Stikkord: Christian VII

Østre Fredrikstad kirke

Østre Fredrikstad kirke

Bakgrunn
Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Kirkebygg
Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 495 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833–35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Kirkerom

Interiør og inventar
Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgel

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Galleri i tverrskip
Galleri i tverrskip

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tørdal kirke

Tørdal kirke

Bakgrunn
Tørdal utgjør et dalføre i øvre del av Drangedal kommune, med Bø som bygdesentrum. I Bø finner vi stedets kirke, som feiret tohundreårsjubileum for ikke mange år siden, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Tidlig i middelalderen sognet dalen til Kviteseid, men på 1440-tallet hadde stedet felles prest med Drangedal. Den første kirken var en stavkirke som er nevnt første gang i 1395. Den ble avløst av en tømret kirke (kalt Tabor kirke) i 1748. Allerede ved århundreskiftet var denne kirken for liten og i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny, for øvrig i en periode da kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen i 1723. Ny kirke ble oppført av Kittil Johnsen og innviet den 20. juli 1809. Den fikk navnet Tabor etter gamlekirken.

Kirkebygg
Tørdal kirke er en laftet korskirke med ca. 300 sitteplasser. Av fasong er den relativt lik hovedkirken. Kirken har vesttårn, og det er kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen (i samme bygningskropp). Kirken har utvendig panel. Det var en større reparasjon i 1910, da kirken blant annet fikk nytt tårn.

Interiør og inventar
Interiøret ble fargerestaurert etter planer av Finn Krafft til jubileet i 1959. Innvendig er det orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrarmene. Det store blikkfanget er alterveggen, der det inngår et prekestolalter. Dette ble snekret av byggmesteren, og veggen bærer kongemonogrammene til Kristian VII og Frederik VI. Bildet under prekestolen viser korsfestelsen og sies å være fra 1640. Lenger opp er det et bilde av Jesus i Getsemane. Under galleriet på prekestolveggen er hhv. brudestolen til venstre (nord) og klokkerstolen til høyre. I dag brukes en prekestol på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den ble utført av Stener Knutsen Vrålstad i 1883. Døpefonten fra 1809 er også byggmesterens verk, og den har et gammelt messingfat. På Folkemuseet finnes en døpefont fra 1600-tallet som har vært brukt i stavkirken. Orgelet på vestgalleriet ble levert av Olsen & Jørgensen i 1919 og hadde fem stemmer. Det ble utvidet og restaurert av Nils Arne Venheim i 1990. Det finnes også et piano. Kirken har to kirkeklokker. Den ene er fra middelalderen (muligens 1300-tallet) og den andre fra 1831 (Anders Riise, Tønsberg). Ellers har kirken blant annet en bibel fra 1633, gammelt kirkesølv, lysestaker mv. samt et par gamle messehagler.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Ved parkeringsplassen nord for kirken er et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg. Det er ikke krigsminnesmerke ved kirkegården, men langs fylkesveien i Bø.

Tørdal kirke
Tørdal kirke
Tørdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmotsdal kirke

Åmotsdal kirke

Bakgrunn, stavkirke
Åmotsdal (nå i Seljord kommune, tidligere i Hjartdal) har hatt kirke siden middelalderen. Det var en stavkirke som ble solgt på auksjonen i 1723, og som etterhvert var falleferdig og ble revet for å gi plass til ny kirke.

Kirkebygg
Åmotsdal kirke ble planlagt og oppført av Jarand Rønjom, som i tillegg til å være byggmester var klokkemaker, treskjærer, sølvsmed og rosemaler og nøt et godt ry i alle disipliner. Med seg hadde han Olav Torjusson, Olav Folkvardson og Knut Eilevstjønn. Det synes å være enighet om at kirken i Åmotsdal er en mindre treversjon av den steinkirken som ble oppført i Skien i 1783. Ordet gjendiktning brukes gjerne i den forbindelse. Det er en laftet korskirke som ble innviet i 1792. Den har utvendig panel og rundt 200 sitteplasser.

Kirken er nødvendigvis reparert og pusset opp noen ganger, men for en stor del er den som da den ble oppført. Det har imidlertid kommet til et våpenhus i vest, og kirken ble malt utvendig og innvendig i 1959–60 etter å ha stått umalt i mange år. Sakristiet fikk man imidlertid ikke lov av Riksantikvaren til å male innvendig. Fargene ble valgt av Finn Krafft. Vindfløyen på tårnet bærer for øvrig årstallet 1794 og «C7» (for Christian 7).

Interiør og inventar
Åmotsdal kirke har prekestolalter, som virkelig var på moten på den tiden. Prekestolen er altså over alterbildet. Sistnevnte skal være fra 1700-tallet og ble restaurert av Finn Krafft i 1960. Det har naivistiske figurer. Utenfor alteret og altertavlen er det dreide søyler og pilastre. Det finnes også en prekestol fra rundt 1915 med oppgang fra kirkegulvet, og det er formodentlig den som brukes i dag. Prekestolalteret tar opp det meste av østre korsarm, slik at kirkerommet får tilnærmet T-form.

Døpefonten av tre er timeglassformet og sies å være svært gammel. Den har en kum av kleberstein. Til venstre for korbuen henger et krusifiks som skal være fra senmiddelalderen. Orgelet står på et lite galleri innenfor vestinngangen. Det sies å være fra 1960-tallet (skjønt Norsk orgelregister antyder 1957 og ser ut til å mene at det dreier seg om et formodentlig eldre Steinmeyer-orgel som er fiffet opp av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, eller har NOH fått deler fra Steinmeyer?) og ble i 2008 rapportert å være modent for utskifting. Riksantikvaren stiller seg imidlertid kritisk til bruk av digitalt orgel i kirken, som det ble bevilget penger til i 2006. Det fremgår ikke av biskopens visitasforedrag fra april 2010 hva som siden har skjedd i saken. Kirkeklokken skal være støpt lokalt i 1827.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørover og sørøstover fra kirken. En av dem som er begravet på kirkegården, er byggmesteren, som var fra bygda, og som siden stod bak byggingen av Vinje og Rauland kirker. (Dessuten er Hjartdal kirke modellert etter Rønjoms kirker.)

Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vallø kirke

Vallø kirke

Bakgrunn
Valløy utenfor Tønsberg har gjennom historien spilt en viss rolle som industristed. Det ble anlagt saltverk der i 1739, og det var i saltverkets tid at stedet fikk kirke, da veien til Slagen kirke ble ansett som for lang i en tid da folketallet på stedet økte. Kirken ble vedtatt bygget i 1777. Et første utkast ble utarbeidet av Johan Christian Hvoslef, men det virker ikke som dette ligger til grunn for byggingen, som byggmester Jacob Smith stod for. Kirken ble innviet av biskopen den 4. desember 1782.

Kirkebygg, bygningshistorie
Vallø kirke er en langkirke i bindingsverk i Louis Seize-stil. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i østre forlengelse. Høyt oppe på tårnets vestvegg er et kirkeur. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 246.

Kirken skal ligne mye på sitt opprinnelige jeg. Den var i privat eie helt til ved 200-årsjubileet i 1982, da daværende eier, Esso, overdro den til det som da var Sem kommune. Men menigheten overtok bruksretten og ansvaret for vedlikeholdet allerede i 1872. Tårnets svillstokker var på et tidspunkt råtne, og tårnet lutet noe, men dette ble rettet opp, og vinduer og dører ble fornyet. Oljeraffineriet på Valløy var i april 1945 mål for et britisk bombetokt som også rammet en rekke sivile samt kapellet, men kirken slapp tilsynelatende uskadet fra angrepet. I ettertid har det imidlertid vist seg at tårnkuppelens kobbertekke tok skade, og i 2010 ble kuppelen heist av og reparert. Den 15. juni ble den reparerte kuppelen heist på plass igjen.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i vest (med orgel og tidligere den såkalte «Tschudystolen» for verkseieren) og nord (med kongestol). Over korbuen er Kristian VIIs kongemonogram. Innerst i korhjørnene er det faste stoler til presten og klokkeren. Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken.

Altertavlen har et nattversbilde som sies å være en kopi etter et italiensk verk. Bildet er flankert av pilastre med urner på toppen. Øverst i midten har tavlen et gudsøye med stråleglans. Prekestolen er til høyre for korbuen. Grunnflaten er som en avkappet åttekant, og stolen har oppgang gjennom korveggen samt himling. Like til høyre for prekestolen henger et timeglass. Døpefonten er åttekantet, og mønsteret i utsmykningen harmonerer med prekestolen. Fonten er ikke helt ulik døpefonten i Tjøme kirke. I tilknytning til den finnes et maleri av Jesu dåp som antas å være malt av Jacob Lindgaard, som malte et lignende bilde på dåpshuset i Tjølling kirke. Han skal ha malt det etter et kobberstikk basert på en eldre mester.

Kirkens første orgel ble skjenket av kong Kristian VII og bygget av Diderich Jacob Behncke. Det fikk et prospekt i Louis Seize-stil som er beholdt frem til i dag. Orgelet ble bygget om i 1873 av orgelbygger Jacobsen. Ifølge Norsk orgelregister fikk kirken et Olsen & Jørgensen-orgel i 1907, men beholdt det gamle prospektet, for så å få et større Jørgensen-orgel i 1955. I Tønsberg Blad ble det i 2006 sagt at orgelet var greit, men bør byttes på sikt. De to kirkeklokkene ble støpt av Michael Carl Troschell (København) i 1782. Kirken har også en god del annet gammelt inventar som kirkesølv og en Frederik V-bibel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, men i 1932 ble det dessuten anlagt en egen kirkegård med gravkapell (Vallø kapell) et stykke lenger vest i Valløveien. Utenfor kirkegårdsmuren står et minnesmerke over bombingen den 25. april 1945. På kirkegården står et et rødt hus som ser ut til å være redskapshus.

Vallø kirke tilhører samme sogn (og tidligere prestegjeld) som Søndre Slagen og Husøy.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden