Årdal kirke

Årdal kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Årdal kirke i Grendi er Bygland kommunes sørligste kirke, skjønt sognet er slått sammen med Bygland til Bygland og Årdal sogn. Kirkestedet er på Lande (gnr. 57). Dagens Årdal kirke går for å være stedets tredje eller fjerde. Den eldste kirken (trolig en stavkirke) er omtalt som «ecclesia de Hardal» i et regnskap fra 1328. Prest er ikke omtalt i middelalderen, men Riksantikvarens Jan Brendalsmo antar at en slik fantes i bygda.

Denne kirken ble muligens avløst av en ny i 1604. Dette er omtalt av Riksantikvaren og av Bjarne Nenseter (samt i denne boken), men ikke i Lokalhistoriewiki, som derimot viser til at kirkekommisær Titus Bülche i 1660-årene påpekte at alle kirkene i Bygland var brøstfeldige og måtte gjenoppbygges. Dette skal for Årdals del ha skjedd i 1663, noe også Nenseter omtaler (men ikke Brendalsmo/Riksantikvaren). Hvis det faktisk var slik at den 59 år gamle kirken var falleferdig og ble revet, er det bemerkelsesverdig. Ny kirke skal ha blitt oppført (eller eksisterende reparert) av «Ifuer Snedker». Kirken ble revet i 1827, i en tid med befolkningsvekst, og det er ikke bevart annet enn stavene til alterringen fra den.

Dagens kirkebygg
Dagens laftede, åttekantede kirke ble oppført av Anders Syrtveit, som ofte omtales som «Anders kyrkjebyggjar», og innviet i 1828. Det dreier seg om en laftet, åttekantet kirke med utvendig panel. Den fikk nytt våpenhus i 1988. Kirken har rundt 200 sitteplasser. Åttekantdelen inneholder skip og kor, og det er sakristi i øst og våpenhus i vest. En takrytter nås fra en trapp i kirkerommets vestende.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet ser stokkene ut til å være flattelgjet. Interiørfargene ble satt av Finn Krafft i 1950-årene. Gulvet i korpartiet (i østenden av kirken) ligger to trinn høyere enn skipets gulv. Mot korets østvegg står et prekestolalter, men det finnes også en nyere prekestol i sør (fra ca. 1930). Døpefonten står foran alterringen.

Ifølge kirkeleksikonet har Årdal kirke et hammondorgel fra 1975 og én enkelt kirkeklokke, som sies å være støpt av Hans Mo i Kristiansand i 1805.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård der den står på vestsiden av riksvei 9 ned mot Byglandsfjorden, og det er kirkegård også oppover bakken øst for veien. Ved parkeringsplassen nord for kirken står et bygg som kan tenkes å være redskapshus, servicebygg eller bårehus. På kirkegården er minnebautaer over Johannes Skar og eidsvollsmannen Eivind Lande samt en lav bautastein fra 1200-tallet med runeinnskrift.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valle kirke

Valle kirke

Bakgrunn
Det skal visstnok være Valle som har gitt navn til Setesdalen. Opprinnelig het området Sæthre (e.l.), noe som resulterte i navnet Sætersdalen. Området lenger ned ble kalt Otredala. Senere har imidlertid setesdalsnavnet bredd om seg, og området rundt Valle har tatt navn etter prestegården. Som for en rekke andre kirker i regionen er eldste skriftlige omtale av Valle kirke fra 1327. Dette var trolig en stavkirke, og den ble utvidet i 1663. Da fikk den nytt kor og ble satt i stand. Denne kirken ble revet i 1843 for å gi plass til dagens kirke. Enkelte materialer er å finne i kirken. Ellers ble mye solgt på bygda.

Kirkebygg
Valle kirke er som mange setesdalskirker oppført av Anders Syrtveit, etter en typetegning av Linstow. Den ble innviet av biskopen den 1. desember 1844. Vi har å gjøre med en laftet korskirke med ca. 400 sitteplasser (ifølge Setesdalswiki og Wikipedia; kirkeleksikonet og Nenseter opererer med 500). Koret er rett avsluttet og har sakristi øst for seg, mens det er våpenhus i vest. Tårnet — eller muligens takrytteren — kneiser over vestre del av skipet.

Interiør
Kirken fikk utvendig panel i 1848 og ble malt i 1853, men det opprinnelige panelet skal ha blitt skiftet ut. Inne i kirkerommet synes laftestokkene, og de er malt rosa. Det er søylebåret galleri med orgel i vest, og galleriene strekker seg langs vestre korsarms nord- og sørvegg og til og med endeveggene på tverrarmene. Koret er i østre korsarm og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er lave ballustrader som korskille på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen er overført fra stavkirken. Den er fra ca. 1650. Bildet viser nedtagelsen fra korset og skal være malt etter en original av Federico Barocci, muligens av en nederlandsk kunstner.

Prekestolen henger i krysset mellom østre og søndre korsarm, med oppgang fra koret. Den går for å være laget av Halvor Haugen, som også laget alterringen.

Orgelet har 22 stemmmer og ble bygget av Orgelmakerij Steendam i 1997. (Se disposisjon.) Kirken har to klokker. Den ene skal ha blitt støpt av to eldre klokker og levert av Hans Johnsen (Kristiansand). Den andre krediteres J.P. Bieber og er på alder med kirken. Kirken har også noen kunstferdige låser som er smidd av Olav Drengson Hoftuft.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Like utenfor kirken står en minenstein over eidsvollsmannen Ole Knudsen Tvedten, som var bonde og lensmann fra Valle. Prestegården er ikke langt unna. Menighetshuset er i Valle sentrum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Iveland kirke

Iveland kirke

Bakgrunn
Iveland kommune ble utskilt fra Hornnes i 1886. Hornnes er siden slått sammen med Evje til Evje og Hornnes, et areal som sammen med Iveland inntil nylig utgjorde Evje prestegjeld. Iveland kirke (i kommunesenteret Birketveit, på grunn fra gården med samme navn, gnr. 33) har tradisjonelt vært anneks til Evje. I dag er systemet litt annerledes, og Iveland utgjør et eget sogn.

«Ivilanzdh kirkiu» er omtalt i 1426, men var nok endel eldre, uten at man vet akkurat når fra. Første kirke på stedet var trolig en stavkirke. Ifølge jubileumsboken skal det så ha blitt bygget en tømmerkirke rundt 1500 som ble forlenget rundt 1680. Det finnes en inventarnedtegnelse fra 1620-årene. Kirken ble som andre solgt på auksjon i 1723 og kom etter noen år i privat eie over på allmuens hender. I 1830-årene ble det søkt om å bygge ny kirke. Dette ble innvilget i 1835, og året etter ble gamlekirken revet. Ny kirke ble oppført av bygdas egen Anders Syrtveit, alias Anders kyrkjebyggjar. Han var født i Iveland, men bosatt på gården Syrtveit i Evje, som han tok navn etter (mot tidligere Solberg). Syrtveit tok utgangspunkt i en av Linstows typetegninger som han like etter brukte også ved oppføringen av Bygland kirke. Ved byggingen av Iveland kirke var det en viss gjenbruk av materialer.

Kirkebygg
Iveland kirke er en laftet korskirke som ble innviet 27. august 1837, skjønt vindfløyen (av Hans Thortveit) bærer årstallet 1836. Antallet sitteplasser er rundt 350. Kirken har kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen, takrytter (tårn, om man vil) over vestre del av skipet og våenhus vest for dette. Kirken fikk utvendig panel i 1842 og ble rødmalt. I 1854 ble den malt hvit. Iveland kirke feiret 150-årsjubileum 28. august 1987. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. I 2012 var det 175-årsjubileum.

Interiør og inventar
Som i Bygland kirke er det galleri i vestre del av kirken. Det strekker seg til og med tverrarmenes vestvegger og bæres av en rekke søyler som på en måte etterligner murarkitektur. Takhimlingen ble opprinelig malt ganske mørk blå, men ble senere overmalt med lys farge. Da kirken ble restaurert til hundreårsjubileet (under ledelse av Domenico Erdmann), fikk himlingen tilbake sin blåfarge.

Som i en rekke andre Syrtveit-kirker er altertavlen skåret av Lars Stedjan. Tavlen er malt av Gunnar Haugland fra Vegusdal, som også malte prekestolen (til høyre i krysset; også skåret av Stedjan) og benkene. På sistnevnte malte han gårdsnavn på dørene, som ble skiftet ut i 1900. Kirken har også et maleri av Maria og barnet utført av Maria Vigeland.

Kirken fikk sitt første orgel i 1919 (fire stemmer, fra Landrog i Haugesund). Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Vestlandske Orgelverksted i 1967. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Hans Meyer (Helsingør) i 1656 og den andre av Olsen Nauen i 1963.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er blitt utvidet flere ganger. Ved parkeringsplassen på sørsiden er et bygg som ser ut til å være kombinert servicebygg og bårehus.

Iveland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hylestad kirke

Hylestad kirke

Bakgrunn, stavkirke
Hylestad var i noen tiår på 1900-tallet egen kommune med administrasjon på Rysstad, der kirken står, men utgjør i dag søndre del av Valle kommune. Stedet er nesten mer berømt for portalplankene fra den stavkirken som ble revet, enn for den kirken som står på Rysstad i dag. Originalene er utstilt i Kulturhistorisk museum, men det er laget kopier til utstilling i kirkens våpenhus (samt til Sylvartun). Noen vil huske at et utsnitt ble avbildet på frimerke i 1976, og portalen var også på reversen av den 50-kroneseddelen som hadde A.O. Vinje på forsiden. Også det mønsteret vi ser på kronestykkene i dag, er hentet fra Hylestadportalen.

Portalene sies å ha vært laget rundt overgangen mellom 1100- og 1200-tallet, og de illustrerer historien om Sigurd Fåvnesbane (som også er omhandlet i heltedikt). Blant de episodene som er illustrert, er når smeden Regin smir sverdet Gram, og når Sigurd dreper dragen Fåvne

Stavkirken lå på grunn tilhørende gården Bjørgum på østsiden av Otra, mens dagens kirke ligger like øst for riksvei 9, som går på vestsiden av elven. Stavkirken ble i likhet med mange andre setesdalskirker omtalt i regnskaper i 1327. Det er gjort diverse funn ved undersøkelser på stedet, f.eks. myntfunn tilbake til begynnelsen av 1200-tallet. Stavkirken ble revet i 1664, og en laftet langkirke ble oppført av Oluff Halstensen. Den lignet vissnok noe på Bykle gamle kirke. Denne kirken var tjærebredd og hadde to gallerier, og portalen fra stavkirken ble overført til den. Kirken fikk ny altertavle i 1781, malt av Ole Neuwerth i Kristansand og med bilder av nattverden (muligens etter et kobberstikk av Boetius à Bolswert, etter Rubens) og korsfestelsen (visstnok med likhetstrekk med et bilde av van Dyck). Kirken ble for øvrig blitt kjøpt av bygdefolket på auksjonen i 1723.

Dagens kirkebygg
På 1830-tallet ble det aktuelt å bygge ny kirke, og da ble kirkestedet flyttet til vestsiden av Otra, der kirken ligger i dag. Byggmester var Anders Syrtveit, som vi kjenner som «Anders kyrkjebyggar» fra en rekke andre setesdalskirker. Han skal ha brukt en typetegning av Linstow som forbilde. Kirken ble innviet den 30. juni 1839.

Hylestad kirke er en laftet, åttekantet kirke som ved innvielsen hadde rundt 300 sitteplasser. Åttekantformen er trukket ut litt i kirkens lengderetning, og det er takrytter over vestre del av den, mens et sakristi er påbygget i den østre forlengelsen. Kirken er bordkledd utvendig, men har synlige laftestokker innvendig. De er (delvis) flattelgjet og malt. Som mange andre kirker har denne vært igjennom en periode med overmaling av interiør, inkludert altertavlen, men frem mot hundreårsjubileet ble kirken restaurert og fargene tilbakeført mot det opprinnelige. Fargekonsulent var Finn Krafft. Også til 150-årsjubileet i 1989 ble kirken pusset opp.

Interiør og inventar
Den åttekantede delen inneholder funksjoner vi forbinder med skip og kor, og koret begynner der veggene skrår innover i øst. Kirken har gallerier i vest som strekker seg et stykke østover; det på nordsiden går helt til korovergangen. Prekestolen står i tilsvarende hjørne på sørsiden. Alteret og altertavlen er plassert mot fondveggen i øst, og alteret er omgitt av alterringen. Innerst i hjørnene er et par faste benker.

Neuwerths alterbilde fra gamlekirken ble tatt i bruk i den nye kirken og fikk ny ramme skåret av Olav T. Berg. Tavlen ble overmalt på 1880-tallet, men ble siden restaurert til hundreårsjubileet. På veggen bak prekestolen henger et bilde av nedtagelsen fra korset.

vestgalleriet står et tolv stemmers orgel fra Brødrene Torkildsen fra 1991. Dagens kirkeklokke er fra 1901, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård rundt kirken, men den er gått ut av bruk, og det er ganske glissent med gravminner der. Noen hundre meter langs riksveien mot Kristiansand, like ved campingplassen, er imidlertid en nyere og større kirkegård, som er den som brukes i dag.

Hylestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hornnes kirke

Hornes kirke

Bakgrunn
I likhet med flere kirker i området er den på Hornnes nevnt første gang i 1327. Det dreier seg om paveutsendingens tienderegnskap, som ble kopiert av P.A. Munch i Roma på 1800-tallet. Dette var etter all sannsynlighet en stavkirke som hadde noen år på baken da den fant veien inn i disse regnskapene. Hornnes var tidligere egen kommune, og Iveland ble fradelt Hornnes i 1886. I 1986 ble Hornnes slått sammen med Evje til én kommune med administrasjon på Evje.

Stavkirken skal ha ligget noe lenger vekk fra Otra enn dagens kirke, på den andre siden av veien. Kildene sier ikke mye om kirkens skjebne etter auksjonen i 1723, men den skal ha forfalt, og det ble aktuelt å bygge ny kirke. Dermed gjorde den nye tids mote sitt inntog i Agder. På Hornnes finner vi nemlig den første åttekantkirken i indre Agder, og også interiørmessig kom det nye impulser til stedet. Forbildet skal i det vesentlige være Klæbu kirke, som er grunnlag for det omkostningsoverslaget som ble utarbeidet under planleggingen, uten at man vet sikkert hvem som laget tegningene i den forbindelse. Byggmester ved oppføringen var Leg Akselsen Hallingskaar, og byggingen tok til sommeren 1826, et årstall vi finner igjen i vindfløyen. Kirken ble laftet, og innvielsen skjedde den 22. juni 1828.

Hornes kirke

Kirkebygg
Formen på denne åttekantkirken er litt trukket ut langs kirkens lengdeaksen, slik det ofte er. Utover åttekantdelen med skip og kor har kirken påhektede deler med våpenhus i vest og sakristi i øst. Det sies at byggmesteren ikke fulgt de godkjente tegningene ordentlig, og tårnet ble skjevt. Det ble reparert av Anders Syrtveit («Anders kyrkjebyggjar») i 1830. Det meldes om en rekke reparasjonsbehov gjennom kirkens historie. Ikke minst gjelder dette taket, som skal ha voldet endel problemer. Det har også vært gjort endringer, men i 1957 ble kirken restaurert med Finn Krafft som fargekonsulent. Til 150-årsjubileet i 1978 ble innerveggene avlutet.

Interiør og inventar
Kirken har gallerier rundt på sidene helt til overgangen mellom skip og kor (der veggene skrår i korenden). Det mest spesielle ellers er plasseringen av prekestolen, som står midt foran alteret — inspirert av Christiansborg slottskirke i København. Et stykke foran alterringen er et korskille i form av en lav skranke der prekestolen altså står på midten, mens det er trapper på begge sider mellom skipet og korgulvet, som er fire trinn høyere.

Altertavlen har ikke et bilde, men et svart kors på gullfarget bunn. Tavlen har et par inskripsjoner fra Matt 22. Byggmesteren skar navnet sitt inn i døpefonten som han gav til kirken. I tillegg oppbevares en middelalderdøpefont i kleberstein med mulighet for full nedsenkning. Innerst i koret er et par faste benker.

Kirkeklokken er opprinnelig fra 1660 og ble omstøpt hos Olsen Nauen i 1938. Det finnes også noe gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar. Kirken fikk et harmonium i 1912. Dagens orgel er fra 1968 og ble bygget av Vestlandske orgelverksted.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg langt ned mot Otra etter en utvidelse i 1903. I 1958 ble det innredet bårerom under sakristiet. Langs en stikkvei sørøst for kirken står et rødt bygg som formodentlig er redskapshus.

I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Hornes kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evje kirke

Evje kirke

Bakgrunn, stavkirke
Evje og Hornnes kommune utgjorde inntil 2000-tallet sammen med Iveland Evje prestegjeld, som ellers har hatt varierende annekser. Kirken på Evje var alltids prestegjeldets hovedkirke. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den er første gang omtalt i 1327, men den var trolig langt eldre. I 1662 kom det påbud om å rive svalgangen og kle kirken med bord. Det er ikke helt klart om det ble bygget ny kirke, eller om det "bare" var ytre kledning som ble gjort om på, men en lokal tradisjon vil ha det til at kirken var 166 år gammel da den ble revet i 1833 (altså fra 1667). Innen det kom så langt, var kirken solgt på auksjonen i 1723 og hadde vært i privat eie i en årrekke før den ble kjøpt av menigheten. Den fikk ny altertavle i 1820, en tavle som nå er på Norsk folkemuseum.

Kirke nr. 2
I 1833 ble ny kirke oppført av Anders Syrtveit, som vi også kjenner som Anders kyrkjebyggjar. Den stod 20 meter øst for dagens kirke og var en tømret (laftet) korskirke. Kirken ble innviet først den 6. desember 1835, og det sies at grunnen var at sakristiet ikke var ferdig da resten av kirken var det. Denne kirken ble bordkledd i 1837 og fikk våpenhus og ble malt i 1840. I 1876 fikk den en ny kirkeklokke (fra Gloucester i England). Denne kirken ble — som den eneste av Syrtveits kirker — revet i 1890, da den var knapt seksti år gammel. Opprinnelig var det snakk om å sette den eksisterende kirken i stand og utvide den, men så blir det vedtatt å flytte den til fastere grunn, og resultatet er en ny kirke med endel gjenbruk av materialer.

Evje kirke

Dagens kirke
Dagens kirke på Evje ble oppført i 1890–91 av Ludvig Karlsen (sønn av Carl Svendsen), som vi kjenner fra en rekke andre kirker i fylket. Det er en nygotisk bindingsverkskirke med rundt 530 sitteplasser, ifølge en tidligere versjon av kirkens eget nettsted, som også visste å fortelle at det opprinnelig var plass til rundt 630. Er det en korskirke eller langkirke? Strengt tatt har kirken et par svært grunne tverrarmer nær koret (og tverrgavler), men den er innredet som langkirke, med alle benkene vendt mot koret. Det er tårn i vest (med våpenhus i tårnforten), og i øst er det et rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Det er innganger til skipet også på hver side av tårnet, hvorav den nordlige er rullestolinngang (rampe installert i 1992). Kirken ble innviet den 16. desember 1891. Den er pusset opp en rekke ganger siden, ikke minst i 1959, da kirken var stengt i tre måneder, og i 2009 (stengt i seks uker).

Interiør og inventar
Innvendig har kirken forholdsvis lyse vegger og mørkere kontrastfarge på konstruksjonsmessige detaljer samt på kirkebenkene. Korgulvet er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. Den tidstypiske, nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, og som ved en rekke andre kirker er kopien malt av Christen Brun. Tavlen har påført en undertekst fra Joh 11, 25. Prekestolen er i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Døpefonten står på motsatt side (i sør), der det også er en lesepult. Tidligere nevnte kirkeklokke fra Gloucester er den som fremdeles brukes.

Kirken fikk et Olsen & Jørgensenorgel i gave fra en utflyttet evjedøl i 1910. I 1968 ble det byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestfold orgelbygg. Store deler av mekanikken og spillepulten ble byttet ut i 1994. I 2011 ble det installert nytt flygel. Kirken sies å ha god akustikk og brukes endel til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Evje kirke er omgitt av sin kirkegård, som ikke minst strekker seg østover og nordøstover fra kirken. Nordøst for denne igjen ligger prestegården. På nordsiden av kirken er et par bygg som ser ut til å være servicebygg/redskapshus og bårehus.

Annet
Hundreårsjubileum ble feiret i 1991. I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygland kirke

Bygland kirke

Bakgrunn
Kirken i Bygland er første gang nevnt i paveutsendingens regnskap i 1327. Akkurat hvor gammel den var og hvordan den så ut, er ukjent, men vi kan vel gå ut fra at det dreide seg om en stavkirke. På 1600-tallet beklaget kongens utsending seg over kirkene i Setesdalen, og «Ifuer Snedker» ble satt til å bygge nye kirker flere steder, deriblant Bygland. Denne stod klar i 1669, og i 1692 fikk den et dåpsfat i messing med årstallet 1628 innpreget og et bilde av Marias bebudelse. Også en kalk og disk fra 1600-tallet er overlevert. De har havnet i Sandnes kirke, mens en oblateske har havnet i Årdal. Kirken ble solgt til allmuen allerede i 1727, og skal da ha vært i god stand. I 1835 var den derimot ansett å være for liten, og biskopen oppfordret bygdefolket til å bygge ny kirke.

Kirkebygg
Den kirken som fortsatt står, ble oppført av Anders Syrtveit (alias Anders kyrkjebyggjar) etter en typetegning av Linstow. Det dreier seg åpenbart om samme tegning som for Iveland kirke (oppført året før, også av Syrtveit), og kirken ble innviet den 18. november 1838. Det er en laftet korskirke med utvendig panel. Innvendig ser vi de malte tømmerstokkene, og det er galleri langs alle tre vegger i vestre korsarm samt langs tverrarmenes vestvegger. Helt i øst er det sakristi. I tårnet skal det finnes rosemalt tømmer fra gamlekirken.

Inventar
Som i flere av Syrtveits kirker, f.eks. Sandnes, er altertavlen skåret av Lars Stedjan, og den har to bilder som er malt av Lars Osa. De viser henholdsvis Jesus og Emmausvandrerne (nederst, fra 1931) og himmelfarten (1937). Stedjan har også snekret prekestolen, som står til høyre (sør) i krysset. Døpefonten har timeglassform og er av tre. Innerst i korets østhjørner står et par lukkede benker. Det finnes et par lysestaker samt altså noe altersølv fra 1600-tallet.

I 1925 overtok kirken et Hollenbachorgel fra Tolga kirke. Det var opprinnelig bygget i 1890 og ble i 1984 utvidet med fire stemmer. Av de to kirkeklokkene er én «gammel» og én fra 1938, støpt av Ole Olsen.

Kirkegård og omgivelser
Bygland kirke ligger omgitt av sin kirkegård på østsiden av riksvei 9. Utenfor kirkegårdsporten i sør er en liten bygning som ser ut til å være redskapshus. Øst for kirken, på kirkegården, er syv krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves, se også her) samt et monument laget av en flypropell.

Det var prestegård først nær kirken, senere på Prest(e)neset nær fjorden. Det ser ut til at en nyere prestebolig er solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hægeland kirke

Hægeland kirke

Bakgrunn
Hægeland i Vennesla kommune har gamle gravhauger, men den eldste kirkens alder synes ukjent. Kanskje var den fra katolsk tid. Kirken var opprinnelig anneks til Oddernes, men fra 1645 var Kristiansand prestegjeldets hovedkirke. I 1625 rapporteres det at Hægeland kirke eide gårdene Omdal og Steinsland. Det ble utført arbeider på kirken i 1677 og i 1713-16, og på auksjonen i 1723 ble den solgt til allmuen. Ikke alle detaljer er kjent om denne kirken, som ble revet i 1829, men det later til at det var en tømret langkirke som var bordkledd og tjærebredd. Det antas at takhvelvingen i koret var bemalt med bilder.

Kirkebygg
Utpå 1800-tallet var denne kirken «brøstfeldig» og for liten. Nytt arbeid begynte ifølge en lokal tradisjon med muring av grunnmur i 1824, men først i 1827 ble byggetegninger godkjent med visse krav til endringer. Det antas at kirken på Hornnes er tatt som utgangspunkt. Byggmester var Anders Syrtveit, som vi kjenner fra en rekke setesdalskirker, og kirken er laftet og åttekantet og har 250 sitteplasser ifølge Kirkesøk. Kirken var et tungt økonomisk løft for bygda, og det fortelles at enkelte måtte pantsette gjenstander for å yte sitt pålagte bidrag. En søknad om å vente med bygging av sakristi til etter innvielsen ble avslått. Biskopen nektet å reise til Hægeland utpå senhøsten, så kirken ble innviet av prosten den 12. desember 1830.

Det er tårn (eller takrytter) vest i åttekantdelen, og i øst er det altså sakristi. Kirken har stående panel utvendig og blåmalte tømmerstokker innvendig. Galleriet strekker seg fra vest (der orgelet står) og et stykke langs veggene i nord og sør. Korfunksjonene er øst i åttekantdelen, fra der veggene skrår innover.

Inventar
Man hadde ikke råd til bilder i altertavlen til å begynne med. I stedet fikk tavlen to tekstfelt og kan vel dermed kalles en katekismetavle. Teksten i det øverste feltet lyder: «Da Jesus nu hadde taget Eddiken, sagde han: Det er fuldbragt» (Joh 19, 30) I det nederste står det: «Jesus sier: Dette er det evige liv, at de kjende dig den eneste sande Gud og den du udsendte Jesum Christum» (Joh 17, 3) Senere fikk tavlen to bilder gitt av togfører O.K. Kildal, uten at undersøkt litteratur sier særlig om bakgrunnnen for dem. Tavlen er imidlertid avbildet i en gammel jubileumsbok med disse bildene. Senere er imidlertid tekstfeltene gjeninnsatt, og bildene er nå andre steder i kirken. Det ene henger på korveggen. Hvor det andre henger, er ukjent for undertegnede: i sakristiet?

Prekestolen er i høyre hjørne der veggen begynner å skrå innover i koret. Ellers sier jubileumsheftet fra 1930 forunderlig lite om det sentrale inventaret. Av det som faktisk omtales, er et Sauer-orgel som ble installert i 1924. Undertegnede kjenner ikke til om det er dette orgelet som fortsatt er i bruk. Kirkesøk avbilder også døpefonten. Av de to kirkeklokkene er én fra 1769 (omstøpt av Jacob Rendler av malm fra en eldre klokke) og én fra 1988 (Olsen Nauen). Noe gammelt kirkesølv er overført fra den tidligere kirken. Dette er senere supplert med nytt, og det har også kommet til nyere kirketekstiler.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er den samme som gamlekirken stod på, og den er blitt utvidet flere ganger. Det er også et stykke på nordsiden av veien nord for kirken. En gammel portal ble beholdt da ny kirke ble oppført, men er borte nå. Et servicebygg står nordvest for kirken, og et lite stykke nordøst for den er menighetshuset.

Hægeland kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden