Stikkord: Arnstein Arneberg

Uranienborg kirke

Uranienborg kirke

Bakgrunn
Hovedaksen i Vigelandsparken ligger ikke i flukt med Uranienborg kirke, noe som ofte har irritert meg. En anekdote vil ha det til at Gustav Vigeland ble konfrontert med dette og svarte ganske arrogant at han regnet med at parkanlegget kom til å bli værende lenger enn kirken. Nå ble imidlertid broen over Frognerdammene anlagt før Vigeland kom inn i bildet, så anekdoten er trolig apokryfisk.

Kirketomten på toppen av Uranienborghøyden ble innkjøpt i 1874. Uranienborg menighet ble besluttet utskilt fra Vestre Aker i 1880, og Balthazar Lange — som senere ble byarkitekt i Kristiania — vant arkitektkonkurransen samme år. Arbeidene ble igangsatt i 1882 under ledelse av murmester L. Hansen og tømmermester O. Olsen. Under byggeprosessen ble det oppdaget svakheter ved konstruksjonen, og det var flere uhell og ras. Dette var den tids store byggeskandale, med forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Andre krefter ble innkalt for å fullføre kirken, som ble innviet den 22. desember 1886 som sin tids dyreste oslokirke. Før åpningen ble Slottskapellet brukt som interimskirke.

Fra parken
Fra Jørgen Moes gate
Fra Skovveien

Kirkebygg
Uranienborg kirke er for mange selve innbegrepet av nygotisk oslokirke. Det er en treskipet basilika i tegl med tårn over hovedinngangen. Den hadde 1020 plasser ved innvielsen, men har i dag ca. 750 ifølge Kirkesøk. Ikke bare står den flott på en høyde. Den gjør seg godt som fondmotiv i den ene enden av Jørgen Moes gate: Den som uforberedt runder hjørnet fra Daas gate, får seg en positiv overraskelse idet kirken plutselig dukker opp og dominerer gatebildet. (Fondmotivet i motsatt ende av Jørgen Moes gate er Briskeby brannstasjon.)

Kirkerom
Kor
Alterparti
Altertavle

Interiør og inventar
Interiør og inventar har vært endret noe underveis. Opprinnelig hadde altertavlen et egentlig anakronistisk nattverdsbilde, der en kristusskikkelse holder frem oblat og nattverdskalk. Dette skal være malt av Christen Brun. Dette bildet ble i 1930 flyttet til et sideskip og erstattet med et mosaikkarbeid som forestiller Kristus sittende på en regnbue flankert av to engler. Dette ble formgitt av Emanuel Vigeland og utført av kunsthåndverkere i Venezia. Vigeland utarbeidet også en plan for glassmalerier i koret og skipet, hvorav de fleste ble fullført av hans barn, Maria og Per Vigeland, etter hans død. Korgitteret er utformet av Arnstein Arneberg, som samarbeidet med Per Vigeland og Fred Tybring om mye av utsmykningen i 1930-årene frem mot jubileet i 1936. Oppå korgitteret er en kalvariegruppe. Prekestolen er av Arnstein Arneberg og fra 1938. Døpefonten i kleberstein er fra 1886.

Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

På 2000-tallet har kirken vært noe preget av manglende vedlikehold, steiner som faller ned, osv. Midler ble avsatt 2007, og i 2008 og utover i 2009 var kirken innpakket. Siden er imidlertid stillasene fjernet.

Innpakket kirke våren 2009
Nesten utpakket
Utpakket

Kirken fikk opprinnelig orgel fra August Nielsen i 1884. Dette hadde opprinnelig 24 stemmer, senere utvidet til 40. Dette orgelet beskrives i et par kilder som «et av Oslos betydeligste og mest velrenommerte orgler». Likevel holdt kirken stengt sommeren 2009 for montering av nytt orgel. Dette ble etterfulgt av en åtte uker lang periode med stemming av det nye orgelet, fra Orgelbau Kuhn i Zürich. Gjenåpning var 22. november, men hele den etterfølgende uken var satt av til orgelfest med konserter med en rekke solister. (Blant opptak av orgelspill herfra på nettet er dette med Iver Kleive samt Sigmund Groven på munnspill.) Det nye orgelet er Oslos største kirkeorgel. Bare konserthusets orgel er større i byen. Etter orgelskiftet har kirken blitt pusset opp innvendig med gjenåpning høsten 2012.

I tårnet henger tre klokker fra Radler & Söhne i Tyskland. I 2004 fikk kirken dessuten et klokkespill med 37 klokker.

Annet
Kirken er en mye brukt musikkarena. Undertegnede husker konserter med både kirkemusikk og verdslig musikk her på 1980-tallet, og dette ser ut til å være tilfellet fortsatt.

I 2021 ble det innredet kjellerrom under østenden av kirken og mellom kirkens fundamenter og granittmuren, og det ble laget vindusåpninger i muren. Prosjektet kalles «Krypten», et navn som står å lese på et skilt ved inngangen i øst. Under kirken og jorden er det her innredet blant annet konfirmantsal og kjøkken. Prosjektet er beskrevet i denne PDF-brosjyren, men de omtalte «Elias Blix’ plass» og «Anne Grete Preus’ plass» er nok ren ønsketenkning; de er ikke skiltet og finnes ikke i kartverk. (Det er ellers meningen at en gate på Filipstad skal oppkalles etter Anne Grete Preus når det området bygges ut.)

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Se Gravferdsetaten for informasjon om gravplass. Ellers finnes et menighetshus med innganger i Daas gate og Uranienborgveien, også det tegnet av Lange, og det er menighetskontor i Daas gate.

Hovedinngang
Hovedinngang
Norddør
Dør i sørvest

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Akershus slottskirke

Akershus slottskirke

Bakgrunn, kirkebygg
Akershus slott ble anlagt i 1299–1311. Det er mulig det har vært en form for kapell på stedet fra tidlig av, og det sies at det skal ha ligget i Vågehalsen da Håkon V flyttet inn i 1310. Etter en brann i 1527 ble sørfløyen tatt i bruk til kirke, først i vestre del av fløyen, så i hele første etasje, under det vi kaller Kristian IVs sal. Kirken ble ominnredet under Kristian IV frem mot 1630-årene. Videre ble den omfattende restaurert i 1738–41, og det har siden vært flere restaureringer, ikke minst under Holger Sinding-Larsen i 1911–16 og under Arnstein Arneberg frem mot 1956, da kirken fikk dagens utseende. Arneberg fikk blant annet fjernet den grå murpussen, slik at selve teglsteinene kom til syne, noe som var relativt populært på den tiden.

Inventar
Den barokke altertavlen er fra ca. 1750, utført etter tegninger av E.D. Häusser. Maleriet i midtfeltet antas å være utført av Johan Georg Ziesenis og har et pietàmotiv. Bildet er flankert av de allgeoriske figurene Pietas (fromheten) og Fides (troen), og vi finner Kristian VIs valgspråk på soklene. (Kristian VI, som hadde stor betydning for Norges kirkehistoie, kan for øvrig beskues på et maleri i Kristian IVs sal, som er blant de rommene publikum får se på Akershus slott.) Over alterbildet finner vi speil med Kristian VIs og hans dronning Sophie Magdalenes monogrammer, og aller øverst står Guds navn på hebraisk.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Kongelosje
Orgel fra 1967
Benkevange med Haakon VIIs monogram
Kongekrypten
Sigurd Jorsalfare

Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger. På nordveggen finner vi en kongelosje som kom på plass under restaureringen i 1911–16, da gallerier fra 1843 ble fjernet. På kongestolen er et riksvåpen som tidligere stod på prekestolen.

Kirken fikk orgel på vestgalleriet, som siden er revet, i 1843. Det hadde ti stemmer og var bygget av Peter Albrechtsen. Dagens orgel står bakerst i kirkerommet, altså i vest. Det er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet med konsert der Knut Nystedt var organist, den 8. juni 1967, med kong Olav og kronprins Harald til stede. Orgelet bærer Olav Vs monogram og har et prospekt utformet av Olaf Platou. Et kisteorgel fra Ryde & Berg ble innviet i 2013.

I bakre del av kirkerommet er det faste benker med Haakon VIIs monogram på benkevangene på annenhver rad. Lenger frem i rommet er det jærstoler. Tre kirkeklokker henger i Blåtårnet (som vi ser på hovedbildet her). Det kongelige gravkapell ble innredet under kirken i 1949. Her er sarkofagene til dronning Maud, kronprinsesse Märtha, Haakon VII og Olav V. Vis-à-vis er det en minneplakett for Håkon V, som altså lot festningen og slottet bygge. Man antar at det er hans hodeskalle og hodeskallen til hans dronning Eufemia som ble plassert i muren her i 1982 etter opprinnelig å ha blitt begravet ved Mariakirken. Tidligere var det også en minneplakett for Sigurd Jorsalfare, hvis hodeskalle var antatt begravet i veggen der i 1957. Prøver i 2014 har imidlertid motbevist dette, og Sigurds gravminne er fjernet.

Slottskirken, som iblant kalles Garnisonskirken, er Forsvarets hovedkirke. Man må ha tilknytning til forsvaret for å kunne benytte kirken til bryllup eller dåp, men den ser ut til å være åpen for allmennheten ved gudstjenester. Ellers er kirken blant de rommene man får se når man løser billett til Akershus slott.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rokke kirke

Rokke kirke

Bakgrunn
På raet nord for Halden by finner vi Rokke middelaldersteinkirke i et landskap preget av siste istid. I nord er det bunmorener med skog og vann. Mot sør faller terrenget noe, og det er fin utsikt ut over fjorden over jordbrukslandskapet. Kirken antas å være oppført på 1100- eller 1200-tallet, og etter reformasjonen var den anneks til Berg. Inntil slutten av 1700-tallet hadde kirken egen kapellan som bodde på Rokke gård (nordøst for kirken).

Kirkebygg
Opprinnelig hadde kirken rektangulært skip (ca. 13,5 m x 11 m, noe smalnende mot øst) og smalere og lavere kor (ca. 7 m langt), med gavler i bordkledd bindingsverk. Koret ble revet i 1886, og kirken ble forlenget mot øst med en mur av teglskall og fikk polygonalt avsluttet kor. I vest er et lite våpenhus av tre fra 1966. Takrytteren stod opprinnelig midt på skipet, men er etter forlengelsen noe vest for midten. Murene er pusset og kalket utvendig og innvendig. Alle muråpninger skal være endret i forhold til det opprinnelige. En portal i sørmuren ble murt igjen i 1886, men er siden 1966 markert. Kirken ble pusset opp utvendig i 2010. Den har 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Sitt nåværende utseende har interiøret fått etter en omfattende rehabilitering i 1960-årene ledet av Arnstein Arneberg (gjenåpning: 22. oktober 1966). Rommet er preget av Arnebergs forkjærlighet for kvadratiske former, som i dette tilfellet omfatter også alterringen og korskillet med gitteråpningene samt — ikke minst — benkevangene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest. Vinduene har glassmalerier fra 1968 av Borgar Hauglid (som samarbeidet med firmaet G.A. Larsen).

Altertavlen fra 1685 er en av få inventargjenstander som overlevde Arnebergs ryddeaksjon. Den ble skåret av Lars Ovesen fra Fredrikstad og representerer overgangen mellom bruskbarokk og akantusbarokk. Ganske påfallende er en rekke snodde søyler malt med marmorert maling. Den korsfestede Kristus i storfeltet er flankert av de fire evangelistene. I etasjen over ser vi Kristus med rikseplet flankert av helgnene Katarina og Barbara (eller muligens Gjertrud). Figuren øverst var opprinnelig en helgenfigur som ble utstyrt med fane og dermed omdefinert som den triumferende Kristus. Ved ombyggingen i 1886 ble tavlen først slått i stykker før kirketjeneren forbarmet seg over den og satte den sammen igjen. Tidens ånd krevde imidlertid at den ble overmalt, før den ble restaurert i 1938.

Ovesen laget også prekestol til kirken, men den er siden gått tapt. Den fikk i 1760 avløsning av en ny prekestol, som så ble byttet ut med en sekskantet stol på 1880-tallet. Denne er nå i kirkestallen. Arneberg erstattet den i sin tid med en ny og langt enklere prekestol som fikk tilnavnet «Kateteret», og det var ikke ment som kompliment. Arnebergs kateter ble så skiftet ut på 1970-tallet etter initiativ fra Per Lønning. Midtpanelet med Salvator Mundi-bilde fra 1760-stolen var oppbevart på låven på Eng gård i nærheten, og en ny stol ble tegnet der dette stykket ble satt inn.

Også døpefonter har kirken hatt flere av. Det finnes i dag tre fragmenter av en klebersteinsdøpefont fra middelalderen i Halden historiske samlinger, etter at fonten hadde lidd en ublid skjebne etter kirkelig bruk. På samme museum finnes en dåpsengel fra Rokke, populært kalt «Johannes den døber». Den skal ha kommet til kirken rundt 1800 og er etterhvert blitt ganske medtatt, men et dåpsfat i tinn som antas å ha tilhørt denne fonten, er fortsatt i kirken. Rundt 1886 ble dåpsengelen avløst av en enklere anordning: et rundt fat montert på et stativ. Denne ble så avløst av en ny font i 1928 av marmor (sannsynligvis fra Gjellebekk). Selve kummen ser ut til å være dreid, mens resten er åttekantet, og det hele danner en slags stor kalk, med et dåpsfat over kummen. Denne fonten er fortsatt i bruk i dag, og bak fonten henger en billedvev som ble laget av Gerd Birgit Gjølberg i 1983. «Vaskevannsstativet» befinner seg i kirkestallen, og på tidligere nevnte museum finnes også rester av en trefigur av Olav den hellige fra Rokke kirke.

Kirken hadde tidligere et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1903. Dagens orgel har også fem stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ved Arnebergs oppussing. Også prospektet ble endret ved den anledning.

Den ene av kirkeklokkene er fra 1775 og antas å være støpt i København. Den er uvanlig rikt dekorert. Den andre ble støpt av O. Olsen & Søn i 1898. Klokkene ringes automatisk, men det var manuell ringing så sent som på 1980-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, og det er parkeringsplass på vestsiden. På kirkebakken nordvest for kirken står et bårehus som ble oppført i 1962. På den andre siden av veien står det som en gang var kirkestall, og som nå er innredet som driftsbygning. Utenfor ses fremdeles en jernstang mellom to steiner som ble brukt til å binde hestene. I området rundt kirken er det nærmere åtti gamle gravhauger.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Rokke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kråkerøy kirke

Kråkerøy kirke

Bakgrunn
Før 1686 inngikk Glemminge (Glemmen), som Kråkerøy var en del av, faktisk i Tune prestegjeld. Så ble det lagt under det som nå kalles Østre Fredrikstad, før det ble eget prestegjeld. Kråkerøy kommune ble utskilt fra Glemminge i 1908 (men er siden 1994 en del av Fredrikstad kommune). Det tok ikke lang tid før det ble arbeidet for eget kirkesogn og kirkebygg også, etter at gravplass med klokkestøpul var blitt innviet på grunn fra gården Holte i april 1905. Det var da bårehus i Ringstadveien, og begravelser fant sted med utgangspunkt i hjemmet. Kråkerøy ble eget sogn fra 1908 og eget prestegjeld fra 11. mai 1909.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Olaf Nordhagen, som samarbeidet med Ivar Næss, og oppført fra vinteren 1909 (et årstall vi finner igjen over døren på sørsiden av tårnet). Mens kirken var under bygging, brukte man «Bjørneby Bruks lokale» (senere kalt Kråkerøy misjonshus) som interimskirke, og det hadde tidligere også vært holdt gudstjenester i det lokale bedehuset. Kirken ble innviet av biskopen den 15. mars 1911.

Kråkerøy kirke er en langkirke i granitt (råkopp) med 365 sitteplasser ifølge Kirkesøk (dette har nok variert gjennom kirkens historie). Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og et kort kor som har apsis i øst og er omgitt av sakristier i nord (prestesakristi) og sør (dåpssakristi). Kirken er senere restaurert til 40-årsjubileet i 1951 under ledelse av Arnstein Arneberg. Det har også vært en rekke oppussinger etter dette, og nylig ble kirken omfattende pusset opp med gjenåpning sommeren 2021.

Inngangsdør i nordvest
Apsis i sørøst

Interiør og inventar
En god del av interiør og inventar ble utformet av arkitekten. Dette gjelder ting som alter, døpefont og prekestol. Kirken har ikke altertavle som sådan. I koret er det fem vinduer med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra kirkens tidlige dager. Motivene er Kristus som holder i jordkloden (eller snarere et rikseple), samt de fire evangelister med sine symboler. Koret ble dekorert av Kåre Jonsborg i 1951, og på veggen over det midterste vinduet finner vi «Livstreet» (selve malerarbeidet skal være utført av Per Henriksen). Døpefonten i kleberstein (1911), som altså er tegnet av arkitekten, er utført av Johs. Grønseth & co. Den likeledes arkitekttegnede prekestolen er utført av Johannes Tvedt og fikk fargene frisket opp i 1951. Den står til venstre for korbuen og har oppgang fra koret. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol, og det finnes også en lesepult like ved prekestolen.

Kirkens to klokker er fra 1910 og ble støpt av O. Olsen & søn (det vi nå kaller Olsen Nauen). Det nåværende orgelet har 29 stemmer og ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965 (innviet 13. mars). Dette avløste et 15 stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1909.

Kirkegård og omgivelser
Kirkens orientering er strengt tatt fra nordvest til sørøst (eller nord-nordvest til sør-sørøst). Selve kirken ligger på en høyde i enden av en rett vei, og kirkegården (som er utvidet en rekke ganger) strekker seg langs nordøstsiden av veien, mens diverse andre bygg ligger på den andre siden. Det er også en kirkegårdsdel (innviet 1971) på sørvestsiden av fylkesvei 108. Kirkegården er pent terrasert og inndelt i forskjellige områder. Sørøst for kirken står et uthus som ble utbedret i 1973 med tanke på søndagsskolebruk. Et gravkapell ble oppført på vestsiden av veien som fører opp til kirken, i 1923. Det er siden restaurert på begynnelsen av 1950-tallet (da det fungerte som interimskirke under kirkerestaureringen) og på begynnelsen av 1980-tallet. Kapellet har et veggteppe fra 1983, en prekestol fra samme tid (tegnet av sogneprest Slettevold, utført av Sverre Mathisen) og et orgel fra 1985. Mellom gravkapellet og kirken står et menighetssenter som ble oppført i 2007-2009. Like nedenfor gravkapellet ligger et servicebygg med kontorlokaler som ble oppført i 1970 etter tegninger av Aksel Fronth. Vest for dette igjen er et redskapshus.

Kirkegård
Gravkapell

Annet
Menigheten feiret 100-årsjubileum i 2009 og kirken i 2011. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt en jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen nye kirke

Glemmen nye kirke
Bakgrunn
Da Glemmen gamle kirke i 1851 kom i kommunal eie etter å ha vært på private hender siden den store kirkeauksjonen i 1723, var man for lengst enige om å oppføre ny kirke. Den gamle kirken ble nemlig ansett som usentralt plassert og for liten til det voksende folketallet. Tomt ble gitt av Jacob Apenes, og ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Murerarbeidet ble utført av murmester J.P. Lilje og tømmerarbeidet av tømmermester Bielenberg (formodentlig samme mann som litt senere oppførte Austmarka kirke).

Glemmen kirke før brannen
Glemmen kirke før brannen. Küenholdt-postkort fra 1920-årene, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
Glemmen nye kirke ble innviet den 30. november 1853 og var en langkirke i tegl. I 1883 ble Glemmen eget prestegjeld (etter at kirken til da hadde vært anneks til Fredrikstad), og i 1887-88 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Henrik Thrap-Meyer. Da økte antall sitteplasser fra 700 til 1200. Natt til 20. oktober 1944 brant kirken, og bare murene stod igjen. Menigheten henvendte seg til Arnstein Arneberg, som laget planer for gjenoppbygging av kirken på de gamle murene. Dette ble gjennomført etter krigen, og kirken slik vi ser den i dag, ble innviet den 30. oktober 1949. Kirken er stadig en korskirke i tegl. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser, mens den noe eldre boken «På kirkevei i Domprostiet» opererer med 800.

Glemmen kirke
Glemmen kirke

Kirkebygg
Det ytre omrisset skal være ganske likt gamlekirkens, men koret ble utvidet, og under koret er det sprengt i fjellet og ryddet plass til et gravkapell med 200 plasser. Vesttårnet er også gjort høyere enn tidligere, og høyt oppe har det granittrelieffer av de fire evangelistene, modellert av Emma Mathiassen. Ved hovedportalen er et relieff som viser st. Mikaels kamp med dragen, og på hver side er det figurer av Moses og apostelen Johannes. De er modellert av Emma Mathiassen og utført av Håkon Helgesen.

Interiør og inventar
Interiøret er ganske forskjellig fra tidligere, med søylerader og tønnehvelv. Koret er utsmykket av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg arbeidet med kirker. Bak alteret er en freske som kalles «Kristus i universet», og over det er et bilde av nattverdens innstiftelse. Korets takhvelving har en stilisert stjernehimmel.

På selve alteret står et krusifiks som er en kopi av kristusfiguren i Glemmen gamle kirke, skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret figuren av den hellige Cecilia på orgelprospektet samt laget utskjæringene på prekestolen og døpefonten. Prekestolen er tegnet av Arneberg og har en johannesørn rett foran og medaljonger med duer på skråsidene samt lam på langsidene. Også den åttekantede, kalkformede døpefonten er i utgangspunktet tegnet av Arneberg.

Kåre Jonsborg har malt apostelfigurer over søylebuene og kristne symboler på galleribrystningen.

Den nye kirken fikk et 41 stemmers Jørgensen-orgel, og det orgelet er fremdeles i bruk. Det ble restaurert av Klais Orgelbau i 2008. Egil Hovland var organist her i en årrekke. Det er mye musikkvirksomhet knyttet til kirken, også korsang.

De to kirkeklokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, med gjenbruk av metall fra de ødelagte gamleklokkene.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet ble ominnredet til menighetssal i 1964, og ved inngangen er det to bronsedører med navnene på 56 ofre for den 2. verdenskrig. Over disse er et relieff av en engel som kneler og ber, tegnet av Arnstein Arneberg. Det tidligere likrommet ved gravkapellet er nå kjøkken, og et mariakapell som var innredet over dåpskapellet, brukes i våre dager som kontor.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kirkegården ble tatt i bruk i 1853, altså samme år som kirken opprinnelig ble innviet. Den er siden utvidet et par ganger. I 1922 ble et flott parkanlegg innviet. I tillegg til nevnte navneplater finnes et par krigsgraver på kirkegården.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fredrikstad domkirke

Fredrikstad domkirke

Bakgrunn
Borg er blant våre yngste bispedømmer, opprettet ved utskillelse fra Oslo i 1969. Den kirken som i dag fungerer som domkirke, har det meste av sitt liv vært sognekirke under navnet Vestre Fredrikstad kirke. Fredrikstad prestegjeld — med det vi nå kaller Østre Fredrikstad kirke (i Gamlebyen) som hovedkirke — ble delt i tre fra 1/1-1883: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Glemmen var tidligere områdets eneste kirke utenom Østre Fredrikstad, og Glemmen nye kirke ble oppført i 1853. Først i 1871 fikk Vestre Fredrikstad egne kirkebøker. Befolkningsvekst gjorde at kirkekapasiteten i byen var sprengt, og det ble i 1875 innkjøpt tomt til ny kirke for Vestsiden. Året etter vedtok bystyret å bygge kirken etter planer av Waldemar F. Lühr. Grunnstein ble nedlagt sommeren 1878, og kirken var tenkt innviet i 1879, et årstall vi finner på hovedtrappen. Det skjedde imidlertid først den 13. oktober 1880.

Kirkebygg
Fredrikstad domkirke er en nygotisk langkirke i upusset tegl med 790 plasser (ifølge Kirkesøk; opprinnelig ca. 1300). Den er nok Lührs uten sammenligning mest kjente verk der den står i nordkanten av en park. Kirkens utvendige lengde er 60 meter, bredden er 26 meter, og spiret i vesttårnet rager 72 meter over bakken. Koret er polygonalt avslutttet og omgitt av sakristier som også går utenpå litt av skipet. I vestenden bak tårnet er det lignende utbygg på hver side.

Fredrikstad domkirke

Interiør
Innvendig bærer domkirken preg av Arnstein Arnebergs restaurering i 1950–54. Veggene er pusset og kalket, og kirken er treskipet, med gallerier over sideskipene samt i vest (der det er orgel).

Vinduene i koret har glassmalerier utført av Emanuel Vigeland i 1917. Øverst i midtvinduet ser vi syngende og spillende engler, under dette den gode hyrde med lammet på sine skuldre, og nederst hviler lammene trygt. Seks bilder i to vinduer gjengir lignelsen om den fortapte sønn, og i de ytterste vinduene finner vi brød og vinstokker.

Inventar
Til å begynne med hadde man ikke råd til bilde i altertavlen, som i stedet ble fylt med en mørk duk og et stort, hvitt kors. I 1897 fikk kirken et alterbilde malt av Wilhelm Peters som forestiller Jesus som helbreder en blind mann. Dette bildet henger i dag på nordgalleriet, og dagens altertavle er fra restaureringen. Den er skåret og malt av W.S. Dahl og har åtte figurer (fire evangelister, Moses og Aron og to engler) samt et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold.

Prekestolen er fra 1954 og skåret av Anthon Røvik etter Arnebergs tegninger. Her finner vi en relieffskulptur av Frans av Assissi og fuglene. Himlingen er skåret av Edvard Bakkom, mens en englefigur på himlingen og et krusifiks på alteret er skåret av Asbjørn Busterud.

Også døpefonten er fra 1954 og skåret av Røvik etter Arnebergs tegninger. Den har en rekke symboler som slangen, hjorten, livstreet og ørnen. Også kirkebenkene er utsmykket med symboler som pelikanen, korset, sverdet og druen.

Mer kunne beskrives av domkirkens utsmykning. Vi skal nøye oss med å nevne at våpenhuset har malerier av Anders R. Andersen, og det finnes også en rekke presteportretter. De tre kirkeklokkene er støpt i 1880 av J. Hermann i Memmingen.

Kirken hadde først et Rieger-orgel fra 1878 med 21 stemmer. Dagens orgel har 54 stemmer og ble bygget av Marcussen & Søn i 1964. I tillegg finnes et kisteorgel fra Ryde & Berg fra 2002. I januar 2011 ble det hevdet i lokalnyhetene på TV at hovedorgelet i Fredrikstad domkirke var så dårlig at man kviet seg for å invitere organister utenfra til å spille på det, og det skal ha blitt arrangert støttekonsert for å få gjort noe med orgelet. Denne skildringen gir imidlertid et noe annet inntrykk, uten at undertegnede vet om det egentlig har skjedd noen endring.

Omgivelser
I Kirkeparken står et krigsminnesmerke. Det er ikke gravlund her. Vestre gravlund er ved Fredrikstad stadion, på vei ut av byen (adresse: Teglverksveien 36). Opplysningsvesenets fond har et oppslag om bispeboligen, som ligger i Bjarne Aas gate, ikke langt unna bispedømmekontoret.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ervik kirke

Ervik kirke

Bakgrunn
Ervik kirke kalles også St. Svithun minnekapell, til minne om hurtigruteskipet Sanct Svithun, som ble skutt i senk av britene i 1943. Ved den anledning bidro en lokal redningsaksjon til å begrense antall drepte, og man klarte også å berge skipsklokken, som senere ble brukt som kirkeklokke. NS syslet med planer om minnekapell og nedla grunnstein i 1944, men saken ble utsatt. Fra 1960 ble det arbeidet for å få oppført et kapell på stedet. Det ble tegnet av Olav Platou (som arbeidet ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og overtok et prosjekt Arneberg fikk kort tid før han døde) og innviet den 14. juni 1970. Ervik fikk sognestatus i 1997, og det tidligere kapellet tituleres nå som Ervik kirke.

Ervik kirke
Ervik kirke

Kirkebygg
Ervik kirke er en langkirke i mur med en karakteristisk løkkuppel. Kirken er innredet etter arbeidskirkeprinsipper med skyvedør bakerst i kirkesalen mot et par møtesaler. Kirken er møblert med jærstoler og har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser, mens det ifølge fylkesarkivet dreier seg om 75 eller 150 avhengig av om skyvedørene er lukket eller åpne. I kirkebygget er det utstilt flere gjenstander knyttet til det senkede skipet, deriblant skipsfløyten og en modell. Det finnes også en minneplate med navn på de omkomne. Ankeret ble tatt opp av vraket i 1996 og er utstilt utenfor kirken.

Kirken sett fra stranden
Inngangsdør
Anker fra «Sanct Svithun»

Interiør og inventar
Korenden av kirkesalen er hevet med et lite trinn over resten av rommet, som et lavt podium. Altertavlen har form av et kors med en kvinneskikkelse på veggen bak alteret, og ble laget av Kalla Skrøvseth i 1979. Den er inspirert av historien om forliset. Kirken har glassmalerier, prekestol og døpefont med fat og mugge fra 1970. Orgelet (fra 1990) er elektronisk og av merket Cantor. Det har 25 stemmer. Et nederlandsk ikon fra 1996 viser Sta. Sunniva.

Kirkegård
Ervik kirkegård, som antas å være fra 1500-tallet, er like ved siden av kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsborg stavkirke

Eidsborg stavkirke

Bakgrunn
Eidsborg stavkirke (Tokke kommune) er den mest avsidesliggende av Telemarks to gjenværende stavkirker — og den klart minste. Den ligger oppi høyden noen få kilometer nord for Dalen og Bandak, men høydeforskjellen er betydelig, og man må opp noen hårnålssvinger for å komme dit. Kirken er første gang nevnt i 1354, men den antas å ha blitt oppført på midten av 1200-tallet, og forkullede rester funnet under den tyder på at et annet bygg har stått på stedet før det igjen.

Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke

Litt bygningshistorie
Kirken har blitt gjort om på en rekke ganger i løpet av årene. Til å begynne med var den en relativt enkel langkirke med smalere kor. Så fikk den svalganger. På 1600-tallet ble innerveggene dekorert med veggmalerier. Kirken fikk takrytter i 1727 og ble forlenget mot øst i 1826. Nåværende kor ble oppført i laft i 1845, og samtidig ble kirken panelt innvendig og fikk nytt inventar. I 1920-årene var det så en restaurering der innvendig panel og en himling av nyere dato ble fjernet og 1600-tallets veggmalerier ble avdekket og fargerestaurert. Noe inventar ble også skiftet ut. Tak, vegger og stolper på skipet er sponkledd over det hele. På 2000-tallet er blant annet takkonstruksjonen reparert og takspon fra 1970-tallet skiftet ut. Ved undertegnedes fotografering våren 2011 var et område på sørsiden sperret av pga. arbeider.

Svalgang
Løve
Kapitél
Svalgang

Kirken i dag
Middelalderens stavkonstruksjon i skipet er noenlunne intakt, og svalgangen er delvis fra middelalderen. Kirken har i dag inngang i vest, men den skal opprinnelig ha hatt sørportal. Det skal også ha vært egen korinngang. Interiøret er altså preget av 1600-tallet. Veggmalerier på nordsiden viser de hellige tre konger og bryllupet i Kana’an (jf. Joh 2, 1–11), mens lignelsen om de de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13) er illustrert på sørveggen. Dekor på tak og vegger i skipets forlengelse er tegnet av Arnstein Arneberg etter middelalderforbilder ved restaureringen. En middelalderstatue av st. Nikolas er nå i Kulturhistorisk museum, men kirken har fått en kopi i stedet. En rest fra middelalderen er krusifikset over korskillet, og to planker med Maria Magdalena og den hellige Margrete stammer fra Lårdal stavkirke, som ble revet på 1600-tallet.

Interiør i Eidsborg stavkirke
Kirkerom. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Ettterreformatorisk inventar
Inventaret ellers er nyere. Altertavlen illustrerer nattverdens innstiftelse, men vi ser bare Jesus, som holder et stykke brød (uhevet) i hånden og har et vinbeger foran seg. Bildet ble malt av Mikkel Mandt på 1840-tallet, og døpefonten (i tre) er fra samme periode. Prekestolen er fra restaureringen på 1920-tallet, men i gammel stil. Benkene er formodentlig også fra restaureringen. Ifølge kirkeleksikonet har stavkirken et orgelpositiv fra W.N. de Jongh i Lisse (Nederland) fra 1884 og to klokker fra Olsen Nauen. Det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.

Omgivelser, besøk
Stavkirken er åpen for turister i sommersesongen, og det er mulig å avtale omvisning også utenom sesongen. Kirken står på det høyeste punktet på den relativt kuperte kirkegården og har flott utsikt over Eidsborgtjønn, der man pleide å vaske Nikolas-statuen i et årlig rituale inntil den ble spart og så sendt til Oldsaksamlingen. Foran kirken er en minnebauta over eidsvollsmannen Talleiv Olavson Huvestad (flere stavemåter forekommer). Like oppi veien ligger Lårdal bygdetun (nå Vest-Telemark museum).

Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Nikolas fra Eidsborg

Sognestruktur
Eidsborg har felles sogn med Mo og Høydalsmo etter at det tidligere prestegjeldets fem sogneråd for noen år siden ble slått sammen til to.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kristiansand domkirke

Kristiansand domkirke

Bakgrunn
I middelalderen sognet Agder til Stavanger bispedømme. Det var ganske stort og omfattet — i tillegg til Rogaland og Agder, altså — Hallingdal, Valdres og deler av det som inntil 2020 var Hordaland. Etter reformasjonen gikk det muligens nedover med Stavanger, og det sies at kongen ønsket å styrke den relativt nylig grunnlagte byen Christianssand. Bispesetet ble i alle fall flyttet til sistnevnte by i 1682, og vi fikk altså Christianssands Stift. Så i 1925 ble Stavanger bispedømme (med et areal som samsvarer med Rogaland fylke) nyopprettet, og Valdres og Hallingdal tilhører i dag hhv. Hamar og Tunsberg bispedømme. Dagens navn, Agder og Telemark bispedømme, forteller hvilket område bispedømmet omfatter.

Tidligere kirker
Dagens domkirke i Kristiansand er fjerde kirke på stedet. Ved byens grunnleggelse ble det oppført en enkel trekirke som ble kalt Trefoldighetskirken. Etter flyttingen av bispesetet ble en domkirke av stein innviet i 1693 som Vor Frelsers kirke. Den brant allerede i 1734, og ny domkirke ble innviet i 1738. Denne brant i bybrannen natt til 18. oktober 1880, men enkelte inventargjenstander ble reddet ut. Det gjelder f.eks. altertavlens midtfelt (en nattverdsfremstilling skåret av Peter Rousel) og fire evangelistfigurer (skåret av Michal Rojel). Mens man ventet på ny kirke, ble Bedehuset brukt som interimskirke.

Kristiansand domkirke
Kristiansand domkirke

Dagens domkirke
Etter mye om og men ble det vedtatt å oppføre ny domkirke etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer. Den ble innviet den 18. mars 1885 og er blant Norges største kirker. Det dreier seg om en nygotisk korskirke i tegl med tårn ved inngangen mot Torvet i øst, og altså med kor mot vest. Tårnet rager 70 meter til værs, og kirken er 60 meter lang. Antall sitteplasser oppgis til 1750 på Kirkesøk, mens Wikipedia opplyser at kirken i dag er godkjent for 1500 mennesker, og Domkirkens eget nettsted opererer med 1000. Opprinnelig skal kirken ha hatt 2029 sitteplasser og 1216 ståplasser.

Interiør
Innvendig har Domkirken gallerier over inngangen og i tverrarmene. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv, slik at det fremstår som et slags podium, og dette strekker seg litt utenfor vestre korsarm, noe som er en relativt nylig endring. Domkirken hadde opprinnelig ikke noe korskille, men da kirken ble restaurert av Arnstein Arneberg til femtiårsjubileet i 1935, hentet man frem gamle balustre som var reddet ut av gamlekirken og hadde ligget på lager, og bygget en korskranke. Denne er så fjernet ved utvidelsen av podiet. Det var også en ganske gjennomgripende restaurering av interiøret i 1959–60 under ledelse av Finn Krafft. Da ble det gjort om på endel av Arnebergs endringer.

Kor
Altertavle
Lukas og Johannes
Tomt orgelgalleri i 2011

Inventar
I begynnelsen var inventaret visstnok enkelt. Det store trekkplasteret var altertavlen med Eilif Peterssens bilde av Jesus og Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har billedfelt med apostler laget av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg restaurerte kirker, her i 1934. Døpefonten i marmor ble reddet ut av den brennende kirken i 1880. Den sies å være fra 1825, mens domprost Thorbjørnsen sier at den ble gitt i gave til Domkirken i 1871. Dåpsfatet er av sølv. Domkirken har fire tyske kirkeklokker, støpt av nå nedlagte Hermann’sche Glockengießerei (Memmingen) og levert i 1885. Dessuten ble det i 1990 installert et klokkespill med 36 klokker fra Olsen Nauen. To evangelistfigurer står på hver side av korbuen, og i vinduene er det glassmalerier av Karl Kristiansen fra 1930. Det finnes kirketekstiler av Else Marie Jakobsen og Borgny Svalastog.

Alter
Prekestol
Døpefont
Midlertidig orgle i 2011

Domkirken hadde frem til 2011 et 55 stemmers Paul Ott-orgel fra 1966 (ifølge «Domposten», mens Wikipedia, som også har bilde, daterer det til 1972, og Norsk orgelregister daterer det til 1967). Dette er imidlertid demontert og sendt til Polen, der det formodentlig er satt i stand og tatt i bruk. I en overgangsperiode brukte domkirken et elektronisk orgel, men i 2013 ble det installert nye orgler fra Johannes Klais. Det ser ut til å dreie seg om to orgler: et 58 stemmers hovedorgel på østgalleriet og et ni stemmers orgel på nordgalleriet, det siste altså et slags kororgel. Pipeverket er montert i en en kopi av det orgelhuset arkitekt Thrap-Meyer opprinnelig tegnet til Domkirken, og det er malt etter samme system som altertavlen, slik at det passer inn innredningsmessig. Prosessen med montering av orgelet er dokumentert med mange bilder på Flickr. For øvrig ble elektronikken til klokkespillet ødelagt ved demonteringen av gamleorgelet, men nytt system er formodentlig levert idet dette leses.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Domkirken. Sentrumsområdets hovedkirkegård er noen hundre meter lenger vest, ikke langt fra jernbanestasjonen. Bispeboligen ble solgt i 2012, og biskopen har siden fått en ny bispebolig. Kristiansand domkirke er åpen kirke og kan normalt besøkes på dagtid.

Kristiansand domkirke
Handel utenfor domkirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berger kirke

Berger kirke

Bakgrunn
Berger kirke i tidligere Svelvik kommune ligger et stykke sør for det tidligere kommunesenteret, på skrå over Drammensfjorden fra Holmsbu. Kirken ble tegnet av Schak Bull, oppført på grunnen til Berger gård og innviet den 7. juni 1895. Samme tegninger ble kort tid senere brukt ved byggingen av Ytre Arna kirke. Byggingen skjedde på en tid da Berger og Fossekleven fabrikker kom i drift (i dag er fabrikkene museum), og kirken ble finansiert av Jebsen-familien, som eide fabrikkene. Den var i privat eie frem til 1970, da den ble gitt vederlagsfritt som gave til Svelvik kommune etter at det hadde gått nedenom med fabrikkdriften.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier samt vesttårn. Kirken har galleri i vest, og den har rundt 200 sitteplasser ifølge flere kilder som Kirkesøk, mens Svelvik kirkelige fellesråd opererer med 300. Kirken var svært enkelt utstyrt i begynnelsen (og ordet «tarvelig» ble brukt), men interiøret ble omfattende ombygget og pusset opp i 1948–49 under ledelse av Arnstein Arneberg i samarbeid med Axel Revold. Kirken ble gjenåpnet 18. september 1949. I de etterfølgende årene forfalt kirken noe, ettersom det gikk dårlig med fabrikkdriften, og vedlikeholdsutgiftene ble overtatt av kommunen. Senere er det meldt om gaver og oppussing. På begynnelsen av 2000-tallet ble kirken meldt å være i dårlig stand. Så ble det i 2006 meldt om bevilgninger til å gjøre noe med taket (og året etter ble det utlyst anbud i den forbindelse). I 2011 er det igjen flere hjertesukk om forfall ved kirke, kirkegård og bårehus (se f.eks. her og her), uten at undertegnede vet hva som er status i dag.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og både koret og skipet har tønnehvelv. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Som altertavle brukte man i begynnelsen et kors på fløyelsbakgrunn. Ny altertavle ble laget 1949 med tre bilder av Axel Revold som viser (fra venstre til høyre) Fristelsen, Oppstandelsen og Jesus som bærer korset. Bildene var laget noen år tidligere og var blitt utstilt i Kunstnerforbundet i 1946 til stor oppmerksomhet. Kritikkene ved den anledning var nokså blandet.

Den nåværende prekestolen ble tegnet av Arnstein Arneberg og utført av Anthon Røvik i 1948. Det står en lesepult like ved siden av. Døpefonten er også fra oppussingsperioden og har et dåpsfat gitt i gave fra skolebarna på Berger.

Kirken har et August Nielsen-orgel fra 1895 som ble restaurert av Venheim i 1985. De to kirkeklokkene er fra Barwell Founder i Birmingham, og er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirkegården ble tatt i bruk tidligere enn tiltenkt, da datteren til fabrikkeier Jürg Jebsen døde et par måneder før kirken ble innviet. Tillatelse ble gitt fra biskopen, og hun ble begravet ved kirken den 19. mars 1895, mens den offisielle jordfestelsen skjedde den 23. juni. Arkitekten N.P. Nilsen tegnet gravkapell til kirkegården i 1919, men etter saksbehandling og godkjennelse skjedde det ikke noe mer. Først i 1980 ble det laget tegninger til bårehus. Etter at midler var bevilget og tegninger revidert, ble bårehuset oppført og innviet den 27. mars 1989.

Berger kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden