Stikkord: Buskerud

Flå stavkirke

Flå stavkirke snitt
Lengdesnitt og tverrsnitt av Flå stavkirke. Gjengitt i Hans Hegna: Flaa, Hallingdal 1920 (Fabritius, 1921), s. 53.

Flå stavkirke stod på Ve (gnr. 9), på østsiden av Hallingdalselva, mens dagens Flå kirke ble oppført ved Vold (gnr. 25) på vestsiden i 1858.

Det er få skriftlige skriftlige vitnesbyrd som kan bidra til en presis datering av kirken, men Lorentz Dietrichson daterer kirken til nokså nær 1200 på grunnlag av ornamentikken. Det synes som om Flå hadde egen prest og prestegård i middelalderen, men det antas at det kan ha vært slutt på dette i senmiddelalderen, siden det kun finnes én henvisning til prest (i 1499) og denne ikke er navngitt. Etter reformasjonen var kirken anneks til Nes stavkirke. Den ble som andre solgt på auksjon i 1723, og ved en besiktigelse i 1740 er den omtalt som Wees. Kirken havnet på kommunens hender i 1816.

Stavkirken var opprinnelig en midtmastkirke med rektangulært skip og smalere kor med apsis. Den hadde takrytter på mønet og var omgitt av en svalgang. I 1685 ble apsis og korets østvegg samt svalgangen rundt disse revet, og koret ble forlenget østover. Koret ble revet i 1707, og kirken ble ombygget til korskirke og fikk nytt kor. Ny kirke ble så oppført på et nytt sted i 1858 på grunn av problemer med det gamle kirkestedet: Elven gravde seg innover på kirkegården og skapte problemer i 1665, 1675 og 1685. Den tidligere kirketomten er pløyd opp til åker.

Bare skipet var i stavverk da kirken ble revet, og utseendet og beskaffenheten er kjent fra oppmålinger og skisser tegnet av Georg Bull, som begrenset seg til denne delen og utelot senere, sekundære bygningsdeler. Skipet var ca. 6,55 m langt og 5,25  m bredt. Kirken skal ha vært svært trang og hadde veggfaste benker samt pulpiturer, ifølge Bulls oppmåling. Andre detaljer er tolket ut av regnskaper og besiktigelsesrapporter.

Gjenstander fra stavkirken
Vestportalen fra stavkirken er bevart i Oldsaksamlingen. Den føyer seg inn i Sogn-Valdres-tradisjonen og har ranke- og dyreornamentikk. En eldre altertavle er tapt, mens et alterbilde fra 1736 ble overført til den nye kirken. Prekestol og døpefont er gått tapt. En messehagel fra 1653 er å finne i Hallingdal Museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spikkestad kirke- og kultursenter

Spikkestad kirkesenter
Østfra et par uker før vigslingen

Teglen alias Spikkestad kirke- og kultursenter åpnet den 26. mai 2018, og kirkelokalet ble vigslet ved festgudstjeneste dagen etter. Kirken er tegnet av Einar Dahle og Hille Melbye Arkitekter, og den står i forlengelsen av Spikkestadlinjen nordvestover fra Spikkestad stasjon, der jernbanelinjen gikk inntil for noen år siden. Kirken på Spikkestad sorterer under Røyken menighet, og Røyken kommune ble som kjent innlemmet i Asker i 2020.

Prosjektet gikk under betegnelsen Løft og ser ut til å ha blitt fullført et par år senere enn opprinnelig tiltenkt. Kirken har ifølge Kirkesøk 520 sitteplasser. Bygget ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 2019 sammen med restaurant Under. Einar Dahle har noen betraktninger om kirken i Arkitektur N. For øvrig ser det ikke ut til at kirkens nettsider sier så mye om den kunstneriske utsmykningen.

Kirken fikk montert et orgel fra Ålems orgelverkstad i 2018. Det ble innviet i september.

Det har vært så omfattende lekkasjeproblemer ved kirken at arkitekten ble dømt til å betale erstatning, og nytt tak måtte legges.

Det er ikke kirkegård ved kirken. Kirkegården ved Røyken kirke benyttes.

Spikkestad kirkesenter
Nordfra et par uker før vigslingen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hønefoss metodistkirke

Metodismen kom til Hønefoss i 1870-årene, med gårdbruker Christian Fredriksen Hurum fra Hole som en viktig skikkelse de første tiårene. Menigheten ble stiftet i 1873 og holdt den første tiden møter i Skausalen i Hammerbrogata. Senere fikk menigheten et kirkebygg i Storgata 7. Dette ble revet i 1985, og året etter stod forretningsgården Arcaden klar samme sted med blant annet nytt kirkelokale i 2. etasje samt andre lokaler i 3. etasje.

Kirkesalen har ifølge en tidligere versjon av menighetens eget nettsted rundt 200 plasser, og den sies å ha god akustikk og leies ut endel til konserter. I 3. etasje er en festsal med plass til inntil 70 sitteplasser samt kjøkken og andre rom. Det fremgår ikke hvor mange medlemmer menigheten har, men det er også snakk om misjonsvirksomhet. I to vinduer skal det finnes glassmalerier fra den nedlagte metodistkirken på Jevnaker.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kapell

Åmot kapell
Foto: Kirkenorge, fra Wikimedia Commons

På Åmot i Modum ble det oppført et bedehus i 1892. Dette ble ombygget til kapell med tårn og kor i 1906.

Åmot kapell var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet.

Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive restene, og det hadde uansett lenge vært ønske om en større kirke på stedet. I kapellets sted er det siden oppført en kirke med invvielse i 1996, bare to år etter brannen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hønefoss kirke

Hønefoss kirke

Bakgrunn
Hønefoss by fikk sin første kirke i 1862. Det var en laftet langkirke tegnet av Chr. H. Grosch. På ettermiddagen og kvelden den 26. januar 2010 brant kirken ned til grunnen, muligens som følge av problemer med varmeanlegget. I løpet av sommeren ble branntomten ryddet, og det ble satt opp et midlertidig friluftsalter av brannmaterialer omtrent der alteret i kirken hadde stått. Ny kirke ble planlagt, og det ble avhold arkitektkonkurranse med frist i februar 2013.

Kirkebygget
Vinner av arkitektkonkurransen var prosjektet Himmeltrærne fra Link Arkitektur, og entreprenør ved byggingen var Obas entreprenør. Grunnstein ble nedlagt 29. mai 2016, og kirken ble vigslet den 10. desember 2017.

Hønefoss kirke

Den nye kirken står samme sted som den gamle, som var omgitt av graver på tre av fire sider. Det hele fordret god arealutnyttelse, og resultatet er et signalbygg med et noe utradisjonelt utseende for en kirke. Kirken er lavest ved inngangspartiet i vest, og taket svinger seg opp mot øst (og er litt forvridd), slik at det er plass til mer i høyden i østre del av bygget. På folkemunne kalles kirken iblant «Hoppbakken».

Mot koret

Innvendig er det kirketorg og kontorer i første etasje, mens selve kirkerommet er en etasje høyere. Fondveggen i øst er over elleve meter høy. Kirken har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser.

Alter
Alter

Utsmykning
Altertavlen laget av Peter Sutton og dekker 160 kvadratmeter av fondveggen. Motivet tar utgangspunkt i et kors, og tavlen er laget av glassfliser og eikelameller. Den dekker over orgelet, som er bygget av tyske Rensch Orgelbau og ble innviet den 18. mars 2018. Alteret, prekestolen og døpefonten er laget av Julia Vance.

Mot utgangen
Mot utgangen

Kirkegård
Kirkegården er den samme som før. Nordøst for den er Ringerike krematorium, og på øst for Hofgaards gate er kirkestuen, som ble brukt som interimskirke i byggeperioden. Helt øst på kirkegården er krigsgraver fra andre verdenskrig.

Østfra

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hurum kirke

Hurum kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hurum kirke ligger i Klokkarstua, ikke langt fra Verket, der man tar ferge over til Svelvik. Det tidligere kommunehuset ligger på skrå over veien. Vi har å gjøre med en langkirke i stein fra ca. 1150: rektangulært skip, nesten kvadratisk kor i noe mindre dimensjoner og apsis i enden av koret, alt med rundbuede vinduer. Kirken brant natt etter første juledag i 1686, så bare murene stod tilbake. I 1694 var kirken satt i stand igjen. Den ble omfattende ombygget i 1849 og fikk bl.a. et tårn i vest. Det nåværende tårnet — i tre og med vinduer i sveitserstil — fikk den i 1885. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 150 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korets gulv er hevet et lite trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Den skal være gitt av Iver Huitfeldts enke midt på 1700-tallet. Den ble fjernet i 1849, men i 1909 ble den reparert og gjeninnsatt. Himlingen er rekonstruert.

Kirken har hatt flere altertavler. En barokk altertavle fra 1697 ble fjernet i 1849 og erstattet med et enkelt trekors. Tavlen ser ut til å ha gått via Oldsaksamlingen til Folkemuseet. I tavlens sted kom først et enkelt trekors. På alteret står nå en kopi av krusifikset i Glemmen kirke skåret av Anthon Røvik. Bak det ses korets apsisvindu.

På nordsiden i koret står døpefonten fra 1720-årene, med en kum som bæres av en barnefigur. På sørsiden står en klokkerbenk. Et harmonium bygget av Isak Olsen Engh i 1865 er nå på Drammens museum. Det ble avløst av et Jørgensen–orgel i 1954. Dette ble i 2009 meldt å synge på siste verset. De to kirkeklokkene er fra 1695 og 1725, ifølge Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
På den andre siden av veien, vest for kirken, er det reist et monument over sjøkrigshelten Iver Huitfeldt. Etter at kirken på auksjonen i 1723 ble kjøpt av kanselliråd Nicolai Schwartz, ble den året etter solgt videre til Huitfeldts enke (og solgt videre etter hennes død). Huitfeldt selv ble bisatt i familiens murte gravkapell (fra ca. 1660) på nordsiden av kirken. Ellers er kirkegården (se kart) omgitt av en mur, og den har et gravkapell fra 1938.

Like borti veien, utenfor kommunehuset, er et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig. Prestegården (et par hundre meter sørvest for kirken) ble solgt i 2016. «Norges kirker» omtaler ellers flere forsvunnede kirker i noen kilometers omkrets fra Hurum kirke.

Hurum kirke
Hurum kirke
Kirkegårdsport
Gravkapell
Iver Tønnesen Huitfeldt
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovet kirke

Hovet kirke

Bakgrunn
Hovet er i Hol kommune, langs fylkesvei 50 på vei mot fjellovergangen til Aurland. Arbeid for hjelpekirkegård begynte i 1880-årene, og tidlig i 1890-årene ble kirkegården tatt i bruk. Kirke (eller kapell, som det opprinnelig var) fulgte etter århundreskiftet. Kapellet ble tegnet av Ole Stein, oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet den 18. oktober 1910. Bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Hovet kirke er en langkirke i tre. Skipet er relativt kort, og koret er smalt, rett avsluttet og omgitt av sakristier. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og det er våpenhus utenfor dette (utvidet 1994). Kirken har ca. 200 sitteplasser, ifølge Kirkesøk

. Den ble restaurert innvendig i 1960 etter planer av Arnstein Arneberg og fikk ved den anledning ny altervegg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle malt av Hans Brusletto som viser Jesus som bryter brødet. Denne ble ved oppussingen i 1960 flyttet til bårehuset, og kirken fikk altså ny korvegg. Den er malt av A. R. Andersen etter forelegg av Arneberg. Nederst er et nattversdsbilde og over dette Kristus in mandorla omgitt av flammer. På sidene er det evangelistsymboler, og aller øverst ser vi Guds hånd. Det står et kors på alteret.

Prekestolen har seks fag med fyllinger to og to i høyden. Dette fortsetter på oppgangen, og i fyllingene er en rekke forskjellige symboler. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på den finner vi et sitat fra Luk 18, 16: «La de små barn komme til meg…». Kirkebenkene ble skiftet ut i 2006 (nye levert av Frydenlund snekkeri i Skurdalen). Orgelet er ifølge Norges kirker bygget av J.H. Jørgensen i 1957, og det skal finnes to kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn, hvorav den ene i 1891. Kirkeleksikonets fremstilling avviker noe fra dette.

Kirkegård og omgivelser
Kirken kneiser på toppen en liten kolle og er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Det finnes også et bårehus og ved parkeringsplassen et bygg som ser ut til å være servicebygg, eventuelt kirkestue. Det skal en gang i tiden ha stått en støpul på kirkegården.

Hovet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmsbu kirke

Holmsbu kirke

Bakgrunn
Holmsbu kirke ligger i Kirkeveien, en avstikker fra nedkjørselen til Holmsbu fra fylkessvei 281, like før man kommer ned i selve sentrum. Grunnen ble i sin tid avstått fra Holm gård.

Kirkebygg
Opprinnelig arkitekt er ukjent, men Jacob Wilhelm Nordan korrigerte tegningene, og byggmester skal ha vært Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen). Ved oppførelsen var Holmsbu anneks til Hurum, men i dag har bygget status som sognekirke. Det er en laftet langkirke med 300 plasser som ble innviet den 23. mars 1887. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Det er tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten (og årstallet 1886 på vindfløyen i spiret). Orienteringen er fra nordvest til sørøst.

Interiør og inventar
Kirken har stående panel utvendig. Innvendig er skipets vegger bare, men malt. Korveggene stod bare til 1912, da de fikk panel. Interiørfargene er kraftige, med bonderøde vegger i skipet og grønne i koret, bondeblå takhimling og bondeblå kirkebenker. Det er illustrasjoner på galleribrystningene (over inngangspartiet og fremspringende langs korets sidevegger) samt over korbuen. Mye av dette ser ut til å stamme fra oppussinger ved Holmsbumalerne under ledelse av Henrik Sørensen frem mot 1954. Kirken er ellers noe rehabilitert på 2000-tallet, blant annet med takreparasjon i 2005.

Altertavlen hadde opprinnelig en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Ved en oppussing ble dette bildet overført til gravkapellet, og selve den nygotiske tavlen ble utvidet og fikk et nytt bilde malt av Reidar Fritzvold i 1963. Bildet viser storm på Genesaretsjøen.

Prekestolen (til venstre for korbuen) har fem fag med fyllinger. Den ble noe ombygget i 1950-årene, da også oppgangen fra koret ble fjernet. Evangelistbildene i fyllingene er malt av Reidar Fritzvold.

Døpefonten (på nordsiden i koret) er utført av Alberto Rosati. Den forestiller en trestamme som er omslynget av en slange, og en engel med kors som knuser slangens hode. Skålen og dåpsfatet hviler i trekronen.

Blant maleriene på galleribrystningene kan nevnes Den barmhjertige samaritan med Albert Schweitzers trekk, Frans av Assisi og fiskere som trekker garn i Holmsbu.

Kirkens første orgel kom fra August Nielsen i 1891, mens dagens orgel (med 18 stemmer) er fra J.H. Jørgensen fra ca. 1960. Orgelets alder tatt i betraktning er det ikke overraskende at det i visitasforedraget fra bispevisitasen i april 2005 ble meldt om behov for å fornye orgelet. Ved bispevisitasen i september 2012 var det fortsatt ikke gjort noe med orgelet, og det later til at det er prioritert etter orgelet i Hurum kirke.

Kirken, interiøret og inventaret er mer detaljert beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Den inngjerdede kirkegården er ganske stor for kirkens relativt unge alder, og det finnes et gravkapell i tre fra 1928. På kirkebakken vest for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke

Holmen kirke

Bakgrunn, stavkirke
Holmen kirke kalles ofte Sigdal kirke der den står i kommunesenteret Prestfoss. Den avløste i sin tid en stavkirke som lå noen hundre meter unna, i nordre utkant av prestegården Holmen. Stavkirken ble radikalt ombygget i løpet av 1600-tallet. Det ser ellers ut til å være mangelfullt med opplysninger om den, og eneste kjente illustrasjon er en tegning fra 1845 utført av prestedatteren. Det ble anskaffet en altertavle til stavkirken i 1653, og det antas at det er samme tavle som «Christopher Bildsnider» (Christopher Ridder) utførte noe arbeid på i 1662, og som ble malt i 1687. Ridder antas også å være opphavsmann. Tavlen ble overmalt i 1727 og er å finne på Folkemuseet. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont som antas å være forskjellige fra prekestolen og døpefonten som er overført til dagens kirke.

Stavkirken ble etterhvert skrøpelig, og på 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Det var imidlertid misnøye med de innkomne tegningene, og man fikk tak i tegningene til Bamble kirke (tegnet av Gustav Adolph Lammers), som ble brukt som utgangspunkt for byggingen. Kirken ble oppført fra 1850 og ble innviet den 9. november 1853. Stavkirken ble revet i 1855.

Dagens kirkebygg
Holmen kirke er en slags korskirke i tre, men tverrarmene er svært korte og inneholder bare gallerier (i to etasjer). Selve kirken er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Det er et sakristitilbygg i øst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 700.

Interiør og inventar
Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Det er orgelgalleri i vest samt altså gallerier midt på langveggene. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets, og kirken har korskille i form av en søylerekke med lavt gjerde.

Ved alteret stod først et alterkors. Altertavlen har et oljemaleri av korsfestelsen utført av Axel Ender i 1877. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30)

Prekestolen ser ut til å være fra ca. 1720, selv om bæresøylen skal være fra 1853. Den er plassert inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Stolen er dekket av forgyllede akantusutskjæringer og har en medaljong i front. Himlingen var i en årrekke på Folkemuseet, men ble restaurert av Håkon Reistad og satt inn i kirken i 1968. Roar Hauglid mente at både prekestol og døpefont er utført av Thomas Blix.

Døpefonten (som har himling) er på alder med prekestolen og altså overført fra stavkirken. På 1700-tallsmaner er det en figur (her Johannes Døperen) som bærer dåpskummen. Himlingen er utsmykket med noe akantus.

Kirken fikk et Brantzeg-orgel i 1858. Det ble skiftet ut med et Jørgensen-orgel i 1920 som fikk prospekt med utskjæringer utført av Håkon Reistad. Dagens orgel er fra Olof Hammarberg og ble bygget i 1984.

Kirken har en lang rekke presteportretter i form av malerier samt annet inventar som er omtalt i Norges kirker. De to klokkene i tårnet er begge støpt av O. Olsen & Søn; de er fra hhv. 1853 og 1856.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble fortsatt brukt frem til 1890. Da ble dagens kirkegård innviet på motsatt side av Borgestubakken fra kirken. Den er siden utvidet nordover. Et gravkapell oppført i 1904 etter tegninger av Hans Horn ble i 1935 avløst av et gravkapell i bindingsverk. Det er hvitmalt.

Den gamle kirkegården på nordsiden av prestegården kan fortsatt besøkes. Den ble faktisk utvidet i 1870, altså etter at dagens kirke var innviet. Noen nedsenkninger i terrenget stammer fra gravkamre under gamlekirken. Kirkegården er satt i stand i etterhånd og er omgitt av et gjerde fra 1968 som ikke strekker seg rundt hele den opprinnelige kirkegården. Det finnes enkelte gravmæler utenfor gjerdet. Den gamle prestegården sies å være i dårlig stand, og eiendommen ble delt opp og solgt stykkevis, noe som har skapt strid.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden