Stikkord: Borgar Hauglid

Ringsaker kirke

Ringsaker kirke

Bakgrunn
Ringsaker kirke ligger litt sør for Moelv og er ikke synlig fra E6. Derimot synes den godt fra riksvei 4 mellom Gjøvik og Biri, på den andre siden av Mjøsa. I gamle dager kunne det være aktuelt å ro til kirken, som var hovedkirke for et større område. I dag kommer vi til kirken ved å følge landeveien mellom Moelv og Nes. Kirken ligger midt i et rikt jordbrukslandskap, hvilket er typisk for middelalderkirker, og den er godt besøkt og et populært konsertsted med god akustikk.

Ringsaker kirke
Ringsaker kirke
Ringsaker kirke

Kirkebygg
Ringsaker kirke er en av våre best bevarte middelalderkirker (viet til Olav den hellige), og som tridjungskirke hadde den fra tidlig av en viss betydning. De fleste kilder tidfester det opprinnelige bygget, i kalkstein, til 1100-tallet, men Per Granberg (se litteraturliste) mener å ha sannsynliggjort at kirken er fra midten av 1000-tallet. Opprinnelig var den en romansk treskipet basilika med tverrskip like langt som bredden på de tre skipene. Granberg mener det opprinnelige, korte koret ikke var apsidalt, som er et noe senere trekk, mens andre kilder snakker om apsis i øst. På slutten av 1200-tallet ble kirken utvidet til sin nåværende korskirkeform og fikk gotiske elementer: Koret ble sterkt utvidet, og tverrarmene ble forlenget forbi sideskipene (med det nordre litt lengre enn det søndre). Det er sakristi nord for koret. (Strengt tatt er orienteringen fra sørvest til nordøst, men vi har forenklet for lesbarhetens skyld.)

Kirken hadde opprinnelig en normannisk tårnhatt. I 1594 fikk den spir ved Matz Tårnbygger. Det varte ikke lenge. I 1652 bygget den berømte Werner Olsen («Mester Werner») nytt spir, men det blåste ned den 22. september 1669. Kirken var så uten spir noen år til Oluf Iversen Helmen (eller «Olluf Ifwersen Helmen») fra Gran bygget det nåværende spiret i 1694. Det har tålt vær og vind der det hever seg 64 meter i været. Taket ble tekket med spon og tjærebredt i 1841. Kirken har rundt 400 plasser.

Interiør
Kirkerommet er svært stemningsfullt, men kirkens høyde er ikke helt utnyttet innvendig. Himlingen ligger nemlig så lavt at lyset fra sørvinduene over søndre sideskip ikke når inn i kirkerommet. Hovedskipets himling har nok vært høyere i gamle dager, og Granberg antyder at steinhimlingen kan ha fått sin nåværende form etter en brann.

Alterskap
Prekestol

Inventar
Som altertavle fungerer et alterskap som ble produsert i Antwerpen i 1520-årene, altså like før reformasjonen kom til Norge. Som sådan er det et lite under at det har vært bevart frem til våre dager, og det er en sjeldenhet blant norske kirkeinventarer. Skapet kan lukkes og har da illustrasjoner på utsiden av dørene, men står som regel åpent, slik at man kan beundre de utskårne figurene. Det ville gå for langt å skildre alterskapet inngående her, men vi kan nevne at Olav den hellige er blant helgnene som vi finner (nærmere bestemt i venstre dør). For øvrig henvises til litteraturen.

Av annet stasinventar kan vi nevne prekestol og døpefont skåret av Lars Borg i 1704. Borg skar også et dåpshus som døpefonten stod i, men det er nå på Folkemuseet. Borgs inventar har vært mye beundret og etterlignet av andre treskjærere. Døpefonten har form av en gutt som bærer kummen. Prekestolhimlingen og dåpshuset bærer Frederik IVs kongemonogram. I tillegg til Borgs døpefont har kirken en nyere døpefont (åttekantet, timeglassformet) som står like innenfor inngangsdøren i vest.

Døpefont
Dåpshus på Folkemuseet
Mot orgelgalleriet

Over korbuen er en kalvariegruppe fra 1683 laget av Johannes Skraastad. I nordre og søndre tverrskip er det glassmalerier laget av Borgar Hauglid i vinduene. I midtre nordvindu ser vi jomfru Maria og i midtre sørvindu Olav den hellige.

På det sørlige tverrskipets østvegg henger en minnetavle over sogneprest Oluf Thommessøn fra 1632. Kirken har også 12 presteportretter, hvorav det mest kjente er Mathias Stoltenbergs portrett av G.G.G. Berg. Rester av en rekke kalkmalerier er avdekket ved restaureringer. Blant dem er et hjulkors eller innvielseskors. Også enkelte gravsteiner kan man finne inne i kirken, skjønt det var flere før. Flere detaljer er å finne i litteraturen.

Vestveggens innside, der det normalt er orgelgalleri, gir undertegnede assosiasjoner til Hufsa og R2-D2. Der stod kirkens orgel, som var fra 1964 og bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble plukket fra hverandre og renset i 2009, men later uansett ikke til å ha vært spesielt godt. Nytt orgel fra Rensch Orgelbau var forventet tatt i bruk i 2021. Ved besøk i kirken i juli 2021 var imidlertid det gamle orgelgalleriet tatt ned, men noe nytt galleri var ikke kommet opp. Etter noen års forsinkelse kom orgelet på plass i 2024 med innvielse den 2. november. (Det er imidlertid det gamle orgelet som er avbildet her inntil videre.) Det finnes også et fem stemmers orgelpositiv fra Jehmlich.

Kirkegård
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved en såpass gammel kirke er naturligvis ganske stor og har trolig vært utvidet flere ganger. Blant kulturpersonligheter som er gravlagt her, er Aase Nordmo Løvberg og Ronald Fangen. Sørøst for kirken står et gravkapell, og ved innkjørselen på oversiden er et krigsminnesmerke. Ved den inngangen til kirkegården som fører mot vestinngangen, står et lite rødt hus merket «Pilegrimsherberge» med en pilegrimsbenk utenfor. Som vi forstår, ligger kirken ved pilegrimsleden til Nidaros. Ringsaker prestegård ligger like sørvest for kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunner kirke

Lunner kirke

Bakgrunn
Dagens Lunner sentrum vokste opp omkring jernbanen, men Lunner kirke ligger lenger opp i høyden blant gårdene som har gitt den navn. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Det later ikke til at man vet når det begynte, men 850-årsjubileum ble feiret i 2006. Det er mulig det her som mange andre steder ble oppført en trekirke først, men området er ikke grundig undersøkt arkeologisk ennå, så vi vet ikke sikkert.

Kirkebygg, bygningshistorie
Den steinkirken vi ser, er første gang nevnt i 1317, men antas altså å være fra 1100-tallet. Den opprinnelige delen av kirken utgjør nå østre korsarm, og kirken hadde et rundt tårn med adgang inne fra kirkerommet, muligens etter skånsk forbilde og som tilfluktssted ved ufred. Det var to innganger i sørveggen: en rundbuet nær vesthjørnet (nå mellom kirken og prestesakristiet fra 1930) og en spissbuet øst for midten (fortsatt synlig, men murt igjen innenfor).

Lunner kirke
Lunner kirke
Lunner kirke

Denne kirken ble etterhvert for liten, og for å bøte på det satte man inn gallerier — etterhvert også over alteret ved østveggen. Dessuten ble de opprinnelig små vindusåpningene utvidet for å gi bedre lys. Tårnet forfalt etterhvert, og på begynnelsen av 1780-tallet (mens kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen) ble kirken ombygget og utvidet til korskirke. De nye delene (vestre, nordre og søndre korsarm) er laftet og har gallerier i endene. Korskirken fikk åttekantet takrytter med spir over krysset. Det er små våpenhus foran søndre og vestre inngang. Kirken er siden retaurert blant annet i 1930 og 1987–88. Ved sistnevnte anledning ble fundamentet til det runde middelaldertårnet funnet. Det er lagt glassdekke over dette, slik at man kan se det fra kirkerommet (under alterpartiet). Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser.

I fasaden: Kjempende løver
I fasaden: Engler
I fasaden: Mannsansikter og ranke
I fasaden: Dyrehode
I fasaden: Springende løve
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Kentaur med pil og bue
I fasaden: Skjeggtrekker

Det var tidligere sakristier bak alteret inne i koret (steinkirken). Nå er det dåpssakristi på nordsiden (fornyet og påbygget i 1992), mens det er prestesakristi fra 1930 på sørsiden. I murene på prestesakristiet og østre korsarm er det innfelt kalksteinsblokker med uthugne dyre- og menneskerskikkelser. De har spor av maling i rødbrun kalkfarge med svarte tegninger, med hvitt på tenner og rødt på tunger. De antas å ha vært plassert ved det tårnet som ble revet ved ombyggingen, noen av dem muligens på en portal.

Interiør og inventar
Koret (steinkirken) er relativt dypt, men etter restaureringen i 1988 står ikke hovedalteret innerst i det. I stedet er det alterring rundt den rundbuede koråpningen med alter like bakom — og med prekestol ved siden av — og så er det et annet alter lenger inn samt stolrader langs sideveggene. Det er nærmest bevart som et middelalderkor uten at det har korets praktiske rolle i gudstjenesten.

Det eneste bevarte middelalderinventaret fra kirken er to treskulpturer fra første halvdel av 1200-tallet som befinner seg i Oldsaksamlingen (Olav den hellige uten skjegg, sittende i sid kjortel og med en skriftrull i hånden; sittende Maria-figur). Bjarte Aarseth har skåret kopier av disse til kirken. Mariafiguren, der originalen var noe skadet, er komplettert ved hjelp av en tilsvarende figur fra Enebakk kirke. Disse figurene står nå på sokler på hver side av alteret innerst i koret, og på alteret der står et kors samt et par lysestaker fra 1800-tallet.

Hovedalteret og alterringen er fra 1988. Et alterbilde ble malt i 1904 av Axel Ender etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Siden restaureringen i 1930 har bildet hengt på korets nordvegg. Fra 1930 til 1987 fungerte et kors på alteret som alterbilde. Det henger nå over døren til dåpssakristiet. Rester av en altertavle fra 1699 som er funnet på kirkeloftet, er deponert på Hadeland folkemuseum.

Kirken har skiftet prekestol flere ganger, deriblant ved 1930-restaureringen. Da kirken ble restaurert i 1987–88, passet ikke denne prekestolen inn. Den nåværende er fra 1990 og er laget av Ivar Myrstuen. Det finnes også en lesepult fra 1988 laget av Peder Ødegaard. Rester av en prekestol fra 1699 (en plate) er funnet på loftet og levert til museet. Klebersteinsdøpefonten er fra 1907 og dåpsfatet fra året før. En døpefont fra 1860 er nå i Oppdalen kapell. En gammel dåpsbaldakin (som altså har hengt over døpefonten) ble funnet på loftet og restaurert i 1979.

Høyre halvdel av et kongemonogram for Kristian VII fra 1780-årene ble funnet på kirkeloftet i 1964. Det er komplettert og malt av Olav Tvergrov og henger nå i våpenhuset over døren inn til kirken. En rekke andre gamle gjenstander er også omtalt i litteraturen om kirken.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og på loftet finnes også noen piper etter et tidligere orgel fra 1892 som ble overtatt fra Kongsberg. Den ene kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn (1860), den andre av Anders O. Holte (1863).

Kirkegårdsport
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står på den vestre delen av kirkegården. Et stykke lenger øst står et bygg som ble oppført som gravkapell. Det ble tegnet av riksarkitekt Crawford Jensen, oppført av byggmester Julius Sundvold og innviet den 13. november 1940. Vinduet i fondveggen ble i 1940 utsmykket med et glassmaleri av Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) som viser den oppstandne Kristus. I 1940 og tidlig på 1950-tallet utsmykket Carl Victor Lind området rundt. Fra 1967 foregikk begravelser fra kirken, og i 1983 ble gravkapellet ominnredet til kirkestue. Det er fortsatt bårerom i kjelleren. Litt nord for kirkestuen står et redskapshus.

Lunner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge Norges kirker innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tingelstad nye kirke

Tingelstad nye kirke

Bakgrunn
Tingelstad kirke — som gjerne kalles Tingelstad nye kirke — avløste to kirker: Grinaker og Tingelstad gamle kirke (også kalt Sankt Petri). Bakgrunnen var at disse to, som hver hadde drøyt hundre plasser, var blitt for små i en tid da det krevdes at 30 prosent av menigheten skulle få plass i kirken en søndag. Først ville man bygge den nye kirken ved en av Grinakergårdene. Så oppstod uenighet, og kirken ble besluttet lagt til en tomt som bestod av 3 dekar fra gården Rækken og 9 dekar fra Rækkenenga. Til å tegne kirken hyret man inn ingen ringere enn radarparet Schirmer og von Hanno, og muringen ble utført av murmester Herman Frang. Kirken ble innviet den 5. desember 1866.

Vestfra
Kirketrapp
Vestportal

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i teglstein. Kirken hadde ved innvielsen 750 plasser. Kirken har gallerier. Disse var en stund vedtatt revet, men etter mye om og men er de blitt stående. Ellers er det gjort enkelte endringer i bygget gjennom årene. For eksempel var tårnet opprinnelig tekket med skifer. Dette ble byttet ut med kobberplater i 1925. Elektrisk belysning ble installert i 1929.

Kirkerom
Fondvegg med glassmalerier
Tidligere alterbilde

Inventar
Istedenfor altertavle er det nå glassmalerier i vinduet på korets fondvegg. Den øvre delen ble laget av Borgar Hauglid i 1935 og forestiller den seirende Kristus. Den nedre halvdelen, «Lovprisning for tronen og lammet», er ved Veslemøy Nystedt Stoltenberg og kom på plass til jubileet i 1991. Før dette var det en altertavle her, som man kan se på gamle bilder. Selve alterbildet, som viser nedtagelsen fra korset, henger nå ved inngangen til barnesakristiet.

Prekestol
Akantus på prekestolen
Prekestolhimling
Engel med nebbtang på prekestolhimlingen

Mye av inventaret ellers er overført fra Grinakerkirken — stavkirken som ble ombygget til korskirke på 1700-tallet. Ikke minst er det som er laget av Nicolai Larsen Borg, berømt. Borg var sønn av Lars Borg og blant pionerene innen akantusskrud på Østlandet og i landet som sådan. Det later til at Grinakerkirken fikk sin prekestol, døpefont og korskranke rundt 1720, og disse samt de to treskulpturene Velstanden og Rettferdigheten er Borg-verker som er overført til Tingelstad-kirken. Bortsett fra den rike akantusskruden er et påfallende trekk ved himlingene over prekestolen og døpefonten en rekke englefigurer som representerer håndverkere og musikere. Over prekestolen finnes det til og med en engel med nebbtang. Korskranken står for øvrig som kroning på orgelet. Frederik IVs kongemonogram er byttet ut med en engel.

Fru Justitia
Fru Fortuna
Døpefont
Orgel på galleriet

Overført fra Grinakerkirken er også en alterkalk og disk, en brødeske i sølv, en kiste til kirketekstiler, et døpefat, to lysekroner, to vegglampetter, to lysestaker av tinn, en stol og en klokke. Dessuten er den minste av de to kirkeklokkene fra Grinaker. Den største ble støpt til kirken i 1866. Orgelet er et Jørgensen-orgel fra 1953.

Kirkegårdsport
Mot kirken
Urnelund for anonyme

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det er ikke frittstående gravkapell. Dette er lagt til kjelleren i selve kirkebygget, og det er barnesakristi i etasjen over. Like foran kirken er et minnesmerke for anonymt gravlagte.
Tingelstad nye kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tøyen kirke

Tøyen kirke

Tøyen kirke ligger nær Tøyen-enden av Herslebs gate i Oslo og er en del av et større kvartal snarere enn et frittstående bygg. Likevel er det et iøynefallende bygg når man går forbi på stedet. Kirken ble tegnet av Halfdan Berle og innviet 17. mars 1907, en måneds tid etter at Tøyen småkirkemenighet ble opprettet (under Grønland sogn).

Småkirkene var vel på en måte forløpere for arbeidskirkene. Her arter det seg ved at en rekke funksjoner er i samme bygg. Kirkerommet (med 700 plasser) er i annen etasje, mens det i første etasje er en noe mindre menighetssal (utvidet i 1934 til 500 plasser). Videre ble kirken utvidet med prestebolig, menighetssøsterbolig, kontorer og daghjem («Børnekrybben») tegnet av samme arkitekt i 1912.

Mot koret
Mot orgelgalleriet

Altertavlen ble malt av Emanuel Vigeland og ble opprinnelig laget til Vålerengen kirke. Alterkarene er tegnet av arkitekten, og tre glassmalerier fra 1931 er formgitt av Borgar Hauglid og utført av G.A. Larsen. Jørgensen-orgelet ble skjenket av Oslo Sparebank samme år.

Fra 1917 til 1930 fantes en menighet oppkalt etter Wilhelm Andreas Wexels, Wexels menighet (se også Arkivportalen), som leide Tøyenkirken. Den omfattet området mellom Nybrua, Heimdalsgata, Grønland, Lakkegata og Hausmanns bru. Ved nedleggelsen ble den tilbakeført til Grønland menighet via Vaterland småkirkemenighet.

I 1984 ble Tøyen småkirkemenighet innlemmet i Grønland menighet, og kirken har siden vært disponert av Kirkens bymisjon, som her har sitt Bymisjonssenter. Bygget ble rehabilitert og gjeninnviet i 1990.

Tøyen kirke
Tøyen kirke
Tøyen kirke
Tøyen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Varteig kirke

Varteig kirke

Bakgrunn
Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma. Sogn/menighet er felles med Hafslundsøy.

Kirkebygg
Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Varteig kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se denne veiledningen). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet. Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er ikke omtalt på nettstedet til Opplysningsvesenets fond. Det betyr formodentlig at den er solgt.

Varteig kirke
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trømborg kirke

Trømborg kirke

Bakgrunn
Trømborg har vært kirkested siden middelalderen (første gang omtalt i 1364), men den tidligere kirken stod litt lenger nord. Det var en liten steinkirke (visstnok bare 16 alen x 8 alen innvendig, dvs. rundt 10 m x 5 m, skjønt gamle bilder tilsier litt andre proporsjoner). Kirken hadde en trang vestportal og et våpenhus i tre vest for denne. På et tidspunkt, muligens rundt 1732, ble noe av vestmuren fjernet og våpenhusdelen utvidet — i praksis en forlengelse av skipet vestover. Et tilbygg vest for dette igjen kom til i 1759. Et sakristi i øst skal ha kommet til en gang mellom 1853 og 1869, og det var takrytter på østre del av tilbygget i tre (fra 1800-tallet; tidligere hadde det vært takrytter over murdelen).

Tidligere kirke
Kirken var i middelalderen viet tilst. Laurentius, og det skal ha vært en undergjørende kilde (Mariakilden) i nærheten. Etter reformasjonen var kirken anneks til Eidsberg. Den er liten grunn til å tro annet enn at kirken ble solgt på auksjonen i 1723 for etterhvert å komme i kommunal eie, men det sier undersøkte kilder ingenting om. Rundt omkring 1730 ble altertavlen erstattet med Trøgstad kirkes avlagte altertavle, en katekismetavle med baldakin og vinger. Denne er nå på Folkenborg museum. Der finner man også prekestolen, mens døpefonten er overført til dagens kirke. En almissetavle er overført til museet, og for øvrig ser mye av inventaret ut til å ha funnet veien ut av historien.

Dagens kirke
Dagens Trømbog kirke ble tegnet av Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A.C. Furuholmen. Det er en langkirke i tre (laftet, men med utvendig og innvendig panel; øvre del av tårnet er i bindingsverk. Ifølge Norges kirker er kirken av samme type som Hærland kirke, hvilket formodentlig betyr etter samme tegninger. Den har i dag rundt 250 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble omfattende restaurert i 1954–55 under ledelse av Mons Løvfald. I det ytre ser vi at vinduene som ble satt inn, er forskjellige fra dem i Hærland kirke. Interiørfargene er etter forslag fra Søren Bergby, og Glassmalerier (se «Norges kirker») ble laget av Borgar Hauglid. Alterbildet ble byttet ut med det nåværende, som er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen ved at Kristus stiger ut av graven og kvinnene som vi vanligvis ser skue den tomme graven, står ved siden av, mens romerske soldater skjermer øynene for det sterke lyset. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden.» (Luk 24, 6) Ifølge «Norges kirker» er inventaret med unnntak av døpefonten tegnet av byggmester Furuholmen, så vi får anta at det også gjelder omrammingen til altertavlen, som henger sammen med alterbordet.

Prekestolen er i venstrekant av korbuen og har oppgang fra koret. Til å begynne med fikk den nye kirken en døpefont i tre, men middelalderdøpefonten av kleberstein er gjeninnsatt. Kirken har søyledekor som forestiller dødehavsruller, og de to kirkeklokkene — fra O. Olsen & Søn — er fra 1862 og 1879. Orgelet (1979; 16 stemmer, to manualer) kommer fra Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1844 og 1881, og det arbeides p.t. for utvidelse. Et gravkapell i pusset tegl ble oppført rundt 1915. Menighetshuset ligger langs veien som fører til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Degernes kirke

Degernes kirke

Bakgrunn
Tettstedet Degernes har tatt navn etter en gård, og navnet betegnet også en egen kommune fra 1917 til den ble slått sammen med Rakkestad i 1964. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og den var anneks til Rakkestad etter reformasjonen. Det dreier seg om en romansk steinkirke fra 1200- eller 1300-tallet som ble revet da den nåværende kirken ble bygget. Det skjedde i 1862, etter at kirken var kommet på kommunens hender i 1860. Middelalderkirken var en ganske liten langkirke med rektangulært skip med takrytter midt på samt et lavere og smalere kor. Gavlene var av bindingsverk. Noe av inventaret fra denne kirken er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Degernes kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført på samme sted som den tidligere kirken. Innvielsen fant sted den 14. januar 1863. Vi snakker om en langkirke i tegl med ca. 350 plasser. Skip, kor og sakristier befinner seg innenfor samme rektangulære bygningskropp, der sakristiene omgir koret i øst. Teglveggene er upusset på utsiden, men takrytteren helt vest på mønet er pusset og malt. I tillegg til vestportalen er det en ganske fremtredende portal i sørveggen. Inne i kirken er veggene pusset og malt, og korets buehvelvede tak er noe lavere enn den flate himlingen i skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på begge sakristiene er det losjer som ble stengt ved oppussingen i 1950, da trappene ble fjernet. Ved samme anledning ble interiøret fargerestauret etter planer av Finn Krafft. Til hundreårsjubileet ble det oppført et nytt sakristitilbygg på østsiden, da de gamle sakristiene var svært små. Kirken (skipet) har orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra like før 1700 og antas å være laget av samme kunstner som står bak altertavlene i Rakkestad og (tidligere) Hærland kirker. Som disse har tavlen en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet som er rammet inn av en tidlig form for akantus. En kristusfigur (Salvator Mundi) på toppen er flankert av evangelistfigurer, og tavlen bærer Kristian Vs kongemonogram. På korveggen på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier som av kirkeleksikonet tilskrives Borgar Hauglid og G.A. Larsen og dateres til 1962 og 1964.

Gamlekirkens prekestol fra 1554 er en av landets eldste, og er nå å finne på Norsk Folkemuseum. Den stolen som brukes i kirken, er på alder med den. Både stolen og himlingen ble senket noe ved oppussingen i 1950.

Døpefonten fra 1698 er formet som en slags kalk med palmetter på skaftet og åttekantet fot. Dåpsfatet i messing er fra 1675. Kirken har ellers en basunengel fra rundt 1700 med Kristian Vs kongemonogram. Den har muligens inngått i et korskille en gang. Orgelet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1989, og de to kirkeklokekne ble støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegården er altså fra middelalderen. Den er imidlertid ikke spesielt velegnet til formålet, og det har vært nødvendig å fylle på jord flere ganger. På kirkebakken nordvest står et gravkapell i tegl fra 1934.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg kirke

Berg kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Berg kirke er den største av Haldens middelalderkirker og antas også å være den eldste, fra begynnelsen av 1100-tallet. Vi er et par kilometer nord for Iddefjorden og nordvest for Halden by. Denne steinkirken har rektangulært skip og et rett avsluttet kor som er smalere enn skipet og usedvanlig langt, muligens etter en utvidelse i senmiddelalderen. På vestre del av skipets møne står en takrytter. Et murt sakristi med pulttak ble oppført øst for koret i 1876. Ved samme anledning ble restene av et gravkapell fra ca. 1643 fjernet. Kirken har i perioder vært i dårlig stand, og murene slo sprekker på 1600-tallet. Kirken ble kommunal eiendom i 1850 og ble restaurert etter tegninger av Christian Christie i 1876 og i 1936–37 under ledelse av Andreas Nygaard. Dagens korbue stammer fra sistnevnte anledning. For øvrig later det til at dør- og vindusåpninger har vært endret endel gjennom tidene. Derimot har Berg kirke i motsetning til f.eks. Rokke beholdt sørportalen som hovedinngang, og kirken har ikke vestportal eller våpenhus. Kirken ble restaurert også i 1967 og er pusset opp flere ganger siden. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 240.

Berg kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I koret er det faste benker langs nord- og sørveggen.

Alteret og altertavlen står langt øst i koret. Alteret i renessansestil har to buefelt. Altertavlen ble trolig skåret av en Niels snekker i 1615 og er også i renessansestil, mens vingene i bruskbarokk er skåret av Lars Ovesen i 1697. Det er en katekismetavle med nattverdens innstiftelsesord, men den har også enkelte utskårne figurer, deriblant et krusifiks midt i hovedetasjen mellom et par buefelt. Tavlen bærer dessuten Kristian IVs våpenskjold. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1936.

Prekestolen er i korbuens sørkant. Også den skal være skåret av Niels snekker — i 1629. I de fire hovedfeltene finner vi evangelistene. Også prekestolen var overmalt og ble restaurert i 1936. Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1150 og står på en sokkel fra 1936.

Kirken fikk orgel i 1858. I 1884 ble det installert et syv stemmers orgel fra August Nielsen. Dagens orgel (1967) har ti stemmer og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det er litt motstridende rapporter om kirkeklokkene, men ifølge «Norges kirker» er den ene støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1791 og den andre av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det eldste gravminnet på kirkegården skal være fra 1600-tallet. På kirkegården står en bauta over eidsvollsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount. Et lite gravkapell ble oppført på kirkegården i 1914. Dette ble i 1940 avløst av et noe større gravkapell med 120 sitteplasser, tegnet av Ole Stein. Det har alter med altertavle laget av Borgar Hauglid. Prestegården ligger like sør for kirken.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedstryn kirke

Nedstryn kirke

Bakgrunn
Tettstedet Stryn (administrasjonssentrum i kommunen med samme navn) ligger nede ved fjorden, men kirkestedet er ved Kyrkjeeide, halvveis opp til Strynevatnet. Det går tilbake til middelalderen, og det er gjort funn på stedet fra eldre steinalder. En stavkirke ble oppført ved storgården Eide på 1200-tallet. Fra denne kirken stammer et alterfrontale som nå er å finne på Universitetsmuseet i Bergen (tidl. Bergens museum). En kopi er å finne på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Stavkirken ble revet rundt 1650 og avløst av en tømmerkirke, som stod til dagens kirke ble oppført. Det var en tjærebredd korskirke i tre med tårn og våpenhus. Denne kirken var i ferd med å skrante, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny, åttekantet kirke etter en mønstertegning av Chr.H. Grosch. Det viste seg imidlertid at den eneste byggmesteren man fikk tak i — Gjert Lien fra Nordfjordeid — ikke var i stand til å bygge etter denne tegningen, og man fant ingen andre som ville ta på seg å oppføre en slik moderne kirke. Derimot fikk man tak i tegninger utarbeidet av kaptein Ludolph Rolfsen for Herøy kirke på Sunnøre (revet 1917) etter typetegninger av Linstow. Kirken ble innviet av prosten den 6. november 1859.

Nedstryn kirke
Nedstryn kirke

Kirkebygg
Nedstryn kirke er en langkirke i tre. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og har sakristi i østre forlengelse, men ellers er kirken noe uvanlig ved at tårnet er plassert ytterst på det utbygget som utgjør våpenhuset. (Normalt ville man forvente at de hadde identisk dybde, eller at tårnet er inntil skipet, eventuelt integrert i det.) Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Tilbyggene på hver side av våpenhuset kom til i 1965. De inneholder møterom og sanitæranlegg. (Slik så kirken ut før utvidelsen.)

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og et stykke langs nord- og sørveggen. Det har vært gjort om litt på interiøret etter innvielsen. Kirken stod umalt til 1903, men det sies at fargene som ble valgt da, var ganske grelle. Ved samme anledning ble de lukkede benkene skiftet ut med dagens benker. Ved en større oppussing i 1934 fikk kirken dagens interiørfarger, og altertavlen ble skiftet ut med den gamle fra 1610, noe som vakte en viss strid og ble kalt prøveordning i begynnelsen. Kirken fikk også glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I 1963 ble det bygget bårerom og toalett i kjelleren. I 1965 ble alteret utsmykket med en kopi av det gamle alterfrontalet fra stavkirken. (Bildene på frontalet er forklart på denne boksiden.)

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med et kors (avbildet på disse boksidene), og den gamle altertavlen fra 1610 ble lagt på kirkeloftet. I 1913 fikk imidlertid Ferdinand Kierulf Tranaas (1876–1932) i oppdrag å male ny altertavle, med et bilde som viser oppstandelsen. Denne kom på plass først i 1919. Ved oppussingen i 1934 oppdaget imidlertid Roar Hauglid den gamle tavlen på loftet og ble enig med sognepresten om at denne skulle tas i bruk igjen, og slik ble det altså. Denne tavlen var opprinnelig en katekismetavle, men ble overmalt i 1801. Det store midtbildet viser nattverden, og over det ser vi Jesu dåp i Jordanelven. Bildene på sidene viser Moses med lovtalene og Johannes Døperen (jf. det øverste bildet).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Dåpsfat i sølv og dåpsmugge antas også å være fra 1859. I Bergen finnes også en døpefont fra gamlekirken (avbildet på denne boksiden) og en visstnok defekt prekestol.

De to kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det ble innviet samme dag som det store jordskjelvet, noe som skapte en viss panikk. Dagens orgel er fra 1959. Det er bygget av J.H. Jørgensen og har 17 stemmer.

Nedstryn kirkegård
Nedstryn kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Gravsøk i kommunen kan utføres her.

Nedstryn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden