Bakgrunn, tidligere kirker
Sand kirke i Nord-Odal ligger i kommunesenteret Sand, på nordvestsiden av Storsjøen. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, i katolsk tid viet til Olav den hellige. Middelalderkirkestedet var ca. 700 meter nordvest for dagens kirkested. Det skulle bli utpå jordet nordøst for fylkesvei 24 like før man kommer til Sand nordfra. Som for dagens kirke lå grunnen opprinelig til gården Nedre Sand (gnr. 34). Gården forble ifølge bygdeboken udelt til 1887. Mye av Sand tettsted ligger for øvrig på grunn som var festet under gården, noe som i en årrekke var kilde til konflikt om festepris og innløsningspris.
Middelalderkirken antas av Riksantikvaren å ha vært en stavkirke, men noen nærmere skildring av den lar seg vanskelig oppdrive. «Sandzkirkia» er omtalt i Biskop Eysteins jordebok (1394), og for øvrig er sognet ifølge bygdeboken nevnt flere ganger i 1390-årene og på 1400-tallet. Det fremgår av Pavel Huitfeldts stiftsbok (1570-årene) at «Sannd Capel» lå under Strøm kirke ved Skarnes. Jens Nilssøns rapporter fra Sand er ikke helt til å bli klok på. I et register over prestegjeld og kirker (fra 1591?) sies det «…men Sand ligger øde.» I 1597 heter det imidlertid: «Til Strøm ere 4. annexer […] 3. annex, Sandskircke ligger i norduest 2 1/2 mijll, der giøris tienniste huer femte Søndag.» Hadde kirken blitt satt i stand, og hvordan hadde det stått til i 1570-årene, som Huitfeldt rapporterte fra? I Odalsboka omtales en rekke reparasjoner på 1600-tallet, og det fortelles at kirken fikk nytt alter i 1620-årene. På overgangen mellom 1600- og 1700-tallet skal tre av fire annekser under Strøm ha vært «gamle og brøstfeldige annekskirker», og Sand var formodentlig blant disse.
Ifølge boken Minder fra gamle dage i Nordre Odalen ble kirken på et tidspunkt flyttet til nåværende sted og satt i stand. Riksantikvaren antyder at det kan ha skjedd en gang rundt 1690, uten at det egentlig dokumenteres. Ifølge Odalsboka var kirken i god stand i 1732. Den var da i privat eie etter at landets kirker ble auksjonert bort i 1720-årene. Det fremgår av «Minder…» at sogneprestens sønn var en av tre kjøpere av prestegjeldets kirker, og at han etterhvert overtok enda en tredjedel til av eierskapet. I 1796 var det besiktigelse etter reparasjoner.
En blyanttegning samt omtale tyder på at kirken var en langkirke i tre, skjønt hva som var igjen av middelalderens angivelige stavkirke, kan man jo lure på. I Odalsboka sies det at kirken var laftet og hadde utvendig panel. Prestegjeldet ble delt i Nord-Odal og Sør-Odal i 1819, og Nord-Odal var da også egen kommune (eller eget formannskapsdistrikt) fra 1838. Dermed ble Sand prestegjeldets hovedkirke. Særlig mer forteller ikke de undersøkte bygdebøkene, men vi kan kanskje anta at kirken forfalt noe og ble for liten, ikke minst etter bestemmelsen som kom i 1851 og krevde at 30 % av menigheten skulle ha plass i kirken samtidig. Vi må nok også anta at kommunen kjøpte kirken tilbake fra de private eierne. Dette munnet så ut i ønske om nybygging
Av inventar i gamlekirken ramser Minder… opp kalk og disk, en messehagel, en messeserk, to store og to små lysestaker, et messingbekken til fonten, en liten klokke som har sprukket og er ubrukelig, og en alterbok som brukes i begge Nord-Oddal-kirkene. Av litt større interesse er kanskje en prekestol fra 1600-tallet (eller 1717?) som i dag befinner seg på Norsk folkemuseum. Den har evangelistbilder. Nord-Odal bygdebok omtaler også en altertavle som kirkeverge Per Tjøstelsen skal ha gitt til kirken i 1684. Bygdebokforfatteren mistenker Tjøstelsen for å ha malt tavlen selv, og den skal ha blitt sendt til Folkemuseet i 1903.
Dagens kirkebygg
Kirken ble tegnet av Günther Schüssler. Ifølge Arkitekturhistorie.no stod han også bak oppføringen. Mot dette sier Nord-Odal bygdebok at Karl Gunerius Christoffersen var byggmester. Kirken ble oppføtrt like nord for gamlekirken og innviet i 1891. Den kan utenfra se ut til å være en korskirke med svært korte tverrarmer, men møbleringen er som for langkirke. Kirken er av tre og har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Antall sitteplasser oppgis til 525.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og et stykke langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er noe avskjermet i høyden. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.
Altertavlen er fra 1891 og har en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator (trøsteren). Videre skal også prekestolen være fra 1891, mens døpefont og dåpsfat ifølge kirkeleksikonet er overført fra den tidligere kirken. To kirkeklokker er fra O. Olsen & Søn fra 1891. Ifølge orgelregisteret hadde kirken tidligere et Næss-orgel fra 1893. Dette ble i 1978 byttet ut med et orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1978, men den gamle fasaden er beholdt.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag, og kirkegården strekker seg nedover mot Sollauståa. Nordvest for kirken står et gravkapell som ifølge Nord-Odal bygdebok er oppført av Karl Fr. Christoffersen (sønn av byggmesteren som oppførte kirken). Nord for kirken står en minnebauta over napoleonskrigene og et minnesmerke over lokale ofre for andre verdenskrig.
Tidligere nevnte Nedre Sand var prestegård. Ifølge bygdeboken lå gården under prestegården i Odal minst siden 1500-tallet, og det antydes at den kan ha blitt uteglemt i Biskop Eysteins jordebok. Det kan se ut til at første prest som det finnes belegg for at bodde på Nedre Sand, var Søren Dahl, som bodde der i 1828–34. Før det holdt presten til ved Oppstad. Den tidligere prestegården er ikke lenger eid av Opplysningsvesenets fond, men av Prestgarden Kulturfellesskap.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
/RA3/RA3/Fotografer/Kyrkjene%20i%20M%C3%B8re_Max_Ingar_M%C3%B8rk/Fr%C3%A6na%20kommune/V%C3%A5g%C3%B8y%20kyrkje/V%C3%A5g%C3%B8y_kirke_03.jpg.info){kind=link}
/RA3/RA3/Fotografer/Kyrkjene%20i%20M%C3%B8re_Max_Ingar_M%C3%B8rk/Fr%C3%A6na%20kommune/V%C3%A5g%C3%B8y%20kyrkje/V%C3%A5g%C3%B8y_kirke_01.jpg.info){kind=link}
