Stikkord: Adolph Tidemand

Nordbotn kirke

Nordbotn kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Nordbotn kirke ble inntil nylig kalt kapell. Den ligger på Fjellværsøya i Hitra kommune og kom til i en tid med befolkningsvekst da et besøk til Fillan kirke kunne innebære en ganske strabasiøs sjøreise. Kirketomt ble gitt av skipper og handelsmann Johannes Skarsvaag, som ivret for byggingen og fikk med seg oppsitterne på Fjellværsøya og Ulvøya. Etter noe diskusjon (f.eks. om hvorvidt Fillan kirke skulle flyttes) samt pengeinnsamlinger ble tegninger innkjøpt fra Carl Julius Bergstrøm og tillatelser innhentet. Det sies at kapellet (som det da var) ble bygget på Bangsund ved Namsos, tatt ned og fraktet til Nordbotn, idet byggmester Saksen fulgte med og ledet arbeidet med oppføringen av kapellet, som ble innviet den 4. desember 1900. Det er en tømret langkirke med rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier.

Interiør
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken er avstivet med strekkfisker. Det er malt bilder på den nederste delen av taket, og brystningen i skipet har påmalte draperier. Det er dekormønstre på deler av korveggene, og korbuen har marmorert mønster. Og så videre.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her malt av Conrad Valeur. Prekestolen (på nordsiden av korbuen) er på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Den har oppgang fra koret. Til døpefonten hører en messingkanne. Kirken fikk sitt første orgel i 1924. Dagens orgel skal være fra 1982. Kirken har én kirkeklokke. Den er støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Værksted i 1900.

Kirkegård
Det hører to kirkegårder til kirken. Den eldste ligger rundt 50 meter fra kapellet og stod ferdig i 1897. Den andre ligger ved klokkergården i Botnvika, noe lenger borti veien. Den ble tatt i bruk i 1926.

Jubileer
Det ble feiret femtiårsjubileum i 1950 (2.–3. desember, visstnok i storm) og hundreårsjubileum i 2000. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt et jubileumshefte, men tilgjengeligheten i biblioteksystemene later til å være begrenset.

Nordbotn kirke
Sett fra Herøya

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austbygde kirke

Austbygde kirke

Bakgrunn
Austbygde (eller Tinn Austbygd) sognet tidligere til Atrå, men ble etter noe om og men eget kirkesogn fra 1. januar 1888. I den samme prosessen fikk stedet egen kirke. Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike, som foruten kirker i hjemdistriktet også oppførte enkelte i Buskerud og Telemark. Kirken ble vigslet den 23. november 1888.

Kirkebygg
Austbygde kirke er en tømret langkirke med 300 sitteplasser. Den har vesttårn flankert av tilbygg fra 1980-tallet med dåpsventerom og toalettrom. Det rett avsluttede koret i øst er flankert av sakristier (hvorav det ene, som tidligere var dåpssakristi, nå er lagerrom). Kirken ble pusset opp i 1933–34 etter planer av Domenico Erdmann. Den ble da malt av Øystein Orekås. Senere er kirken omfattende restaurert i 1985–88 frem mot hundreårsjubileet.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lars Osa i 1909 etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Før den tid var det brukt et trekors på grønn bakgrunn i en ramme som var tegnet av Nordan. I 2016 ble det montert glasstegninger av Tor Lindrupsen i vinduene i skipet.

Prekestolen ble snekret av byggmesteren. Den er i venstrekant av koråpningen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirkens første orgel var egentlig et harmonium fra 1915. I 1938 ble det skiftet ut med et ti stemmers Walcker-orgel. Etter krigen fikk kirken elektrisk oppvarming, som gav tørr luft, og orgelet begynte etterhvert å svikte. Dagens orgel er fra 1973 og ble bygget av Paul Ott. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal). Harmoniet har siden kommet til det lokale bedehuset, mens Walcker-orgelet brukes i baptistkirken på Rjukan.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1888 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
I begynnelsen var det bare opparbeidet et lite stykke kirkegård nordover fra kirken, men den er blitt utvidet etterhvert. Sørøst for kirken står et kombinert bårehus og servidebygg fra 1982, oppført etter en langdryg prosess med mange omtegninger.

På kirkegården står ellers en bauta reist i 1938 over dem som gikk i bresjen for å få bygget kirken, og med en påmontert plate med navn på dem som gav kirketomt. En kirkestue fra 1920-tallet ble revet i 1978, og kirkestaller fra 1915 ble revet samtidig.

Austbygde kirke
Austbygde kirke
Austbygde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drangedal kirke

Drangedal kirke

Bakgrun, kirkebygg
I Drangedals kommunesenter Prestestranda lå det en gang en liten stavkirke som er nevnt av biskop Øystein i hans jordebok fra rundt 1395. Tidlig på 1700-tallet ble det oppført en laftet langkirke som brukte stavkirkens skip som kor. Så ble kirken bygget ut til korskirke rundt 1770–80 og fikk tårn, med årstallet 1773 på vindfløyen. Den stod da trolig under tak, men var ikke ferdig. Med en ombygging i 1839–42 (etter at kirken kom i menighetens eie i 1820) fikk kirken mer eller mindre dagens utseende, med ny østre korsarm og kor samt nytt tårn. Den fikk bordkledning og maling i 1860-årene. I begynnelsen ble kirken kalt Emmanuelkirken og hadde 450 sitteplasser. I dag opererer Kirkesøk med 300. Det var en større reparasjon i 1898–99 ved Haldor Børve, med H. Lid som byggmester og malerarbeid utført av Olav (eller Ola) Heia. Da ble blant annet den til da lave og flate himlingen endret til dagens mer hvelvede. Kirken ble fargerestaurert i 1950 etter planer av Finn Krafft.

Drangedal kirke
Drangedal kirke

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler. En tavle fra 1642 med et nattverdsbilde er nå å finne på Norsk folkemuseum. Det ble i 1842 avløst av en tavle med et bilde malt av danske Niels Grønbech Rademacher som viser Jesus i Getsemane. Dagens altertavle er fra 1898–99 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke, i Drangedals tilfelle malt av Helene Gundersen, mens Børve har tegnet rammen, som er laget av Lid og malt av Heia.

Både prekestolen og døpefonten ble snekret i 1841-42 av byggmester J. Olsen. Over døpefonten henger en eldre, åttekantet himling med utskåret dekor av Jesus og åtte disipler, og fatet i fonten er fra 1663. Før den omtalte døpefonten ble det brukt et enkelt stativ til dåpsfatet. Det er tatt vare på. De to kirkeklokkene ble støpt i 1781 (av E. Rønning, Christiania) og 1841. Et Snertingdal-orgel fra 1955 ble i 2004 eler 2005 avløst av et elektronisk orgel. Kommunen omtaler ellers et epitafium, et renessansemaleri av Peters korsfestelse og flere portretter av prestepar. Jubileumsboken fra 2000 omtaler dessuten en rekke lysekroner av forskjellige aldre, flere brudestoler, en gammel bibel og diverse annet.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og nord for kirken står et bårehus fra 1969. Sør for kirken er en egen inngjerding med et minnesmerke over falne i napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Prestegården er noen hundre meter nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåbygd kirke

Flåbygd kirke

Bakgrunn
Selv om Flåbygd i dag er i Nome kommune (og før 1964 i Lunde kommune), sognet stedet opprinnelig til Kviteseid kirkemessig. Da kirken ble innviet den 30. august 1822, var det derfor som anneks til Kviteseid. I 1845 ble den imidlertid lagt til Bø prestegjeld og i 1866 til det nyopprettede Lunde prestegjeld. Tømmer til bygging og tomt til kirke og kirkegård (fra gården Nes) ble gitt av statsråd Niels Aall på Ulefos, og kirken ble oppført av Gunnar Knutson Saga fra 1818 av. Aall skal også ha finansiert det meste av byggingen, men dette bestrides av Guttorm Bjørgen Opheim (se nedenfor), som påpeker at det ikke er dokumentert. Det finnes for øvrig ikke noe byggeregnskap. I 1847 var det ønske om å flytte kirken til Røymålhaugen, men det ble aldri gjennomført.

Kirkebygg
Flåbygd kirke er en laftet korskirke med rundt 180 sitteplasser (tidligere 250). Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men ved en ombygging i 1877 fikk den vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er ellers kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Kirken stod upanelt i begynnelsen, men fikk utvendig bordkledning og ble malt i 1864. Samtidig med tårnbyggingen i 1877 ble det også utført mye annet arbeid, og veggene inne i kirken fikk bordkledning. Det var også større reparasjoner i 1910 og i 1953–55. Sistnevnte skjedde etter planer av Ragnar Nilsen og med Finn Krafft som konsulent. Byggmester Leikvoll stod for byggearbeidet, og malerarbeidet var ved G. Grindrud. Laftetømmeret inne i kirken ble avdekket igjen ved denne restaureringen. Gulvet i koret er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Inventar
Kirkens opprinnelige alterbilde sies å være gitt av Niels Aall og viser Kristi hudstryking, trolig malt etter et flamsk forbilde. Det ble flyttet i 1883, da kirken fikk et nytt alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Kirken har også et maleri av Jesus foran Pilatus som er malt av Gustav Adolph Lammers.

Opprinnelig hadde kirken prekestolalter, men prekestolen ble flyttet til sin nåværende plass i 1864. Døpefonten er fra 1939. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965. Det fortelles at man leide kirkeklokke til å begynne med. Så i 1852 ble det innkjøpt en gammel klokke (fra middelalderen) som antas å ha vært brukt i gamle Nesland stavkirke før den ble revet i 1847. Klokken har innskriften «Sanctus Olavus, rex nostrum». Dessuten finnes en klokke som ble støpt av Olsen Nauen i 1960.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nedover mot Straumen. Ved parkeringsplassen sør for kirken står et servicebygg.

Sognestruktur
Sognet heter Lunde og Flåbygd og omfatter ikke overraskende også Lunde kirke samt Landsmarka kapell. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sauland kirke

Sauland kirke

Bakgrunn
Sauland hadde en gang en stavkirke som er omtalt i 1395, men som antas å ha blitt oppført på første halvdel av 1200-tallet. Jens Nilssøn omtalte den som Seudeland (og Søland) i sin visitasrapport fra 1595, der det fremgår at den var anneks til Hierdall (Hjartdal) og hadde gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren). På 1840-tallet var kirken liten og medtatt, men det ble utarbeidet reparasjonsplaner, inkludert tegninger, og kirken er også avbildet av Adolph Tidemand på hans Gudstjeneste i en norsk landskirke. Dermed vet vi en god del om hvordan kirken så ut, og det finnes dessuten en portal fra den utstilt i Kulturhistorisk museum. Da det kom til stykket, var imidlertid kirken så medtatt at planene ikke ble iverksatt. Stavkirken ble revet i 1860, etter at dagens kirke stod klar.

Kirkebygg
Da det gikk mot nybygging, var det først snakk om steinkirke, men det ble ikke godtatt av departementet. Kan det ha vært økonomisk begrunnet? Ny kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og godkjent av departementet med noen mindre endringer i 1854. Byggmester Olsen fra Kongsberg fikk oppdraget med å bygge kirken, men det skulle ta ni år før den var ferdig. Den ble imidlertid tatt i bruk noe før, og årstallet 1857 står å lese på vindfløyen i spiret. Kirken ble innviet den 23. september 1859, og først i 1863 var den helt ferdig.

Sauland kirke er en korskirke i tre (bindingsverk?) med ca. 250 sitteplasser. Tverrarmene er imidlertid svært korte og dessuten møblert med stoler snarere enn benker, så det er ganske vanlig å omtale kirken som langkirke. Kirken har vesttårn, og koret i øst er noe smalere og lavere og rett avsluttet. Det er et lite sakristi eller utgangsparti i forlengelsen bak det.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrskipene. Ikke minst vinduene er i utpreget sveitserstil, og koråpningen er femdelt med spissbuer. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken er pusset opp og malt en rekke ganger, og det har vært justeringer i fargene både utvendig og innvendig. Til jubileet i 2009 skal kirken ha fått tilbake sine opprinelige farger. (Se f.eks. bilde i menighetsbladet fra 2009.)

Altertavlens ramme er fra da kirken var ny. Tidligere stod det rett og slett et kors i den, men i dag har den et maleri med tittelen «Den oppstandne Kristus» som ble malt av Finn Emanuel Olsen i 1974. En kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra Vor Frue kirke i København) stod på alteret fra 1907, men er siden flyttet til korets nordvegg. I skipets sørøstre hjørne er et alterbilde som er overført fra stavkirken, titulert «Den korsfestede».

Olsen har også utsmykket prekestolen med bilder av de fire evangelistene. Stolen ble snekret da kirken var ny. Om døpefonten sier ikke litteraturen annet enn at den er av tre.

Orgelet har ti stemmer og ble bygget av J.E. Spigseth i 1977. Et piano ble innkjøpt i 1980. To klokker fra middelalderen (muligens hhv. 1200- og 1400-tallet) i tårnet er overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er av relativt beskjedent omfang. Det står et lite båre- og redskapshus i kirkegårdens nordøstre hjørne (fra 1966, utvidet 1991–92). Øst for kirken, mot Sauland skole og på nordsiden av en liten parkeringsplass, er menighetshuset. Prestegården ligger på sørsiden av E134, men er for lengst solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Siljan kirke

Siljan kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Det sies at det allerede på slutten av 900-tallet ble bygget en stolpekirke eller stavkirke ved den gamle gudehovet i Siljan. Da den ble dårlig, bygget man en steinkirke, som siden er utvidet og fortsatt står, trolig oppført en gang i tidsrommet 1150–1250. Den var korsfarerkirke og var viet til erkeengelen Mikael. Bygda ble nesten utradert av Svartedauden og hadde ikke egen prest etter det. Kirkemessig ble den slått sammen med Eidanger for så å bli overført til Gjerpen prestegjeld i 1847 og få eget prestegjeld i 1856. Kirken ble reparert bl.a. i 1619 og 1736, og på 1800-tallet var befolkningen økt såpass at det ble spørsmål om utvidelse eller ny kirke.

Siljan kirke
Siljan kirke
Krigsminnesmerke

I 1838 ble kirken forlenget mot vest med et skip av tre (formodentlig bindingsverk), idet vestveggen i murkirken ble fjernet. Det som hadde vært skip og kor, ble da hvv. kor og sakristi. Middelalderdelen ble også kledd med tre invnendig og delvis utvendig, så det skulle nok godt gjøres å se at det var en middelalderkirke man stod overfor. Etter moderniseringsarbeider i 1865 ble det i 1903 bygget nytt vesttårn med våpenhus. Rett etter krigen begynte en restaurering med delvis avdekking av middelalderkirken, altså kor og sakristi, med videreføring i 1966–70 (ved Ragnar Nilsen), da middelalderkoret (som var blitt sakristi) ble åpnet mot kirkerommet. Ved fjerning av kalk på veggene oppdaget man gamle tegninger og dekorasjoner. Det dreier seg blant annet om tre skip (se f.eks. her), innvielseskors og Lukas som okse med vinger. Kirken sies i boken «Kirker i Telemark» å ha 136 plasser, mens kirkeleksikonet opererer med 200.

Kor
Døpefont
Kalkmalerier

Inventar
I 1904 fikk kirken en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde av Kristi oppstandelse (original i Bragernes kirke i Drammen). Dette ble flyttet ved restaureringen i 1966-70. På fondveggen over alterpartiet henger et krusifiks fra middelalderen, mens en billedvev av Else Marie Jakobsen som viser Jesus som den gode hyrde, henger på fondveggen til høyre for alteret. Prekestolen er fra 1865. Døpefonten i furu har timeglassform. Den sies å være fra middelalderen.

Kirken overtok Hedrum kirkes gamle orgel i 1921. Det er siden overført til Telemark museum. Dagens orgel (på vestgalleriet) er et elektropneumatisk Jørgensen-orgel fra 1961. De to kirkeklokkene ble støpt i Tyskland i 1871. Det finnes også noe gammelt kirkesølv.

Siljan kirkegård
Siljan kirke
Siljan kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg. På kirkegården står en minnebauta over ofrene for napoleonskrigene (1808–14) og den annen verdenskrig. Prestegården ligger like vest for kirken.

Siljan prestegård
Siljan prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valebø kirke

Valebø kirke

Bakgrunn
Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og områdene som hadde sognet til den, ble liggende under Holla. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.

Kirkebygg
Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902–03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell (jf. f.eks. kirkeleksikonet), men i dag brukes kirkebetegnelsen. Sognet er Gjerpen.

Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.

Interiør og inventar
Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensen–orgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.

Kirkegård og omgivelser
Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.

Valebø kirke
Valebø kirke
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Horten kirke

Horten kirke

Bakgrunn
Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

Interiør
I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Inventar
Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på Slaveriet på Akershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt siden. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. I 2014 ble orgelet restaurert og utvidet av Karl Schuke fra Berlin, og orgelet har i dag 28 stemmer. Det ser ut til at et digitalt Johannus-orgel ble brukt i påvente av restaureringen. Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården og kapellet ligger et lite stykke unna kirken, i Bekkegata 10.

Horten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvasser kirke

Hvasser kirke

Bakgrunn
Det later til at man måtte søke flere ganger for å få tillatelse til å bygge kirke på Hvasser. Ifølge et hefte utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet ble det samlet inn midler og avholdt arrangementer til inntekt for bygging, slik det gjerne blir/ble ved slike anledninger. Søknad om offentlige midler ble ikke innvilget, men man tok opp lån i Tjøme sparebank, som også gav et bidrag.

Kirkebygg
Kirken (eller kapellet, som det var fra starten av) ble tegnet av byggmester Monrad Nyby i Tønsberg og ble innviet av biskopen den 26. juni 1903. Tårn med våpenhus ble påbygget i 1912. Vi har å gjøre med en langkirke i tre med nygotiske vinduer. Den har i dag rundt 180 plasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at den har galleri. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså tårn med inngang i sør og kor i nord. Ved hundreårsjubileet ble kirken rapportert å være nymalt utvendig, og da undertegnede tok bildene her sommeren 2011, ble det også utført malerarbeider. Kirken ble forsøkt påtent i 2005.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt skjermet i høyden), og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lagerta (eller Lagerthe) Nielsen i 1903 og har en kopi av Adoph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Prekestolen sies å være på alder med kirken.

Til femtiårsjubileet i 1953 fikk kirken glassmalerier, uten at det fremgår av kildene hvem som utformet og laget dem. Motivene sies å være Maria og Jesus, korsfestelsen og oppstandelsen. Dessuten har kirken seks malerier malt av Gebauer Ernö i 1957 med scener fra Jesu liv. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen fra 1936.

Til innvielsen var det anskaffet et harmonium fra Chicago Cottage Organ Company. Dagens orgel sies i kirkeleksikonet å være fra 1930 og av uspesifisert merke, men ifølge Norsk orgelregister dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1960. Dette var åpenbart i elendig stand i en årrekke, og etter innsamling ble det i 2013 utlyst anbudsinnbydelse der valget falt på Steinmeyer. Det ser ut til at dette orgelet ble innviet i påsken 2014.

Kirkegård
Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken. Midt på kirkegården stikker fjellet opp av grunnen, og så er det gravfelt rundt dette. Bårehuset ble oppført etter en pengegave i 1942. Ved siden av det står et hus som må være kirkestuen.

Hvasser kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke kirke

Nykirke kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Nykirke kirke (i Horten kommune) er en langkirke i stein fra middelalderen — med enkelte nyere deler — men det er vanskelig å tidfeste den nøyaktig. 800-årsjubileum ble feiret i 2000, men i jubileumsheftet fra den gang innrømmes det at dette innebærer en grad av vilkårlighet. Det er imidlertid neppe så veldig feil. Kirken var i middelalderen viet til den hellige Nikolas og var anneks til Borre. En av flere teorier om navnet går ut på at det skal skille kirken fra hovedkirken, som var viet til samme helgen.

Eldste skriftlige belegg skal være fra 1331, idet presten Eivind kvitterer for et brev. Biskop Eysteins jordebok (1398) omtaler prestbol uten navn og lister for øvrig opp landskyld samt gårder som kirken eier en part i. Kirken på Nykirke ble i likhet med flere i området lagt ut for salg av greven i 1769, men det tok noen år før den faktisk ble solgt til redusert pris. Menigheten overtok i 1877.

Tre omfattende restaureringer er kjent: i 1686, i 1880-årene og i 1952–53 (gjenåpnet 31. mai 1953). Dessuten ble kirken restaurert i 2003. Den fremstår nå som en langkirke i stein (tre i gavlene) med vesttårn i tre (fra 1848). Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1880-årene) i korets forlengelse. Ved oppussingen i 1881 hadde kirken fått to gallerier over hverandre, men dette ble redusert i 1952–53, slik at det nå bare er ett (i vest og langs nordveggen). Benkene er fra 1953, og det ble laget brystning langs alle veggene, og kirken fikk sine nåværende interiørfarger, som ble beholdt ved neste oppmaling i 1985. Antall sitteplasser oppgis til 108 i skipet og 40 på galleriet, og det skal kunne utvides til ca. 200 til sammen med ekstra stoler.

Interiør og inventar
Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og er ifølge kirkeleksikonet fra 1880 — og himlingen fra 1952–53.

Dagens altertavle er fra 1890. Bildet viser Jesu dåp og er malt av Jens Wang i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Omrammingen ble gjort om i 1953 etter tegninger av Aksel Andersen, utført av Sverre Nøklegård. Nøklegård har også laget krusifikset over korbuen, etter tegninger av Halvdan Movinkel.

Døpefonten i tre er fra 1880 (restaurert i 1952–53). Den er åttekantet. Fatet er av hamret messing. Muggen ble gitt i gave i 1956. Nattverdskalk og disk har inngravert årstallet 1778. Det finnes ellers en eldre døpefont herfra på Norsk folkemuseum.

Orgelet er ifølge orgelregisteret bygget av Ernst Junker ved Vestfold Orgelbygg i 1969, og sies å ha 14 stemmer (to manualer og pedal). De to kirkeklokkene er fra 1777, fra M.C. Troschell i København. Kirken har tre restaureringstavler laget i forbindelse med restaureringene i 1686, 1880 og 1953. Det skal finnes en madonnastatue fra 1100-tallet fra Nykirke i Oldsaksamlingen.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården sørøst for kirken står et gravkapell med 120 plasser som ble oppført i 1936. Over alteret i kapellet henger et billedteppe laget av Jorunn Berg Johnsen. I skråningen på den andre siden av veien står et krigsminnesmerke. Det ble avduket 17. mai 1946.

Nykirke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden