Råde frikirke på Saltnes huser en menighet som er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Menigheten har også en Facebook-side.
Stikkord: Den evangelisk-lutherske frikirke
Steinkjer frikirke
Steinkjer frikirke huser en menighet som er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet den 10. oktober 2010. Tilholdsstedet er et tidligere bilverksted i Ølvegata i Steinkjer, men hverken menighetens nettsted eller Frikirkens nettsted har mer informasjon om bygget eller menigheten, som også er på Facebook.
Søndre frikirke
Oslo søndre frikirke eller Mortensrud frikirke i Senter Syd i Lofsrudveien 6 på Mortensrud er tilholdssted for en menighet tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Menigheten ble etablert den 20/6-1990 og har ifølge en tidligere side på eget nettsted 112 medlemmer.
Hos Google finnes et panoramabilde fra stedet.
Gjerstad frikirke
Et bedehus for den lokale indremisjonsforeningen ble oppført i Gjerstadveien 1669 (fylkesvei 418, ved krysset med fylkesvei 3686) i 1876. I 1870-årene var den en viss utmelding fra statskirken lokalt, sentrert om Risør frikirke, som også hadde medlemmer i Gjerstad-området. Dette er omtalt i jubileumsboken for Gjerstad kirke.
Bygget skal ha blitt brukt av frikirkemenigheten fra 1887, og Gjerstad frikirkemenighet ble visstnok formelt stiftet i 1989. Kirkebygget ble ombygget i 1934, 1966 og 1984–87. Ifølge tidligere informasjon på menighetens nettsted hadde menigheten 136 medlemmer. Fra 1. januar 2021 ble menigheten slått sammen med Songe frikirkemenighet til Songe og Gjerstad frikirke. Det kan se ut til at det er kirkebygget på Songe som blir benyttet etter dette.
Karmøy frikirke
Karmøy frikirke huser en menighet som er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Ifølge en historikkside på menighetens nettsted startet menighetens arbeid i 2000, og menigheten ble formelt stiftet i 2006. Det ser ut til at menigheten har overtatt Håvik bedehus (eller ihvertfall driften av det), som har vært brukt som frikirkelokale siden 2012.
Bergen frikirke
I St. Olavs vei 10 står et vifteformet bygg som er Bergens evangelisk-lutherske frikirke. Det er tegnet av Peder Ristesund.
Menigheten ble ifølge byleksikonet opprinnelig stiftet i 1890, for så å bli nedlagt og gjenoppstå i 1899. Den holdt tidligere til Bjørnsons gate 38, der Evangeliekirken holder til nå. Menigheten tok i bruk dagens kirkebygg i 1983. Wikipedia har et oppslag om kirken.
Herøy frikirke
Herøy frikirkemenighet ble stiftet i 1912 og har ifølge menighetens nettsted nærmere 450 medlemmer. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.
Det ser ut til at kirkebygget ble oppført etter tegninger av Asbjørn Barstad og innviet i 1967. I 2010–2011 ble det betydelig utvidet, slik at det opprinnelige bygget utgjør den nordøstre fløyen i det nye komplekset, jf. denne bloggen. Det utvidede kirkebygget ble tatt i bruk i september 2011.
Kilder og videre lesning:
- Menighetens nettsted
- Frikirken
- Menighetens blogg om kirkebygget
Ålesund metodistkirke
Ålesunds metodistmenighet holdt inntil relativt nylig til i et karakteristisk bygg i Parkgata 9, like under Aksla.
Metodismen kom til Ålesund i 1888. Først meldte to personer seg ut av statskirken, så kom pastoren Geo Rognerud, tilsynelatende en original person som av folkevittigheten ble døpt «Rongtru». I løpet av året hadde han imidlertid klart å stifte en menighet, og 3. mars 1895 kunne menigheten innvie sin første kirke på samme tomt som dagens kirke. Dette var en langkirke i tre (tilsynelatende maskinlaft) som gikk med i den store bybrannen et knapt tiår senere.
Dagens kirkebygg ble tatt i bruk et par år senere (skjønt årstallet som er risset inn på hushjørnet, er 1905). Arkitekt og byggmester var Risberg & Kjellgren. Disses identitet synes ikke så godt kjent, men Risberg skal ha vært svensk, og Kjellgren-navnet lyder også som det kan dreie seg om en svenske. De to samarbeidet om flere bygg i byen. Kirkebygget har ikke noe egentlig tårn, men to gavler på langsiden og én på kortsiden bidrar til et visst himmelstrebende inntrykk. Hovedinngangen er mot Rådhusgata i øst, og over inngangen er et rosevindu — samt rundbuede vinduer på hver side av døren. Formspråket er tradisjonelt og ikke like jugendpreget som mye annet i Ålesund fra den tiden.
Menigheten er tatt med på Metodistkirkens liste over menigheter, men ser ikke ut til å ha et eget nettsted. Undertegnede kjenner ikke aktivitetsnivået i menigheten, men Sunnmørsposten meldte i januar 2016 at kirkebygget var solgt til Kirkens bymisjon, som åpenbart har flere ideer til ting de kan fylle huset med.
Kilder og videre lesning:
- Inger K. Giskeødegård: På skisseblokka gjennom Ålesund 1 (Sunnmørsposten forlag, 1992), s. 77–78
- Kjell Skorgevik: «Da dissenterne kom til Ålesund — Litt om det religiøse liv før århundreskiftet», i Om folk og fartøy i Ålesund (Ålesunds museums skrift nr. 7/1977), s. 7–17 (om metodistene på s. 8–10)
Sula frikirke er i Holsvegen 84 i Langevåg. Menighetens og kirkens historie var skildret på en tidligere side på menighetens nettsted, som nå ikke en gang inneholder adressen. Det ser ut til at menighetsarbeidet tok til fra 1920-tallet av, og at det ble oppført en kirke på den tiden. Den nåværende ble innviet i 1981 og er utvidet etter dette, senest i 2013. Først i 1969 ble menigheten formelt utskilt fra Ålesund frikirkemenighet, og frem til 1989 var navnet Vågnes.
Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.
Ålesund frikirke
Ålesund frikirke er i Storgata 22 på Nørvøya i Ålesund sentrum. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Den skriver ikke så mye om sin historie på nettstedet, og heller ikke Frikirkens nettsted har mye slik informasjon å by på. Det later imidlertid til at et mannskor har base i kirken, og Budbæreren meldte i 2016 om 110-årsjubileum.
Arkitekturhistorie.no skildrer bygget, som ble tegnet av Mathias Brække og oppført i 1913–14.