Stikkord: Else Marie Jakobsen

Siljan kirke

Siljan kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Det sies at det allerede på slutten av 900-tallet ble bygget en stolpekirke eller stavkirke ved den gamle gudehovet i Siljan. Da den ble dårlig, bygget man en steinkirke, som siden er utvidet og fortsatt står, trolig oppført en gang i tidsrommet 1150–1250. Den var korsfarerkirke og var viet til erkeengelen Mikael. Bygda ble nesten utradert av Svartedauden og hadde ikke egen prest etter det. Kirkemessig ble den slått sammen med Eidanger for så å bli overført til Gjerpen prestegjeld i 1847 og få eget prestegjeld i 1856. Kirken ble reparert bl.a. i 1619 og 1736, og på 1800-tallet var befolkningen økt såpass at det ble spørsmål om utvidelse eller ny kirke.

Siljan kirke
Siljan kirke
Krigsminnesmerke

I 1838 ble kirken forlenget mot vest med et skip av tre (formodentlig bindingsverk), idet vestveggen i murkirken ble fjernet. Det som hadde vært skip og kor, ble da hvv. kor og sakristi. Middelalderdelen ble også kledd med tre invnendig og delvis utvendig, så det skulle nok godt gjøres å se at det var en middelalderkirke man stod overfor. Etter moderniseringsarbeider i 1865 ble det i 1903 bygget nytt vesttårn med våpenhus. Rett etter krigen begynte en restaurering med delvis avdekking av middelalderkirken, altså kor og sakristi, med videreføring i 1966–70 (ved Ragnar Nilsen), da middelalderkoret (som var blitt sakristi) ble åpnet mot kirkerommet. Ved fjerning av kalk på veggene oppdaget man gamle tegninger og dekorasjoner. Det dreier seg blant annet om tre skip (se f.eks. her), innvielseskors og Lukas som okse med vinger. Kirken sies i boken «Kirker i Telemark» å ha 136 plasser, mens kirkeleksikonet opererer med 200.

Kor
Døpefont
Kalkmalerier

Inventar
I 1904 fikk kirken en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde av Kristi oppstandelse (original i Bragernes kirke i Drammen). Dette ble flyttet ved restaureringen i 1966-70. På fondveggen over alterpartiet henger et krusifiks fra middelalderen, mens en billedvev av Else Marie Jakobsen som viser Jesus som den gode hyrde, henger på fondveggen til høyre for alteret. Prekestolen er fra 1865. Døpefonten i furu har timeglassform. Den sies å være fra middelalderen.

Kirken overtok Hedrum kirkes gamle orgel i 1921. Det er siden overført til Telemark museum. Dagens orgel (på vestgalleriet) er et elektropneumatisk Jørgensen-orgel fra 1961. De to kirkeklokkene ble støpt i Tyskland i 1871. Det finnes også noe gammelt kirkesølv.

Siljan kirkegård
Siljan kirke
Siljan kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg. På kirkegården står en minnebauta over ofrene for napoleonskrigene (1808–14) og den annen verdenskrig. Prestegården ligger like vest for kirken.

Siljan prestegård
Siljan prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flekkerøy kirke

Flekkerøy kirke

Bakgrunn, Flekkerøy 1
Før den store kommunesammenslåingen i 1964 lå Flekkerøya i Oddernes kommune, som omgav Kristiansand. Øya har hatt fastlandsforbindelse via Flekkerøytunnelen siden 1989. Flekkerøys første kirke ble tegnet av Gabriel Tallaksen og oppført noen år før kommunesammenslåingen. Den ble innviet i 1960. I 1970 ble den utvidet etter tegninger av Sven Tallaksen. Galleriet ble utvidet og stolinnredningen skiftet ut i 1998, og i 2002–03 var det også en viss oppgradering av bygningskomplekset.

Det dreier seg om en arbeidkirke i betong som var delvis forblendet med skiferheller. Kirken har saltak og asymmetrisk plassert tårn. Den hadde ifølge Kirkesøk 375 sitteplasser. Foruten kirkerommet har anlegget ifølge kirkeleksikonet dåps-, side–, forenings- og grupperom samt kirkestue, menighetssal og spisesal. Kirkerommet har langplan, og korpartiet er hevet et par trinn over selve kirkegulvet. Kirken var innredet med løse stoler snarere enn faste benker.

Opprinnelig var det et trekors på alterveggen, men så fikk kirken alterbilde i form av en billedvev laget av Else Marie Jakobsen til førtiårsjubileet i 2000. Prekestolen (ved snekkerfirmaet Hansen og Jansnæs, 1960) er/var enkel og stod i koråpningens venstrekant. Den hadde et prekestolteppe av Else Marie Jakobsen fra 2003. Døpefonten (også ved Hansen og Jansnæs) er/var av tre og har sølvfat med due. Kirken hadde et elektronisk Allen-orgel fra 1990. Dette var imidlertid i ustand, og kirken overtok digitalorgelet som ble brukt i domkirken mens pipeorgelet ble skiftet ut der. Klokkene er støpt av Olsen Nauen. Kirken har også glassmalerier (ved firmaet Aspaas) fra 1960.

Ny kirke
Flekkerøy sies å ha den høyeste kirkesøkningen i Kristiansand, og kirken anses å være for liten. Det ble vedtatt å utvide den i 2009, men på grunn av kostnadsnivået ble ikke planene gjennomført. Det er imidlertid avholdt en begrenset arkitektkonkurranse som ble vunnet av prosjektet Ny horisont fra Hille Melbye Arkitekter. Ny kirke ble imidlertid vigslet den 1. desember 2019. Den gamle kirkesalen er beholdt og gjort om til menighetssal. Ny kirkesal er oppført vinkelrett på denne, og det er kirketorg imellom disse bygningsdelene. Kirken ble av Kristiansand kommune tildelt årets byggepris for 2019. Bildene her viser kirken slik den så ut før nybyggingen.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved kirken. Gravene er konsentrert til nordsiden, og det regnes med at det snart vil bli nødvendig med utvidelser. Bårehuset brukes visstnok mest av kirkegårdsarbeidere. Foran kirken er et krigsminnesmerke. På det nevnes også en som ble reddet av de hvite bussene etter å ha blitt merket for livet, og som døde i 1968.

Til kirkesalen
Flere slags rom
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greipstad kirke

Greipstad kirke

Bakgrunn
Det er ukjent hvor lenge Greipstad har vært kirkested, men det har vært siden før reformasjonen, for den minste kirkeklokken bærer årstallet 1517 og sognet («grepstada sockn») er nevnt i 1516. «Grebstadtzs kiercke» er omtalt i Graagaas (1620). Kirkestedet er vest for Songdalselva, like utenfor Nodeland.

Kirkebygg
Den nåværende kirken ble tegnet i 1826 av ingeniøroffiser Arild Sibbern (som også stod bak Vennesla kirke). Den stod klar i 1828 og ble innviet den 8. februar 1829. Det er en laftet langkirke med et relativt kraftig vesttårn (eg. nordvest, eller nesten nord-nordvest). Det rett avsluttede koret har samme bredde som skipet, og det er et sakristilbygg i den sørøstre forlengelsen. Kirken har stående panel utvendig og innvendig, og stilen er utpreget empire. Antall plasser oppgis til 270 hos fylkeskommunen og i Wikipedia, men tall som 300 og 330 er også observert. På kirkespiret står årstallet 1738, som nødvendigvis har med en tidligere kirke å gjøre. Kirken ble restaurert / endret i 1881, 1953 og 1974.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i nordvest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Lave ballustrader på sidene danner korskille.

Inventar
Altertavlen (med trekk av barokk og empire) ble laget av 1836, for senere å bli (over)malt av Jens Hanssen Leire i 1881. I jubileumsboken fra 1978 sies det at de opprinnelige fargene, som var kraftigere, kan skimtes under. Senere er tavlen restaurert og har dels fått nytt innhold. Dette gjelder et par billedvever (av korsfestelsen og oppstandelsen) som er laget av Else Marie Jakobsen og montert i tavlen. Også et par englefigurer er fra en restaurering. Jakobsen har dessuten laget en billedvev med nattverdsmotiv til et alterfrontal.

Den sylinderformede prekestolen henger på sørveggen og har oppgang fra koret. Den er svært lik prekestolene i enkelte andre kirker i regionen (Eiken, Grindheim og Hornnes). Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet muligens overført fra en eldre kirke. Kirken har hatt flere orgler. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914 til venstre for alteret ble i 1954 erstattet med et Starup-orgel på galleriet. Foruten klokken fra 1517 finnes en større fra 1859.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegårdens hovedakse følger kirkens og går fra nordvest mot sørøst. Vest for dette igjen er et større stykke som formodentlig har kommet til senere. Nordvest for kirkegården er et servicebygg.

Greipstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grim kirke

Grim kirke

Grim kirke vokser på en måte opp av fjellet, og det føles derfor nærmest paradoksalt at den er bygget av betong og ikke av naturstein. Det betyr ikke at den ikke er en fremragende representant for moderne betongarkitektur; man må bare justere seg inn på riktig bølgelengde.

Kirken ble tegnet av Alv Erikstad, som var byarkitekt i Kristiansand, og innviet i 1969. Det dreier seg en arbeidskirke som ofte omtales som en slags katedral. Kirken har ifølge menighetens nettsted 385 sitteplasser. Kirken er orientert fra sørøst mot nordvest, altså med alteret i sistnevnte retning. Bygningskomplekse har inngang fra begge ender, og det er blant annet menighetskontorer i nordvest. For øvrig er det som i arbeidskirker ellers rom til forskjellige aktiviteter.

Grim kirke

Altertavlen er laget av Dagfin Kjølsrud og har tittelen «Han er oppstanden». Kjølsrud står også bak krusifikset på alteret samt døpefonten (av ru betong) og prekestolen (av betong, med detaljer av tre). Else Marie Jakobsen har laget antependium til kirken, og det finnes alterduker laget av Karen Larsen og Ragna Stormo.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og dateres på menighetens nettsted til 1964. Kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen. Det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.

Det er ikke kirkegård her, men Kristiansand kirkegård er ikke langt unna.

Grim kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kristiansand domkirke

Kristiansand domkirke

Bakgrunn
I middelalderen sognet Agder til Stavanger bispedømme. Det var ganske stort og omfattet — i tillegg til Rogaland og Agder, altså — Hallingdal, Valdres og deler av det som inntil 2020 var Hordaland. Etter reformasjonen gikk det muligens nedover med Stavanger, og det sies at kongen ønsket å styrke den relativt nylig grunnlagte byen Christianssand. Bispesetet ble i alle fall flyttet til sistnevnte by i 1682, og vi fikk altså Christianssands Stift. Så i 1925 ble Stavanger bispedømme (med et areal som samsvarer med Rogaland fylke) nyopprettet, og Valdres og Hallingdal tilhører i dag hhv. Hamar og Tunsberg bispedømme. Dagens navn, Agder og Telemark bispedømme, forteller hvilket område bispedømmet omfatter.

Tidligere kirker
Dagens domkirke i Kristiansand er fjerde kirke på stedet. Ved byens grunnleggelse ble det oppført en enkel trekirke som ble kalt Trefoldighetskirken. Etter flyttingen av bispesetet ble en domkirke av stein innviet i 1693 som Vor Frelsers kirke. Den brant allerede i 1734, og ny domkirke ble innviet i 1738. Denne brant i bybrannen natt til 18. oktober 1880, men enkelte inventargjenstander ble reddet ut. Det gjelder f.eks. altertavlens midtfelt (en nattverdsfremstilling skåret av Peter Rousel) og fire evangelistfigurer (skåret av Michal Rojel). Mens man ventet på ny kirke, ble Bedehuset brukt som interimskirke.

Kristiansand domkirke
Kristiansand domkirke

Dagens domkirke
Etter mye om og men ble det vedtatt å oppføre ny domkirke etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer. Den ble innviet den 18. mars 1885 og er blant Norges største kirker. Det dreier seg om en nygotisk korskirke i tegl med tårn ved inngangen mot Torvet i øst, og altså med kor mot vest. Tårnet rager 70 meter til værs, og kirken er 60 meter lang. Antall sitteplasser oppgis til 1750 på Kirkesøk, mens Wikipedia opplyser at kirken i dag er godkjent for 1500 mennesker, og Domkirkens eget nettsted opererer med 1000. Opprinnelig skal kirken ha hatt 2029 sitteplasser og 1216 ståplasser.

Interiør
Innvendig har Domkirken gallerier over inngangen og i tverrarmene. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv, slik at det fremstår som et slags podium, og dette strekker seg litt utenfor vestre korsarm, noe som er en relativt nylig endring. Domkirken hadde opprinnelig ikke noe korskille, men da kirken ble restaurert av Arnstein Arneberg til femtiårsjubileet i 1935, hentet man frem gamle balustre som var reddet ut av gamlekirken og hadde ligget på lager, og bygget en korskranke. Denne er så fjernet ved utvidelsen av podiet. Det var også en ganske gjennomgripende restaurering av interiøret i 1959–60 under ledelse av Finn Krafft. Da ble det gjort om på endel av Arnebergs endringer.

Kor
Altertavle
Lukas og Johannes
Tomt orgelgalleri i 2011

Inventar
I begynnelsen var inventaret visstnok enkelt. Det store trekkplasteret var altertavlen med Eilif Peterssens bilde av Jesus og Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har billedfelt med apostler laget av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg restaurerte kirker, her i 1934. Døpefonten i marmor ble reddet ut av den brennende kirken i 1880. Den sies å være fra 1825, mens domprost Thorbjørnsen sier at den ble gitt i gave til Domkirken i 1871. Dåpsfatet er av sølv. Domkirken har fire tyske kirkeklokker, støpt av nå nedlagte Hermann’sche Glockengießerei (Memmingen) og levert i 1885. Dessuten ble det i 1990 installert et klokkespill med 36 klokker fra Olsen Nauen. To evangelistfigurer står på hver side av korbuen, og i vinduene er det glassmalerier av Karl Kristiansen fra 1930. Det finnes kirketekstiler av Else Marie Jakobsen og Borgny Svalastog.

Alter
Prekestol
Døpefont
Midlertidig orgle i 2011

Domkirken hadde frem til 2011 et 55 stemmers Paul Ott-orgel fra 1966 (ifølge «Domposten», mens Wikipedia, som også har bilde, daterer det til 1972, og Norsk orgelregister daterer det til 1967). Dette er imidlertid demontert og sendt til Polen, der det formodentlig er satt i stand og tatt i bruk. I en overgangsperiode brukte domkirken et elektronisk orgel, men i 2013 ble det installert nye orgler fra Johannes Klais. Det ser ut til å dreie seg om to orgler: et 58 stemmers hovedorgel på østgalleriet og et ni stemmers orgel på nordgalleriet, det siste altså et slags kororgel. Pipeverket er montert i en en kopi av det orgelhuset arkitekt Thrap-Meyer opprinnelig tegnet til Domkirken, og det er malt etter samme system som altertavlen, slik at det passer inn innredningsmessig. Prosessen med montering av orgelet er dokumentert med mange bilder på Flickr. For øvrig ble elektronikken til klokkespillet ødelagt ved demonteringen av gamleorgelet, men nytt system er formodentlig levert idet dette leses.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Domkirken. Sentrumsområdets hovedkirkegård er noen hundre meter lenger vest, ikke langt fra jernbanestasjonen. Bispeboligen ble solgt i 2012, og biskopen har siden fått en ny bispebolig. Kristiansand domkirke er åpen kirke og kan normalt besøkes på dagtid.

Kristiansand domkirke
Handel utenfor domkirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lund kirke

Lund kirke

På Lund øst for Kristiansand sentrum ble et tidligere tysk feltsykehus bygget om etter tegninger av Alv Erikstad og tatt i bruk som interimskirke i 1958. Natt til 13. juni 1985 brant imidlertid kirken. Selve kirkesalen ble totalskadet, mens menighetsfløyen og kontorbygningen klarte seg og inngår i dagens kirkekompleks. Anlegget måtte altså bygges opp igjen, og arkitekter for dette var Landsverk og Nordbø. Lund kirke slik den står i dag, er oppført i tre og mur og ble innviet i 1987. Den har ifølge Kirkesøk 360 sitteplasser, skjønt kirkeleksikonet, Agderkultur og kirken selv sier 600. Det er mulig at tilstøtende menighetssal er medregnet i det siste tallet. Kirkeleksikonet omtaler to menighetssaler og for øvrig kirkestue, peisestue, dåpsrom, speiderrom, to kjøkkener, kontorer og barnehage. Utenfor kirken er en frittstående klokkestøpul.

Selve kirkesalen er sekskantet og møblert med vanlige stoler. Altertavlen har form av en billedvev laget av Else Marie Jakobsen. Det viser nattverden. Altertavlen fra gamlekirken, som var laget av Henrik Sørensen, gikk tapt i brannen. Det finnes imidlertid et utkast i Sørlandets Kunstmuseum. På hver sin side av alteret er en prekestol og en lesepult, utformet av arkitekten, som også har formgitt døpefonten. Orgelet har 25 stemmer og er bygget av det danske firmaet Jensen & Thomsen i 1988. I støpulen henger en kirkeklokke fra Olsen Nauen fra 1958.

Det er en liten kirkegård (muligens urnelund) øst for kirken. Mindre enn en kilometer unna er imidlertid den store kirkegården på Oddernes, der området i nordøst er kalt Lund kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Randesund kirke

Randesund kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Randesund sogn øst for Kristiansand sentrum har to kirker: Randesund og Søm. Førstnevnte er en klassisk Grosch-kirke, mens den siste er en arbeidskirke fra 2004 der også kirkens administrasjon er lokalisert. Randesund kirke ble altså tegnet av Chr.H. Grosch, og den ble oppført under byggmester Mikael Mortensen og innviet den 28. oktober 1864. Det er en laftet korskirke med drøyt 400 sitteplasser. Kirken har utvendig panel.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier langs veggene i vestre korsarm samt i tverrarmene. Det er fyllinger med dekorasjoner på galleribrystningen rundt det hele.

Inventar
Altertavlen ble malt av Olaf Hasaas i 1959 i kopi etter altertavlen i Risør kirke. Bildet viser nattverden. Prekestolen er på hjørnet mellom koret og søndre tverrarm. Døpefonten i tre står langs korets nordvegg og har et metallfat.

Kirken hadde tidligere et Sauer & Walcker-orgel fra 1924, men fikk i 1999 et nytt orgel med 12 stemmer bygget av Bruno Christensen. Kirkeklokken er fra 1864 og er støpt i Stavanger. Else Marie Jakobsen har laget alterduker og antependier til kirken. Det er en rekke interiørbilder fra kirken på nettstedet Agderkultur.

Vestfra
Vindfløy på spiret
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, er den eneste i sognet. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ut mot veien er et bygg som later til å være servicebygg / redskapshus. Foran kirken er det to benker omgitt av espalierer der man kan sitte og nyte synet av kirken. Menighetshus (fra 1975) er det på Søm.

Randesund kirke
Her kan man sitte og se på kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søm kirke

Søm kirke

Bakgrunn
Randesund sogn øst for Kritiansand sentrum har sin klassiske Grosch-kirke fra 1864, og i 2004 fikk stedet en moderne arbeidskirke der også kirkens administrasjon er lokalisert. Det ble holdt en konkurranse i 1999 der arkitekter og kunstnere i team ble invitert til å sende inn konkurransebidrag i form av totalkonsepter. Det kom inn 27 bidrag, og konkurransen ble vunnet av arkitektene Arild Lauvland og Arne Åmland sammen med kunstneren Kjell Nupen. Kirken er altså bygget med utgangspunkt i deres bidrag.

Kirkebygg
Grunnstein ble nedlagt i januar 2000, og Søm kirke ble innviet den 28. november 2004. Kirkekomplekset er hovedsakelig av tegl, og det har ifølge «Kirker i Norge» 400 sitteplasser i kirkerommet og ytterligere 200 i menighetssalen, som er kan sammenføyes med kirkerommet ved åpning av tre glassdører.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av Kjell Nupens glasskunst, som likevel ikke virker påtrengende. I alt dekker den rundt 80 kvadratmeter av vegg- og takflater. Alterbildet går altså opp til taket, tvers over kirkerommet og ned til inngangsdøren. På fondveggen til venstre for alterbildet henger et stort bronsekrusifiks. Nupen står også bak alteret og døpefonten, begge i granitt. Prekestolen ser ut til å være av metall. Orgelet (2005) er levert av Bruno Christensen.

Søm kirke

I kirkestuen (som har 100 sitteplasser) er det et stort veggteppe og andre arbeider av Else Marie Jakobsen. Bygningeskomplekset inneholder en rekke forskjellige rom, inkludert et kapell. Den som vil finne ut mer om dette, bør lese Einar Dahles oppslag om kirken i bind 6 av bokverket «Kirker i Norge».

Kirken har blitt overstrømmende mottatt, og den var Kristiansand kommunes tusenårssted. Den er veikirke om sommeren og kan altså besøkes også utenfor kirketiden.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Den er ved Randesund kirke.

Søm kirke

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 278–281
  • Pål Repstad og Elise Seip Tønnessen (red.): Hellige hus (Cappelen Damm akademisk: Oslo. 2013; ISBN 978-82-7634-984-9), s. 71–75
  • Randesund menighet
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torridal kirke

Torridal kirke

Kirkebygg
Torridal kirke ble tegnet av byarkitekt Alv Erikstad i Kristiansand og oppført i leca i 1978. Det er en arbeidskirke med langplan et stykke nord for sentrum i retning Vennesla. Kirken har 215 sitteplasser. I 2011 ble den utvidet med ny menighetssal, kontorlokaler mm.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, men korpartiet er ikke hevet over resten av kirken. I innredningen er det brukt mye tre (formodentlig furu) i en litt hytteaktig stil som var populær på den tiden.

Inventar
Altertavlen er en billedvev (1988) av Else Marie Jakobsen som viser den oppstandne Kristus. Jakobsen har også laget alterduker og antependium sammen med Berit Køhn og Berit Næsvold. Prekestolen står helt til høyre i kirkerommet. Døpefonten (tegnet av Erikstad) er på alder med kirken og ser ut til å flyttes etter behov.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen og fikk montert elektrisk ringing i 2006. Orgelet har 14 stemmer og ble bygget av Henrik Brinck Hansen i 2002. Det avløste et elektronisk orgel.

Kirkegård
Det er gravplass (se kart) nord for kirken. Gravsøk kan foretas på dette nettstedet, der det sies at det finnes 289 graver ved Torridal kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nanset kirke

Nanset kirke

Nanset kirke i Larvik er en arbeidskirke forblendet med rød tegl. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, som i 1970 vant en arkitektkonkurranse med prosjektet «Levende stener». Kirken ble oppført i 1973–74 som Larviks første arbeidskirke og innviet den 31. mars 1974. Den har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser, skjønt ifølge en tidligere informasjonsside hos fellesrådet er det bare 450. Det er mulig at begge disse tallene inkluderer tilstøtende menighetssal. Bygget huser rom for en rekke andre aktiviteter utenom selve gudstjenestene. Kirken ble pusset opp i år 2000.

Alterbildet er en billedvev med tittelen «De tre høytider» laget av Else Marie Jakobsen i 1984. Arkitekten har tegnet noe av inventaret, deriblant døpefonten og formodentlig prekestolen (fremstilt ved Treschow-Fritzøe). Kirken har glassmalerier som viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Orgelet er bygget av Ernst Junker, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved Nanset kirke. Gravlunden for Larvik by er ved Undersbo.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden