Stikkord: Carl Heinrich Bloch

Leka kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
På øya Leka helt nord i Trøndelag har det stått kirke siden middelalderen. Den stod på Leknes (gnr. 15) og er omtalt i 1589, men dagens kirke har overtatt et alterskap fra 1520- eller 1530-årene, så det er ingen tvil om at første kirke var førreformatorisk. (I et jubileumshefte fra 1967 hevdes det faktisk at stedet må antas å ha hatt kirke siden 1020, men at den stod på Skei (gnr. 16) før det kom kirke på Leknes.) Leka var på 1500-tallet anneks til Nærøy, men fikk eget prestegjeld på 1800-tallet.

Rundt 1630 stod kirken til nedfalls, og kirkestedet ble i 1634 flyttet til der dagens kirke står, på Husby (gnr. 17) noe lenger sørøst. Undersøkt litteratur sier ikke så mye om 1600-tallskirkens beskaffenthet, men den brant ned etter lynnedslag den 12. februar 1864 og forsvant med det ut av historien. Skal vi anta at det var en laftekirke? Nevnte alterskap og noen malerier ble reddet ut av kirken før den ble helt overtent. Kommunen kjøpte for øvrig kirken og rettighetene som fulgte med den, av den private eieren i 1866, altså etter brannen.

Dagens kirke
Dagens kirke er oppført av byggmester Knut Grudt, som skal ha tatt utgangspunkt i typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan. Kirken ser ut til å ha blitt oppført svært raskt over sommeren 1867 og ble vigslet den 27. oktober uten at den var helt ferdigstilt. Det dreier seg om en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 202 sitteplasser. Kirkeleksikonet fra 1993 opererer med 340 plasser, så vi må vel anta at dette er redusert over tid bl.a. som følge av branntekniske hensyn. Kirken har tårn i vest-sørvest, og koret er rett avsluttet. Kirken ble restaurert i 1930 og 1961.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang gjennom en sakristidør.

Av korrespondansen fra tiden da kirken var nyoppført, fremgår det at menigheten ønsket å ta i bruk det gamle alterskapet som altertavle, men at de ansvarlige herrer ikke hadde spesielt høye tanker om det. Det står i dag ved østveggen i nordre sideskip, og kirken fikk en nygotisk altertavle, slik det var vanlig på den tiden. Bildet er malt av Even Ulving i 1893 i kopi etter et bilde av Carl Bloch. Teksten under bildet lyder: Tekst: Kommer til mig! Matt. 11, 28

Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken, og ifølge kirkeleksikonet har kirken en klokke støpt av Larø-Rustad i 1872 og et Vestlandske-orgel fra 1967 (samme informasjon i Norsk orgelregister ), skjønt i jubileumsheftet tilskrives orgelet Vestre.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står på østsiden av fylkesvei 7132. Prestegården er ikke omtalt hos Opplysningsvesenets fond og ser ut til å være solgt. Den skal være pusset opp i nyere tid og brukes bl.a. til overnatting samt at det anlegges (eller er anlagt?) et hageanlegg.

Kildre og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vågøy kirke

Vågøy kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no

Bakgrunn
«Wagøy kirkio» er omtalt i 1412. Gjennom historien har Vågøy dels vært hovedkirke, dels anneks til Aukra. I 1859 ble Vågøy prestegjeld (gjen)opprettet, men allerede i 1880 overtok Myrbostad som prestegjeldets hovedkirke. Middelalderkirken var etter alle solemerker en stavkirke som stod til nedfalls på 1660-tallet. (En tradisjon vil ha det til at det har stått to stavkirker på Vågøy.) Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant ned i 1900. Dagens kirke er tegnet av byggmester Ole Havnæs og ble vigslet høsten 1904.

Kirkebygg
Vågøy kirke er en langkirke i tre med rundt 450 sitteplasser. Den har tårn i vest-sørvest, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader og forskjelller i himlingens høyde gir kirkerommet et treskipet preg. Med unntak av litt avskjerming i de øvre deler åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Carl Bloch. Prekestolen er på alder med kirken og skal være formgitt av Havnæs. Den har oppgang fra koret. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra 1700-tallet, men har nyere midtparti.

De to klokkene er støpt av Bochumer Verein i 1904. Orgelet skal være bygget av Adolf Fosnæs da kirken var ny.

Gapestokken utenfor Garmo stavkirke på Maihaugen er fra Vågøy.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt smal med nord/sør-akse og deles i to av kirken, som står omtrent midt på. På kirkegården er minnesmerker for omkomne på havet og Vågøys første prest.

Vågøy kirke
Sett fra fastlandet. Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solheim kirke (Masfjorden)

Solheim kirke
Foto: Jarle Vines, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Solheim kirke i Masfjorden er stedets første og har sin bakgrunn i lang kirkevei til Sandnes. Kirken skal være tegnet av byggmester Ole Syslak, som også ledet oppføringen. Fellesrådet krediterer også Jacob Wilhelm Nordan, som var arkitekt og kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Formodentlig har Nordan korrigert Syslaks tegninger. Kirken ble vigslet den 24. mars 1882. Sakristitilbygget oppført i 1965 er tegnet av Erlend Tryti. De små tilbyggene på hver side av tårnet er tegnet av Ole Halvorsen og oppført rundt 1970. (Slik så kirken ut før disse tilbyggene kom til.) Kirken ble pusset opp til 125-årsjubileet i 2007, og det ble da oppført bårehus på nordsiden.

Kirkebygg
Solheim kirke er en langkirke i tre som ifølge kirkeleksikonet har 370 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Kirken har tårn i førstnevnte ende med et lite våpenhus utenfor. Koret er rett avsluttet. Bygget har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Den sekskantede prekestolen er til høyre i koråpningen.

Altertavlen har en kopi (signert Chr. Christiansen 1881) av et bilde malt av Carl Bloch, en variant av et motiv som gjerne kalles Kristus trøsteren. Under bildet er det sitert fra Matt 11, 28: «Kom til meg, alle de som slit og hev tungt å bera! Hjå meg skal de få kvila dykk ut.» Den nynorske språkdrakten kom til ved femtiårsjubileet; før det var sitatet på bokmål. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912. Dette bekreftes av jubileumsheftet, der det fortelles om problemer, diskusjoner og uenighet. Orgelet ble visstnok reparert omkring årtusenskiftet, men later ikke til å være pålitelig. Kirkeklokken er støpt av Tom Ingebrigtsen i Bergen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er eldre enn kirken. Den ble vigslet i 1862 og er siden utvidet flere ganger. Det har vært nødvendig å legge på fyllmasse. Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt, for en stor del på steinfundament. Kirken står i kirkegårdens nordvestre utkant, og utenfor gjerdet er et bårehus. Det finnes dessuten en gravplass i Haugsdalen, på den andre siden av fjorden, anlagt ca. 1918 på grunn av strevsom vei til Solheim.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bokn kirke

Bokn kirke
Foto: Tor-Egil Farestveit, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Bokn kirke er på Vestre Bokn. En kirke på Boknaberg (gnr. 10) er omtalt i 1610, men det antas at kirkestedet er fra middelalderen, blant annet fordi en klebersteinsdøpefont fra 1100-tallet er bevart. Middelalderkirken kan ha vært en stavkirke. Den ble revet i 1686, og en liten tømmerkirke ble oppført. Denne ble revet like før midten av 1800-tallet før dagens kirke ble oppført på samme tuft.

Kirkebygg
Bokn kirke skal være oppført etter en typetegning av Linstow. Det er en laftet langkirke med kor i samme del som skipet. Kirken har vesttårn, og sakristitilbygget kom til i 1933. Kirken har 300 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor vestinngangen og et stykke langs langveggene. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av flere søyler og buer, hvorav den største i midten. Prekestolen står til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret.

Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet malt av Ole Frøvig i 1924. Det er en kopi av et bilde av Carl Bloch, og under bildet siteres fra Matt 11, 28. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister bygget av Rieger-Kloss i 1965

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården på østsiden av Kyrkjebakken. På vestsiden av veien er to kirkegårdsstykker av nyere dato. Der står også et par småhus som formodentlig er knyttet til kirkegårdsdriften.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skånevik kirke

Skånevik kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skånevik var egen kommune før 1965, da hoveddelen (sør for Skånevikfjorden) ble innlemmet i Etne, mens området nord for fjorden ble innlemmet i Kvinnherad. Skånevik prestegjeld går tilbake til førreformatrisk tid og ble overført til Etne i 1985. Skånevik sogn er visstnok nevnt første gang i 1340, uten at f.eks. «Norges kirker» viser til tekststed.

Middelalderkirken var en stavkirke som stod til en tømmerkirke ble oppført på samme tuft i 1682–83. Dette var litt sør for nåværende kirke. Tømmerkirken ble stående noen måneder etter at dagens kirke ble visglet den 31. august 1900. Den ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff.

Kirkebygg
Skånevik kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig, men malt. Det er orgelgalleri ved inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, koråpningen er spissbuet og tredelt, og korgulvet er hevet to små trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i de øverste delene av vinduene: en åttetakket stjerne i skipet og et kors i koret.

Inventar
Altertavlen er rundbuet, men har ellers nygotikkens kjennetegn. Bildet er signert A. & E.M. Erichson, og er malt i kopi etter et oppstandelsesbilde av Carl Bloch. For øvrig er en altertavle fra 1704 å finne på gallerigangen.

Prekestolen har åttekantet grunnform og syv fag, og har oppgang fra koret gjennom høyre korbue. Også døpefonten er åttekantet. «Norges kirker» omtaler dessuten deler av en prekestol fra tidligere kirke(r), som skal være bevart.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1900 ble i 1975 avløst av et 14 stemmers Jehmlich–orgel (deres opus 959). De to klokkene er støpt i 1701 og 1921 (sistnevnte av O. Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av en vei der kirkegården ligger på sørsiden.

Skånevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Naustdal kirke

Naustdal kirke

Bakgrunn
Det har stått kirke på Naustdal (gnr. 99) siden middelalderen. Kirken («ecclesiam de Naustdal») er omtalt i 1308, men det antas at den ble oppført rundt midten av 1100-tallet. Dette var en steinkirke (avbildet her) som ble revet i 1890 for å gi plass til dagens trekirke, som er omtrent dobbelt så stor. Middelalderkirkens kor var blitt ombygget i senmiddelalderen til samme bredde som skipet. Korbuen er faktisk bevart og inngår nå i kirkegårdsmuren sør for kirken.

Etter reformasjonen lå kirken som anneks til Førde. Naustdal kommune ble utskilt fra Førde i 1896, og i 2020 ble en rekke kommuner slått sammen til nye Sunnfjord kommune.

Kirkebygg
Naustdal kirke ble tegnet av Adolf Schirmer og oppført av byggmestrene Mons N. Skare og Jørgen L. Torsheim, med innvielse 9. september 1891. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken er med sine 650 sitteplasser Sunnfjrods største, og den kalles iblant «Sunnfjordskatedralen». Den er et typisk nygotisk barn av sin tid. Kirken ble restaurert til hundreårsjubileet.

Naustdal kirke

Interiør og inventar
Innvendig fremstår kirken som treskipet med søylerader. Disse har i likhet med benkene brun farge som kontrast mot de lyse veggene. Midtskipet har åpen takhimling, mens sideskipene har flat himling. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest.

Middelalderkirkens barokkinventar (altertavlen og prekestolen) ble i sin tid kjøpt opp av en lokal fabrikkeier og gitt til Bergens museum, der de fortsatt er. Både altertavlen (fra 1675) og prekestolen (fra 1671, avbildet på denne boksiden) er stilmessig i slekt med tilsvarende gjenstander i Førde kirke.

Den nye kirken fikk et typisk nygotisk inventar som den fortsatt har. Altertavlen har en kopi av Carl Blochs alterbilde Christus Consolator i Sofia Albertina kyrka i Landskrona. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Døpefonten har form av en englefigur som holder dåpsfatet. Både stolen og fonten er på alder med kirken. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1978. De to kirkeklokkene er fra 1702 (Simon Hendrichsen, Bergen) og 1709 (Wilhem Wegvart, Deventer). Sistnevnte er den minste; den var fra 1916 til 1976 i bruk på Fredlund gravsted, men kom tilbake til kirken da ny klokke ble anskaffet til gravlunden. Kirken har noe gammelt altersølv og enkelte andre eldre inventargjenstander.

Søndre kirkegårdsport

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og den gamle korbuen brukes altså som kirkegårdsportal. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Bakgrunn
Birkenes kirke ligger et lite stykke sørvest for kommunesenteret Birkeland, nær Tovdalselva og like vest for riksvei 41. Dagens kirke er imidlertid ikke stedets første. Det har vært kirke her siden middelalderen, muligens oppført en gang mellom 1150 og 1250, og eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1344. Det dreier seg om en langkirke i stein som var anlagt på gården Birkenes’ grunn. Den fikk nytt våpenhus i 1660–62, mens tårnet ble reparert og kirken kalket utvendig og innvendig i 1680-årene. Etter auksjonen i 1723 kom kirken på allmuens hender i 1762. Den fikk ny prekestol i 1692 og nytt tårn i 1820. Denne kirken ble erklært å være for liten på en bispevisitas i 1830. Likevel skal et sakristi ha blitt oppført i 1841 I 1854 ble det besluttet å rive kirken. Stein fra den er brukt i grunnmuren på dagens kirke og til kirkegårdsmuren. Noe gammelt inventar er tatt vare på, men ting som altertavle, prekestol og døpefont ble ikke gjenbrukt i den nye kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Birkenes kirke er tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Mikkel Mortensen (som noen år senere bygget Herefoss kirke). Kirken ble oppført på samme tomt som gamlekirken og innviet den 1. desember 1858. Det er en korskirke i tre, men tverrarmene er relativt korte. Kirken skal opprinnelig ha hatt 760 sitteplasser, men Kirkesøk angir antallet i dag til 650.

Det har naturligvis vært gjort endringer over drøyt 150 år. For eksempel ble kirken pusset opp og interiørfargene skiftet både til femtiårsjubileet og til hundreårsjubileet. Sakristiutbygget ble utvidet i 1987 og inneholder prestesakristi, dåpssakristi og et lite kjøkken. Tårnet fikk kobbertekke i 1964; det var tidligere sinktekket.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest og langs vestre korsarms nord- og sørvegg, og det er kor i østre korsarm. Altertavlen fra gamlekirken ble altså ikke overført. I stedet brukte man i begynnelsen et gult kors med forgylte kanter, og under den stod teksten «Lader Eder forlige med Gud». Til femtiårsjubileet i 1908 ble dette byttet ut med den altertavlen kirken har i dag. Bildet er malt av Lars Osa etter Carl Blochs alterbilde i Sankt Jakobs kirke i København. Under bildet står følgende tekst med forgylte bokstaver: «Jeg lever, og I skal leve.» Rammen er tegnet av arkitekt Johan Keyser Frølich og fremstilt av Åsulv Stoveland og Olaus Tveide.

Prekestolen er til høyre for alterpartiet. Den ble laget til den nye kirken, men litteraturen har ingen nærmere opplysninger, så vi får anta at den ble laget av snekkerne etter arkitektens tegning.

Døpefonten sies hos Agderkultur å være en gave fra Birkenes husmorlag til kirkens hundreårsjubileum, uten at det fremgår hva slags font som ble brukt før det, og hva som skjedde med den. Dåpsfatet i messing er overført fra gamlekirken. Det viser speiderne i Kanaan (jf. 4 Mos 13). Dessuten finnes det en dåpskanne i kobber som også er overført.

Kirken har hatt flere orgler. Etter noe om og men ble et harmonium innkjøpt i 1891 etter gave fra banken. Dette viste seg å være for svakt, men først i 1910 ble det byttet ut med et pipeorgel fra Olsen & Jørgensen (9 stemmer, 2 manualer og pedal) og harmoniet ble gitt til bedehuset. Orgelet fikk elektrisk motor i 1950. Det fortelles at tre stemmer ble byttet ut i 1970 og satt inn igjen ved en restaurering i 1999.

Den gamle kirkeklokken ble tatt i bruk i den nye kirken og gjorde tjeneste frem til femtiårsjubileet. Den skal imidlertid ha vært spinkel, og i 1908 ble den avløst av to klokker fra O. Olsen & Søn

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I 1888-89 ble hovedporten flyttet fra vestsiden til østsiden, vis-à-vis sakristiet. Det er også port på sørsiden. Fra 1965 ble det arbeidet for å få til bårerom under sakristiet. Etter mye frem og tilbake ble et eget bårehus oppført i 1970 etter tegninger av Gabriel Tallaksen. Huset har også redskapsrom og sanitæranlegg. Senere er kjølerom innredet i bårehuset (i tillegg til visningsrommet). I 1981 ble det (ved Magne Hørte) oppført redskapshus med pauserom for kirkegårdsarbeidere. Prestegården ble oppført i 1909 etter tegninger av Christian Bretteville på en eiendom som ble kjøpt inn året før. Den er muligens ikke lenger i OVFs eie, for den er ikke å finne på deres nettsted.

Mer historie
Kirkemessig tilhørte Birkenes Tveit prestegjeld etter reformasjonen, men ble i 1905 skilt ut som eget prestegjeld. I 1976 ble Herefoss og Vegusdal overført til Birkenes da Herefoss prestegjeld ble nedlagt. De samme stedene var blitt innlemmet i Birkenes kommune i 1967. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2008,og det ble utgitt jubileumsbok.

Birkenes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sand kirke

Sand kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Sand kirke i Nord-Odal ligger i kommunesenteret Sand, på nordvestsiden av Storsjøen. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, i katolsk tid viet til Olav den hellige. Middelalderkirkestedet var ca. 700 meter nordvest for dagens kirkested. Det skulle bli utpå jordet nordøst for fylkesvei 24 like før man kommer til Sand nordfra. Som for dagens kirke lå grunnen opprinelig til gården Nedre Sand (gnr. 34). Gården forble ifølge bygdeboken udelt til 1887. Mye av Sand tettsted ligger for øvrig på grunn som var festet under gården, noe som i en årrekke var kilde til konflikt om festepris og innløsningspris.

Middelalderkirken antas av Riksantikvaren å ha vært en stavkirke, men noen nærmere skildring av den lar seg vanskelig oppdrive. «Sandzkirkia» er omtalt i Biskop Eysteins jordebok (1394), og for øvrig er sognet ifølge bygdeboken nevnt flere ganger i 1390-årene og på 1400-tallet. Det fremgår av Pavel Huitfeldts stiftsbok (1570-årene) at «Sannd Capel» lå under Strøm kirke ved Skarnes. Jens Nilssøns rapporter fra Sand er ikke helt til å bli klok på. I et register over prestegjeld og kirker (fra 1591?) sies det «…men Sand ligger øde.» I 1597 heter det imidlertid: «Til Strøm ere 4. annexer […] 3. annex, Sandskircke ligger i norduest 2 1/2 mijll, der giøris tienniste huer femte Søndag.» Hadde kirken blitt satt i stand, og hvordan hadde det stått til i 1570-årene, som Huitfeldt rapporterte fra? I Odalsboka omtales en rekke reparasjoner på 1600-tallet, og det fortelles at kirken fikk nytt alter i 1620-årene. På overgangen mellom 1600- og 1700-tallet skal tre av fire annekser under Strøm ha vært «gamle og brøstfeldige annekskirker», og Sand var formodentlig blant disse.

Ifølge boken Minder fra gamle dage i Nordre Odalen ble kirken på et tidspunkt flyttet til nåværende sted og satt i stand. Riksantikvaren antyder at det kan ha skjedd en gang rundt 1690, uten at det egentlig dokumenteres. Ifølge Odalsboka var kirken i god stand i 1732. Den var da i privat eie etter at landets kirker ble auksjonert bort i 1720-årene. Det fremgår av «Minder…» at sogneprestens sønn var en av tre kjøpere av prestegjeldets kirker, og at han etterhvert overtok enda en tredjedel til av eierskapet. I 1796 var det besiktigelse etter reparasjoner.

En blyanttegning samt omtale tyder på at kirken var en langkirke i tre, skjønt hva som var igjen av middelalderens angivelige stavkirke, kan man jo lure på. I Odalsboka sies det at kirken var laftet og hadde utvendig panel. Prestegjeldet ble delt i Nord-Odal og Sør-Odal i 1819, og Nord-Odal var da også egen kommune (eller eget formannskapsdistrikt) fra 1838. Dermed ble Sand prestegjeldets hovedkirke. Særlig mer forteller ikke de undersøkte bygdebøkene, men vi kan kanskje anta at kirken forfalt noe og ble for liten, ikke minst etter bestemmelsen som kom i 1851 og krevde at 30 % av menigheten skulle ha plass i kirken samtidig. Vi må nok også anta at kommunen kjøpte kirken tilbake fra de private eierne. Dette munnet så ut i ønske om nybygging

Av inventar i gamlekirken ramser Minder… opp kalk og disk, en messehagel, en messeserk, to store og to små lysestaker, et messingbekken til fonten, en liten klokke som har sprukket og er ubrukelig, og en alterbok som brukes i begge Nord-Oddal-kirkene. Av litt større interesse er kanskje en prekestol fra 1600-tallet (eller 1717?) som i dag befinner seg på Norsk folkemuseum. Den har evangelistbilder. Nord-Odal bygdebok omtaler også en altertavle som kirkeverge Per Tjøstelsen skal ha gitt til kirken i 1684. Bygdebokforfatteren mistenker Tjøstelsen for å ha malt tavlen selv, og den skal ha blitt sendt til Folkemuseet i 1903.

Dagens kirkebygg
Kirken ble tegnet av Günther Schüssler. Ifølge Arkitekturhistorie.no stod han også bak oppføringen. Mot dette sier Nord-Odal bygdebok at Karl Gunerius Christoffersen var byggmester. Kirken ble oppføtrt like nord for gamlekirken og innviet i 1891. Den kan utenfra se ut til å være en korskirke med svært korte tverrarmer, men møbleringen er som for langkirke. Kirken er av tre og har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Antall sitteplasser oppgis til 525.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og et stykke langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er noe avskjermet i høyden. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen er fra 1891 og har en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator (trøsteren). Videre skal også prekestolen være fra 1891, mens døpefont og dåpsfat ifølge kirkeleksikonet er overført fra den tidligere kirken. To kirkeklokker er fra O. Olsen & Søn fra 1891. Ifølge orgelregisteret hadde kirken tidligere et Næss-orgel fra 1893. Dette ble i 1978 byttet ut med et orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1978, men den gamle fasaden er beholdt.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag, og kirkegården strekker seg nedover mot Sollauståa. Nordvest for kirken står et gravkapell som ifølge Nord-Odal bygdebok er oppført av Karl Fr. Christoffersen (sønn av byggmesteren som oppførte kirken). Nord for kirken står en minnebauta over napoleonskrigene og et minnesmerke over lokale ofre for andre verdenskrig.

Tidligere nevnte Nedre Sand var prestegård. Ifølge bygdeboken lå gården under prestegården i Odal minst siden 1500-tallet, og det antydes at den kan ha blitt uteglemt i Biskop Eysteins jordebok. Det kan se ut til at første prest som det finnes belegg for at bodde på Nedre Sand, var Søren Dahl, som bodde der i 1828–34. Før det holdt presten til ved Oppstad. Den tidligere prestegården er ikke lenger eid av Opplysningsvesenets fond, men av Prestgarden Kulturfellesskap.

Fra sørvest
Fra vest
Krigsminnesmerker
Port mot gravkapellet
Gravkapell
Kirkegård ned mot Sollauståa

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
I Stange kommune har det visst alltid vært mange storgårder, og endel av dem hadde gårdskirker i gamle dager. Slik var det også ved Tangen, der det var gårdskirke ved Vik gård frem til noe før 1600. I 1837 gav Berte og Jon Grimerud menigheten tomt fra gården Tangen, og i 1857 ble Tangen sogn utskilt fra Stange. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Hans Gulbrandsen Røisi. Tangen kirke ble innviet den 9. august 1861 av prosten i Vang, Paul Winsnes (mannen til Hanna Winsnes med kokeboken).

Vestfra
Port i sør
Oppussing i 2008

Kirkebygg
Kirkebygget er i laftet tømmer, og det har etterhvert fått stående panel innvendig og utvendig. Den hevede kuppelaktige midtdelen er i bindingsverk. Hoveddelen er åttekantet, med kor og våpenhus nærmest hektet på. Det er sakristier i forlengelsen av koret. Grosch står bak en rekke åttekantede kirker, men visstnok ingen andre med hevet midtparti som denne, som skal være påvirket av stavkirkearkitektur. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 450 plasser. Det var en større oppussing/restaurering til 75-årsjubileet i 1936, og interiøret ble da fargesatt av Domenico Erdmann. Disse fargene ble for en stor del beholdt ved oppussingen i 1986, men i 2010 ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige, med antikkhvitt på innerveggene istedenfor Erdmanns blåfarger osv., som er avbildet her. (Se bilder på Kirkesøk.) Kirken ble malt utvendig i 2008.

Inventar
I 1861 var det et enkelt trekors på alteret, men ca. 1876 anskaffet man altertavlen med gotiserende innramming og et bilde malt av Christen Brun etter Carl Blochs kjente maleri Christus Consolator. I forbindelse med dette Bloch-bildet henvises det gjerne til 2 Kor. 1, 5–7, men Bloch har også malt et bilde som henviser til Matt 11, 28, og det er sistnevnte skriftsted som er gjengitt på altertavlen i Tangen kirke.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen, som er på alder med kirken, ble malt om av Einar Rønning til jubileet i 1936 og fikk da bilder av evangelistene i fyllingene. Døpefonten er i polert granitt og fra 1880. Den ble overført fra Stange kirke i 1898. På skråveggen til venstre for koråpningen henger en kalvariegruppe (korsfestelsesgruppe) av Simen Olsen Hammerstad laget til kirkens åpning.

Kalvariegruppe
Orgel

Tangen kirke overtok først et orgel fra Stange kirke. Så fikk kirken et nytt Olsen & Jørgensen-orgel i 1901, mens dagens orgel er et snertingdalorgel fra 1961. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra det som nå er kjent som Olsen Nauen. Den store lysekronen midt i kirkerommet er fra tiden da kirken fikk elektrisk lys, i 1919. Kirken har gallerier på begge sider av orgelet, og det er vinduer både på galleriene og over dem.

Kirkegård
Kirken ligger på en høyde og er omkranset av kirkegården, som er innmuret. Blant dem som er begravet der, er Ingeborg Refling Hagen (sammen med sin søster) og Eivind Groven (som var gift med en annen søster av Ingeborg). På den andre siden av parkeringsplassen er et gravkapell (som ser ut til å ha overtatt det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet) samt et servicebygg. På vollen ved siden av oppkjørselen står et krigsminnesmerke. Området rundt kirken er blitt ryddet for endel høye trær i de senere år, slik at kirken er bedre synlig i landskapet enn den var for noen år siden.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svatsum kirke

Svatsum kirke

Bakgrunn
Det har stått flere kirker på (Nedre) Svatsum. Den første — en stavkirke — antas å ha blitt oppført tidlig på 1300-tallet på Kirkebø, oppi lia nord for det nåværende kirkestedet. En befaring i 1725 konkluderte med at kirken var gammel og forfallen og måtte erstattes. Dette skjedde året etter, da ny kirke ble oppført nede i dalbunnen. Gamlekirken hadde et par krusifikser fra fra 1200-1330 samt figurer av Maria og Paulus som muligens var laget av Balkemesteren. De to sistnevnte figurene er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Kirken fra 1726 var en tømret langkirke, og i tillegg fantes et skriftehus, en stue med et lite kammer med kakkelovn der presten kunne overnatte. Det forfalt imidlertid raskt. Kirken fikk i 1768 en altertavle som var malt av Eistein Guttormsson Kjørrn. På midten av 1800-tallet var det snakk om å utbedre eller utvide kirken, men det endte med at ny kirke ble oppført, og materialer fra den gamle kirken ble brukt til å bygge Aulstad kirke, som også fikk noe av inventaret.

Svatsum kirke
Svatsum kirke
Svatsum kirke

Dagens kirke
Svatsum kirke er en åttekantet laftet kirke med 250 plasser. Kirken ble tegnet av Otto Hjort Friis og oppført av tømmermester Johann Eriksen fra Lillehammer, mens snekkermester Andersen stod for innredningen. Kirken ble oppført i søndre utkant av den gamle kirkegården, som altså ble utvidet, og ble innviet den 25. oktober 1860. Som det fremgår av bildene, har kirken stående utvendig panel. Det kom til i 1866. Tårnet gjør et nærmest bysantisk inntrykk. I den østre enden av kirken er et lite sakristi som kom til på 1920-tallet. Kirken ble grundig pusset opp og satt i stand til hundreårsjubileet i 1960, og også til 150-årsjubileet ble den pusset opp.

Interiør
Inne i kirken bæres takkonstruksjonen av fire søyler, og fra de to østligste søylene går en slags korskranker mot østveggen. Oppgangen til prekestolen går den sørlige av disse. På skråveggene bak koret har vinduene fått glassmalerier utført av Sigrid Blekastad til 150-årsjubileet i 2010, og det er også anskaffet nytt kirkesølv. Jubileumsgudstjeneste ble holdt søndag 30. mai 2010 med preken av biskopen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Inventar
Altertavlen, fra 1894, har en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator malt av Christen Brun. I forbindelse med dette bildet henvises det opprinnelig til 2 Kor 1, 5–7, men her (som i flere andre norske kirker der det samme bildet er gjengitt, f.eks. Tangen kirke) er det Matt 11, 28 som er sitert. (Det sitatet forbindes ellers med Blochs andre versjon av samme motiv.) Rammen er laget sløydlærer Aasmundstad.

Prekestolen og døpefonten er på alter med kirken (og dåpsfatet er eldre). Orgelet, fra 1960, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirken har to klokker fra 1200- eller 1300-tallet, men den ene er sprukket og brukes ikke. Til erstatning støpte Olsen Nauen en ny klokke i 1981.

Kirkegård
Kirkegården omgir kirken og er utvidet flere ganger. Ved parkeringsplassen vest for kirken står blant annet en kirkestue. Den stod tidligere (før hundreårsjubileet) på nordsiden av riksveien (nå fylkesvei 255), og det er bårerom i kjelleren. Også øst for kirkegården er det parkeringsplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden