Stikkord: Christian VII

Røros kirke

Røros kirke

Bakgrunn
Røros er et usannsynlig sted for å anlegge en by, men det skyldes naturligvis kobberverket, som ble grunnlagt i 1644. Før driften kom i gang der, sognet området kirkemessig til Ålen. En første kirke ble tatt i bruk i 1650. Den forfalt utover 1700-tallet, og planleggingen av dagens kirke tok til. Det var et ambisiøst prosjekt som gjenspeilet optimistiske fremtidsutsikter, ikke helt ulikt situasjonen på Kongsberg.

Røros gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning. Fra Reise gjennem en del af Norge i de Aar 1773, 1774, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning, første bind (Trondheim, 1910), s. 47.

Tomten ble stukket ut av murmester Peter Leonard Neumann, som også laget tegninger, mens Peder Ellingsen, overbyggmester ved kobberverket, laget to modeller, hvorav den ene er bevart. Denne er ganske forskjellig fra dagens kirke, så det antas at den som er gått tapt, ble brukt under byggingen. Grunnarbeidet begynte i 1779, og kirken ble oppført ved siden av gamlekirken. Murmester Philip Mohr fikk ansvaret for muringen av kirken, men den drikkfeldige murmesteren og hans gjeng ble avskjediget etter et basketak, og jobben gikk til Svend Aspaas. Det er ikke kjent akkurat hvor mye av murene som var fullført før Aspaas overtok, men Aspaas gis i alle fall æren for tårnet, og arbeidet med Røros kirke førte til senere oppdrag som Sør-Fron, Vang og Stor-Elvdal kirker. Røros kirke ble vigslet den 15. august 1784.

Røros kirke
Røros kirke
Røros kirke

Kirkebygg
Røros kirke er en murkirke med form som en uttrukket åttekant. Den har tårn ved ingnangen i sørøst, i den ene enden av åttekanten, og kor i motsatt ende med et sakristitilbygg i tre i forlengelsen. Antall sitteplasser oppgis til 1600 eller vel så det i forskjellige oppslag om kirken, noe som gjør den til en av Norges største kirker.

Mot koret
Mot hovedinngangen

Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i begge ender og på langsidene. Mellom sidegalleriene har himlingen tønnehvelv, noe som bidrar til å gi kirkerommet langkirkepreg til tross for åttekantformen. Møbleringen er da også som for langkirke. Alterringen (med gjennombrutt akantus) ble skåret av byggmester Peder Ellingsen, og kirken har prekestolalter i en relativt imponerende altervegg som utgjør et slags Gesamtkunstwerk. Over alteret og altertavlen henger prekestolen (også av Ellingsen), og det er orgel over denne igjen. Øverst kroner Kristian VIIs monogram. Dette utgjør tre etasjer, og på sidene er det pulpiturer i de to øvre etasjene og veggflater med portrettmalerier i første etasje. Alterbildet er malt av Johan Jørgen Lyng og viser nattverden. For øvrig finnes også en rekke andre malerier i kirken. Døpefonten er av kleberstein, og kirken har klokker støpt i 1727, 1730 og 1885.

Alterbilde
Døpefont

Mye av orgelhistorien kan leses ut av Norsk orgelregister. Barokkorgelet fra 1742, som er overført fra gamlekirken, er foran i kirken, altså øverst i alterveggen. Dette orgelet er restaurert av Gunnar Fabricius Husted i flere omganger, og ifølge orgelregisteret skal det også finnes et lite Husted-orgel (skaporgel?) fra 1983. Rieger-Kloss-orgelet fra 1966 er byttet ut med et 33 stemmers orgel fra Ryde og Berg (deres opus 99) som ble innviet den 5. desember 2013. Dette står på galleriet bak i kirkerommet. Det står også litt om orglene på denne nettsiden.

Røros kapell
Røros gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor og strekker seg fra Kjerkgata og oppover mot Ol-Klemmetsaveien i småkupert terreng. Oppe ved sistnevnte vei står Røros kapell, som er et gravkapell med krematorium i kjelleretasjen. Det har et Bruno Christensen-orgel fra 1983, og ved siden av kapellet står en støpul. Vest for kirken står Peder Hiorts gravkapell, som ble oppført i 1782 som mausoleum for Peder Hiort og hans familie. Kapellet er eid av Hiorts Stiftelse. På kirkegården står ellers et minnesmerke over bergmannen og eidsvollsmannen Richard Floer samt et minnesmerke «til heder for de gamle bergmenn». Det finnes navnet minnelund og minnelund for anonymt gravlagte.

Peder Hiorts gravkapell
Minnesmerke over Richard Floer
Minnesmerke over bergmenn
Minnelund på Røros kirkegård

Kilder og videre lesning:

Røros kirke Harald Sohlberg
Harald Sohlbergs maleri «Efter snestorm, Lillegaten Røros», fra Wikimedia Commons

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vegårshei kirke

Vegårshei kirke

Bakgrunn
Vegårshei kirke ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første er omtalt på 1400-tallet. Kirke nummer to ble oppført i 1667 og solgt til allmuen på auksjonen i 1723. Til tross for reparasjoner over en årrekke ble den imidlertid sagt å være i dårlig stand rundt 1800 — og dessuten for liten. Dagens kirke ble oppført av byggmester Knud Torkildsen Skjerkholt fra Holt og innviet den 19. august 1810, etter at kirken hadde vært i bruk et par års tid.

Kirkebygg
Det er en korskirke i bindingsverk, og den ble malt av Lars Berg i 1826. Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men i 1863 fikk den vesttårn i stedet. Siden er den restaurert i 1893, 1902 og 1959–60. Ved sistnevnte anledning ble interiør og inventar tilbakeført, idet tidligere ominnredninger ble oppfattet som hardhendte. Kirken ble også pusset opp til 200-årsjubileet.

Interiør og inventar
Innvendig er kirken preget av sitt Louis Seize-interiør. Den har rundt 350 plasser, og det er gallerier i alle fire korsarmer. Kirken har prekestolalter. Selve alteret er overført fra gamlekirken og restaurert. Alterbildet forestiller Jesus i bønn i Getsemane og ble malt av Christian August Lorentzen på bestilling i 1806. Det er nesten samme motiv som maleren tidligere hadde malt til Søndeled kirke. Under bildet står følgende tekst: «Kommer hid og æder af Brødet og drikker af Vinen, dette Gjøres til min Ihukommelse». Teksten henspiller altså på nattverdens innstiftelse snarere enn den avbildede Getsemane-scenen, og det har vært spekulert i om den egentlig er skrevet til et eldre alterbilde som er forsvunnet. I tillegg finnes omrammingen fra en annen altertavle med akantusskurd skåret av Ole Nilsen Weierholt og muligens malt av Anders Grundesen Løve. Rammen står på sakristigalleriet (bak og over prekestolalteret). Bildet ser ut til å være borte. Et annet tidligere alterbilde (en slags kopi av Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke, ofte kalt «Kristus i skyen») er nå å finne i Høgtun bedehus. Slik så kirkerommet ut da dette alterbildet var i bruk.

Prekestolen er snekret av byggmesteren (og altså plassert over alteret og alterbildet). Den har Kristian VIIs kongemonogram svært fremtrende plassert, noe som kan synes underlig siden han døde i 1808 og monogrammet kom på plass først i 1826. I jubileumsboken spekuleres det i om treskurden kan være utført av Tallak Halvorsen Grandalen. Stolen ble fjernet ved restaureringen i 1893, men er siden restaurert og gjeninnsatt. For øvrig brukes en prekestol fra 1893 som står på venstre side i krysset.

Kirken har to døpefonter: Den som brukes, er fra ca. 1750, og den andre antas å være fra 1600-tallet. Begge er nødvendigvis overført fra den tidligere kirken.

I kirken er en lukket stol som kalles Bispestolen, men som muligens har vært en skriftestol. Det er faste kirkebenker med nummererte rader. Under galleriene i sør og nord henger noen gamle malerier av forskjellige profeter: Amos, Obadias, Jona, Mika, Jesaja, Jeremia, Ester, Esekiel og Daniel. Det har også vært et bilde av Joel som ikke lot seg restaurere. Et orgel fra 1902 ble avløst av dagens orgel i 1975 (ifølge Norsk orgelregister fra Vestre orgelfabrikk). Dette ble restaurert i 2007. De to kirkeklokkene er fra 1761 og 1825.

Mer av interiør og inventar er skildret i jubileumsboken, og det finnes en rekke bilder på Agderkultur.no.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og blant gravminnene er enkelte jernkors som er støpt ved Næs jernverk i nabokommunen Tvedestrand. En tidligere stallbygning ble i 1974–75 bygget om og er innredet med søndagsskolerom, bårerom, toalett, redskapsbod og oppholdsrom for graveren. I Vegårshei kommune er det kirkegårder også ved Espeland og Raudsandmoen.

Vegårshei kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Risør kirke

Risør kirke

Bakgrunn
Risør skal ha vært utskipingshavn for tømmer i senmiddelalderen, og trelasthandelen bidro til at Risør ble ladested under Skien i 1630 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1723. Før Risør fikk egen kirke, sognet stedet til Søndeled, som tilhørte Gjerstad prestegjeld etter 1400-tallet. I 1646 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke i Risør. Den ble innviet sommeren 1647 og omtales ofte som Den hellige ånds kirke.

Kirkebygg
Risør kirke en laftet korskirke. Den stod upanelt til 1721, og tårnet kom til i 1733 (til erstatning for et tidligere, muligens en takrytter). Sakristiet er fra 1739. Tårn og sakristi ble oppført av Johannes Omholt. Det sies gjerne at kirken på 1700-tallet skiftet karakter fra barokk til rokokko, og det var endringer også i interiør og inventar på denne tiden. Mens kirkens ytre har vært nokså likt siden 1700-tallet, har interiøret vært endret noen ganger. Kirken fikk vestgalleri på 1730-tallet, i 1848 ble korskillet fjernet, i 1855 ble veggene i kirkerommet kledd med panel. Kirkerommet ble overmalt, takkonstruksjonen ble ombygget og kirken fikk nye gallerier i 1880. Så ble interiøret restaurert i 1928 under ledelse av Ole Øvergaard og med Finn Krafft som malerikonservator. Da kom det gamle inventaret til heder og verdighet igjen, og kirken fikk det utseendet den har i dag. Kirken ble omfattende pusset opp i 2005–06 (se her om konserveringen av altertavlen og prekestolen). Kirken ble også malt i 2008, men allerede i 2011 fremstod fasaden som skjoldete og skitten. Kirken ble malt på nytt sommeren 2011.

Risør kirke
Risør kirke
Risør kirke

Interiør og inventar
Det er kanskje en klisjé å si at kirkerommet er stemningsfullt, men det er virkelig tilfellet i Risør, og kirken er da også avholdt langt utover menigheten. Den brukes til konserter under Risør kammermusikkfest og er åpen for turister om sommeren. På himlingen er det malt himmel og skyer, og søyler og galleribrystninger er påmalt marmoreringer. Det samme gjelder en rekke flater rundt de faste benkene. Det er en rekke gallerier og noen lukkede stoler. Deres historie beskrives i jubileumsboken. Galleriet i søndre korsarm kalles gjerne «Tante Theas kor» og skiller seg fra de andre ved at det har bilder av Jesus og elleve apostler istedenfor marmorert maling på brystningen. Maleriene antas å være flyttet hit fra et annet sted i kirken, eventuelt fra en annen kirke. Inne i koret finner vi en bispestol (med akantusutskjæringer av Torsten Hoff fra 1743) og en klokkerbenk. Disse stolene ble fjernet på 1800-tallet, men rekonstruert i 1928.

Altertavlen har en relativt dramatisk historie. Alterbildet var egentlig tiltenkt en kirke i Riga, men skipet havarerte utenfor Agderkysten (Risør eller Lyngør), og bildet ble kjøpt av Isaach L. Falch (d. 1669), som gav det til kirken. Det er et nattverdsbilde som ifølge en rekke kilder skal være malt av en Rubens-elev, uten at dette synes bevist. Bildet er kopiert via et kobberstikk av Boëtius à Bolswert og er derfor speilvendt i forhold til Rubens’ originalbilde fra 1607, som henger i Brera-galleriet i Milano. Motivet er senere kopiert av Jens Stær til altertavlen i Dybvåg kirke og i 1959 av Olaf Hasaas til altertavlen i Randesund kirke. Rammen med vinger og toppstykke er skåret av Christopher Ridder på 1660- eller 1670-tallet. Ole Nielsen Weierholt skar nytt toppstykke til tavlen på 1770-tallet med akantusskurd, men det opprinnelige toppstykket ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1928. Weierholts arbeid henger nå på utstilling i våpenhuset, som fungerer som et slags museum for kirkens historie.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip

Ridder har også laget den barokke prekestolen. På den illustreres dydene tapperhet, visdom, rettferdighet, kjærlighet, tro og håp, som er navngitt med sine latinske betegnelser under figurene. Ridder laget også en himling til stolen, men dens skjebne er ikke kjent. Himlingen som brukes nå, er skåret i 1774 av Weierholt, som muligens også har laget oppgangen. Noen timeglass som tidligere var festet til prekestolen, er nå utstilt i våpenhuset.

Døpefonten er fra 1753 og antas å være laget av Torsten Hoff. Den kalles gjerne de tre Margrethers font, etter tre søskenbarn som alle het Margrethe, og som gav fonten til kirken. Det skal ha vært enda flere englehoder på fonten enn det er i dag, og den har hatt himling, men den er nå på Folkemuseet. Der finner vi også den tidligere døpefonten, som altså ble avløst av Hoffs font. Den var i bruksbarokk og hadde himling, og var muligens laget av Christopher Ridder. Den var innom Gjerstad kirke etter Risør før den fant veien til Bygdøy. Døpefonten stod tidligere i et dåpshus som ble regnskapsført i 1723. Det er ukjent hvor dette stod, og det ser ikke ut til å være spor etter det. Til dagens døpefont hører også et dåpsfat av messing som fremstiller bebudelsen.

I 1794 bekostet kjøpmann Nils Simonsen og frue en buet port i koråpningen med utskjæringer. Øverst tronet kongemonogrammet for Kristian VII. Porten er siden fjernet, men monogrammet er å finne på veggen ved galleritrappen opp fra våpenhuset. Det antas å være skåret av Weierholt.

Gottfried Gloger — som ikke minst er berømt for orgelet i Kongsberg kirke — var Risørs første organist. Ifølge jubileumsboken skal han ha kjøpt orgelet i Nederland og ført det til Risør, mens de fleste andre kilder (inkludert Gloger-biografien i Store Norske) hevder at han bygget det, formodentlig i 1742-43. Prospektet fra den tid er ennå i bruk. Orgelet ble reparert en rekke ganger, blant annet av Peter Adolph Albrechtsen, før det ble skiftet ut i 1903. Dagens orgel er bygget av Jan-Erik Spigseth i 1985. Orgelet hadde et noe frynsete rykte, men ble omintonert av Bruno Christensen i 2005.

De to kirkeklokkene ble støpt av Jacob Rendler i 1751. Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken, og langt flere inventargjenstander er skildret i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble for liten i 1810 til tross for at det hadde vært utvidelser. Det ble da anlagt ny kirkegård (se kart) på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt adskillig mindre gjennom gatereguleringer, og det er ikke så mange gravminner igjen i disse dager. Like ved kirkens vestinngang er det utstilt noen spesielle gravminner, deriblant fire steinplater som skal ha tilhørt begravelser under kirkegulvet før disse kistene ble satt ut. To av platene er for patrisierfamilien Falck.

Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

En stund etter at Risør fikk egen kirke, ble Risør utskilt som eget prestegjeld med Søndeled som anneks. Siden har forholdet mellom kirkene i det som nå er Risør kommune, skiftet noe, men fra og med 2006 tilhører Risør og Frydendal kirker ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dybvåg kirke

Dybvåg kirke

Bakgrunn
Offisielt skrives stedsnavnet «Dypvåg», men prøv å finne en sørlending som faktisk uttaler det slik — og prøv å uttale det selv! Så vi dropper glatt politisk korrekthet til fordel for realistisk diksjon, og fastslår at Dybvåg kirke har aner tilbake til tidlig på 1200-tallet. 800-årsjubileum ble feiret i januar 2012 med dronningen til stede. Dybvåg kirke har i likhet med kirker som Holt og Søndeled en middelalderdel av stein som er blitt utvidet til korskirke med nye deler av tre. Dybvåg tilhørte Holt prestegjeld etter reformasjonen før det ble utskilt som eget prestegjeld. Prestegjeldet omfattet også Flosta sogn før det ble overført til Austre Moland i 1972. Dybvåg sogn fikk overført områder fra Søndeled sogn i 1813 og 1866, og ble i 1973 selv overført til Holt prestegjeld igjen.

Dybvåg kirke
Dybvåg kirke
Inngang i nord

Kirkebygg
Kirkens orientering er omtrent fra nord-nordøst til sør-sørvest, med tårn og inngang i førstnevnte himmelretning. Det er altså den nordre korsarmen som er middelalderdelen. Den har halvannen meter tykke steinmurer. I 1759–60 ble sørveggen og koret revet, kirken ble utvidet til korskirke med laftede deler, og den fikk tårn i nord. Byggmesteren var den samme som ved utvidelsen av Holt kirke noen år tidligere: Lars Albretsen Øvernes. Noen år senere ble kirken utsmykket av rokokkomesteren Ole Nielsen Weierholt, som også har laget inventar til en rekke andre kirker i området. Han skar altertavle i 1776 og korskille, prekestolhimling og dåpshus i 1781. Også hans sønner var med på arbeidet, og Anders Løve stod for stafferingen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Kirken har gallerier i nord, øst og vest og er dekorert med maling på vegger og tak. I taket er det malt himmel med skyer, mens veggene har illusoriske søyler som etterligner murakitektur. På korveggen rundt altertavlen er det malt store draperier. De fargerike dekorasjonene ble overmalt i 1885 og inventaret skiftet ut. Så ble kirken restaurert til fordums storhet i 1921–23 under ledelse av Lars Backer og Finn Krafft. Det fortelles at sistnevnte gjorde en formidabel innsats med å spore opp igjen gammelt inventar. Kirken feiret 750-årsjubileum i 1962 med kong Olav til stede, og nylig var det altså 800-årsjubileum.

Altertavle
Prekestol
Korskille

Selve altertavlen er som nevnt skåret av Weierholt og staffert av Løve. Tavlen har to oljemalerier som er malt av Jens Stær. De viser nattverden og korsfestelsen innrammet av et par søyler og overdådig akantusløv. Nattverdsbildet er en kopi av alterbildet i Risør kirke, som igjen sies å være en speilvendt kopi av et nattverdsbilde malt av Rubens. Øverst på tavlen troner en figur av den seirende Kristus med rikseple og fane, omgitt av et par basunengler.

Prekestolen er fra 1735, altså noen år før utvidelsen. Den har evangelistbilder i fyllingene. På himlingen, som altså er skåret av Weierholt noen år senere, ser vi basunengler. Inne i koret står det to faste stoler. Skal vi gjette på at den lukkede stolen i venstre (østre) hjørne er bispestol, mens stolen i høyre (vestre) hjørne er klokkerstol? Det er dessuten en lukket stol i selve kirkerommet (like innenfor inngangen i nord).

Korskillet går litt bak prekestolen (som er i høyrekant av dette og har oppgang utenfor korskillet). Korskillet med kongemonogram (for Kristian VII, båret av løver) er som nevnt Weierholts verk, og Weierholt skar også det fine dåpshuset, visstnok i kopi etter Christian Suchows dåpshus i Holt kirke. I dåpshuset står kirkens eldste inventargjenstand, døpefonten i kleberstein. Den antas å være på alder med kirken.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

På nordgalleriet stod inntil relativt nylig et orgel som ble sagt å være fra 1919. En rapport fra 2008 slo fast at orgelet ikke fungerte godt, og etter diverse viderverdigheter fikk kirken i 2019 et nytt orgel bygget av nederlandske Flentrop Orgelbouw.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt kupert og delvis ordnet i etasjer, slik man ser på mange kirkegårder i fylket. Her er det mange skipsredergraver. Et stykke nedenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for Den annen verdenskrig. Prestegården er like ved kirken.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austre Moland kirke

Austre Moland kirke

Bakgrunn
Austre Moland kirke er Arendal kommunes nordligste kirke og er godt synlig på østsiden av E18. Den kan rent overfladisk minne om nabokirken Holt og til en viss grad om Søndeled og Dybvåg kirker, som heller ikke er så langt unna. Det henger nok sammen med at den fikk sitt utseende i omtrent samme periode av noen av de samme personene, og tårnet er da også inspirert av tårnet på Holt kirke. I motsetning til disse nabokirkene har imidlertid Austre Moland kirke ingen middelalderdel, men kirkestedet er fra middelalderen, da det sannsynligvis stod en stavkirke her. Den er første gang omtalt på slutten av 1300-tallet. Fra 1600-tallet har vi forskjellige rapporter om brøstfeldighet og reparasjoner, og i 1672 heter det at kirken skal rives og ny kirke oppføres.

Austre Moland kirke
Til Mindre om 1905
Krigsminnesmerke


Kirkebygg
Austre Moland kirke ble oppført av byggmester Ole (eller Oluf) Ormsen og innviet i 1673. Den var da en laftet langkirke. Ole Nielsen Weierholt bygget tårn på denne kirken i 1750, og i 1775 ble spiret endret og fikk de fire fialene vi nå ser, også dette ved Weierholt. I 1779 ble kirken utbygget til korskirke ved byggmester Beint Gundersen Skjævestad, slik at det gamle skipet utgjør vestre korsarm. Kirken har utvendig panel, og den går for å være eneste kirke i området som har utvendig dekormaling rundt vinduene og dørene. Inngangsportalen med baldakin i vest skal være laget av Weierholt i 1780. Kirkesøk oppgir antall sitteplasser i kirken til 496.

Interiør
Innvendig er det kor i østre korsarm, mens de tre andre korsarmene har gallerier. Det kom til noe nytt inventar i løpet av 1780-tallet, deriblant altertavle skåret av Weierholt. Kirken stod umalt innvendig til 1797, da det ble inngått avtale med Anders Grundesen Løve om maling av interiør og inventar. Han malte hvelvingen blå med skyer og basunengler, og han malte kongemonogram, kirkebenker osv. Samtidig malte Niels Christensen L. (en malersvenn som ellers ser ut til å være en ukjent størrelse) galleribrystningene. De har bilder av en rekke bibelfigurer. Senere ble interiør overmalt og inventar skiftet ut i 1870-årene, men så ble interiøret restaurert etter planer utarbeidet av Finn Krafft på 1920-tallet og gjennomført etappevis frem mot 1961.

Kirkerom
Mot koret
Altertavle
Prekestol
Galleri
Døpefont
Engel i taket
Orgel
Engel i taket

Inventar
Altertavlen ble skåret av Weierholt i 1784 etter forbilde av altertavlen i Holt kirke. Et maleri viser nattverden (malt av «en vanlig maler», sies det), og over det ser vi et krusifiks skåret av Weierholt. Øverst troner en figur med rikseple og fane som nok skal være den seirende Kristus, men som minner mye om de gutteengelfigurene med basuner som han er omgitt av. Det hele er innrammet med akantus, og det er malt draperier på veggen bak. Det siste skal være gjort av Jens Taxeraas i 1805. Da Weierholts tavle kom på plass, ble den tidligere tavlen (fra 1735) solgt på auksjon. På 1800-tallet ble så Weierholts tavle skiftet ut en periode. Sognepresten kjøpte, med kirkevergens samtykke, inn et nytt alterbilde som viser Jesus i Getsemane. Det ble malt av Hedvig Lund, visstnok sammen med hennes mann, Bernt Lund. Dette vakte imidlertid misnøye i menigheten, og det gamle bildet kom på plass etter en sund, mens det nye ble henvist til sakristiet før det ble gitt til Stokken kirke, der det fremdeles er i bruk i altertavlen. Det samme motivet er for øvrig å finne i altertavlen i Løten kirke og i et maleri i Våler kirke (før brannen ihvertfall).

Prekestolen er fra 1730-årene og har evangelistbilder malt av Mogens Fogh (en dansk maler som var i området en ti års tid før han i 1740 vendte tilbake til Horsens). Ellers finnes det faste benker i korets nordøstre og sørøstre hjørner. Førstnevnte ser ut til å være rester av en skriftestol som Jens Christensen Stær malte i 1784. Kirkebenkene ble skiftet ut rundt 1870, men ved restaureringen kom de gamle benkevangene med påmalte navn tilbake på plass. De eldste er fra 1735. Døpefonten ble gitt til kirken i 1754 og staffert i 1797. Kongemonogrammet på korbjelken er for Kristian VII og bæres av løver. Det er skåret av Niels Fløystad og altså malt av Løve.

Kirken skal ha fått sitt første orgel i 1796. I 1915 fikk kirken et August Nielsen-orgel fra 1878 (et av hans tidligste) som tidligere hadde vært brukt i Sandar kirke i Sandefjord. Dette stod ifølge jubileumsboken fra 1973 «i nordre Kor, hvor Galleriet sløifes og Stolene beskjæres, så det får Rum.» I samme bok heter det: «Først i 1936 kom det endelig opp på sin rette plass over inngangsdøren, etterat galleriet vare betydelig utvidet.» Undertegnede har tolket dette som at orgelet fikk plass på vestgalleriet, men ifølge en publikasjon om orglene i Arendal skal det dreie seg om nordgalleriet. I 1958 var orgelet blitt så skadet at det sluttet å virke. Det ble reparert året etter, men ble aldri godt. Nytt orgel ble anskaffet i 1973. Det er ifølge jubileumsboken (som ble utgitt før orgelet var på plass) fra Vestlandske orgelverksted på Hareid og har 18 stemmer (2 manualer og pedal), der fire stemmer fra Nielsen-orgelet skal være gjenbrukt. Det er snakk om innvielse 14. oktober i nevnte år (13. oktober, ifølge orgelboken). Ting kan tyde på at orgelet ikke fungerer optimalt.

Begge kirkeklokkene er støpt av Jacob Rendler, den ene i 1750, den andre i 1754. Av andre gamle inventargjenstander kan nevnes kirkesølv og en fattigblokk. Flere (og skarpere) interiørbilder er å finne på nettstedet Agderkultur.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1996. Den er omgitt av steingjerde, og det står en treportal foran vestinngangen. Utenfor kirkegårdsmuren er det krigsminnesmerke og en minnebauta over begivenhetene i 1905. Ved parkeringsplassen står et hus som formodentlig er kirkestue. Prestegården ligger like nord for kirken og passeres på vei til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viker kirke

Viker kirke

Bakgrunn
Viker kirke er på vestsiden av Sperillen, drøyt to og en halv mil fra Hallingby og Hval kirke. Det ser ut til å være et relativt gammelt kirkested: En liten trekirke (trolig en stavkirke som var gavekirke) er omtalt første gang i 1462 og den er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1594. Ifølge Nilssøn var kirken ute av bruk, men den var i bruk igjen på 1600-tallet og ble på 1680-tallet sagt å ha det nødvendige utstyr. Konkret plassering eller teknisk beskaffenhet er ikke kjent, men det later til at kirken etterhvert ble for liten, og dagens kirke ble påbegynt i 1690-årene. Kirkeorganisatorisk status har variert noe gjennom tidene. Etter Svartedauden var kirken i perioder anneks under Hole og Norderhov, men da Ådal prestegjeld ble utskilt fra Norderhov i 1857, ble Viker hovedkirke. Senere overtok Hval kirke den rollen, og Viker fremstår i dag som relativt avsidesliggende.

Kirkebygg
Kirken ble innviet i 1702 og sies å være Ringerikes eldste bevarte trekirke. Det er en laftet langkirke med et ganske kraftig (men ikke særlig høyt) vesttårn (oppført i 1721 ifølge «Norges kirker», 1725 ifølge Wikipedia, som støtter seg på kirkeleksikonet). Kirken ble reparert i 1825, ifølge regnskapene, og det er dette årstallet vi finner på vindfløyen. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er et sakristitilbygg fra 1901 i forlengelsen av koret. Det er i bindingsverk og inneholder både prestesakristi og dåpssakristi. Kirkebygget har utvendig panel av varierende typer. Koret har hatt en sørportal, men den ble blokkert igjen ved arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer i 1921. Antall sitteplasser oppgis i jubileumsboken til 250 inkludert galleriet, mens Wikipedia opererer med 150.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken oljede tømmervegger. Skipet har åpen himling, og koret åpner seg mot skipet i full bredde. Det er gallerier i vest, langs nordveggen og langs omtrent halve sørveggen.

Alteret er fra 1600-tallet og er overført fra gamlekirken. Altertavlen er trolig fra 1720-årene og stafferingen fornyet i 1791. Et maleri i storfeltet viser korsfestelsen. Det er omgitt av pilastre på sidene med Moses og Aron utenfor dem igjen. Over bildet er en bladkrans som omgir et felt med Kristian VIIs kongemonogram. Prekestolen har fem fag og antas å være fra 1600-tallet, staffert på 1700-tallet. Den har himling. Den åttekantede døpefonten er fra 1728 og har himling. Over koråpningen henger et krusifiks. Det har tidligere vært korskille i kirken.

På vestgalleriet står et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1985. Tidligere har kirken hatt et orgel fra 1876 fra E.F. Walcker i Ludwigsburg. Kirken har ifølge to klokker. Den ene er støpt i 1721 av Jan Albert de Grave (Amsterdam). Den andre er fra 1842 og bærer giverens navn. Det finnes også enkelte gamle møbler og annet inventar. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder. Noen bilder finnes også hos Kirkesøk.

Kirkegård
Kirkegården, som for en stor del er omgitt av steingjerde, er utvidet flere ganger, så som i 1903, 1924 og 1955. Ved porten i nordmuren er det et portaloverbygg med saltak, og det finnes noen støpejernskors på steinmuren. En tidligere allmuestue ble flyttet og gjenoppført som gravkapellet vest for kirken med innvielse i 1926. Huset har et tilbygg fra 2001 og brukes nå som kirkestue. Et likhus som stod i vinkel til dette ble revet i 1960-årene. Ved parkeringsplassen på nordsiden står et (formodentlig) kombinert servicebygg og redskapshus samt et mindre redskapshus.

Viker kirke
Viker kirke
Viker kirke
Gravkapell
Vindfløy
Kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brøttum kirke

Brøttum kirke

Bakgrunn
Brøttum kirke ligger langs gamle E6 (nå fylkesvei 213) mellom Moelv og Lillehammer, øverst i Brøttumsbakkene. Det skal imidlertid ha vært tre eldre kirker på omtrent samme sted, på gården Mæhlums grunn. En stavkirke er omtalt i 1370, uten at man vet når den ble bygget. Universitetets oldsaksamling har flere gamle gjenstander fra Brøttum, hvorav et krusifiks er tidfestet til begynnelsen av 1200-tallet. Kirke nummer to skal være bygget omkring 1411 og er omtalt i Jens Nilssøns visitasbok fra 1594. Dette skal også ha vært en stavkirke, og den hadde svalgang. Den ble etterhvert falleferdig, og en tømret kirke ble oppført i 1629. Prekestol og «nogle andre Stoele» ble bekostet til samme tid, ifølge kirkeregnskapet. Kirken fikk tårn i 1636 og våpenhus samt nytt loft i 1684. Et krusifiks ble laget av Jens Strammerud til denne kirken i 1735 og henger nå på østveggen i søndre korsarm. Kirken ble omfattende restaurert i 1729. I 1790 ble den avløst av dagens kirke, og deler av den gamle kirken ble solgt på auksjon i 1793.

Brøttum kirke
Brøttum kirke
Brøttum kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble bygget litt sør for de tidligere kirkene, og byggmester var Amund Nilsen Gloppe. Byggearbeidet startet 5. mai 1788, og kirken ble innviet 17. oktober 1790. Likevel fortelles det at kirken ikke ble helt ferdig før i 1792. Den har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser.

Ytre bekledning og hvitmaling stammer fra 1841, og kirken er restaurert flere ganger. I 1885–88 ble det blant annet lagt nytt gulv i kirken og sakristiet, og grunnmuren ble delvis skiftet ut. Innerveggene, som hadde stått umalt, ble malt i en blågrå farge. I 1932 laget Borgar Hauglid glassmalerier til vinduene i korets sidevegger. I vinduet mot nord ser vi Jesusbarnet i krybben med Josef og Maria ved siden av, mens motivet i sørvinduet er Jesu dåp. I 1951–52 var det en større restaurering med Halvor Vreim som konsulent. Innerveggene ble avlutet, men arbeidet ble pga. fugemasse vanskeligere og mer tidkrevende enn først antatt. Vinduer ble skiftet ut, og det ble anlagt bårerom under søndre tverrskip (etter at det først var aktuelt å bygge eget gravkapell). Tidligere staller ble revet og et nytt uthus med sanitærfunksjoner satt opp. Byggmester for denne restaureringen var Harald Sveum, og kirken ble gjeninnviet 3. august 1952. I 1974 laget Hauglid et nytt glassmaleri til kirken, denne gangen i østvinduet i søndre tverrskip. Motivet er Peter og Paulus. Kirken fikk nytt tak i 1975, og i 1986–90 var det tid for ny restaurering i forkant av 200-årsjubileet. I 2013 ble kirken reparert for råteskader og malt.

Altertavle
Prekestol
Sponsorenes navn på prekestolen
Døpefont
Krusifiks
Orgelgalleri

Inventar
Altertavlen og prekestolen er skåret av Anders Olsen Sæther fra Brøttum, som også laget altertavlen i gamle Veldre kirke (brant i 1996). Tavlen har tre midtbilder eller figurgrupper som igjen er omgitt av andre figurer. Den nederste gruppen kan deles i to med et dommedagsbilde (etter bilde på alterskapet i Ringsaker kirke) nederst og over det den tornekronede Jesus på tronen, idet blod fra de fem sårene samles opp i en alterkalk. Han er omgitt av to apostelfigurer med hver sin bok som symboliserer henholdsvis evangeliene og brevene i Det nye testamente. I midtbildet ser vi Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes. Ved foten av korset sitter Maria Magdalena, og også dødningehodet (Adams grav) er tatt med. Den øverste gruppen har fire figurer som representerer Jesu stamtre: Marias foreldre Anna og Joachim og Maria med Jesusbarnet. I ytterfeletene ser vi (1. etasje:) Moses med lovtalene og Kristus med jordkloden og (2. etasje:) Aron og Johannes døperen. Akantusen som rammer inn tavlen, representerer en noe annen og senere stil enn vi finner i mange av altertavlene i området. Tavlen stod forøvrig umalt til 1842, da Bård Olsen og Engebret Røhr sørget for maling og forgylling.

Prekestolen er sylinderformet og har himling. Den er åpenbart påvirket av Peter Kastruds prekestol i Biri kirke. Prekestolen ble finansiert (altså gitt i gave til kirken) av Ansten Larsen Berg. På selve stolen finner vi engler med overflødighetshorn og engler som bærer et skjold med giverens navn. Under himlingen er det som vanlig en due (Den hellige ånd), og himlingen bærer kong Kristian VIIs navn. Det antas at Olsen og Røhr har besørget maling og forgylling også av prekestolen.

Kirken har hatt flere døpefonter. Den eldste var timeglassformet, men ble under restaureringen på 1800-tallet byttet ut med en ny fra brødrene Guidoth i Oslo. Denne hadde form av en engel som holder kummen over hodet. Det sies at den etterhvert fikk endel småskader, og den ble i 1925 byttet ut med en ny døpefont i tre laget av Søren Bjerke fra Åsmarka. Guidoth-døpefonten ble i 1933 tatt i bruk igjen i Mesnali kirke. Om jeg har forstått rett, ble det laget kopi av denne i 1952, mens originalen ble reparert. Etter dette ble originalen værende i Brøttum, mens den nye kopien ble sendt til Mesnali (der den senere ble byttet ut med en ny døpefont). Søren Bjerkes døpefont fra 1925 har vært brukt i Brøttum kirke siden 1978, og den eldste døpefonten som er nevnt her, befinner seg i Sjusjøen fjellkirke, der også Guidoth-fonten skal være å finne i sakristiet.

Brøttums første orgel var et avlagt orgel fra Ringsaker kirke som ble reparert og installert i 1796. Dette var i bruk til 1852, da kirken fikk et nytt orgel fra orgelbygger Eriksen på Toten. Dette ble reparert og utivdet fra 10 til 14 stemmer i 1911 og var i bruk til 1934. Nytt 16 stemmers orgel fra Bernhard Berntsen (visstnok hans første) ble innviet den 5. januar 1935. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 9. mai 1982.

Kirken har tre kirkeklokker, alle fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Den eldste er fra 1887, en annen er resultat av en omstøpning i 1928, og en tredje (og største) er en nystøpning. Mye annet inventar, som gammelt kirkesølv, kunne nevnes.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og tidligere gravrammer er blitt fjernet i mange tilfeller. Det finnes gravminner fra flere tidsaldre, som man kan forvente på en kirkegård av en viss alder. På kirkegården står en minnebauta for lokale ofre under Den annen verdenskrig. Presten (eller kapellanen) holdt fra gammelt av til på Dusgård nedre, mens Nordre Freng var prestebolig mellom 1926 og 1990. Fra 1990 var det prestebolig i Mælumslykkja, et stykke oppi bakken over kirken, men det kan se ut til at denne er solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ottestad kirke

Ottestad kirke

Bakgrunn
I Skaun (som Stange het i gamle dager) var det en rekke kirker i middelalderen foruten hovedkirken. En av disse annekskirkene var Óttarstaða kirkja, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga. Senere er de fleste forsvunnet, men Ottestad finnes fortsatt, og middelalderkirken ble omtalt av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra september 1594. Tidlig på 1600-tallet var denne kirken «forfalden og aldelles forrodnett», og den ble revet og ny kirke oppført. Dette var ved det gamle kirkestedet, sørvest for Ottestad gård (og dermed sørvest for det nåværende kirkestedet). Denne kirken hadde først takrytter, men fikk tårn i 1630. Grunnen på stedet var imidlertid dårlig egnet til formålet. Råten tok overhånd, og kirken begynte å sige mot sør. Til tross for redningsforsøk ble ikke denne kirken stort over hundre år gammel, og dagens kirke ble oppført på den andre siden av gården. I mellomtiden var den gamle, råtne kirken kjøpt av bygdefolket på auksjonen i 1723.

Musliejordet
Døpefont fra Ottestad
Døpefontfigur fra Ottestad

Nåværende kirke
Ottestad kirke er en laftet korskirke med vesttårn som ble oppført av byggmester Even Baardset etter forbilde av Vår Frelsers kirke, domkirken i Christiania, og innviet den 17. januar 1731. Kirken har 350 sitteplasser. Den stod upanelt utvendig i begynnelsen før den fikk panel. Innvendig er laftetømmeret synlig etter at panelet ble fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1959–60. Nærmere våre dager har veggene fått en bonderød farge som formodentlig er funnet å ha vært brukt tidlig i kirkens historie. Kirken har orgelgalleri i vest og kor i østre korsarm. Noe av inventaret ble overtatt fra gamlekirken, deriblant altertavle og (tidligere) døpefont.

Ottestad kirke
Ottestad kirke
Ottestad kirke

Inventar
Altertavlen er fra første halvdel av 1600-tallet og sies å være laget av Nils Snekker og Nils Lauritzen Maler fra Fredrikstad. Tavlen har en korsfestelsesscene i hovedfeltet — som vanlig med Maria og Johannes. I sidefeltene finner vi de allegoriske figurene Caritas, Justitia, Fides og Veritas, og på toppstykket er det englehoder og Guds navn (Jahve) skrevet på hebraisk og omgitt av stråleglans. Etterhvert ble tavlen lagret på kirkeloftet oppdelt i biter. I 1882 forærte prosten et nytt alterbilde til kirken med en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her utført av Christen Brun. Etterhvert ble deler av 1600-tallstavlen, som hadde blitt overmalt mange ganger, plassert i nordre tverrskip, før tavlen kom på hedersplassen igjen i 1915. I 1961 ble den tilbakeført til sin opprinnelige form. Bruns bilde er forvist til kapellet. På veggen mot sakristiet henger dessuten et tablå av syndefallet, trolig fra en tidligere altertavle i gamlekirken. I det nordre sideskipet henger et korsfestelsesbilde fra gamlekirken.

Tidligere altertavle
Fra 1882 til 1915 hadde kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Prekestolen ble laget av Lars Pinnerud da kirken var ny. Den har himling, og både stol, oppgang og himling har akantusskurd. Himlingen bærer Kristian VIs kongemonogram.

Kirkerom
Prekestol
Orgelgalleri
Lukket kirkestol

Døpefonter har kommet og gått. En klebersteinsdøpefont fra ca. 1200 er nå å finne i Hamar domkirkeruin (eller Hamardomen). Den mangler den opprinnelige foten, men selve fonten (kummen) er bevart. I utstillingen inne på Hedmarskmuseet er en annen font fra Ottestad. Den ble laget av Peter Kastrud i 1784, og det vi ser på museet er guttefiguren som bærer kummen, mens selve kummen er borte. I kirken finnes derimot himlingen fra denne fonten den dag i dag, og den bærer Kristian VIIs monogram. Dagens døpefont av fra 1875 og fremstilt av polert granitt. Den har et sølvfat fra Tostrup.

I nordre tverrskip er et epitafium med korsfestelsesbilde fra 1665, og på korveggen mot sakristiet er en utskåret tavle som fremstiller syndefallet, også den overført fra gamlekirken. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1952, og de to kirkeklokkene er fra 1757 og 1821.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt sør på kirkegården, som strekker seg opp til Stangevegen. Kirkegården har i de senere år blitt utvidet mot nordvest (slik at Allslekt-kartet per 2025 er foreldet), og har nå både navnet minnelund og mulighet for anonym gravlegging. På kirkegården vest for kirken står et gravkapell, og på sørvestsiden av den lille parkeringsplassen der står et servicebygg. Det er flere parkeringsarealer rundt kirken. Sørøst for kirken, på den andre siden av Ottestadgutua, er et par gravhauger.

Gravheller på kirkegården
Gravkapell
Gravhaug ved Ottestad

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tynset kirke

Tynset kirke

Bakgrunn
Tynset kirke kneiser høyt i landskapet på Kirkeeggen, på motsatt side av Glomma fra Tynset sentrum. Den er Tynsets fjerde kirke, så vidt vi vet. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Den første kirken — trolig en stavkirke — ble innviet i 1211 og stod ved Ogarden, lenger opp i bygda. Neste kirke, som var tømret, ble bygget på samme sted i 1657. Allerede etter femti år ble den ansett å være for liten og usentralt plassert. Kirke nr. 3 ble oppført i 1708 og brant i 1792, tre år etter Storofsen. Det sies at brannen skyldtes uforsiktig omgang med åpen ild under en vielse. En stund var det snakk om å bygge en steinkirke, slik man hadde på Røros. Det anså man seg ikke å ha råd til. Likevel var Røros kirke en vesentlig inspirasjon, og flere personer som hadde hatt å gjøre med byggingen av den, ble kontaktet i forbindelse med nybyggingen her — deriblant Svend Aspaas, som takket nei til oppdraget. Dette gikk til kobberverkets overbyggmester, Peder Ellingsen, og lokalbefolkningen bidro med dugnadsarbeid, samtidig som man fikk noe finansieringshjelp utenfra. Kirken ble innviet i 1795, selv om ikke alt inventar var klart.

Tynset kirke
Tynset kirke
Tynset kirke

Kirkebygg
Skipet har en grunnflate som en avlang åttekant, og benkene er plasser som i en langkirke. Det er gallerier over inngangen og langs sidene, og kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten samt en toetasjers sakristidel i øst. Antallet sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet rundt 700. Kirken fikk utvendig panel i 1834. Den ble da malt rød med hvite vindusrammer, og de innvendige veggene ble hvitmalt et par år senere. I 1867 fikk utsiden sin nåværende hvite farge. Mye av 1700-tallsinteriøret forsvant i 1881, og innerveggene ble brunmalt. Så i 1924 ble det gjennomført en større restaurering ledet av Domenico Erdmann, og interiøret fikk da sin nåværende form, mens ytterveggene fikk beholde sin hvitfarge.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av duse blåfarger med endel marmorering og hvit himling. Seks store søyler i kirkerommet holder den tønnehvelvede takkonstruksjonen oppe, og ti mindre søyler støtter galleriene. I likhet med Røros kirke og flere andre kirker fra den tiden har Tynset kirke prekestolalter. Det ble nok ansett for noe nakent, og i 1826 malte Ola Beitdokken alterbildet, en korsfestelsesscene der vi ser Johannes og gråtende kvinner med fjellformasjoner i bakgrunnen. Disse har minnet mange om Østerdalen, men kunstneren har brukt dem i flere versjoner av et lignende motiv, og de er muligens opprinnelig kopiert etter et utenlandsk maleri. I 1880 ble dette alterbildet skiftet ut med et mer tidsriktig bilde av Jesu inntog i Jerusalem malt av Albert Larsen, men etter sterke reaksjoner ble det gamle bildet, som var tatt godt vare på, satt på plass igjen i 1924. Øverst på prekestolalteret ser vi Kristian VIIs kongemonogram, over noe som ser ut til å være en etterligning av et orgelprospekt.

Prekestolalter
Nyere prekestol
Døpefont
Kororgel
Hovedorgel
I våpenhuset

I tillegg til prekestolen med inngang fra gallerietasjen står en prekestol ute i kirkerommet — ganske likt slik det er gjort ved Tolga kirke, men på Tynset er prekestolen til venstre (på nordsiden). Denne er ifølge kirkeleksikonet fra 1912. Døpefonten sies å være fra «ca. 1890», laget av Ole Andreassen Haugen.

På vestgalleriet stod inntil for få år siden et 21 stemmers orgel fra 1965 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. I 2014 kjøpte imidlertid menighetsrådet inn et brukt Marcussen-orgel fra Skt. Peders kirke i Næstved. Dette ble restaurert og utvidet av Ryde & Berg i 2016. Nede i kirkerommet står et kororgel fra Ålems orgelverkstad fra 2000.

Kirken har to kirkeklokker fra Arnt Hedemark. De er fra 1795 og 1797. En klokke fra 1801 er siden overført til Malvik kirke. Ellers ble noe inventar, deriblant kirkesølv, reddet ut ved brannen i 1702 og er fortsatt i bruk i dagens kirke.

Det kan nevnes at den noe mindre Bardu kirke er bygget etter modell av Tynset kirke. Tynset kirke brukes mye til konserter. Kirken fikk nytt tak i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er formodentlig utvidet flere ganger. Det sies at den er i ferd med å bli full, og kommunen har presentert en reguleringsplan der det legges til rette for utvidelse. Sommeren 2011 ble det funnet en gammel gravhelle ved arbeid på kirkegården. På den andre siden av parkeringsplassen ligger menighetshuset. Prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av veien som fører opp til den.

Tynset kirkegård
Tynset kirkegård
Tynset menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunner kirke

Lunner kirke

Bakgrunn
Dagens Lunner sentrum vokste opp omkring jernbanen, men Lunner kirke ligger lenger opp i høyden blant gårdene som har gitt den navn. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Det later ikke til at man vet når det begynte, men 850-årsjubileum ble feiret i 2006. Det er mulig det her som mange andre steder ble oppført en trekirke først, men området er ikke grundig undersøkt arkeologisk ennå, så vi vet ikke sikkert.

Kirkebygg, bygningshistorie
Den steinkirken vi ser, er første gang nevnt i 1317, men antas altså å være fra 1100-tallet. Den opprinnelige delen av kirken utgjør nå østre korsarm, og kirken hadde et rundt tårn med adgang inne fra kirkerommet, muligens etter skånsk forbilde og som tilfluktssted ved ufred. Det var to innganger i sørveggen: en rundbuet nær vesthjørnet (nå mellom kirken og prestesakristiet fra 1930) og en spissbuet øst for midten (fortsatt synlig, men murt igjen innenfor).

Lunner kirke
Lunner kirke
Lunner kirke

Denne kirken ble etterhvert for liten, og for å bøte på det satte man inn gallerier — etterhvert også over alteret ved østveggen. Dessuten ble de opprinnelig små vindusåpningene utvidet for å gi bedre lys. Tårnet forfalt etterhvert, og på begynnelsen av 1780-tallet (mens kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen) ble kirken ombygget og utvidet til korskirke. De nye delene (vestre, nordre og søndre korsarm) er laftet og har gallerier i endene. Korskirken fikk åttekantet takrytter med spir over krysset. Det er små våpenhus foran søndre og vestre inngang. Kirken er siden retaurert blant annet i 1930 og 1987–88. Ved sistnevnte anledning ble fundamentet til det runde middelaldertårnet funnet. Det er lagt glassdekke over dette, slik at man kan se det fra kirkerommet (under alterpartiet). Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser.

I fasaden: Kjempende løver
I fasaden: Engler
I fasaden: Mannsansikter og ranke
I fasaden: Dyrehode
I fasaden: Springende løve
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Kentaur med pil og bue
I fasaden: Skjeggtrekker

Det var tidligere sakristier bak alteret inne i koret (steinkirken). Nå er det dåpssakristi på nordsiden (fornyet og påbygget i 1992), mens det er prestesakristi fra 1930 på sørsiden. I murene på prestesakristiet og østre korsarm er det innfelt kalksteinsblokker med uthugne dyre- og menneskerskikkelser. De har spor av maling i rødbrun kalkfarge med svarte tegninger, med hvitt på tenner og rødt på tunger. De antas å ha vært plassert ved det tårnet som ble revet ved ombyggingen, noen av dem muligens på en portal.

Interiør og inventar
Koret (steinkirken) er relativt dypt, men etter restaureringen i 1988 står ikke hovedalteret innerst i det. I stedet er det alterring rundt den rundbuede koråpningen med alter like bakom — og med prekestol ved siden av — og så er det et annet alter lenger inn samt stolrader langs sideveggene. Det er nærmest bevart som et middelalderkor uten at det har korets praktiske rolle i gudstjenesten.

Det eneste bevarte middelalderinventaret fra kirken er to treskulpturer fra første halvdel av 1200-tallet som befinner seg i Oldsaksamlingen (Olav den hellige uten skjegg, sittende i sid kjortel og med en skriftrull i hånden; sittende Maria-figur). Bjarte Aarseth har skåret kopier av disse til kirken. Mariafiguren, der originalen var noe skadet, er komplettert ved hjelp av en tilsvarende figur fra Enebakk kirke. Disse figurene står nå på sokler på hver side av alteret innerst i koret, og på alteret der står et kors samt et par lysestaker fra 1800-tallet.

Hovedalteret og alterringen er fra 1988. Et alterbilde ble malt i 1904 av Axel Ender etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Siden restaureringen i 1930 har bildet hengt på korets nordvegg. Fra 1930 til 1987 fungerte et kors på alteret som alterbilde. Det henger nå over døren til dåpssakristiet. Rester av en altertavle fra 1699 som er funnet på kirkeloftet, er deponert på Hadeland folkemuseum.

Kirken har skiftet prekestol flere ganger, deriblant ved 1930-restaureringen. Da kirken ble restaurert i 1987–88, passet ikke denne prekestolen inn. Den nåværende er fra 1990 og er laget av Ivar Myrstuen. Det finnes også en lesepult fra 1988 laget av Peder Ødegaard. Rester av en prekestol fra 1699 (en plate) er funnet på loftet og levert til museet. Klebersteinsdøpefonten er fra 1907 og dåpsfatet fra året før. En døpefont fra 1860 er nå i Oppdalen kapell. En gammel dåpsbaldakin (som altså har hengt over døpefonten) ble funnet på loftet og restaurert i 1979.

Høyre halvdel av et kongemonogram for Kristian VII fra 1780-årene ble funnet på kirkeloftet i 1964. Det er komplettert og malt av Olav Tvergrov og henger nå i våpenhuset over døren inn til kirken. En rekke andre gamle gjenstander er også omtalt i litteraturen om kirken.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og på loftet finnes også noen piper etter et tidligere orgel fra 1892 som ble overtatt fra Kongsberg. Den ene kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn (1860), den andre av Anders O. Holte (1863).

Kirkegårdsport
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står på den vestre delen av kirkegården. Et stykke lenger øst står et bygg som ble oppført som gravkapell. Det ble tegnet av riksarkitekt Crawford Jensen, oppført av byggmester Julius Sundvold og innviet den 13. november 1940. Vinduet i fondveggen ble i 1940 utsmykket med et glassmaleri av Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) som viser den oppstandne Kristus. I 1940 og tidlig på 1950-tallet utsmykket Carl Victor Lind området rundt. Fra 1967 foregikk begravelser fra kirken, og i 1983 ble gravkapellet ominnredet til kirkestue. Det er fortsatt bårerom i kjelleren. Litt nord for kirkestuen står et redskapshus.

Lunner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden