Stikkord: Axel Ender

Bakgrunn
Dagens Lunner sentrum vokste opp omkring jernbanen, men Lunner kirke ligger lenger opp i høyden blant gårdene som har gitt den navn. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Det later ikke til at man vet når det begynte, men 850-årsjubileum ble feiret i 2006. Det er mulig det her som mange andre steder ble oppført en trekirke først, men området er ikke grundig undersøkt arkeologisk ennå, så vi vet ikke sikkert.

Kirkebygg, bygningshistorie
Den steinkirken vi ser, er første gang nevnt i 1317, men antas altså å være fra 1100-tallet. Den opprinnelige delen av kirken utgjør nå østre korsarm, og kirken hadde et rundt tårn med adgang inne fra kirkerommet, muligens etter skånsk forbilde og som tilfluktssted ved ufred. Det var to innganger i sørveggen: en rundbuet nær vesthjørnet (nå mellom kirken og prestesakristiet fra 1930) og en spissbuet øst for midten (fortsatt synlig, men murt igjen innenfor).

Denne kirken ble etterhvert for liten, og for å bøte på det satte man inn gallerier — etterhvert også over alteret ved østveggen. Dessuten ble de opprinnelig små vindusåpningene utvidet for å gi bedre lys. Tårnet forfalt etterhvert, og på begynnelsen av 1780-tallet (mens kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen) ble kirken ombygget og utvidet til korskirke. De nye delene (vestre, nordre og søndre korsarm) er laftet og har gallerier i endene. Korskirken fikk åttekantet takrytter med spir over krysset. Det er små våpenhus foran søndre og vestre inngang. Kirken er siden retaurert blant annet i 1930 og 1987–88. Ved sistnevnte anledning ble fundamentet til det runde middelaldertårnet funnet. Det er lagt glassdekke over dette, slik at man kan se det fra kirkerommet (under alterpartiet). Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser.

Det var tidligere sakristier bak alteret inne i koret (steinkirken). Nå er det dåpssakristi på nordsiden (fornyet og påbygget i 1992), mens det er prestesakristi fra 1930 på sørsiden. I murene på prestesakristiet og østre korsarm er det innfelt kalksteinsblokker med uthugne dyre- og menneskerskikkelser. De har spor av maling i rødbrun kalkfarge med svarte tegninger, med hvitt på tenner og rødt på tunger. De antas å ha vært plassert ved det tårnet som ble revet ved ombyggingen, noen av dem muligens på en portal.

Interiør og inventar
Koret (steinkirken) er relativt dypt, men etter restaureringen i 1988 står ikke hovedalteret innerst i det. I stedet er det alterring rundt den rundbuede koråpningen med alter like bakom — og med prekestol ved siden av — og så er det et annet alter lenger inn samt stolrader langs sideveggene. Det er nærmest bevart som et middelalderkor uten at det har korets praktiske rolle i gudstjenesten.

Det eneste bevarte middelalderinventaret fra kirken er to treskulpturer fra første halvdel av 1200-tallet som befinner seg i Oldsaksamlingen (Olav den hellige uten skjegg, sittende i sid kjortel og med en skriftrull i hånden; sittende Maria-figur). Bjarte Aarseth har skåret kopier av disse til kirken. Mariafiguren, der originalen var noe skadet, er komplettert ved hjelp av en tilsvarende figur fra Enebakk kirke. Disse figurene står nå på sokler på hver side av alteret innerst i koret, og på alteret der står et kors samt et par lysestaker fra 1800-tallet.

Hovedalteret og alterringen er fra 1988. Et alterbilde ble malt i 1904 av Axel Ender etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Siden restaureringen i 1930 har bildet hengt på korets nordvegg. Fra 1930 til 1987 fungerte et kors på alteret som alterbilde. Det henger nå over døren til dåpssakristiet. Rester av en altertavle fra 1699 som er funnet på kirkeloftet, er deponert på Hadeland folkemuseum.

Kirken har skiftet prekestol flere ganger, deriblant ved 1930-restaureringen. Da kirken ble restaurert i 1987–88, passet ikke denne prekestolen inn. Den nåværende er fra 1990 og er laget av Ivar Myrstuen. Det finnes også en lesepult fra 1988 laget av Peder Ødegaard. Rester av en prekestol fra 1699 (en plate) er funnet på loftet og levert til museet. Klebersteinsdøpefonten er fra 1907 og dåpsfatet fra året før. En døpefont fra 1860 er nå i Oppdalen kapell. En gammel dåpsbaldakin (som altså har hengt over døpefonten) ble funnet på loftet og restaurert i 1979.

Høyre halvdel av et kongemonogram for Kristian VII fra 1780-årene ble funnet på kirkeloftet i 1964. Det er komplettert og malt av Olav Tvergrov og henger nå i våpenhuset over døren inn til kirken. En rekke andre gamle gjenstander er også omtalt i litteraturen om kirken.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og på loftet finnes også noen piper etter et tidligere orgel fra 1892 som ble overtatt fra Kongsberg. Den ene kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn (1860), den andre av Anders O. Holte (1863).

Kirkegård
Kirken står på den vestre delen av kirkegården. Et stykke lenger øst står et bygg som ble oppført som gravkapell. Det ble tegnet av riksarkitekt Crawford Jensen, oppført av byggmester Julius Sundvold og innviet den 13. november 1940. Vinduet i fondveggen ble i 1940 utsmykket med et glassmaleri av Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) som viser den oppstandne Kristus. I 1940 og tidlig på 1950-tallet utsmykket Carl Victor Lind området rundt. Fra 1967 foregikk begravelser fra kirken, og i 1983 ble gravkapellet ominnredet til kirkestue. Det er fortsatt bårerom i kjelleren. Litt nord for kirkestuen står et redskapshus.

Kilder og videre lesning:

• Marie Aybert Kleven, Inger Marit Echholt Wirstad m.fl.: Lunner kirke i 850 år. En historisk oversikt (Lunner menighetsråd, 2006; ISBN 82-303-0662-1)
• Anders Bugge: Lunner kirke, i Hadeland: Bygdenes historie 1 (Hadelands bygdebokkomité, 1932), s. 223–239
• Lunner kirkelige fellesråd
• Norske kirkebygg (Nettsted nedlagt)
• Wikipedia
• Kunsthistorie.com (problemer med nettsted)
• Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 583
• Kirkesøk
• Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 77
• Riksantikvarens Kulturminnesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden