Stikkord: Axel Ender

Tvedestrand kirke

Tvedestrand kirke

Bakgrunn
Tvedestrand ble ladested med handelsrettigheter i 1836 og var ikke minst utskipningssted for Næs Jernverk. Kirkemessig sognet stedet til Holt, men ettersom befolkningen økte og kirkeveien til Holt var besværlig, oppstod krav om egen kirke i byen. Byen er siden blitt befolkningssentrum for sitt nærområde, og de tidligere kommunene Holt og Dybvåg ble slått sammen med Tvedestrand i 1960. Tvedestrand prestegjeld ble utskilt fra Holt prestegjeld 1. april 1902.

Kirkebygg
Tvedestrand kirke ble tegnet av Georg Bull og oppført av byggmester Martin Pedersen. Grunnstein ble nedlagt den 26. juli 1860, og kirken ble innviet av biskopen den 20. november 1861. Det er en nygotisk langkirke i tegl med rundt 400 sitteplasser, og den ligger på en høyde ikke langt fra Strykejernet med utsikt over byen, tett omgitt av trehusbebyggelse. Til tross for den potensielt vanskelige topografien (på et sted som var kjent som Likbakken) er orienteringen som vanlig fra vest mot øst. Vesttårnet ser ut til å være omgitt av trappehus, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier. Taket er tekket med tegl, unntatt på tårnet, som har kobbertekke.

Tvedestrand kirke
Tvedestrand kirke 5
Tvedestrand kirke

Interiør og inventar
Som andre kirker har Tvedestrand kirke vært gjennom forskjellige restaureringer, reparasjoner og oppgraderinger. Interiørfargene stammer fra 1950 og ble valgt av Finn Krafft. Altertavlen er fra 1897 og har et bilde malt av Axel Ender med innskriften «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14, 6). Det er ellers glassmalerier i korvinduene. Prekestolen står i venstrekant av koråpningen og har oppgang fra koret. Kirken sies å ha to klokker: en stor og en liten. Kirken hadde først et harmonium, men fikk et 11 stemmers pipeorgel i 1885 etter gave fra Tvedestrand sparebank. Dette orgelet er siden restaurert.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke gravlund ved kirken. Tvedestrand kirkegård (se kart) ligger et annet sted i byen, oppe i åsen vest for Fjæretjenn. Den ble innviet 28. november 1866, og et gravkapell ble oppført i 1898.

Tvedestrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Ringerike)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug kirke bærer sitt navn med rette der den ligger på en haug (eller knaus) ved Haugsbygd i Ringerike kommune, litt øst for Hønefoss by. Haugsbygd ligger vest for fylkesvei 241, som går mellom Norderhov og Jevnaker, men øst for Randselva. For en besøkende langveisfra passer det å svinge av fylkesveien ved Klekken.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i gråstein med 250 plasser. Kirken stammer fra 1200-tallet og var opprinnelig mindre. På 1600-tallet ble den beskrevet som forfallen og full av sprekker. I 1712 ble kirken restaurert. Murene ble satt i stand, det gamle koret ble revet, og kirken ble forlenget østover. Den fikk kor i samme bredde som skipet. I 1878 var det en ny stor ombygging. Da ble store deler av middelalderskipet, kirkens vestlige del, revet. Nye murer ble reist på restene av de gamle langmurene, og kirken fikk et vesttårn slik vi ser det nå. Den fikk sakristi ved samme anledning. I 1962–63 var det en omfattende restaurering ved Bjarne Hvoslef der ikke minst interiøret ble endret (se detaljer på Wikipedia).

Interiør og inventar
Inngangen er gjennom en sørportal i tårnet og dernest østover inn i skipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og koret i øst er hevet et lite trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave skranker på hver side av midtgangen i samme stil som kirkebenkene. Himlingen er som et litt flattrykt tønnehvelv.

Før 1879 hadde kirken prekestolalter, men dette ble tatt ned. Dagens altertavle henger sammen med alteret. Alterbildet ble malt av Axel Ender og signert i 1878. Det er typisk for tidens anakronistiske dåpsbilder der Johannes Døperen heller vann over Jesu hode fra et skjell. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra inne i koret. Den er fra 1962 (i likhet med kirkebenkene) og har fire fag. Himlingen er sekskantet. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen.

Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn. Et gammelt orgel var dårlig og ble i 1878 solgt til orgelbygger L. Eriksen (jf. dette oppslaget) , som gav det videre til Drammens museum. Et fem stemmers August Nielsen-orgel fra 1878 ble i 1964 byttet ut med et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og øst (eller nordøst) for kirken står et gravkapell. På nordsiden av kirken er et redskapshus som tidligere skal ha fungert som gravkapell for Andreas Tangen på Nærstad (død 1796). Det er opprinnelig skrint med jord rundt den knausen kirken ligger på, og det er blitt fylt på jord på kirkegården, slik at den skal egne seg som gravplass.

Haug kirke
Kirkegårdsport
Redskapshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glesne kapell

Glesne kapell

Bakgrunn
Glesne kapell er ved sørenden av innsjøen Krøderen, ikke langt fra tettstedet med samme navn. Kapellet er oppført på grunn avstått fra gården Søndre Glesne etter tegninger av Hans Horn. Byggmestre var Ole og Jakob Rødningen. Kapellet ble innviet den 24. februar 1909, ifølge bispedømmet, mens Norges kirker sier det skjedde året før.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre (antagelig i bindingsverk, ifølge «Norges kirker») med rundt 200 sitteplasser. Kapellet har vesttårn — eller snarere takrytter, på en bygningsdel som er ørlite smalere og lavere enn skipet og inneholder inngangsparti og galleri. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk. Det er omgitt av prestessakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge noe kortere enn koret. Kapellet har utvendig og innvendig panel.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgalleri over inngangen i vest. Korets gulv er hevet to trinn over skipets, og prekestolen er i skipets sørørstre hjørne, med inngang gjennom en dør i sakristiveggen. Det kan se ut til at interiørfargene har vært endret opp gjennom årene. «Norges kirker» (1981) skildrer et kapell med lysegule vegger, mens koret tidligere hadde rødt brystningsfelt. I disse dager er imidlertid fondveggen rød og veggene i skipet hvite, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner.

Altertavlen har et bilde av kvinnene ved graven, malt av Anders Kongsrud i kopi etter Axel Enders alterbilde i Molde domkirke (et motiv han først malte i Kampen kirke).

Prekestolen har fem brede og to smale fag med fyllinger, men ingen illustrasjoner. Døpefonten i tre er sekskantet og kalkformet. Orgelet har fem stemmer og kommer fra Olsen & Jørgensen. Det ble restaurert i 1990. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kapellet, ble innviet i 1911 og er siden utvidet i 1958. Nord for kapellet står et gravkapell i bindingsverk som ifølge «Norges kirker» ble oppført i 1927 (skjønt det står 1922 hos fellesrådet). Det er blitt ominnredet og brukes fra 1996 som kirkestue. Ved parkeringsplassen sørøst for kapellet står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå hadde egen kirke med prest og prestegård i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Nes. Stedets første kirke var, ikke overraskende, en stavkirke. Den lå på østsiden av Hallingdalselva, nær elvebredden et par hundre meter sør for husene på gården Ve. Elven var stadig en trussel mot kirkegården, og da ny kirke ble oppført, skjedde det på grunn fra gården Vold, på vestsiden av elven. Stavkirken hadde som stavkirker flest gjennomgått noen endringer før den ble avløst av dagens kirke på 1850-tallet. Dette er omtalt i Norges kirker. Den gamle kirketuften og kirkegården er siden dyrket opp. Den rikt utskårne vestportalen er bevart i Universitetets oldsaksamling.

Kirkebygg
Flå kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av tømmermester Hansen, innredet av snekkermester Olsen og innviet (av biskopen?) den 15. september 1858. Det er en korskirke i tre med orientering fra nord-nordvest til sør-sørøst. Gitt at samme tegninger like etter ble brukt ved oppføringen av Langset kirke, får vi anta at skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Uansett har kirken utvendig og innvendig panel. Den har altså inngangsparti — og tårn (strengt tatt våpenhus med takrytter) — omtrent i nord og kor omtrent i sør. Tverrarmene er litt lavere enn skipet, som går litt forbi krysset, og kordelen i sør er litt lavere og smalere enn skipet. Det er et sakristiutbygg i korets forlengelse (forlenget i 1993). Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 450.

Interiør og inventar
Snekkerarbeidet ved oppførelsen ble altså utført av snekkermester Olsen fra Drammen, og interiøret ble malt av en maler Halvorsen fra Modum. I 1940-årene ble det utført interiørarbeider i kirken etter Ole Steins utkast, og veggene fikk vekselspanel og korhimlingen kasettak. Kirken fikk nye interiørfarger i 1949 etter forslag fra Arnstein Arneberg. Dette er siden endret etter planer av malermester Sigmund Haraldseth (1992), etter at en god del arbeid var gjort fra 1987 og utover.

Det er gallerier i nord (med orgel) og i tverrarmene. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Grosch tegnet også prekestol og døpefont. Korvinduene har fire vinduer med glassmalerier som viser evangelistene, utført av Borgar Hauglid i 1953.

I begynnelsen ble det bare brukt et enkelt trekors ved alteret. Det fortelles imidlertid i jubileumsboken at alterbildet (1736) fra gamlekirken ble plassert foran korset til ny altertavle ble laget. Rammen til altertavlen ble tegnet av Ole Stein og bildet malt av Axel Ender i 1914. Bildet viser Jesus i Getsemane. Teksten under bildet lød opprinnelig: «Tag denne kalk fra mig.» (Mark 14, 36) Nå står det: «Skje ikke min vilje, men din.» (Luk 22, 42) Nattverdsbildet fra stavkirken henger nå til høyre for koråpningen, og korset oppbevares i tårnet.

Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag med fyllinger. Den står til venstre for koråpningen, men var av arkitekten tenkt plassert på motsatt side.

Døpefonten er åttekantet og har et gammelt messingfat. I det er innpreget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (4 Mos 13, 23). Kirken har et krusifiks skåret av Lars Kinsarvik. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Et harmonium bygget av Brødrene Hals i 1870 ble i 1922 avløst av et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette orgelet ble i 1984 avsløst av et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Et elektrisk piano er fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1851, altså litt før kirken, og er utvidet flere ganger. Et hvitmalt bårehus i bindingsverk (tegnet av Helge Skoug i 1957, oppført 1959) er oppført i kirkegårdens nordvestre hjørne. Dette er kombinert med rom med andre funksjoner og går under betegnelsen bisettelseshuset. Ved gjerdet i nord er en bauta over napoleonskrigene, mens det står et minnesmerke over den annen verdenskrig vest for kirken.

I middelalderen var det kirke også på Gulsvik, men det ser ut til at den gikk ut av bruk etter Svartedauden.

Det kirkelige fellesrådet dekker både Nes og Flå kommuner.

Flå kirke
Krigsminnesmerke 2
Krigsminnesmerke N

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hønefoss kirke (1862–2010)

Hønefoss kirke

Bakgrunn
Hønefoss er omgitt av middelaldersteinkirker eller rester av slike — Norderhov, Haug, Stein, Hole og Bønsnes — noe som sier endel om Ringerikes historiske betydning. Hønefoss by er imidlertid et nyere fenomen.

Nordfra
Vestre kirkegårdsport

Tidligere lå østlige deler av byen under Haug sogn og sørlige under Norderhov. Etterhvert ble Hønefoss et betydelig industristed, og stedet fikk bystatus i 1852. Hele byen ble da lagt under Norderhov sogn, men en egen kirke for byen ble planlagt, og arkitekt Chr. H. Grosch fremla tegninger for den i 1858. Godkjenning ble innhentet, kirken ble bygget, og den ble innviet 10. desember 1862. Eget prestegjeld ble Hønefoss først i 1913. I dag er Hønefoss prostesete i Ringerike prosti.

Vestfra
Tårnet
Hvitmalt

Kirkebygg
Hønefoss’ første kirke var en langkirke i tre med ca. 350 sitteplasser. Kirkens enkeltheter er detaljert gjennomgått i Norges kirker. Vi skal ikke gjenta alt her, men konstaterer at det ble gjort visse endringer. Ikke minst ble kirken i 1951–52 endret etter Arnstein Arnebergs planer for å stå klar til byjubileet i 1952, og kirkejubileet i 1962 var også en anledning til å pusse opp. Blant annet ble hele kirken malt hvit, men i 1998 fikk den sine opprinnelige farger tilbake. Det var visstnok delte meninger om dette.

Mot koret
Orgelgalleri

Interiør og inventar
Noen ord om interiør og inventar: Koråpningen var tredelt med spissbuer (hvorav den største i midten), og korgulvet var hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen ser ut til å ha vært fra Arnebergs tid, skjønt hovedbildet var eldre. Det dreier seg om en kopi av Axel Enders bilde «Kvinnene ved graven», her malt av «landskapsmaler Lassen». Kirken fikk ny prekestol tegnet av Arneberg og skåret av Aksel Fridberg i 1952, men den opprinnelige fra 1862 var ifølge «Norges kirker» også oppbevart. Det samme gjelder døpefonten. Kirken fikk også nytt korskille i 1952. Orgelet på vestgalleriet (fra J.H. Jørgensen, 1940) ble restaurert i 1998 av Norsk orgelverksted, arvtageren til Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Hans Olav Lien.

Kirkestue
Krematorium
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken var omgitt av kirkegården og hadde graver på alle kanter. Nordøst for kirkegården er et krematorium med gravkapell og på østsiden er en kirkestue. På kirkegården er et par krigsminnesmerker.

Hønefoss kirke i brann
Hønefoss kirke i brann

Brann
Den 26. januar 2010 ble det meldt i en rekke nyhetsmedier — først i nettavisene, deretter også på TV, i papiraviser m.m. — om brann i kirken. Brannvesenet ble varslet kl. 16.50 og var på stedet i løpet av ti minutter. Kirken viste seg imidlertid å bli overtent svært raskt, og brant etter kort tid ned til grunnen. Kirkesølvet, som var oppbevart i en safe nær sakristiet, ser ut til å være det eneste inventaret som har overlevd brannen.

Etter brannen har det vært påpekt at det var en rekke feil ved det elektriske anlegget, men at den største brannfaren muligens var rørovner som kunne holde 152 grader. Det meldes også at det var planer om å montere brannvarslingssystem, som altså ikke fantes i kirken, dagen etter brannen.

I løpet av sommeren ble branntomten ryddet, og et friluftsalter med rester av brente planker ble satt opp. Så begynte planleggingen av ny kirke, og denne er oppført på samme sted der gamlekirken stod. Den ble vigslet den 10. desember 2017.

Her stod Hønefoss kirke
Friluftsalter

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nore kirke

Nore kirke

Bakgrunn
Nore stavkirke (fra siste halvdel av 1100-tallet) ligger litt sør for der det nå er bro over Norefjorden og tidligere var fergested. Den var blitt bygget om gjennom årene, og var for liten og forfallen på midten av 1800-tallet. Arbeid for ny kirke i sognet trakk i langdrag på grunn av lokaliseringsstrid, og til slutt ble det vedtatt å bygge to kirker: én ved Skjønne og en ny kirke ved Norefjord. Kirken er ikke langt fra Norefjord stasjon på den nedlagte Numedalsbanen.

Jacob Wilhelm Nordan leverte de første tegningene på nyåret i 1871, men ble bedt om å redusere størrelsen. Dermed så Nordan seg nødt til å sette inn sidegalleri for å få nok sitteplasser, men dette ble sløyfet etter at man bestemte seg for tokirkeløsningen. Kirken ble i likhet med Skjønne kirke oppført av byggmester Gulbrand Johnsen og innviet den 5. oktober 1880.

Kirkebygg
Nore kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Tårnet er omgitt av trappehus, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken sies å ha 345 sitteplasser.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuens form bringer tankene hen på den engelske gotikkstilen som kalles perpendicular. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1950, og Tore Eggerud gjorde malerarbeidet.

Inventar
Alterbildet viser kvinnene ved graven og er malt av distriktslege Carl August Kjær i kopi etter Axel Enders altertavle i Molde kirke. Prekestolen står i korbuens venstrekant og har seks fag. Lars Larsen Solaas malte bilder i fyllingene i 1957. Motivene er bebudelsen, kongenes tilbedelse, Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. På oppgangen har han malt kors, kornaks og drueklaser. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet (11/II + P) skal være bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1961 og avløste i sin tid et harmonium fra 1895. De to kirkeklokkene ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av hvitt stakitt med en overbygd portal i vest. Et bårehus etter tegninger av Ørnulf Haug Ljøterud ble oppført i 1958.

Nore kirke
Nore kirke
Nore kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olberg kirke

Olberg kirke

Bakgrunn
Olberg kirke like utenfor kommunesenteret Noresund er Krødsherads tradisjonelle hovedkirke. Dagens kirke avløste en stavkirke som lå litt nærmere innsjøen, så det har nok vært kirke på stedet siden middelalderen, selv om man ikke vet akkurat hvor lenge. Stavkirken er omtalt i Norges kirker. Den ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble revet rett etter at dagens kirke stod klar. Da det på 1850-tallet ble aktuelt med ny kirke, var det en stund snakk om å bruke bearbeidede versjoner av tegningene for Bamble kirke, slik det var gjort for Holmen kirke i Prestfoss kort tid i forveien. Den nyutnevnte kapellanen Jørgen Moe tok imidlertid kontakt med H.E. Schirmer, som tegnet ny Olberg kirke. Da prisoverslagt for denne viste seg å bli for høyt, gikk man tilbake til Bamble/Holmen-tegningene, som ble brukt som grunnlag for oppførelsen fra 1857. Kirken ble innviet høsten 1859.

Kirkebygg
Olberg kirke er en korskirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens kirken ellers er laftet. Det er sakristi i østre forlegnelse (med inngang bak altertavlen). Tverrarmene er korte og inneholder gallerier i to etasjer, slik at kirken har fem gallerier medregnet orgelgalleriet i vest. Antall sitteplasser er rundt 600.

Interiør
Kirken har panel utvendig og innvendig. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Som ved Bamble og Holmen er det korskille i form av søylerad med lav skranke, men fargebruken er litt forskjellig i de tre kirkene. Kirken ble pusset opp i 1917 og fikk da nye interiørfarger etter forslag fra Emanuel Vigeland, som også laget glassmalerier til fire vinduer i koret. Motivene er 1) et kornnek med innskriften «Jeg er livets brød», 2) den gode hyrde med innskriften «Jeg er den gode hyrde», 3) korsfestelsen med innskriften «Den gode hyrde sætter sit liv til for faarene», 4) et vintre med innskriften «Jeg er det sande vintræ».

Inventar
I begynnelsen ble det brukt et alterkors. I 1878 ble dette avløst av en altertavle med bilde malt av Axel Ender. Motivet er Jesu dåp, og på predellaen står teksten «Se der Guds Lam». Den gamle altertavlen fra stavkirken (fra 1706) var blitt oppbevart i defekt tilstand i kirketårnet, med enkelte deler på Folkemuseet. I løpet av de par siste årene av 1970-tallet ble denne tavlen restaurert og hengt opp i kirken. Tavlen er datert 1706 og ble staffert i 1707. Den har bilder av nattverden og korsfestelsen, malt av Hans Wold etter eldre forbilder. Tavlen står ved korets sørvegg nær hjørnet.

Prekestolen står ved korskillet inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Den er fra 1699 og har 4 1/2 fag med fyllinger med forgylte akantusutskjæringer. På en medaljong på den siden som vender mot skipet, står det: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det, Luce 11,28.»

Døpefonten er fra 1725. Den har akantusutskjæringer og rund kum. Himlingen er på samme alder og har også akatus. Kirken har ellers fire presteportretter, deriblant av Jørgen Moe og Anders Hovden, samt enkelte andre inventargjenstander som omtalt i «Norges kirker».

I 1877 ble det anskaffet et Walcker-orgel (6 stemmer, 1 manual og pedal) til kirken. Det fikk et prospekt med spissbuede felt tilpasset kirkeinventaret ellers. I 1978 ble det avløst av et Jørgensen-orgel med 12 stemmer (to manualer og pedal; se bilde av spillepult).

Av de to kirkeklokkene er den ene fra middelalderen og den andre fra 1786.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Gravkapellet vest for kirken ble oppført i 1939. Det ble i 1992 gjeninnviet som kirkestue. Kirken er omgitt av to prestegårder: Olberg i vest og Bjertnes noen hundre meter lenger øst. Mellom sistnevnte og kirken (langs fylkesvei 280) er et berømt eiketre som er kjent som Den gamle mester. Olberg var presteenkesete før den ble solgt til private.

Olberg kirke
Olberg kirke
Olberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holøydalen kirke

Holøydalen kirke

Bakgrunn
Arbeid for kirke i Holøydalen eller Øversjødalen (Tolga kommune) begynte på 1840-tallet og var begrunnet med lang kirkevei (vel fire mil til Tolga). Det tok imidlertid tid å få støtte for saken, og i mellomtiden vurderte man å kjøpe Trefoldighetskirken, gamlekirken i Vingelen (der det ble bygget ny kirke i 1880), for så å gjenoppføre den på stedet. Det ble det ikke noe av, men 8. november 1892 ble det innviet kirkegård på Jordsmoen, som er det lokale kirkestedet. Et klokketårn ble oppført, og i 1894 ble det innkjøpt en klokke fra O. Olsen & Søn. Så ble det oppført kapell, som ble innviet den 8. juli 1808. Det tituleres nå som kirke og har eget sogn.

Kirkebygg
Holøydalen kirke er en laftet langkirke med 130 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken ble tegnet av Victor Nordan og er ikke helt ulik den nesten samtidige Plassen kirke, som også er tegnet av Nordan, skjønt tårnkontruksjonen er litt annerledes: Her er det åpenbart en takrytter, og det er våpenhus vest for skipet. (Også med nærliggende Hodalen og Sømådal kirker er det slående likhetstrekk.) Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Det er sakristi på sørsiden av koret. Orienteringen er fra sørvest til nordøst.

Interiør og inventar
Det har vært gjort om noe på kirken etter innvielsen. På gamle bilder er korets tømmervegger bare, og det er tre vinduer (visstnok ikke opprinnelige) i fondveggen og en annen altertavle enn i dag: et fotografi av Axel Enders «Kvinnene ved graven» (original i Molde domkirke). Senere er korvinduene tettet igjen og korets innervegger kledd med panel. Ellers i kirken er tømmerveggene bare.

Kirken innvendig bærer tydelig preg av Søren Steen-Johnsens dekorasjoner, som er utført i flere omganger. Han laget altertavlen, med bilde av den gode hyrde, i 1949. På bildet er Jesus omgitt av både sauer og barn, så bibelhistorisk sett er det vel to motiver som er kombinert i ett. De avbildede barna skal være kunstnerens egne.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1908, men den ble dekorert av Steen-Johnsen i 1952. På fyllinger med rundbuer har han malt de fire evangelistene med tradisjonelle attributter. Den som kan sin ikonografi, vil se hvem som er hvem.

I forbindelse med kirkens femtiårsjubileum malte Steen-Johnsen kortaket. Her skildres Kristi himmelfart: Vi ser Kristus foran en stor skyformasjon (som en stor glorie), og disippelskaren står på berget nedenunder. Mellom dem er en regnbue. På orgelgalleriets brystning har Steen-Johnsen malt syv motiver fra Jesu liv. Fra venstre til høyre dreier det seg om kongenes tilbedelse, flukten til Egypt, Jesus som tolvåring i tempelet (jf. Luk 2, 41–52), Bergprekenen (midtbildet, vendt mot alteret), de første disiplene (Peter og Andreas på Genesaretsjøen, der Jesus sier «Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere», jf. Matt 4, 19), inntoget i Jerusalem (jf. f.eks. Matt 21, 1–11) og bønnen i Getsemane. Blant Steen-Johnsens bilder ser det karakteristisk nok ikke ut til å være noe korsfestelsesbilde. For øvrig stod Steen-Johnsen til femtiårsjubileet også for annen maling enn rene bilder, idet han malte tak, benker og orgelfasade.

Døpefonten har påmalt årstallet 1908. Den står inne i koret, like ved oppgangen til prekestolen (på nordsiden, mens det er en lesepult i sørkant av korbuen).

Orgelet på galleriet i vest (eller sørvest) må være blant de eldste som fortsatt er i bruk i norske kirker. Det ble laget av Peter Adolph Albrechtsen i 1847 (ifølge Norsk orgelregister) og ble kjøpt fra Hurdal i 1956. I 2007 ble det restaurert av orgelbygger Johannes Buder i Bergen. Orgelet ble da snudd slik at organisten har det mellom seg og kirkerommet, og orgelgalleriet ble utvidet ved samme anledning, slik at Steen-Johsens bilder ble flyttet ca. 60 cm innover i rommet. Orgelet sies å være kirkens tredje. Kirkens ene klokke er støpt i Norge i 1908.

Kirkegård og jubileum
Kirkegården ble utvidet i 1933 og 1973, og det har vært arbeidet endel med kirkegården på 1990-tallet. Kirken feiret hundreårsjubileum i 2008, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Holøydalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes kirke

Åsnes kirke

Åsnes kirke nær Flisa er tredje kirke som bærer navnet — på tredje kirkested. Historien går rundt 800 år tilbake.

Åsnes 1
Første kirke, som var viet til jomfru Maria, lå ved det som i middelalderen het Nordre-Åsnes og nå heter Åsnes Østre. Kirken er nevnt flere ganger i biskop Eysteins jordebok fra 1394. Det antas at det dreide seg om en stavkirke, og ifølge et oppslag på stedet viser undersøkelser at trærne som er brukt, er felt rundt 1300. Takbord som er funnet på gården Østre Holmen, er registrert av Riksantikvaren. Presten skal på denne tiden ha bodd på Mellom-Åsnes og klokkeren på Vestre Holmen. Kirken antas å ha stått omtrent til reformasjonen. Det står et minneoppslag ved det gamle kirkestedet.

Åsnes 2
Kirke nummer to antas å ha ligget på grunnen til gården Telle, sør for jernbanelinjen ikke langt fra dagens kirkested, uten at nøyaktig plassering er kjent. Den har formodentlig eksistert på 1500-tallet og omtales i jubileumsboken som en langkirke i tre med takrytter på skipet og fire små fialer rundt hovedspiret. Flere befaringer omtales. I 1686 omtales kirken som noe skrøpelig og med behov for reparasjon, i 1720 er den for liten og dessuten brøstfeldig. I 1702–04 ble kirken restaurert og utvidet til korskirke. Den fikk også nytt sakristi, nytt korskille og ny innredning mv. Alt dette viste seg likevel å være utilstrekkelig for den skrøpelige kirken, og etter en befaring i 1739 ble det besluttet å bygge nytt.

Dagens kirke
Dagens kirke ble innviet i 1744, et tall vi finner på vindfløyen i spiret, men den var ikke helt ferdigstilt ved innvielsen. Først i begynnelsen av 1747 meldte sogneprest Søren Lemmich at kirken var på det nærmeste ferdig. Vi snakker om en tømret korskirke med 400 plasser, skjønt det sies at den ble bygget for og opprinnelig rommet 600. Kirken ble pusset opp / restaurert bl.a. i 1854 og 1876. Sistnevnte ombygging var basert på planer av Jacob Wilhelm Nordan og ble ledet av Günther Schüssler, og ved denne anledningen ble kirken rundt en meter høyere enn tidligere og fikk dagens takstoler, nytt ytre panel, bedre grunnmur mm. Den fikk også horisontale lister som gikk rundt kirken og markerte strukturen, men disse ble fjernet ved en større oppussing / restaurering i 1954–55 (ledet av Halvor Vreim). Innvendig ble det utført arbeider i 1924, og i 1936 fikk kirken dagens interiørfarger bestemt av Domenico Erdmann. Ved oppussingen i 1936 var kirken stengt i flere måneder, og Gjesåsen kirke ble brukt i stedet. Kirken har tre gallerier, hvorav det ene ble sagt å være stengt av brannmessige hensyn. Mot slutten av 2016 ble kirken stengt med øyeblikkelig virkning på grunn av helseskadelig sopp, og i februar 2017 ble det meldt i nyhetene at kirken vil være stengt i minst tre år mens det arbeides med å utbedre skadene. Kirken åpnet igjen med gudstjeneste den 22. desember 2019.

Av historie ellers gjør nesten alle som skriver om denne kirken, et nummer av at svenske krigsfanger ble forvart en natt her i 1808 under den dansk-svenske krig. På stedet finnes en fellesgrav for falne på begge sider i konflikten. I 2008 gjenskapte man slaget ved Trangen i anledning 200-årsjubileet for det, etterfulgt av minnegudstjeneste i kirken. Det står en bauta på kirkegården til minne om slaget.

Inventar
Kirkens eldste inventargjenstand er en klebersteinsdøpefont i to deler. Den antas å stamme fra første halvdel av 1200-tallet og er blitt overført fra de tidligere kirkene. Døpefonten er slipt ganske glatt på utsiden — muligens i forbindelse med oppussingnen i 1876 — men det kan skimtes rester av en sagtannbord som trolig har gått rundt hele fonten. Dåpsfatet ble gitt til kirken på Telle av sogneprest Søren Lemmich i 1738.

Kirken ser ut til å ha hatt en altertavle av Lars Pinnerud — eller i det minste en altertavle som Pinnerud laget figurer til. Alt som er igjen etter denne, er en Kristus-figur og en Moses-figur som befinner seg på Norsk folkemuseum. Dagens altertavle stammer fra 1876 og har et bilde malt av Axel Ender. Det viser oppstandelsen, og tavlen er nygotisk.

Det er sannsynlig at Pinnerud skar prekestol også, men det eneste som er bevart av denne, er himlingen, som er av samme type som den i Hof kirke og befinner seg på Folkemuseet. På Folkemuseet er også et par treplater med inskripsjoner fra Åsnes kirke, men det er ikke helt klart hvor disse er fra. I jubileumsboken spekuleres det i at de kan stamme fra en enda eldre prekestol enn Pinneruds. Dagens prekestol sies å være en gave fra familien Embretsen (se nedenfor), uten at jubileumsboken angir dato for den.

Kirken fikk sitt første orgel i 1799 i gave fra Ole Embretsen og hans far Jon Embretsen. Senere bevilget kommunen midlert til nytt orgel som ble bygget av L. Eriksen-Svendsen og innviet i 1878. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble innviet den 30. august 1964.

Kirken har to kirkeklokker. Den største er støpt av Knud Christian Schmidt i Christiania i 1851. Den minste er fra 1877 og ble støpt av Anders O. Holte på Toten.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i vestre utkant av en relativt stor kirkegård. På kirkegården står et minnesmerke over fire russiske soldater som døde i tysk krigsfangenskap mot slutten av krigen, samt altså et om slaget ved Trangen. Nord for kirken er et bårehus som ble oppført etter krigen etter at midler ble gitt i gave. Det ble ominnredet i 1980, da det ble innredet bårerom på bakkeplan. I 1987 ble det innredet kirkestue i kirkens nordre korsarm. Tidligere lå det kirkestall og uthus sørvest for kirken. Disse ble etterhvert flyttet til nord for kirken og så revet. Endel store bjerketrær på kirkegården som er avbildet i jubileumsboken, ser siden ut til å være fjernet. Det er parkeringsplass på den andre siden av fylkesvei 2078.

Åsnes kirke var prostikirke i Solør prosti før det ble slått sammen med Vinger og Odal til Solør, Vinger og Odal prosti i 2013. Prostebolig var ved Såset, 2–3 km fra Åsnes kirke, der presten (etterhvert prosten) hadde holdt til siden 1762 (residerende kapellan inntil Åsnes ble eget prestegjeld). Hovedbygningen brant ned til grunnen i 1929. Folk kom seg så vidt ut i tide, og kirkebøker og gammelt, verdifullt innbo gikk tapt. Menighetsrådet ville først flytte presteboligen, men ny hovedbygning ble oppført. Gården var eid av Opplysningsvesenets fond, men det later til at den er solgt. Jorden var for lengst forpaktet bort.

Åsnes kirke eier relativt store skogområder. Det sies i jubileumsboken at dette har bidratt med både materialer og andre midler til bygging av Gjesåsen kirke og Åsnes Finnskog kirke. Det har også vært konflikter med kommunen om disponering av midler fra skogsdriften.

Vestfra
Over kirkegården
Bårehus
Russisk krigsminne
Slaget ved Trangen
Gammelt kirkested

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Molde domkirke

Molde domkirke

Bakgrunn
Man kan forsåvidt undres over at domkirken i det såkalte Møre bispedømme ligger i Romsdal og ikke på Møre. Det sies at det var et kompromiss: Sunnmøringene gikk med på at domkirken ble lagt til Molde istedenfor Ålesund hvis navnet Romsdal ble utelatt fra navnet på bispedømmet, som omfatter Møre og Romsdal fylke. Dette vårt yngste bispedømme ble opprettet i 1983 ved at Sunnmøre ble overført fra Bjørgvin bispedømme og Nordmøre og Romsdal fra Nidaros. Kirkebygget er litt eldre enn bispedømmet, vigslet i 1957, og i rundt 26 år var det “bare” Molde kirke. Og ikke den første sådanne. Dagens kirke står på det som tidligere var kirkegårdsgrunn, og de tidligere kirkene stod litt lenger nord.

Korskirken
Langkirken

De tidligere kirkene
Molde fikk sin første kirke i 1662 i form av en laftet korskirke. I 1841–42 ble kirken tatt ned og gjenoppført (eller en ny ble oppført) i vesentlig samme stil, men dette varte ikke lenge: Den 17. mai 1885 ble en saluttkanon avfyrt fra høyden over kirken, og kirketårnet ble truffet og tok fyr. I 1887 stod en ny kirke klar, tegnet av Henrik Nissen. Dette var en nygotisk langkirke med et markant tårnparti. Kirken ble ikke gammel: I maidagene 1940 ble Molde bombet grundig, og 2/3 gikk med i brann, deriblant kirken og det meste av sentrum. Planlegging av ny kirke tok til nærmest umiddelbart, men det var ikke stort man kunne gjøre under krigen. Finn Bryn vant en arkitektkonkurranse i 1945 med et prosjekt kalt «Kontemplasjon». Det skulle ta noen år før det ble realisert.

Nordfra
Nordfra

Domkirken
Grunnstein ble nedlagt i 1953, og domkirken ble vigslet i 1957. Det er en toskipet langkirke med 900 sitteplasser — altså av domkirkestørrelse, selv om den ble det først et kvart århundre senere. Det påpekes gjerne at kirken er overraskende tradisjonell i formspråket for en ellers funksjonalistisk arkitekt. I alle fall er det nikk til nygotikken og andre historiske stilarter, selv om ingen som ser kirken, tror det er ren nygotikk han eller hun står overfor. Kirketomten er ganske liten — egentlig for liten til det monumentale bygget, som står der inneklemt mellom trafikk og andre bygninger på søndre del av den gamle kirketomten, der det tidligere var gravplass. Sideskipet går parallelt med hovedskipet på nordsiden. Kirken har apsidal avslutning i øst (egentlig ganske stavkirkeaktig), og utenfor vestinngangen og til side for byggets lengdeakse står en støpul (eller kampanile, om man vil). Langs veien nord for østenden er et kapell, og dette er forbundet med resten av domkirken via et lavt mellombygg.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Takhvelvingen er spissbuet i hele byggets lengderetning. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen og det apseformede koret i øst er hevet noen trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier av Oddmund Kristiansen i nordveggen, og over inngangen, bak orgelet, er et rosevindu (en betlehemsstjerne, om man vil) formgitt av arkitekten.

Den korsformede altertavlen er laget av Stinius Fredriksen. Den har en stor kristusfigur (som et bysantinsk krusifiks) i hovedfeltet med et gudsøye over og sidefelt med evangelistsymboler. Ellers var gamlekirken kjent for Axel Enders altertavle, som ble reddet ut av den brennende kirken og henger på sideskipets fondvegg. Den viser kvinnene ved graven og representerer en lett bearbeidet versjon av samme motiv i Kampen kirkes altertavle. Moldeversjonen er mye kopiert som postkortmotiv samt i enkelte andre altertavler.

Mot orgelgalleriet og vestinngangen
Mot orgelgalleriet og vestinngangen

Prekestolen (av John Skjevik) står i venstrekant av koråpningen. Døpefonten har en bronsekum med sølvfat. Kirken hadde opprinnelig et Vestre-orgel fra 1957, men fikk i 1999 et 50 stemmers Rieger-orgel. Ifølge Norsk orgelregister skal det også finnes et fire stemmers Walcker-kororgel fra ca. 1968. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen.

Orgel
Orgel

Kirkegård og omgivelser
Domkirken står som nevnt litt inneklemt på en ganske liten tomt, men rager tross alt over nabobyggene. Det er ikke kirkegård rett ved domkirken, men deler av den gamle kirkegården ligger et par hundre meter nordvest for domkirken, på oversiden av Parkvegen, og er fortsatt i bruk. Ellers er byens hovedgravplass noe lenger øst, opp skråningen fra småbåthavnen. Ved domkirken er det et krigsminnesmerke og ved ingnangspartiet dessuten et minnesmerke over omkomne på havet under krigen.

Sett fra sjøen
Sett fra sjøen

Kilder og videre lesning:

Sett fra Varden
Sett fra Varden

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden