Stikkord: Else Marie Jakobsen

Aksdal kirke

Aksdal kirke

Dagens kirke (vigslet den 27. august 1995) er den første i kommunesenteret Aksdal i Tysvær kirke. Det har trolig sammenheng med at Førre kirke bare er et par kilometer unna. Aksdal kirke er en arbeidskirke med langplan som er tegnet av Stein Jarle Helgeland. Den har for en stor del tegl i fasaden samt store takflater. Det er 250 sitteplasser i selve kirkerommet, men dette kan utvides til 440 når menighetssal/kirketorg i vest tas i bruk. Det finnes også rom for andre aktiviteter, og kjelleretasjen inneholder blant annet kontorer, som det fremgår av fellesrådets oppslagsside om kirken.

Aksdal kirke

Utsmykningen er ved Per Odd Aarrestad (glassarbeider langs midtaksen bak alteret) og Else Marie Jakobsen (en rekke billedtepper på begge sider av dette). Alterringen utgjør et podium på midtaksen, mens prekestolen/lesepulten er til venstre for dette og døpefonten til høyre. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen, og kirken har et seksten stemmers orgel fra 1996 fra Ryde & Berg.

Aksdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olsvik kirke

Olsvik kirke
Foto: Fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Olsvik prestegjeld ble utskilt fra Loddefjord i 1982, men først i 1990 fikk stedet kirke med vigsling den 11. november. Kirken er tegnet av Aksel Fronth.

Olsvik kirke er en arbeidskirke med 500 sitteplasser. Kirkerommet er i hovedetasjen, og underetasjen inneholder møterom, kjøkken mm. Selve kirkerommet er tilnærmet kvadratisk og omgitt av andre rom. Typisk nok for Fronths kirker har selve kirkedelen pyramidetak, mens de omkringliggende rommene har pulttak. Inngangspartiet har et pyramidetak båret av fire søyler.

Korveggen i vest er ifølge Kunsthistorie.com av kalket furu med relieffer. Kirken har et alterteppe laget av Else Marie Jakobsen, og vindusarealer opp mot og i taket har glassmalerier av Kjell Nupen. For øvrig har kirken en enkelt prekestol i tre og en blokkformet døpefont. Orgelet (1991) er bygget av Bruno Christensen (deres opus 470), og de to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bolstadøyri bedehuskapell

Bolstadøyri bedehuskapell
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2007), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Bolstadøyri lengst vest i Voss kommune sogner egentlig til Evanger kirke. Før det kom bilvei, var imidlertid kirkeveien over Evangervatnet vanskelig vinterstid, og i 1864 ble det anlagt gravplass ved Teigen på Bolstadøyri. I 1889 ble det oppført bedehus utpå neset ved Vossos utløp i Bolstadfjorden, med vigsling den 7. desember. Bedehuset ble utvidet med småsal og kjøkken i 1922. I 1924 ble det opparbeidet gravplass ved bedehuset, og huset ble vigslet til kirkelig bruk i 1926. Kapellbygget ble grundig satt i stand rundt 1960. Det eies av Bolstadøyri indremisjon, men administreres av kommunen og kirkevergen. Det holdes ifølge «Norges kirker» gudstjenester i kapellet rundt ti ganger i året.

Kapell
Selve kapellokalet er en langkirke som ifølge kirkeleksikonet har hundre sitteplasser. Det er inngang i øst og kor i vest. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, som et podium. Rommet er møblert med stoler, og himlingen har et litt flattrykt tønnehvelv.

Inventar
Den tidligere altertavlen (fra ca. 1900) henger nå over inngangsdøren. Den har billedfelt som vises Jesus som den gode hyrde samt korsfestelsen og over det et oppstandelsesbilde. Tavlen er også forsynt med skriftsitater («Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11,25), «Se det Guds Lam som bærer Verdens Synd» (Joh 1, 29), og «Mit Hus skal kaldes et Bedehus» (Mark 11, 17). Dagens altertavle har form av en billedvev av Else Marie Jakobsen fra 1974. Den er Y-formet med kristogram, og teksten nederst lyder: Per ardua ad astra. I tillegg til prekestolen finnes en lesepult, og en tidligere prekestol er stablet på loftet. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. «Norges kirker» oppgir ikke støperi for klokken. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Vestlandske-orgel fra 1977. For øvrig ser det ut til at gamle inventargjenstander (fra før istandsettingen rundt 1960) fortsatt oppbevares.

Kirkegård
Kirkegården ligger nord og vest for kapellet. Det er parkeringsplass på østsiden. Den gamle kirkegården (i bruk fra 1864 til 1924) var lenger øst, på sørsiden av Rongavegen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vegusdal kapell

Vegusdal kapell

Vegusdal kapell står på det gamle kirkestedet som var i bruk frem til 1867, da den nye kirken på Engesland ble innviet. Kapellet ligger på det som var grunnen til gården Vegusdal. For stedets kirkehistorie ellers vises til oppslaget om dagens Vegusdal kirke.

Etter flyttingen ser det ut til at den gamle kirkegården ble holdt i hevd. Kirkeklokken ble sendt til Mykland kirke, men i 1903 ble det etter pengeinnsamling anskaffet en ny klokke til å ringe ved gravferder på den gamle kirkegården. Den ble hengt i et lite klokkehus på kirkegården. Nytt og større klokkehus ble bygget etter krigen, men etterhvert ble det iverksatt planer om kapell.

Vegusdal kapell er tegnet av arkitekt Bjørn Schoder i Kristiansand, og oppført under byggeleder Olav Tomander Aas med byggmester Haukom som rådgiver og med stort lokal dugnadsinnsats. Kapellet ble innviet høsten 1974. Det er en enkel langkirke i tre med 80 sitteplasser. Kapellet har takrytter i vest, og koret i øst er litt smalere og lavere enn skipet. Rett nedenfor kapellet står et bygg som later til være servicebygg.

Som altertavle brukes et knyttet teppe laget av Olava Buli etter tegning av Else Marie Jakobsen. Over korbuen henger et krusifiks fra stavkirkens dager. Som orgel brukes et harmonium fra 1916 som tidligere stod i kirken på Engesland. Kapellet har også en kopi av den gamle stavkirkeportalen, skåret av Thomas Kvernvik fra Risør i 1996.

Kapellet er ifølge Bjarne Nenseter (1992) tillagt fire gudstjenester i året og brukes ellers til gravferder. Foruten selve kirkegården finnes det syv graver utenfor muren med folk som kirken ikke ville ha i vigslet jord. Det finnes ellers gamle gravhauger i området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hisøy kirke

Hisøy kirke

Bakgrunn
Hisøya sognet tradisjonelt til Øyestad, skjønt ifølge et dokument fra 1320 skal det ha stått en kirke på Hisøya en gang i middelalderen. Med økende befolkning på 1800-tallet førte den besværlige kirkeveien til krav om egen kirke. Kirkens grunn ble festet fra gården Hiis, og oppsitteren Gjeruld Terkelsen Hiis hadde mer enn én finger med i spillet da kirken ble oppført. Kort tid i forveien var Bamble kirke blitt innviet til stor begeistring. Den var tegnet av Gustav Adolph Lammers, som bearbeidet tegningene for Hisøy kirke. (Opprinnelig laget Lammers faktisk et utkast til langkirke med dobbelttårn, men det ble det ikke noe av.)

Kirkebygg
Hisøy kirke ble innviet den 11. november 1849, etter at Hisøy var blitt utskilt som eget kirkesogn i 1847. Hisøy ble eget prestegjeld i 1872. Hisøyområdet ble for øvrig utskilt fra Øyestad som egen kommune i 1881 og innlemmet i Arendal i 1992.

Hisøy kirke er en laftet korskirke med nokså korte tverrarmer. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, og kirken har tårn ved inngangen i sørvest og et rett avsluttet kor i nordøstre korsarm med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er rundt 500. Vi snakker på en måte om tidlig nygotikk, men vinduene vitner mer om den klassisismen som var i ferd med å bli avløst. Tårnet var lite i utgangspunktet og dessuten i dårlig stand, men ble ombygget i 1892 (etter tegninger av L.Chr. Wagle). I 1896 ble det gjort om på galleriene i tverrskipene. De ble forenklet til én etasje i hvert etter tegninger av Egon Schmüser (som vi ellers kjenner fra hans arbeider med Trefoldighetskirken i Arendal). Også andre bygningsendringer er omtalt i litteraturen. Kirken ble rehabilitert senest i 2011.

Interiør
Kirken har utvendig panel, men i kirkerommet er laftetømmeret synlig. Blant de gotiske formene inne i kirken er kløverbuer (en etterligning av middelalderens steinarkitektur) spesielt fremtredende. Det er orgelgalleri i vest og altså gallerier i tverrskipene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korskillet er i utgangspunktet nokså likt det i Bamble med lav balustrade og søyler med gotiske buer, men i Hisøy har buene stilisert kløvermønster snarere enn å være rene spissbuer. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv.

Inventar
Til å begynne med fantes det ikke noe alterbilde, men man brukte et forgylt kors på sort bakgrunn. En gave fra en anonym giver gjorde det imidlertid mulig å anskaffe at alterbilde i 1861. Sognestyret var av Lammers blitt anbefalt å henvende seg til Adolph Tidemand, noe de nektet å gjøre. I stedet valgte de Christen Brun, som malte et bilde av Jesus i Getsemane. Altertavlen måtte restaureres etter et branntilløp i 1952, men det endte med at Julius Smith malte en kopi av Bruns bilde — dog ikke helt identisk. Bildet har aldri stått spesielt høyt i kurs, og omkring 150-årsjubileet var snakk om å bytte det ut med en billedvev av Else Marie Jakobsen. Etter mye diskusjon der også anitikvariske myngiheter var inne i bildet, ble det imidlertid besluttet å beholde den gamle altertavlen.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. De er ifølge kirkeleksikonet laget av en snekker Torkildsen. På samme alder er de to kirkeklokkene, som er støpt av Nils Petter Linderberg i Sundsvall.

Det tok 25 år før man hadde til orgel i kirken. Et orgel av J.O. Engh ble tatt i bruk 22. oktober 1874. Detaljer om instrumentet er ikke kjent, men siden det ble levert på kort tid, er det mulig at det dreide seg om et beskjedent, lite orgel. Det varte heller ikke så lenge, og i 1905 ble det inngått kontrakt med Lars Brynhildsrud i Moss om bygging av et 16 stemmers orgel. Brynhildsrud døde før orgelet var ferdig, og det ble ferdigstilt av Andreas Landrog fra Haugesund og innviet i november 1906. Orgelet var helmekanisk, og disposisjonen er gitt på s. 167 i jubileumsboken. Det nygotiske prospektet er fortsatt i bruk, selv om det etterhvert gikk nedover med Brynhildsrud-orgelet, som i 1982 ble avløst av et orgel fra Bruno Christensen (op. 310, 15 stemmer, 2 manualer og pedal).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved Hisøy kirke er et studium verdt for en som interesserer seg for slikt. Her er en rekke gravminner fra 1800-tallet, inkludert mange flotte monumenter for skipsredere og andre handelsfolk. Noe av det spesielle er at mange felt med steinrammer er beholdt, mens de jo stort sett er faset ut på norske kirkegårder ellers. Jubileumsboken bruker en god del sider på å skildre kirkegården. Det finnes også en kirkegårdsparsell på sørvestsiden av Flødevigveien, der det også er parkering for besøkende til kirken. Nord for kirken står et gravkapell fra 1933 (se jubileumsbokens side 35ff).

Da Gjeruld Terkelsen Hiis’ sønn Johan Edvard døde ugift og barnløs i 1874 (bare tre år etter faren), ønsket arvingene å selge Hiis gård som prestegård, og kommunen ville kjøpe gården, men det sies at presten heller ville bo i Kolbjørnsvik, der en prestebolig ble oppført, riktignok uten jordvei. Det er formodentlig denne som ble solgt i 2021. I 1971 ble det oppført et menighetshus.

Hisøy kirke
Hisøy kirkegård og gravkapell
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjellgardane kirke

Fjellgardane kirke
Foto: Siri Johannesen, fra Wikimedia Commons

Fjellgardane kirke (Fjellgardane kyrkje) ble før 2002 kalt Hovden kapell, et navn som nok er bedre kjent for mange fortsatt. Kirkeorganisatorisk består Bykle kommune av ett sogn som i tillegg til Fjellgardane omfatter Bykle nye og gamle kirker. Kirkegården ble innviet noen år før kapellet, nærmere bestemt den 9. juli 1950, og støpulen til høyre for kirkeinngangen kom på plass året etter.

Hovden kapell ble tegnet av Torjus Bjåen (opprinnelig fra Bykle, men etablert som arkitekt i Horten) og oppført med Aasmund Haugane som byggmester. Det er en langkirke i tre som ble innviet den 22. september 1957. Kirken har 110 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Det er orgel innenfor inngangen, og koret (i motsatt ende) er i samme rom som skipet, med prekestolen til høyre (laget av Dreng Lien, i likhet med døpefonten). Ved alteret er et kors omgitt av to bilder (1959) av Finn Emanuel Olsen. Kapellet fikk i 1958 et harmonium av merket Chicago Cottage. Dette ble i 1996 erstattet med et Venheim-orgel, samtidig som kapellet ble bedre isolert. Et antependium (70 cm x 2 m) ble i 1970 laget av Else Marie Jakobsen med tittelen «Skal dei verta som den kvite ull».

Kirken er omgitt av kirkegården, som er vest for Skulevegen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fevik kirke

Fevik kirke

På Feviktoppen (i Grimstad kommune) oppførte man bedehuset Bethel i 1882, og selv om dette siden er avløst av dagens Fevik kirke, ble det feiret hundreårsjubileum den 3. oktober 1982. Utover 1960-tallet ble bedehuset ansett å være for lite, og det ble arbeidet for nybygg. Fevik arbeidskirke ble tegnet av arkitekt Lindefjell og oppført i 1975–1976 under byggmester Knut Askeland, for en stor del på dugnad. Det gamle bedehuset (som ligger like oppi veien fra kirken) ble overdratt til pinsemenigheten Zion Fevik.

Arbeidskirken ble innviet av biskopen den 3. oktober 1976. Den var i begynnelsen eid av en egen forening, og en stund var det også samarbeid med Den evangelisk-lutherske frikirke, men kirken ble i 2005 overdratt til Fjære menighet og tok navnet Fevik kirke. Bygget huset i sin tid også barnehage (det gjør det fortsatt), helsestasjon, postkontor og bank — som leide lokaler og dermed bidro til finansieringen. Det står mye om kirkens historie på dette nettstedet. Som man kan se, har bygget endret farge og utseende noe gjennom tidene. På et bilde i kirkeleksikonet (som kaller det Fevik bedehus) står det «ARBEIDSKIRKEN» med store bokstaver over inngangspartiet. Kirken sies å ha rundt 100 sitteplasser. Altertavlen er et billedteppe av Else Marie Jakobsen (se et par bilder her). Kirken brukes mye til kulturarrangementer.

Det arbeides åpenbart for at Fevik skal utskilles som eget sogn, og for at Fevik gård skal erverves med sikte på å oppføre nytt kirkebygg og anlegge kirkegård. Dette ser ut til å vekke blandede reaksjoner lokalt, uten at undertegnede vet hvor saken står. Interesserte bør følge med i lokalpressen.

Lokalhistoriewiki har et fyldig oppslag om arbeidskirken.

Andre kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Egnund kapell

Egnund kapell

Egnund kapell ligger i Folldal kommune nær grensen til Alvdal, på et sted der det har vært gravplass siden 1922. Kapellet ble tegnet av Ingri Stein og innviet i 1975. Det er en tømret langkirke (rektangulær med klokke i en takrytter) som har rundt 60 sitteplasser, ifølge kirkens eget nettsted. Kapellet var en gave til menighetene i Folldal og Alvdal fra Magne og Wilhelmine Louise Mortenson.

Kapellet har en billedvev av Else Marie Jakobsen fra 1984, ifølge jubileumsheftet. Prekestol og døpefont ble begge laget av Hans Hagesveen til kirkens åpning. I 1983 ble det anskaffet et orgelpositiv med fire stemmer fra Robert Gustavsson. Kirkeklokken er fra 1922. Soeprapti Mortenson laget messehagler i 1987.

Det er fortsatt kirkegård ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Egnund kapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haugerud kirke

Haugerud kirke

Haugerud kirke er en arbeidskirke like ved siden av Haugerudsenteret. Den ble innviet den 27. april 1975 etter at menigheten var blitt utskilt fra Østre Aker i 1966 under navnet Tveten. Arkitekter er Stein Finne og Jan C. Nilsen.

Bygget er kubisk og er konstruert av armert betong, med hvite betongspaltstein i fasadene. Bygget huser også menighetssal og rom til andre aktiviteter. Kirkerom og menighetssal har til sammen 600 sitteplasser.

Altertavlen er en billedvev av Else Marie Jakobsen med tittelen Fra mørke til lys. Orgelet kommer fra Vestlandske orgelverksted på Hareid. Det er to kirkeklokker på taket.

Haugerud kirke leies også ut til en eritreisk kristen forsamling.

17. desember 2012 vedtok bispedømmerådet å slå sammen Østre Aker og Haugerud menigheter med virkning fra 1. mars 2013. Førtiårsjubileum ble feiret i 2015.

Kirken har ikke kirkegård.

Haugerud kirke jubileum

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomter kirke

Tomter kirke

Bakgrunn
Tomter kirke i Hobøl er første gang omtalt i et diplom fra 1377. Stavkirken som ble oppført i middelalderen, var viet til jomfru Maria, sankt Olav og sankta Anna.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke, men ikke mye er kjent om bakgrunnen. Kirken skal ha vært i dårlig stand i 1620-årene, så den må være oppført før dette. Det er gjort endel endringer siden: Sakristiet i øst skal være fra begynnelsen av 1800-tallet, og vesttårnet er fra ca. 1854, da et våpenhus ble revet. Ellers er skipet rektangulært, men ikke særlig langt, mens koret er rett avsluttet. Sakristiet er den polygonalt avsluttede delen i øst. En vindfløy nær skipets østmøne bærer årstallet 1683. Kirken har beskjedne 190 sitteplasser.

Det er nærliggende å anta at tømmerveggene stod bare i begynnelsen. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1650-årene. Også innvendig har veggene panel, men det skal være malingsrester på tømmeret. Saltakene på skipet og koret er tekket med forskjellige typer teglstein (korets virker nyest), mens sakristiet og tårnet har kobbertekke, hvorav særlig tårnets virker nytt. Kirken ble restaurert under ledelse av Th. Lundegård og Finn Krafft i 1949-50. Den var nyoppusset ved fotografering i mai 2012 og hadde åpenbart nylig fått rullestolinngang. Kirken er fredet.

Tomter kirke

Interiør og inventar
Interiøret ble malt flere ganger på 1700- og 1800-tallet. Kirkerommet er for en stor del preget av en ombygging på 1850-tallet. I 1915 ble det hvitmalt, og i 1949-50 ble det fargerestaurert av Krafft. Fargeskjemaet med mye rosa er ganske særegent. Det er orgelgalleri i vest, og i øst har korbuen en ganske uvanlig komposisjon.

Den nygotiske altertavlen står innerst i koret. Bildet er malt av Ove Wegger i 1880 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og er kopiert i flere andre norske kirker.

Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Den antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet og ble staffert i 1626-27. Stolen har fem fag med fyllinger, hvorav ett mot nordveggen. Det er to fyllinger i hvert fag. Storfeltene har naive bilder av Peter, Jesus, Andreas og Jakob, og over disse er det mindre felt med englehoder.

Døpefonten i furu er alterformet og antas å være fra første halvdel av 1800-tallet. Et dåpsfat fra senmiddelalderen er bevart. På sørsiden i koret er en klokkerstol. Krusifikset over korbuen skal være fra første halvdel av 1200-tallet.

Norges kirker omtaler et harmonium fra 1880 fra «Mason Hamlin Organ Company». Kirkeleksikonet omtaler et elektro-pneumatisk Jørgensen-orgel som ikke dateres, men Norsk orgelregister daterer det til 1957. Det er ukjent for undertegnede om det er dette orgelet som brukes i kirken i dag. Klokkene er støpt i København (M. C. Troschell) og Leipzig (G. A. Jauck, 1889). Norges kirker beskriver også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et lite høydedrag, og kirkegården rundt den er ganske grunn og av beskjedent omfang. På kirkeveggen er en minneplakett med navn på ofre for den annen verdenskrig. Det er anlagt ny kirkegård litt nordvest for kirken. Der ble det i 1921 innviet et gravkapell som er omtrent like stort som kirken. Det er orientert fra sør til nord og har form av en langkirke med en liten takrytter på mønet nær inngangen i sør. I sentrum av Tomter er Tomter menighetssenter. Der skal det finnes et alterteppe av Else Marie Jakobsen.

Tomter kapell
Tomter kirkegård med gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden