Stikkord: Anthon Røvik

Slagen kirke

Slagen kirke

Bakgrunn
Slagen kirke er bare et drøyt århundre gammel, men kirkestedet er fra tidligkristen tid. Bøhaugen eller Klokkeråsen ligger i et område med fem gamle gravhauger, og kirken har en dominerende utsikt over den omkringliggende Slagendalen. Oseberg («Æsenes borg»?) er like i nærheten.

Tidligere kirke
Slagen gamle kirke var en langkirke i stein som var viet til Botolv. Den ble første gang nevnt i 1315, men var ellers av en type som ble bygget fra ca. 1150 og et drøyt århundre fremover. Det fremgår ikke av litteraturen hvorvidt den avløste en eldre trekirke. Man antar at selve skipet var den eldste delen, mens koret og vesttårnet kom til senere. Kirken skal ha vært bortimot falleferdig i 1823, og greven — som eide kirken på den tiden — skal ha latt et nytt tårn bygge i 1830. Likevel var det problemer med det allerede i 1847. Korbue og vinduer ble utvidet i 1857, da kirken gjennomgikk en større reparasjon. Ved samme anledning ble kirkens gamle alterskap — et triptykon som gjerne kalles Ursulaskapet — overført til Oldsaksamlingen og erstattet med en ny altertavle i kirken. Denne hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Jacobus van Koningsveld i 1857 etter et eldre bilde av en K. de Crayer (muligens Caspar de Crayer).

Denne kirken brant ned til grunnen søndag 11. september 1898 i en brann som startet i gården ved siden av. Altertavlen, døpefonten, kirkesølv og noe annet inventar ble reddet ut. Etter brannen var det en viss diskusjon om hvorvidt kirken skulle gjenoppbygges på samme sted eller et annet og mer sentralt sted i bygda. Til å begynne med så det ut til at det sistnevnte ville skje, men man endte opp med samme tomt. Tomt og rester etter kirken ble for øvrig overført fra grevskapet til menigheten etter brannen. Ny kirke ble tegnet av Halfdan Berle og innviet den 29. mars 1901.

Slagen kirke
Slagen kirke
Slagen kirke

Dagens kirkebygg
Slagen kirke er en langkirke i teglstein (med endel kalkede flater) med ca. 500 sitteplasser. Kirken har tvillingtårn på hver side av inngangen i vest, og det polygonalt avsluttede koret i øst er omgitt av to små sakristier. Stilen er åpenbart middelalderinspiret med rundbuede dør- og vindusåpninger. Man får også assosiasjoner til «mock tudor». Kirken ble omfattende restaurert i 1955–56 (gjenåpning 30. september) etter planer av Arnstein Arneberg og med Henrik Sørensen som kunstnerisk konsulent. Kirken fikk en ordentlig ansiktsløftning innvendig, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er fra den tid.

Kåre Øijord malte freskomalerier på fondveggen i koret. Det er en rekke bilder, hvorav det store i midten viser nattverden. Det sies at en rekke lokale folk fra den tiden kunne gjenkjennes i bildene, da de stod modell.

Inventar
Til å begynne med brukte man alterbildet fra gamlekirken, men det henger nå på skipets østvegg nord (til venstre) for korbuen. Altertavlen fra 1956 skal være skåret av Asbjørn Busterud og Nils Wangensteen, mens bildene, som viser Jesus og de fire evangelistene, er malt av Øijord.

Den opprinnelige prekestolen hadde bilder av Jesus og evangelistene, malt av Nils Gude og Olaf Krohn. Prekestolen fra 1956 ble tegnet av Arneberg og utført av Anthon Røvik og Asbjørn Busterud. Den har motiver fra lignelsen om såmannen, og den har himling.

Døpefonten står stilmessig til prekestolen. Augustin, Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Over korbuen er det malt en kalvariegruppe med et par engler av Anders Andersen, som også malte takdekor.

Kirkens første orgel kom fra Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er også opprinnelig et Jørgensen-orgel — fra 1973. Det ble omintonert i 1978 av Paul Ott og utvidet og omintonert av Ryde & Berg i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig relativt liten, men er blitt utvidet etterhvert, også til den andre siden av veien. Der ble det innviet et gravkapell 1. desember 1940. Tidlig på 1970-tallet ble et tredje område enda litt lenger vest nedi skråningen tatt i bruk. Et minnesmerke over ofre i den annen verdenskrig er ved oppkjørselen på nordsiden (fra skolen). Monumentet er laget av Carl E. Paulsen og ble avduket den 18. november 1951.

Slagen kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømmen kirke

Strømmen kirke

Bakgrunn
Strømmen kirke har i grunnen mange likhetstrekk med Ljan kirke i Oslo. Begge er natursteinkirker fra overgangen mellom 20- og 30-tallet holdt i et tradisjonelt formspråk, arkitekten er den samme — Olav Olson. Dessuten har Rolf Klemetsrud, Trygve Dammen og Anthon Røvik deltatt i utsmykningen av begge kirkene. De er visuelt svært like (ihvertfall utvendig), skjønt kirken på Strømmen har påhengt et utbygg med menighetssal, omtrent som en minikirke. Kirken er litt større enn Ljan-kirken.

Tomt ble forært av Strømmen Trævarefabrik, som var vesentlig for utviklingen av Strømmen som tettsted. Grunnstein ble nedlagt i 1923, men kirken — eller kapellet, som det da var (opprinnelig anneks til Skedsmo) — ble ikke innviet før i 1929.

Kirkebygg
Strømmen kirke er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Det er sakristi i en adskilt østre del ved koret og dåpsventerom (dåpssakristi) på nordsiden av koret. I vest er det tårn, og på sørsiden av skipet er det altså menighetshus formet som en liten kirke i seg selv. Stilen kan vel kalles nyromansk. Kirken har ifølge Kirkesøk 260 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor vestinngangen. Koråpningen er (i likhet med åpninger generelt i kirken) rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen, av Trygve Dammen, står i skipets nordøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Stolen har tre fag med relieffer. Himlingen er rekatangulær. Til høyre for koråpningen (sørøst i skipet) er noe som ved første øyekast kan minne om sidealtre fra katolsk tid. Disse var typisk viet til jomfru Maria. Her dreier det seg imidlertid om et dåpsalter formet som et baldakinalter. Det har et bilde laget av Rolf Klemetsrud som viser Jesus som velsigner barn mens to voksne står i bakgrunnen. Under står teksten «La de smaa barn komme til mig» (Mark 10, 14).

Altertavlen er laget av Rolf Klemetsrud. Bildet i sentralfeltet viser Jesus i Getsemane. På hver side er det to utskårne apostler: Tomas (med vinkelhake), Jakob (med vandringsstav), en apostel med dokumentrull og en apostel med bok (slik står de omtalt i litteraturen; kan det dreie seg om Mattias og/eller Jakob den yngre?).

På galleristolpene er det innrisset gamletestamentlige scener av Anthon Røvik. De to klokkene er fra Olsen & søn, og «Norges kirker» rapporterer om et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1930. Det skal ifølge kirkeleksikonet være ombygget og utvidet til 16 stemmer, noe som skjedde i 1973. Orgelprospektet er ved Trygve Dammen. Det ble i 2012 meldt at dette orgelet var i ferd med å bryte sammen, og det ble igangsatt innsamlingsaksjon for nytt orgel. Nytt orgel fra Ryde & Berg ble innviet den 22. april 2018.

Interiør og inventar er for øvrig skildret mer detaljert i Norges kirker og hos menigheten.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men det er ikke kirkegård her. Til begravelser brukes Stalsberghagen gravlund, som ikke er så langt unna. På nordsiden av kirken er et minnesmerke over falne fra Skedsmo under den annen verdenskrig, utført av Anna Raknes.

Strømmen kirke
Krigsminnesmerke
Strømmen kirke

Kilder og videre lesning:

Nes kirke (Akershus)

Nes kirke

Bakgrunn
Området rundt gamle Nes kirke ble rammet av mange ras, og etter at kirken brant i 1854, ble ny kirke bygget en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2). Kirken ble tegnet av arkitekt P. H. Holtermann og oppført i 1859-60 i tegl som er upusset utvendig (fargen på steinen varierer med brenningsgrad) og pusset og malt innvendig. Norges kirker forteller at murmester Schøyen (formodentlig Carl Schøyen) hadde ansvaret for murarbeidet, mens tømmermannsarbeidet ble utført av en Neumann og snekkerarbeidet av Gulbrand Johnsen og Hans Andreassen Austad. Kirken ble formodentlig innviet i 1860, et årstall som er å lese over vestportalen.

Kirkebygg
Nes kirke er en langkirke med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristi i sør samt høyt vesttårn omgitt av trappehus. I sin ytre fremtoning minner kirken mye om de nygotiske kirkene på siste halvdel av 1800-tallet, men dør- og vindusåpninger er rundbuet. Antallet sitteplasser er rundt 450.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor vestinngangen og langs langsidene. Koråpningen er rundbuet og skjermer litt for innsyn i høyden og bredden.

Noe av inventaret er fra den gamle kirken, bl.a. en dansk barokk altertavle, døpefont med himling, prekestolen og et epitafium. Altertavlen, i bruskbarokk, er skåret av Abel Schrøder d.y. og har årstallet 1661 risset inn på baksiden, men kom til Nes først i 1698, da den ble malt av Arffue Erichson. Kongemonogrammet er for Kristian V (på tronen i 1670). Tavlen viser fotvasken (jf. Joh 13, 12) nederst, så nattverden i storfeltet, omgitt av evangelistene, og over det igjen korsfestelsen med Johannes og Maria. Etter brannen vurderte man å sende tavlen til zulumisjonen, men det ble forhindret. Tavlen ble riktignok overmalt da den ble satt inn i den nye kirken, men den er siden restaurert.

Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1125. Foten antas å være fra kirkens gamle døpefont (gjenfunnet ved utgravning på Gamle Nes), mens kummen sies å komme fra en av de nedlagte kirkene i området til erstatning for en som ble ødelagt i brann i 1567. Den åttekantede døpefonthimlingen i bruskbarokk er tilbakeført fra Folkemuseet. Den ble malt av Peder Joensen i 1698.

Prekestolen (på sørsiden av korskillet) er opprinnelig en renessanseprekestol som ble omarbeidet til bruskbarokk i 1697 og malt av Peder Joensen i 1698. Fyllingene antas å gå tilbake til 1570. Evangelistfigurene ble reparert av Anthon Røvik i 1959.

Et epitafium over Jens Colstrup med familie antas å være skåret av Johannes Skraastad i 1697. De to kirkeklokkene er fra 1860, støpt av John Warner & Sons. Ifølge «Norges kirker» fikk kirken et ti stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Ifølge kirkeleksikonet har dagens orgel 18 stemmer og er bygget av Albert Lang i 1989. Bildet av prospektet i «Norges kirker» stemmer med beskrivelsen av August Nielsen-orgelet, hvilket tyder på at prospektet er beholdt, eventuelt i tillegg til det nyere orgelet. Kirkebygget, bygningshistorien og inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Øst for kirken står et gammelt bårehus som siden 1970-tallet har vært brukt som lager. På parkeringsplassen står noe som ser ut som et kombinert bårehus og servicebygg. I dette skal det finnes et ikon i form av et triptykon malt av Marit Lislerud. Ifølge «Norges kirker» (1969) står det en hestestall på kirkebakken. Denne må vel antas å være revet.

I middelalderen var det dessuten sognekirke ved gården Henni på motsatt side av Glomma. Den antas imidlertid å ha blitt nedlagt omkring reformasjonen.

Nes kirke
Nes kirke
Nes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden