Stikkord: Buskerud

Hole kirke

Hole kirke

Hole kirke på Røysehalvøya er opprinnelig fra ca. 1200, men 24. mai 1943 slo lynet ned, og kirken (som så slik ut på midten av 1800-tallet) brant. Bare noen steinmurer stod tilbake, og disse danner nå den vestlige delen av kirken, som i ny skikkelse ble innviet 5. september 1954. Arkitekt var Finn Bryn, og det dreier seg om en langkirke i sandstein med rektangulært skip, kor i øst og sakristi nord for koret. Norges kirker forteller bygningshistorien før brannen og beskriver dagens bygg. Det fortelles at hovedinngangen er i nord, og den istandsatte middelalderdelen er hektet på som et eget kapell i vest med en dør imellom.

Hole kirke
Før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korets gulv er et par trinn hevet over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest (mot gamledelen av kirken).

Hole kirke
Mot koret før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Altertavlen ble reddet ut ved brannen. Den ble omtalt som ganske ny i 1739, og Christie & Christie («Norges kirker») antar at den ble laget etter en utvidelse i 1736, men nevner ikke kunstnerens navn. Tavlen har to etasjer samt predella. Storfeltene har bilder av nattverden og korsfestelsen (med Maria, Maria og Johannes), omgitt av søyler og figurer. Øverst troner den oppstandne Kristus omgitt av solstråler. På predellaen er ordene for nattverdens innstiftelse.

Prekestolen er på alder med kirken. Den er laget av Kåre Sand og har utskjæringer av Hans Bekkedahl. Stolen har et karakteristisk bølge-/dråpemønster og øverst innskriften «Vær ordets gjører og ikke bare dets hører».

Døpefonten ble gitt av Anders Christensen Frøshaug i 1736 og ble altså reddet ut ved brannen, men himlingen gikk tapt. Fonten har en sylindrisk kum med akantus, bevingede englehoder og blomster.

1791
Epitafium

Orgelet ble bygget av Carsten Lund i 2003 og avløste et Jørgensen-orgel fra 1954. Det finnes også et Steinway-flygel. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1952.

Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørover fra kirken. På den står et gravkapell fra 1914 med et orgel som opprinnelig ble bygget av Anders Gomnæs i 1862 til Hønefoss kirke.

Prestegården ligger like nord for kirken.

Østfra
Vestfra
Sørfra
Sørfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hol kirke

Hol kirke

Bakgrunn
Før Ustedalen kapell ble innviet i 1890, var Hol gamle kirke den eneste kirken i Hol kommune og prestegjeld. Bygging av ny Hol kirke, som avløste gamlekirken, ble mulig etter en testamentarisk gave i 1914. Ole Stein tegnet kirken, og byggingen begynte i 1918, selv om kgl.res. (altså formell byggetillatelse) ikke forelå før i 1921. Kirken ble innviet i 1924.

Kirkebygg
Hol kirke er en åpenbart stavkirkepåvirket langkirke i tre som dessuten har klare likhetstrekk med andre Stein-kirker som Skute (1915) og Herad (1934). De lave sideskipene minner strukturelt mye om svalganger (inkludert bislag som minner om svalgangsportaler), og koret er avsluttet med apsis i øst (eller sørøst). Det er omgitt av sakristier i forlengelsene av sideskipene. Kirken ligger tett inntil riksvei 7 i krysset med fylkesvei 50, og omgivelsene er preget av trafikken. Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Hol kirkelige fellesråd, mens Kirkesøk opererer med 450.

Interiør og inventar
Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en relativt lav korskranke. I motsatt ende av kirkerommet er det orgelgalleri. Kirken fikk glassmalerier med forskjellige bibelmotiver og kristne og andre symboler i 1953. De er tegnet av Thorvald Ravn og utført av firmaet G.A. Larsen. Dagens interiørfarger er fra 1961.

Altertavlen er malt av Hans Brusletto og viser Jesus som velsigner barna. Prekestolen og døpefonten er skåret av Hans Borgersen. Orgelet (1980) er bygget av Eystein Gangfløt og har 18 stemmer, og de to kirkeklokkene (1922 og 1924) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et bårehus. Prestegården er et stykke nordvest for gamlekirken. Den er per 2025 ikke omtalt på Allstads nettsted, hvilket kan bety at den er solgt.

Hol kirke
Hol kirke
Hol kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hol gamle kirke

Hol gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hol gamle kirke er den eldste kirken i det som var Hol prestegjeld (som for øvrig ble utskilt fra Ål prestegjeld i 1870). Kirken er første gang omtalt skriftlig i 1328 og antas å ha røtter tilbake til 1200-tallet. Den skal ifølge tradisjonen være Hols tredje kirke etter at tidligere kirker i Kyrudalen og på Tingvollen ble tatt av skred. Kirken er sammensatt av flere ledd og er et resultat av flere ombygginger.

Kirkens apsis antas ifølge enkelte kilder å være fra den opprinnelige delen, som formodentlig var en stavkirke, trolig uten hevet midtrom. Kirken skal ha hatt rektangulært skip, smalere kor og apsis, og det skal ha gått svalganger rundt hele kirken. Stavkirken er blitt forlenget vestover med tømrede tilbygg, antagelig på 1500-tallet. I 1697 ble kirken forlenget østover med Joen Joensson som byggmester. Det ble da oppført et nytt kor i stavverk med samme bredde som skipet. Norges kirker rapporterer at apsis også ble revet, men sier: «For enden av det nye kor ble det reist en apsis med takrytter på kjegletaket.» Undertegnede er usikker på om dette dreier seg om gjenbruk eller nybygging. I 1798-99 ble de stavbygde delene revet og erstattet med bygningsdeler i lafteverk, og apsiden ble gjenreist i øst for å brukes som sakristi. Kirken ble ominnredet i 1882, og i 1938 ble den restaurert under ledelse av Halvor Vreim. Da ble interiøret restaurert, og ellers ble blant annet vinduene tilbakeført til slik de var før en endring i 1882. Ved en restaurering i 1950 ble vegger, himling og deler av inventaret avlutet etter forslag fra Finn Krafft.

Kirken fremstår i dag med et høyt og svært bredt laftet skip. Vest for dette er et utbygg (den eldste laftede delen) med takrytter (fornyet i 1724, etter årstallet på vindfløyen å dømme) og vest for dette igjen et våpenhus, alt i lafteverk. Laftet er også koret i øst, som har omtrent samme bredde som utbygget i vest, og helt i øst er altså en apside i stavverk. Denne har takrytter med spiss hjelm. Kirken har ifølge fellesrådet 180 sitteplasser. Som sognekirke ble gamlekirken avløst av en ny kirke ved Hagafoss i 1924.

Interiør og inventar
Kirken er bordkledd utvendig og innvendig. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er gallerier i vest, nord og sør. I tillegg til vestinngangen er det en sørportal i koret.

Alterparti
Alterparti. Foto: Antoinette Janssen, fra Wikimedia Commons.

Prekestolen (renessanse, 1697) er festet til veggen bak alteret og altertavlen, altså montert til en slags prekestolalter. Altertavlen er opprinnelig en renessansealtertavle som ble gitt til kirken i 1703, da den fikk akantus (muligens skåret av Hans Fod) på gavl og vinger. Akantusvingene er senere fjernet og så erstattet med renessansevingene (som var oppbevart). Bildet viser nattverdens innstiftelse. Døpefonten skal være fra 1674, og kirken hadde også dåpshus i sin tid. Kirkebenkene er fra 1950, men en gammel benk samt endel annet gammelt herfra er oppbevart i Oldsaksamlingen. Ifølge «Norges kirker» har Hol gamle kirke et 14 stemmers harmonium fra 1894. Den ene klokken sies å være fra middelalderen, den andre fra 1731.

Kirkegård og omgivelser
På kirkebakken mellom kirkegården og Holsfjorden (nedenfor Ålmannvegen) står to gamle tømmerbygninger, Prestestugu og Tingstugu (t.h. på bildet). I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest. Like ved står også et minnesmerke over falne i napoleonskrigene.

Hol gamle kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herad kirke

Herad kirke

Bakgrunn
Herad er noen få kilometer øst for tettstedet Gol. Det forelå visstnok planer om kirke på stedet allerede på slutten av 1870-tallet, da ny kirke for Gol ble planlagt. Siden dukket planene opp igjen nå og da, og arkitekt Ole Stein fremla et utkast i 1912. Det drøyde imidlertid helt til 1932 før arbeidene kom i gang, og byggmester var Johan Jensen. Kirken ble oppført på grunn fra gården Hoftun (gnr. 5), og det ble også anlagt kirkegård. Kirken ble innviet den 30. september 1934.

Kirkebygg
Herad kirke er en langkirke i bindingsverk som har 200 sitteplasser. Utvendig er kirken åpenbart stavkirkeinspirert, og dette er kombinert med basilikaformen innvendig ved at de lave sideskipene befinner seg under det som utvendig etterligner svalganger. Vesttårnet er trukket inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble pusset opp og beiset utvendig i 2008–2009.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgaleri i vest (eller nordvest). På langveggene er det relativt store vinduer over sideskipene, og fire søyler er med og bærer disse veggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1953.

Altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Hans Brusletto. Prekestolen har åttekantet grunnflate og 5 1/2 fag med fyllinger. Den står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Orgelet ble ifølge bygget av P. Bruhn & Søn i 1986. Det avløste et orgel som ble overtatt fra Gol kirke i 1950, og som var bygget av Gustav O. Næss i 1889 eller 1891. («Norges kirker», dvs. Christie & Christie, er ikke enig med seg selv.) Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & søn i 1924, ifølge «Norges kirker» (mulig skrivefeil for 1934). Et eksotisk innslag i kirken ellers er fire ikoner som bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken på tre sider og er avlang og trukket ut i retningen nordvest til sørøst. Øst for kirken står en liten bygning som må antas å være redskapshus.

Herad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hemsedal kirke

Hemsedal kirke

Bakgrunn, stavkirke(r)
Hemsedal har hatt kirke siden middelalderen. Den stavkirken som ble revet høsten 1882, lå ved den gamle kirkegården, sørøst for gården Kyrkjebøen. Like ved finnes en haug kalt Stupulhaugen, der det trolig har stått en støpul (et klokketårn). Kirkegården ble utgravet og konservert i 1963. Da ble det funnet noe man antar er spor etter en enda eldre kirke. Stavkirken var blitt kraftig ombygget innen den ble revet, og enkelte deler av den er å finne i Universitetets oldsaksamling. Det gjelder blant annet en komplett portal med tilhørende dør med smijernsbeslag. Det finnes også deler og gjenstander fra den på gårder i området.

Hemsedal stavkirke 1874
Portaldetalj

Gol prestegjeld ble utskilt fra Nes i 1836, og Hemsedal var anneks til Gol. Hemsedal (stav)kirke ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og kom via forskjellige eiere i kommunens eie i 1877. Samme år vedtok kommunen å bygge ny kirke nede i dalbunnen, og arkitekt Henrik Nissen ble kontaktet i februar året etter. Han tegnet en langkirke for lafting, og planene ble vedtatt uten vesentlige endringer. Kirken ble oppført under byggmester Svenum fra Bergen, med snekkerarbeid utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen. Den nye kirken ble innviet 9. juni 1882. Kirken var imidlertid ikke ferdigmalt innvendig, og av den grunn ble siste gudstjeneste i stavkirken holdt så sent som 9. juli det året.

Portal 1
Portal 2
Benkevange

Kirkebygg
Hemsedal kirke er en nygotisk, laftet langkirke med 400 plasser. Skipet er rektaungulært, koret er polygonalt avsluttet (skrådde hjørner) og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord), og kirken har vesttårn. Sistnevnte er i bindingsverk og er omgitt av små utbygg fra 1994. Kirken har utvendig panel, og takene (også på tårnet) er tekket med skifer. Kirken ble restaurert i 1957 under ledelse av Arnstein Arneberg. Den ble også retaurert til 125-årsjubileet i 2007.

Interiør
Mot koret fra galleriet. Foto: Rune Abrahamsen, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Midtskipet og koret har tønnehvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, og korgulvet er to trinn opp fra skipets gulv. Korvinduene har glassmalerier. I det midterste, som fungerer som altertavle, ser vi den gode hyrde med ledsagende innskrift fra Joh 10, 11. Sidevinduene har vinbladmotiver. Dessuten er malte felt fra stavkirkens altertavle overført og henger på korets sidevegg. Motivene er nattverden (fra 1716) og korsfestelsen og oppstandelsen (fra 1715). Prekestolen har åttekantet grunnform. Den har seks fag med fyllinger og har oppgang fra koret der den står i korbuens sørkant. Døpefonten er åttekantet. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken fikk harmonium i 1913 og (ifølge «Norges kirker») orgel i 1928, sistnevnte i form av et tidligere øvelsesorgel fra musikkonservatoriet i Oslo. Det ble visstnok gjort elektrisk i 1957. Ifølge orgelregisteret har kirken et August Nielsen-orgel fra 1886. NRK har litt andre opplysninger igjen. I tårnet henger to middelalderklokker og to klokker fra 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står ved riksvei 52. Kirkegården er omgitt av et steingjerde med hvitt stakitt oppå. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg/redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over omkomne under krigene i 1807–14.

Hemsedal kirke
Hemsedal kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Ringerike)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug kirke bærer sitt navn med rette der den ligger på en haug (eller knaus) ved Haugsbygd i Ringerike kommune, litt øst for Hønefoss by. Haugsbygd ligger vest for fylkesvei 241, som går mellom Norderhov og Jevnaker, men øst for Randselva. For en besøkende langveisfra passer det å svinge av fylkesveien ved Klekken.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i gråstein med 250 plasser. Kirken stammer fra 1200-tallet og var opprinnelig mindre. På 1600-tallet ble den beskrevet som forfallen og full av sprekker. I 1712 ble kirken restaurert. Murene ble satt i stand, det gamle koret ble revet, og kirken ble forlenget østover. Den fikk kor i samme bredde som skipet. I 1878 var det en ny stor ombygging. Da ble store deler av middelalderskipet, kirkens vestlige del, revet. Nye murer ble reist på restene av de gamle langmurene, og kirken fikk et vesttårn slik vi ser det nå. Den fikk sakristi ved samme anledning. I 1962–63 var det en omfattende restaurering ved Bjarne Hvoslef der ikke minst interiøret ble endret (se detaljer på Wikipedia).

Interiør og inventar
Inngangen er gjennom en sørportal i tårnet og dernest østover inn i skipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og koret i øst er hevet et lite trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave skranker på hver side av midtgangen i samme stil som kirkebenkene. Himlingen er som et litt flattrykt tønnehvelv.

Før 1879 hadde kirken prekestolalter, men dette ble tatt ned. Dagens altertavle henger sammen med alteret. Alterbildet ble malt av Axel Ender og signert i 1878. Det er typisk for tidens anakronistiske dåpsbilder der Johannes Døperen heller vann over Jesu hode fra et skjell. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra inne i koret. Den er fra 1962 (i likhet med kirkebenkene) og har fire fag. Himlingen er sekskantet. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen.

Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn. Et gammelt orgel var dårlig og ble i 1878 solgt til orgelbygger L. Eriksen (jf. dette oppslaget) , som gav det videre til Drammens museum. Et fem stemmers August Nielsen-orgel fra 1878 ble i 1964 byttet ut med et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og øst (eller nordøst) for kirken står et gravkapell. På nordsiden av kirken er et redskapshus som tidligere skal ha fungert som gravkapell for Andreas Tangen på Nærstad (død 1796). Det er opprinnelig skrint med jord rundt den knausen kirken ligger på, og det er blitt fylt på jord på kirkegården, slik at den skal egne seg som gravplass.

Haug kirke
Kirkegårdsport
Redskapshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haglebu fjellkirke

Haglebu fjellkirke

Bakgrunn
Haglebu fjellkirke ligger på Grantangen, på vestsiden av Haglebuvatna, og har broforbindelse med fylkesvei 287. Samme sted stod Haglebuslaget i 1945. Det ble arrangert friluftsgudstjenester i området fra 1973 før fjellkirken ble oppført. Kirken ble tegnet av Reidar Sølvsberg og innviet den 24. august 1980. Den har 150 sitteplasser.

Kirkebygg
Kirken er oppført i leca dekket med naturstein. Bygningen har form som fire kvadrater av ulik størrelse som er sammenkjededet, og hvert kvadrat har pyramidetak av tre. Det står mer om den historiske bakgrunnen på kirkens eget nettsted.

Inventar
På alteret står et enkelt trekors. Prekestolen og døpefonten er formgitt av arkitekten. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen og henger i en støpul ved siden av kirken. Orgelet er elektronisk. Kirketekstilene er laget av Vesla Rossfjord.

Annet
Kirken eies og drives av en stiftelse. Den har ikke fast betjening, men ser ut til å være et populært sted for brylluper og brukes også til barnedåp. Den er åpen for besøkende i juli måned. Det er ikke kirkegård på stedet. Ikke langt unna står en bauta over falne i Haglebuslaget.

Haglebu fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gullaug kirke

Gullaug kirke

Bakgrunn
Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn.

Betel bedehus ble innviet den 17. september 1905. Bygget ble vigslet til kirkelig bruk 3. juledag 1923 etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass. Betelnavnet ble imidlertid beholdt i lang tid. Bygget ble omfattende pusset opp i flere omganger i 1950- og 1970-årene. Det fikk takrytter (etter planer av arkitekt Ragnar Anker Nilsen) i 1950, og skal vi forstå det slik at bislaget utenfor er fra 1957, da bygget visstnok fikk ny hoveddør? Eierskapet ble overdratt til Frogner menighet i 1988, og i 1993 ble navnet endret til Gullaug kapell. Fra 1997 kalles det Gullaug kirke.

Kirkebygg
Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Den har panel både utvendig og innvendig. Orienteringen er fra sørøst til nordvest, og kirken har en takrytter over inngangen i sørøst.

Interiør og inventar
Kirkerommet har vært møblert med stoler siden 1985, da benkene ble byttet ut. Dagens stoler var nye i 2017.

Kirken fikk nytt alterbilde i 2004. Bildet antas å ha hengt i Bragernes bedehus i Drammen (nedlagt 1978) og så i Nøste kapell. Kunstneren er ikke fastslått med sikkeret, men det kan dreie seg om en tegnelærer Scjelbred fra Drammen. Motivet er Jesus som tolvåring på vei til Jerusalem sammen med Josef og Maria.

Døpefonten ble overtatt fra Sjåstad kirke (i 1923, altså). Dåpsfatet er fra 1950. Ellers er alter, alterring og prekestol fra oppussingen i 1957, mens lesepulten er fra 1992. Kirken har aldri hatt pipeorgel, men tre forskjellige harmonier. Det nåværende er fra 1963 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk. En kirkeklokke fra Olsen Nauen ble anskaffet i 1948.

Gullaug kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol stavkirkegård

Gol stavkirke i 1846
Gol stavkirke i 1846, før den ble flyttet til Oslo. Tegning av J.N. Prahm, fra Wikimedia Commons.

Før Gol stavkirke ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy, stod den naturligvis på Gol. Selv om stavkirken er borte, ligger stavkirkegården der fortsatt — noen hundre meter sørvest for dagens Gol kirke.

Gol stavkirketuft
Inngang til stavkirkegården

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Gol stavkirketuft
Her stod en gang en stavkirke.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Sitteplasser
Alter
Ikke mange graver igjen

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden