stand, og i 2010 ble det avløst av et digitalt kisteorgel.

Det sies at kirkeklokken ble omstøpt av Anders Skierbakk (Elverum) i 1855. (Klokkestøperens navn staves på forskjellige måter forskjellige steder.)

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det foregikk en gang i tiden arbeid for å få oppført gravkapell, men i stedet ble bårerom innredet i kjelleren. Det ser ut til å være redskapsrom ut mot veien. Øst for kirken står Almuestua, som er blitt flyttet et par ganger.

Oppstad gård er omtalt som prestegård i biskop Eysteins jordebok. Fra 1739 var den regnet som kapellangård. Ved delingen av Odal prestegjeld ble Oppstad en stund liggende i Nord-Odal, der Sand var hovedkirke. I 1828 flyttet sognepresten til Nedre Sand (og byttet plass med beboreren der). Rundt 1830 ble grensene justert, slik at Oppstad kirke med rundt 2/3 av det gamle sognets areal tilfalt Sør-Odal, mens den nordlige delen ble fordelt mellom Sand og Mo. I 1880 ble Nordre Nust tatt i bruk som kapellangård, og dette varte til 1973.

Oppstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ottestad kirke

Ottestad kirke

Bakgrunn
I Skaun (som Stange het i gamle dager) var det en rekke kirker i middelalderen foruten hovedkirken. En av disse annekskirkene var Óttarstaða kirkja, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga. Senere er de fleste forsvunnet, men Ottestad finnes fortsatt, og middelalderkirken ble omtalt av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra september 1594. Tidlig på 1600-tallet var denne kirken «forfalden og aldelles forrodnett», og den ble revet og ny kirke oppført. Dette var ved det gamle kirkestedet, sørvest for Ottestad gård (og dermed sørvest for det nåværende kirkestedet). Denne kirken hadde først takrytter, men fikk tårn i 1630. Grunnen på stedet var imidlertid dårlig egnet til formålet. Råten tok overhånd, og kirken begynte å sige mot sør. Til tross for redningsforsøk ble ikke denne kirken stort over hundre år gammel, og dagens kirke ble oppført på den andre siden av gården. I mellomtiden var den gamle, råtne kirken kjøpt av bygdefolket på auksjonen i 1723.

Musliejordet
Døpefont fra Ottestad
Døpefontfigur fra Ottestad

Nåværende kirke
Ottestad kirke er en laftet korskirke med vesttårn som ble oppført av byggmester Even Baardset etter forbilde av Vår Frelsers kirke, domkirken i Christiania, og innviet den 17. januar 1731. Kirken har 350 sitteplasser. Den stod upanelt utvendig i begynnelsen før den fikk panel. Innvendig er laftetømmeret synlig etter at panelet ble fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1959–60. Nærmere våre dager har veggene fått en bonderød farge som formodentlig er funnet å ha vært brukt tidlig i kirkens historie. Kirken har orgelgalleri i vest og kor i østre korsarm. Noe av inventaret ble overtatt fra gamlekirken, deriblant altertavle og (tidligere) døpefont.

Ottestad kirke
Ottestad kirke
Ottestad kirke

Inventar
Altertavlen er fra første halvdel av 1600-tallet og sies å være laget av Nils Snekker og Nils Lauritzen Maler fra Fredrikstad. Tavlen har en korsfestelsesscene i hovedfeltet — som vanlig med Maria og Johannes. I sidefeltene finner vi de allegoriske figurene Caritas, Justitia, Fides og Veritas, og på toppstykket er det englehoder og Guds navn (Jahve) skrevet på hebraisk og omgitt av stråleglans. Etterhvert ble tavlen lagret på kirkeloftet oppdelt i biter. I 1882 forærte prosten et nytt alterbilde til kirken med en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her utført av Christen Brun. Etterhvert ble deler av 1600-tallstavlen, som hadde blitt overmalt mange ganger, plassert i nordre tverrskip, før tavlen kom på hedersplassen igjen i 1915. I 1961 ble den tilbakeført til sin opprinnelige form. Bruns bilde er forvist til kapellet. På veggen mot sakristiet henger dessuten et tablå av syndefallet, trolig fra en tidligere altertavle i gamlekirken. I det nordre sideskipet henger et korsfestelsesbilde fra gamlekirken.

Tidligere altertavle
Fra 1882 til 1915 hadde kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Prekestolen ble laget av Lars Pinnerud da kirken var ny. Den har himling, og både stol, oppgang og himling har akantusskurd. Himlingen bærer Kristian VIs kongemonogram.

Kirkerom
Prekestol
Orgelgalleri
Lukket kirkestol

Døpefonter har kommet og gått. En klebersteinsdøpefont fra ca. 1200 er nå å finne i Hamar domkirkeruin (eller Hamardomen). Den mangler den opprinnelige foten, men selve fonten (kummen) er bevart. I utstillingen inne på Hedmarskmuseet er en annen font fra Ottestad. Den ble laget av Peter Kastrud i 1784, og det vi ser på museet er guttefiguren som bærer kummen, mens selve kummen er borte. I kirken finnes derimot himlingen fra denne fonten den dag i dag, og den bærer Kristian VIIs monogram. Dagens døpefont av fra 1875 og fremstilt av polert granitt. Den har et sølvfat fra Tostrup.

I nordre tverrskip er et epitafium med korsfestelsesbilde fra 1665, og på korveggen mot sakristiet er en utskåret tavle som fremstiller syndefallet, også den overført fra gamlekirken. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1952, og de to kirkeklokkene er fra 1757 og 1821.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt sør på kirkegården, som strekker seg opp til Stangevegen. På kirkegården vest for kirken står et gravkapell, og på sørvestsiden av den lille parkeringsplassen står et servicebygg. Det er flere parkeringsarealer rundt kirken, hovedsakelig på sørsiden. Sørøst for kirken, på den andre siden av Ottestadgutua, er et par gravhauger.

Gravheller på kirkegården
Gravkapell
Gravhaug ved Ottestad

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Risberget kirkesal

Risberget kirkesal

Risberget kirkesal på Finnskogen (i Våler kommune) ble bygget i 1862 og sies å være den eneste i sitt slag her i landet. Selve bygget ligner et vanlig toetasjershus bortsett fra takrytteren, eller klokkehuset, som det kalles på menighetens nettside. I 1. etasje er — eller rettere sagt var — Risberget gamle skole samt leilighet, mens selve kirkesalen, med 60 plasser, er i 2. etasje.

Både lokalet og inventaret er noe endret opp gjennom årene. Klokkehuset kom til i 1899, og kirkeklokken noen år senere. Alterbildet er en kopi av Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Bildet ble malt av Helene Gundersen og avduket i 1925. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Den ble tatt i bruk i 1938. Orgelet er et digitalorgel (Cantor) fra 1992, og kirkeklokken er fra 1905.

Kirkesal
Alterbilde
Døpefont
Orgelpiper

I 2006 ble det meldt om forfall med råtnende gulv og behov for oppussing. Siden det later det til å være pusset opp både innvendig og utvendig. 150-årsjubileum ble feiret i 2013, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Ikke langt unna er en gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden