Bakgrunn
Det kan virke som om alle veier fører til Landvik kirke. Kirken ligger nær et kryss der mange av lokalveiene i utkanten av Grimstad møtes, og det er et gammelt kirkested, ganske sikkert fra middelalderen. Før dagens kirke ble oppført, stod det en steinkirke her. Dens nøyaktige alder er ukjent, men ut fra andre steinkirker i regionen er det ikke urimelig å anta at den opprinnelig ble oppført en gang mellom 1150 og 1250, og ifølge jubileumsboken tyder noen trekantborder på kirkemuren på at den er fra romansk tid, før ca. 1200. Mange steder ble det oppført en enkel stavkirke eller stolpekirke før steinkirke ble bygget. Kanskje var det en slik her, men det er ikke funnet spor etter en. Steinheller som ble funnet ved graving i 1971 og 2000, tas som tegn på at kirken står på et førkristent kultsted.
Tidligere kirke
Kirken(e) er oppført på grunnen til gården Landvik, områdets største gård. Steinkirken er blant annet kjent gjennom et par illustrasjoner utført av William Edy i 1800, etter at den var blitt påbygget i 1795. På bildene fremstår kirken som en langkirke med et høyt og slankt vesttårn, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Det antas at det opprinnelig bare var skip og kor, og at hovedinngangen da var i sørveggen. Kirken skal ha fått våpenhus i vest i 1660, og det var en omfattende restaurering i 1687–90. Sakristiet kom til i 1730, og tårnet fikk den formen det er avbildet med, i 1795. Våpenhuset i vest i dagens kirke sies å være fra gamlekirken, men det synes usikkert om det dreier seg om det gamle våpenhuset (som ikke er avbildet av Edy, men kan tenkes å være skjult bak vegetasjonen) eller sakristiet. Det har en litt annen takvinkel enn resten av kirken. Det later ikke til at treverket er undersøkt med tanke på datering. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og i 1761 ble den kjøpt av seksti lokale bønder, og senere kom flere til, slik at kirken kan sies å ha kommet i allmuens eie.
Dagens kirke, bygningshistorie
Tidlig på 1800-tallet ble kirken meldt å være for liten, og den forfalt etterhvert. Det ble besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken antas å ha blitt revet i 1823. Steinen fra den ble gjenbrukt i grunnmuren til den nye kirken samt i kirkegårdsmuren og i muren på hus i nabolaget. Det sies også at det er hauger av tiloversbleven stein under dagens kirkegulv. Dagens Landvik kirke ble innviet den 17. juli 1825. Det er en laftet korskirke med vesttårn samt altså et våpenhus i vest som antas å ha stått slik også på den gamle kirken (med inngang i sør). Kirken sies på Kirkesøk å ha 400 sitteplasser.
Kirken stod upanelt et par år, men ble tjærebredt. Så fikk den utvendig panel, slik den har i dag. Innvendig stod kirken umalt til 1848. Det er gallerier i alle fire korsarmer. Et ekstra galleri mellom det vestre og det nordre ble tilføyd i 1854, da kirken ble funnet å være for liten, men ble fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1955. I 1893-94 ble alterpartiet gjort om, og kirken fikk nygotisk interiør (og ny altertavle). I 1903 var det en omfattende restaurering ledet av Kristen Langemyr. Da fikk kirken nytt gulv og nye benker tilpasset det nygotiske preget. Det var noe utskifting av dører og vinduer i 1908, men døren til prestesakristiet representerer kirkens opprinnelige dørstil. Så kom altså den store restaureringen i 1955, da interiøret ble gjort om fra nygotisk til empire. (Ved samme anledning ble tilbygget i hjørnet mellom nordre og vestre tverrarm gjort om fra utedoer til redskapsskjul.) I 1964 ble det installert bårerom under koret med inngang fra nord. Våren 2000 kom det til et lite tilbygg med sakristi og toalett i forlengelsen av nordre korsarm. Det som er nevnt her, er bare et lite utvalg av endringer opp gjennom årene.
Inventar
La oss ta en titt på inventaret. Gamlekirken fikk en altertavle i eik laget på Jylland helt på slutten av 1500-tallet (egentlig et alterskap; det har spor etter hengsler, men sidedørene var borte, skjønt den ene kom til rette i 1982). Vi kan vel kalle det en katekismetavle, for istedenfor bilde har den innvielsesordene for nattverden. Denne tavlen ble overført til dagens kirke, men ble byttet ut i 1894 og befinner seg nå på Aust-Agder-museet. Dagens altertavle ble malt av Cecilie Dahl i kopi etter altertavlen i Alvdal kirke, som ble malt av Carl Frithjof Smith, en norsk maler som virket i München. Bildet viser Jesus i Getsemane. Tavlen hadde en utpreget nygotisk omramming i 1894, tilpasset interiøret kirken fikk på den tiden, men ble gjort om på i 1955.
Den nokså glatte og tønneformede prekestolen er forsåvidt et typisk barn av sin empiresamtid, men i jubileumsboken sies det at den skiller seg litt ut fra inventaret ellers. Den var opprinnelig plassert på nordsiden av koret, men har siden 1854 stått på sørsiden. Til å begynne hang det over denne en eldre himling som opprinnelig ble gitt til gamlekirken i 1690. Denne er fin i seg selv, men ble forståelig nok ikke ansett å passe til stolen og omgivelsene. Den ble fjernet på 1840-tallet og dukket først opp igjen i 1939, mens helligåndsduen som hører til, sies å være på Aust-Agder-museet. Ifølge jubileumsboken vurderes det å restaurere himlingen hvis man finner midler til det, men det er vanskelig å finne en naturlig plass til den.
Den åttekantede døpefonten i tre er fra midten av 1600-tallet. Den ble skiftet ut i 1879, da kirken fikk en ny font i gave. Siden er gamlefonten pusset opp og tatt i bruk igjen, mens 1879-fonten er å finne i Østerhus arbeidskirke sammen med et dåpsfat fra første halvdel av 1600-tallet (også det fra Landvik). Dåpsfatet fra 1879 er beholdt i Landvik, og det finnes en kanne for dåpsvann fra 1975.
Kirken fikk sitt første orgel i 1893. Det ble bygget av Gustav O. Næss (Kongsberg) og hadde syv stemer (1 manual og pedal). Det ble plassert på altergalleriet, men i 1924 ble det flyttet til vestgalleriet, noe som etterlot et vindu bak altertavlen som ble blendet av først i 1955. Dette orgelet ble reparert av orgelbygger Johnsen i Arendal i 1931 og 1950-51. Nytt orgel ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet 9. november 1958. Det hadde 15 stemmer (2 manualer og pedal, elektrisk overføring), men det later til at man aldri var helt fornøyd med klangen i dette. Orgelet ble reparert av Einar Gulbrandsen ved Vestfold orgelbygg i 1968. Det ble lenge ansett å være modent for utskifting, og det ble arbeidet med å skaffe kirken nytt orgel — ikke uten komplikasjoner. Nytt orgel ble bygget av Weimbs Orgelbau i Hellenthal i Tyskland. Orgelet ble innviet den 30. november 2014 etter at galleriet i koret var bygget om.
To kirkeklokker støpt i London i 1616 og 1617 ble overført fra gamlekirken. Det sies imidlertid at klangen var sprø og ikke bar så godt, og det ble arbeidet for anskaffelse av nye klokker. Etter en årrekkes forberedelser kunne to nye klokker innvies i 1938. De er støpt ved det vi nå kaller Olsen Nauen klokkestøperi. Gamleklokkene var like etter krigen utlånt til Vardø, der de ble brukt ved et midlertidig kirkelokale mens Vardø kirke var under oppføring. I 1988 ble de hengt opp i støpulen på Landvik øvre kirkegård.
Annet inventar, som en rekke med timeglass og en Frederik II-bibel, kunne nevnes, men interesserte henvises til jubileumsboken.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og i 1898 ble nevnte øvre kirkegård innviet. Den er ikke så mye lenger opp, slik navnet kan gi inntrykk av, men en drøy kilometer lenger øst. Tidligere skilte man mellom østre og vestre kirkegård, der vestre (nå: nedre) altså er ved kirken. Nordøst for kirken står et redskapshus som ble oppført i 1990, og som gjerne kalles «garasjen». Ved parkeringsplassen er det også et krigsminnesmerke. Menighetsbladet, som heter Hommedal Tidende, kan leses her. Hommedal prestegård ligger ikke langt unna. Anlegget har en lang historie som prestegård og er nå fredet.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
