Stikkord: Eystein Gangflot

Sørum kirke

Sørum kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Sørum kirke i Gran kommune ligger i Bjoneroa, på vestisiden av Randsfjorden, på grunn gitt av Anders Olsen Sørum. Ikke langt unna går det ferge over til østsiden. Vi har å gjøre med en enskipet laftet langkirke tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Grunnstein ble nedlagt den 22. oktober 1860, og kirken ble innviet av prosten den 25. september 1861. Kirken har 280 sitteplasser og ble i begynnelsen titulert som kapell. Kirken er bordkledd og hvitmalt utvendig og har malte tømmervegger innvendig. Tømmeret ble gitt og byggearbeidet ledet av Lars Jacobsen Hvinden. I begynnelsen hadde kirken bare ett sakristi, men i 1930-årene ble det laget ny sakristidel med to rom og bårerom under. Kirken er også utbedret og utvidet ved andre anledninger, ikke minst i 1960 samt på 2000-tallet.

Interiør og inventar
En del av utsmykningen er utført av bygdesmeden Mons L. Holmen fra Bjonskogen (1825-1896), som også laget dørlås og nøkkel og smidde spiker til kirken. I begynnelsen stod det et hvitmalt trekors på alteret. Så overtok kirken altertavlen fra Grinakerkirken, som ble revet i 1866. Tavlen er fra begynnelsen av 1700-tallet og har bilder av nattverden og korsfestelsen og figurer av Moses og Aron samt et par engler. En innskrift på tavlen lyder: «Skjænket av Sogneprest H. Vangensten og hustru Nelly f. Langaard Anno 1910». Tavlen ble restaurert i 1966. I 1978 ble toppstykket (en kristusfigur) funnet på orgelet i Tingelstad nye kirke for så å bli satt på tavlen.

Døpefonten ble byttet ut etter en bispevisitas i 1981. Jubileumsheftet vet å fortelle av fonten ble tegnet og laget av Odd Veierød som «tro kopi av prekestolen i form og farver». Etter det jeg kan se, er det prekestolens åttekantede fot og den nedre delen av den sekskantede «tønnen» (selve stolen) som er kopiert inn i døpefonten. Det gamle døpefatet i messing brukes sammen med fonten, som ble vigslet den 19. juni 1983. Veierød har også laget et par brudestoler etter modell av eldre stoler samt pusset opp fire gamle.

Kirken fikk sitt første orgel (5 stemmer) fra Olsen & Jørgensen i 1898. Dette ble byttet ut i 1979 med et pipeorgel fra orgelbygger Eystein Gangfløt. Det gamle orgelet, som anses som antikvarisk, skal ifølge jubileumsheftet være lagret på Gran rådhus. I forbindelse med utskiftingen av orgelet fikk galleriet nytt gulv og ny himling.

De to kirkeklokkene er like gamle som kirken. De kommer fra Anders O. Holte på Toten. Jubileumsheftet forteller ellers at piano ble innkjøpt til kirken til jul 1985. Videre omtales innkjøp av nye messehagler på 1980-tallet samt korvirksomhet.

Kirkegård
Det skal ha blitt arbeidet mye med kirkegården, som omgir kirken, fra 1960-tallet av. På den inngjerdede kirkegården står blant annet et krigsminnesmerke.

Sørum kirke
Vindfløy
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rolvsøy kirke

Rolvsøy kirke

Bakgrunn
Rolvsøy var en del av Tune før 1911 og ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Vi er i Hans Nielsen Hauges hjembygd, men stedet fikk kirke hundre år etter hans tid. Fra 1901 og til kirken stod klar, ble bedehuset Elim brukt som interimskirke. Kirken ble tegnet av Gustav Gulbrandsen og oppført av byggmester Axel Bronn. Den ble innviet den 2. oktober 1908 og var da anneks til Tune, før Rolsvøy fikk eget sogn og prestegjeld i 1911.

Kirkebygg
Rolvsøy kirke er en langkirke i tegl (pusset og kalket). Ifølge menigheten har kirken 436 istteplasser (hvorav 22 på galleriet), mens Kirkesøk opererer med 425. Opprinnelig var det 575 plasser. Kirken har motsatt orientering av det som er vanlig. Her er tårnet (med våpenhus i tårnfoten) i øst, mens det rett avsluttede koret er i vest. Koret er omgitt av sakristier i sør og nord med møner vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er karakteristiske trappehus på hver side av tårnet. Kirken kan vel kalles nyromansk.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret hadde opprinnelig et stort, sirkelrundt vestvindu, men det ble murt igjen da kirken fikk altertavle i 1948. Før det var det et gullkors på rød stoffbakgrunn ved fondveggen.

Inventar
Alterbildet er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen. Med ramme måler altertavlen omtrent 4 m x 5 m. Prekestolen i korbuens sørkant står på fire søyler på en felles sokkel. Stolen har portalbuer med forskjellige symboler. Disse og symbolene ellers i kirken er forklart her. Døpefonten av kleberstein er kalkformet. Den er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirken hadde opprinnelig et ti stemmers Olsen & Jørgensen– orgel. På 1950-tallet var det dårlig, og da Tune kirke fikk nytt orgel, kjøpte man gamleorgelet derfra — også det fra Olsen & Jørgensen, men med 22 stemmer. Det brøt sammen i 1984, og etter et par midlertidige nødløsninger fikk kirken et 14 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1984. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestre delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Utenfor kirken er en minnestein over sjømenn som omkom under krigen, samt en minnestein over Hans Nielsen Hauge. Et gravkapell nordøst for kirken ble innviet den 30. desember 1924. Det var imidlertid en hel del problemer med det, og nytt kapell ble tegnet av Kolbjørn Martinsen og oppført samme sted. Det ble innviet den 2. juni 1977 og har 180 sitteplasser i skipet og 30 på galleriet. Fondveggen er utsmykket av Anton Gundrosen. Bildet måler 4,5 m x 6,5 m og bærer tittelen «Kristus og menigheten». Kapellet har et 8 stemmers Jørgensen-orgel.

Det var opprinnelig prestegård nordøst for kirken, men den ble revet i 1987 og tomten innlemmet i kirkegården. Like ved kirken er menighetssenteret, som ble innviet i 2008 etter en prosess som hadde pågått i mange år.

Rolvsøy kirke
Rolvsøy kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furuset kirke

Furuset kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Furuset i Groruddalen er av nyere dato, oppført for en menighet som ble opprettet (formodentlig utskilt fra Høybråten) i 1979. Den gamle oldtidsveien til Hamar (som inngikk i pilegrimsveien til Nidaros) går imidlertid like forbi her, og Jens Nilssøn rapporterte i sin visitasbok om en trekirke som trolig hadde forfalt siden Svartedauden, og som på Nilssøns tid (1594) var «aldelis ødelagt oc nederbryt». Wikipedia rapporterer at det i utgravninger i regi av Riksantivaren er funnet nøkler fra middelalderen i nærheten. Disse henger ifølge Oslo byleksikon i kirken.

Kirkebygg
Furuset kirke i Oslo er en arbeidskirke i tegl som ble tegnet av Harald Hille og innviet den 2. november 1980. Antall sitteplasser oppgis til 600, men dette er fordelt over flere rom som kan knyttes sammen ved åpning av skyvedører. Det dreier seg om en en flerbrukskirke som foruten gudstjenestebruk er tilholdssted for bl.a. speidere, søndagsskole og barnekor, og i kjelleren finner vi Regnbuen barnehage.

Interiør og inventar
Sentralt blikkfang i kirkerommet er Gunnar Torvunds altertavle i tre med en Kristusfigur i bronse. «Norsk kirkeleksikon» opplyser at arkitekten står bak prekestol og døpefont. Orgelet har atten stemmer og ble bygget av Eystein Gangfløt i 1982, og Rigmor Bové har laget kirketekstiler. De to kirkeklokkene (i en egen støpul) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen gravplass. Man benytter Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Degernes kirke

Degernes kirke

Bakgrunn
Tettstedet Degernes har tatt navn etter en gård, og navnet betegnet også en egen kommune fra 1917 til den ble slått sammen med Rakkestad i 1964. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og den var anneks til Rakkestad etter reformasjonen. Det dreier seg om en romansk steinkirke fra 1200- eller 1300-tallet som ble revet da den nåværende kirken ble bygget. Det skjedde i 1862, etter at kirken var kommet på kommunens hender i 1860. Middelalderkirken var en ganske liten langkirke med rektangulært skip med takrytter midt på samt et lavere og smalere kor. Gavlene var av bindingsverk. Noe av inventaret fra denne kirken er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Degernes kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført på samme sted som den tidligere kirken. Innvielsen fant sted den 14. januar 1863. Vi snakker om en langkirke i tegl med ca. 350 plasser. Skip, kor og sakristier befinner seg innenfor samme rektangulære bygningskropp, der sakristiene omgir koret i øst. Teglveggene er upusset på utsiden, men takrytteren helt vest på mønet er pusset og malt. I tillegg til vestportalen er det en ganske fremtredende portal i sørveggen. Inne i kirken er veggene pusset og malt, og korets buehvelvede tak er noe lavere enn den flate himlingen i skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på begge sakristiene er det losjer som ble stengt ved oppussingen i 1950, da trappene ble fjernet. Ved samme anledning ble interiøret fargerestauret etter planer av Finn Krafft. Til hundreårsjubileet ble det oppført et nytt sakristitilbygg på østsiden, da de gamle sakristiene var svært små. Kirken (skipet) har orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra like før 1700 og antas å være laget av samme kunstner som står bak altertavlene i Rakkestad og (tidligere) Hærland kirker. Som disse har tavlen en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet som er rammet inn av en tidlig form for akantus. En kristusfigur (Salvator Mundi) på toppen er flankert av evangelistfigurer, og tavlen bærer Kristian Vs kongemonogram. På korveggen på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier som av kirkeleksikonet tilskrives Borgar Hauglid og G.A. Larsen og dateres til 1962 og 1964.

Gamlekirkens prekestol fra 1554 er en av landets eldste, og er nå å finne på Norsk Folkemuseum. Den stolen som brukes i kirken, er på alder med den. Både stolen og himlingen ble senket noe ved oppussingen i 1950.

Døpefonten fra 1698 er formet som en slags kalk med palmetter på skaftet og åttekantet fot. Dåpsfatet i messing er fra 1675. Kirken har ellers en basunengel fra rundt 1700 med Kristian Vs kongemonogram. Den har muligens inngått i et korskille en gang. Orgelet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1989, og de to kirkeklokekne ble støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegården er altså fra middelalderen. Den er imidlertid ikke spesielt velegnet til formålet, og det har vært nødvendig å fylle på jord flere ganger. På kirkebakken nordvest står et gravkapell i tegl fra 1934.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Båstad kirke

Båstad kirke

Bakgrunn
Båstad var tidligere anneks til Trøgstad, men har i dag status som sognekirke. Kirkestedet er ca. 7 km nord for hovedkirken, i søndre utkant av tettstedet Båstad. En trekirke i middelalderen lå på gården Båstads grunn og ble avløst av en tømmerkirke som ble reparert gjentatte ganger på 1600-tallet, ble revet i 1860, noen år etter at kommunen hadde kjøpt tilbake kirken. Den lå på nordre del av kirkegården (på det som var gården Kirkebys grunn), vest for det som nå er riksvei 22.

Båstad kirke
Båstad kirke

Kirkebygg
Nåværende kirke, som ligger øst for riksveien, ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1859–60 under byggmester H. Møller. Kirken ble innviet den 15. august 1860. Det er en laftet korskirke med kor i østre korsarm og lavere/smalere sakristi i øst. I vest er det våpenhus med takrytter, det de fleste ville kalle tårn. Kirken har gallerier i vestre, nordre og søndre tverrarm. Antallet sitteplasser oppgis forbausende presist til 503 i flere kilder, deriblant kirkeleksikonet. Grosch’ tegninger ble senere lagt til grunn også for byggingen av Søndre Høland kirke, over fylkesgrensen i Akershus, samt Askim kirke. Båstad kirke ble pusset opp utvendig og innvendig i 1988.

Interiør og inventar
Det er gallerier i vestre, nordre og søndre korsarm og kor i østre. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

På furualteret stod opprinnelig et trekors. Det ble i 1870 ble erstattet med en nygotisk altertavle. Bildet er malt av Anna Mellbye i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med enkle fyllinger uten figurative dekorasjoner. Den kalkformede døpefonten (fra middelalderen) er av kleberstein. Den er (trolig i 1860) plassert opp ned (altså med det som var kummen, som fotstykke. Den bærer inskripsjonen «JAN JONSØN 1736». Døpefatet sies i Wikipedia å være fra 1668, og det er åpenbart overført fra gamlekirken. En kalvariegruppe (relieff) i koret antas å være fra slutten av 1600-tallet. Det finnes også et naivt maleri fra 1758 på treplate av Jesus som går på vannent og redder en mann, som ser ut til å være en slags minnetavle.

Kirken har et fem stemmers Rieger-orgel fra 1876 som anses for å være litt lite for kirken, men det skal også være det eldste Rieger-orgelet som er i spillbar stand mer eller mindre i originalskikkelsen. Orgelet ble restaurert av Søren og Eystein Gangfløt i 1989 og av Mathias Becker i 2004. Et piano ble anskaffet i 1977. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er støpt av K.C. Schmidt i Christiania i 1835, og én er støpt av O. Olsen i 1862. Blant andre gamle gjenstander i kirken kan nevnes en messehagel fra 1300-tallet, en messinglysekrone fra 1600-tallet og en kiste fra 1700-tallet. Verket Norges kirker har mer detaljerte beskrivelser av inventar og bygg (og bokutgaven har en rekke illustrasjoner).

Båstad kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså på vestisiden av riksveien. Den er utvidet flere ganger og er omgitt dels av steinmur, dels av nettinggjerde og dels av plankegjerde. Et gravkapell ble oppført på kirkegårdens vestre del i 1923 og revet på 1970-tallet. Nær parkeringsplassen (som gjør et innhugg i kirkegårdens nordøstre hjørne) står et redskapshus som ble oppført på 1990-tallet. Ved kirken står et bårehus som ble tegnet av arkitektene Bergersen og Kjeldset og ferdigstilt i 1971. Ikke langt unna er Kirkestua, oppført i 1983–84. Der er det også menighetsbarnehage. Tidligere stod en kirkestall like ved.

Båstad kirkegård

Båstad kirke feiret 150-årsjubileum høsten 2010. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borge kirke

Borge kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Borge var egen kommune før den i 1994 ble innlemmet i Fredrikstad. Før reformasjonen var Borge kirke anneks til Tune, og da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Borge anneks til Torsnes. Siden har ble imidlertid Borge prestegjeldets hovedkirke.

Det har altså vært kirke her siden middelalderen. Første kirke antas å ha blitt oppført på 1100-tallet — av gråstein. 6. februar 1660 var Borge vitne til det største slaget i Norge siden slaget på Stiklestad. De norske styrkene hadde forskanset seg ved kirken og var beleiret. Det endte med at svenskene måtte trekke seg tilbake, men innen det hadde gnister fra bålene deres antent kirken, som brant ned. Ny kirke ble oppført ved murmester Carsten Wolff, og den fikk vesttårn i bindingsverk i 1697. Denne kirken ble plyndret og herjet av svenskene under krigshandlinger i 1716–18. Den ble solgt sammen med Torsnes på den store auksjonen, og var deretter i privat eie til 1855. Da var den i elendig stand og dessuten for liten. Kirken ble revet i 1860, før dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke
Borge kirke ble tegnet av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og tegningene godkjent av J.W. Nordan. Ansvarlig for byggearbeidet var murmester Lars Andersen og tømrermester Kristian Andersen. Kirken ble innviet i juli 1861. Vi har å gjøre med en langkirke i stein. Den har vestårn, og koret er i samme bygningskropp som skipet, akkurat som for Torsnes kirke, men Borge kirke er litt større: ca. 3 meter lengre og 0,5 meter høyere. Den har 270 sitteplasser. I 1946–50 ble kirken restaurert av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde (som vi ellers kjenner som arkitekter for Notodden og Lillestrøm kirker). Da ble det opprinnelige tretårnet revet, og kirken fikk dagens steintårn i stedet. Samtidig ble taket inne i kirken utsmykket med nytestamentlige motiver av Søren Begby. Kirken gjenåpnet 1. oktober 1950.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over resten av kirkerommet. Altertavlen ble laget av Peter Lyders Dyckmann i 1743 og viser korsfestelsen. Tavlen var overmalt, men er siden restaurert av Finn Krafft. Prekestolen ble skåret av Nils Skjælin i 1716. Det samme gjelder døpefonten, mens dåpsfatet i messing skal være fra etter 1769. Et Eriksen & Svendsen-orgel fra 1861 ble i 1948 avløst av et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt på begynnelsen av 1980-tallet og har 16 stemmer. Av de tre kirkeklokkene er to støpt i 1806 (Borger Riise, Tønsberg), mens den tredje er fra 1945 (Pelly & Co, Borregaard).

Kirkegård og omgivelser
Et granittrelieff på kirkens sørvegg minner om krigens ofre. Det er laget av W.S. Dahl. Kirkegården ved Borge kirke er ikke så stor, men det er innviet en ny gravlund ca. 300 meter unna. Der er det også krematorium (ikke lenger i drift) og gravkapell. Prestegården ligger like sørvest for kirken. Den ble solgt i 2008.

Borge kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vereide kirke

Vereide kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Vereide kirke er hovedkirke i det som var Gloppen prestegjeld — og Nordfjords eneste steinkirke, noe som har gitt den tilnavnet Nordfjordsdomen. Den har stått der siden middelalderen, men det gjelder ikke hele kirken slik vi ser den nå. Akkurat når kirken ble bygget, vet vi ikke, men over korbuen står årstallene 1163 og 1631. Det eldste årstallet ble riktignok satt opp i 1963 og markerer det man da trodde var kirkens byggeår (og rettferdiggjorde kirkejubileet). Så er det forskjellige tradisjoner når det gjelder 1631: Noen mener kirken ble flyttet fra prestegården det året, andre at en medtatt kirke ble grundig restaurert, men på opprinnelig sted. Sistnevnte teori ser ut til å stå høyest i kurs i dag. Tårnet (i tre) er fra 1879, koret (i mur) fra 1931 og sakristitilbygget (i tre) på 1960-tallet. Vi snakker om en langkirke. Med 460 (eller 500) sitteplasser i skipet er det en relativt stor middelalderkirke Den skal ha sitt motstykke i Hvalsey kirke (nå ruin) på Grønland.

Vereide kirke
Vereide kirke
Vereide kirke

Interiør og inventar
Innvendig har kirken buet takhvelving. Det er et orgelgalleri i vest som strekker seg et stykke langs nord- og sørveggen. Koråpningen er rundtbuet og korgulvet noe høyere enn skipets gulv.

Vereide kirke
Mot koret. Foto: Chell Hill, fra Wikimedia Commons.

Altertavlen er en katekismetavle som de fleste steder tidfestes til 1604 (men kirkeleksikonet sier underlig nok 1687). Denne tavlen er blitt restaurert etter at den en periode var erstattet med en annen altertavle med et bilde av nedtagelsen fra korset (malt av Karl Uchermann i 1879 i kopi etter et bilde av Rubens i domkirken i Antwerpen). Uchermann-bildet henger nå på veggen til venstre for korbuen.

Prekestolen er fra 1879, da kirken altså ble restaurert og fikk tårn. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen. Kirken har et epitafium fra 1608 til minne om en jente som døde tre år gammel — visstnok det eldste barneportrettet i Norge. De to kirkeklokkene skal være fra middelalderen (skjønt kirkeleksikonet tilskriver Olsen Nauen den ene). Orgelet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1982.

Vereide kirke
Vereide kirke
Vereide kirke

Kirkegård og omgivelser
Det skal fortsatt finnes kister i krypten under kirken, og like ved inngangen til kirken står et middelaldersteinkors. Kirkegården rundt kirken har fortsatt en rekke gravminner, men tidlig på 1900-tallet ble det anlagt ny kirkegård på et platå noen hundre meter sørøst for kirken. Prestegården er et par hundre meter nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fillan kirke

Fillan kirke

Bakgrunn
På eller omkring Hitra har både folk og kirkesteder flyttet gjennom tidene. Fillan er i dag kommunesentrum, men opprinnelig lå kirkestedet ved Ulvan nær Ulvøya, nordøst for fast-Hitra. Det vil si: Kirken lå i Kjerkgårdsvika på Hestøya, like vest for Ulvan. Dette ser ut til å ha vært en enkel stavkirke på ca. 8 m x 5 m, og den hadde tårn. Vindfløyen blåste ned og måtte repareres i 1640-årene, og i 1659 slo lynet ned i tårnet.

I 1680-årene hadde kirken store reparasjonsbehov, men den ble også ansett for å ligge i en utkant, og etter endel diskusjon ble kirkestedet flyttet i 1686. Det virker som det er uklart hvor mye av kirken som ble gjenoppført, og hvor mye som var nytt. Lokal tradisjon vil ha det til at gamlekirken ble tatt ned og satt opp igjen, men det er dårlig med konkrete skildringer. På det nye stedet fikk kirken navnet Vår Frelsers kirke, og det antas at den har vært utvidet noe i etterkant. Denne kirken ble solgt på den store auksjonen sammen med Dolm kirke og var i privat eie til kommunen overtok i 1873. Kirken ble med tiden for liten, og den forfalt. Da det virket som om det kunne gå mot nybygging, blusset diskusjonen om kirkestedets plassering opp igjen, men det ble ikke flyttet.

Kirkebygg
Fillan kirke ble oppført av byggmester Fredrich Bertelsen Ødegaard og innviet i revolusjonsåret 1789. Det er en laftet korskirke med rundt 400 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. I vest er det et våpenhus som i hovedsak er overtatt fra gamlekirken. Det var tidligere en dør i korets sørvegg, men den er kledd igjen, og i 1920-årene ble det satt inn en dør i nordre korsarm.

Utvendig har kirken stående panel, mens laftetømmeret er synlig (men malt) inne i kirken. Det er orgelgalleri i vest (fra 1870-årene). Opprinnelig hadde kirken 51 faste kirkestoler, men antallet er siden redusert til 43. I koret er det tre stoler. En lukket stol ved nordveggen kalles prestkonastolen og var for prestens familie. Ved sørveggen er klokkerstolen, og lengst fremme ved nordveggen er kjerkembetsstolen for prestens medhjelpere. Rundt hjørnet mellom nordre og vestre korsarm finner vi Ansnesstolen, for folket på gården Ansnes.

Inventar
Altertavlen er eldre enn kirken, men ved en befaring i 1741 hadde ikke kirken altertavle, så den kan ikke ha kommet på plass før det. Det dreier seg om et senrenessansearbeid med et nyere bilde. Bildet ble malt av Erling Balle Lund i 1875 og gitt til kirken av klokkeren i 1870-årene. Bak dette finnes et eldre bilde som viser oppstandelsen. Det er muligens malt i Bergensområdet på 1600-tallet, men er delvis overmalt. Dette ble konstatert av Odd Helland hos Riksantikvaren i 1959, men det later ikke til at det eldre bildet er grundig undersøkt eller restaurert.

Også prekestolen ser ut til å være eldre enn dagens kirke, der den ble satt opp av byggmesteren i 1789. Stilmessig er det en enkel utgave av en prekestoltype som var vanlig i Trøndelag på 1700-tallet, og kirkeleksikonet daterer den til «før 1783». Himlingen har opprinnelig hatt skymaling.

Døpefonten er laget av Alfred Risvik i 1934 etter mønster av prekestolen. I kirken finnes også en mye eldre døpefont som stammer fra Ulvkirken og er omtalt i en inventarliste i 1640-årene. Den har imidlertid ikke vært brukt så lenge noen kan huske. Før dagens font kom på plass, ble det brukt et dåpsfat festet i et jernstativ ved alterringen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1923, men dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt i 1984. Kirken har ellers et gammelt maleri «Kristian den fjerdes syn», som lå bortgjemt på kirkeloftet i mange år og ble satt i stand i 1927, og også enkelte andre gamle inventargjenstander er å finne.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står en minnesmerke over omkomne på havet. Oppover mot parkeringsplassen står et lite bygg som ser ut til å være redskapshus. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Fillan kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bugården kirke

Bugården kirke

Bakgrunn
Bugården menighet i Sandefjord ble utskilt fra Sandar i 1973 og hadde allerede før det fått avsatt tomt til kirkebygg. I 1975 ble det utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Harald Hille. Bugården kirke ble innviet av biskopen den 14. desember 1980.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 350 sitteplasser. Dette kan ifølge kirkeleksikonet utvides til 650 ved hjelp av tilstøtende menighetssal. Bygget har sammensatt form og inneholder rom for en lang rekke andre funksjoner. Det er et frittstående klokketårn (kampanile) ved siden av kirken.

Interiør og inventar
Kirkerommet, og særlig alterpartiet, ble oppgradert i 2020 etter planer av Helene Hov. Alterpartiet er mot et hjørne. Før endringen stod alteret (av japansk eik og formgitt av arkitekten) nede på kirkegulvet og med knefall foran. Også prekestolen og døpefonten var av eik.

Ved endringen ble det ble støpt et podium hevet et par trinn over resten av kirkegulvet. Det har også kommet til et nytt alter som ser ut til å være i samme materiale som podiet, men med en treplate på toppen. Istedenfor prekestolen ser det ut til at det brukes en lesepult. I menighetens endringsplaner er det også uttrykt ønske om ny døpefont i samme materiale som alterpartiet.

Det som kan regnes som altertavle — eller altersmykke, som menigheten selv kaller det — er fra 2003, laget av Georg Abelsnes. Det ser ut til å være laget av tre påmontert detaljer av andre materialer, deriblant det altseende øye. Smykket hang tidligere på veggen, men ser ut til å ha fått seg et gulvfeste. Ifølge kirkeleksikonet har kirken et krusifiks i tinn laget av Thorbjørn Danielsen av gamle orgelpiper. Det er ukjent for undertegnede hvor dette befinner seg, men det ble formodentlig brukt som altersmykke tidligere.

På veggen bak og til side for alteret er fem små glassmalerier laget av Hans Gerhard Sørensen. Kirken har ellers et 16 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981, og det finnes også et flygel. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen. Antependier og prekestolkleder er laget av Grethe Lein Lange.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Sandefjords hovedgravplass er Orelund, øst for Sandar kirke.

Jubileum
Førtiårsjubileum skulle ha blitt feiret i 2020, men grunnet pandemien ble feiringen tonet ned.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjose kirke

Kjose kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kjose (vest for Farrisvannet i Larvik kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken (omtalt i 1372) var høyst sannsynlig en stavkirke, og den var viet til Bartolomeus. Det sies at stedet hadde egen prest i katolsk tid, idet Nes var prestegård. Fra denne kirken stammer en kalvariegruppe i eik fra ca. 1260 som skal være skåret av den såkalte Balkemesteren (et navn som henspiller på hans arbeider i Balke kirke). Den er fortsatt å finne i dagens kirke, der den er plassert i altertavlen.

I 1606 ble stavkirken revet og erstattet med en tømret kirke som ble oppført på de samme tuftene. Den hadde ikke tårn. I stedet hang kirkeklokkene på loftet, og de kunne ringes med tau fra inne i kirken. Kirken hadde inngang og en liten svalgang i vest, ett vindu på hver langvegg og ikke noe galleri, og taket var tekket med spon. Koret var skilt fra skipet ved en skranke foran første benkerad. Altertavlen hadde et bilde som viste nattverdens innstiftelse, og det sies at kirken etterhvert fikk flere malerier i gave fra områdets eiendomsbesittere. Prekestolen og døpefonten antas å være skåret av «Anders snekker» i 1617–18. Døpefonten er fortsatt i kirken, mens prekestolen står i sakristiet. Kirken fikk nytt våpenhus i 1626 og gjennomgikk flere runder med reparasjoner. Ellers finner vi i dagens kirke flere våpenskjold fra denne kirken fra grevskapets tid. Tømmerkirken ble revet da dagens kirke ble bygget.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Adolph Lammers og oppført frem mot sommeren 1850 med Anders Tollefsen Bonnegolt og Mikkel Tangane som byggmestre. Innvielsen var den 8. august. Vi snakker om en liten, nygotisk langkirke i tre (laftet) med utvendig panel. Kirken har vesttårn med våpenhus, rektangulært skip med kor i enden av samme bygningskropp, adskilt med en korskranke som et lavt gjerde. Til å begynne med var det det ikke noe sakristi, men to faste stoler i koret med gitter og forheng til prest og klokker. Så ble det oppført et sakristitilbygg i den østre forlengelsen av koret i 1911, og i 1977 kom det til enda et ledd som inneholder kjøkken og bad. Antall sitteplasser er 170, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Til å begynne med hadde altertavlen et enkelt, mørkt kors på lys bunn. Så i 1911 satte man altså inn kalvariegruppen fra stavkirken. Prekestolen står inntil korets sørvegg. Under prekestolen står en furukiste som er overført fra tømmerkirken. Kirken fikk en lesepult i 1993. Døpefonten fra 1600-tallet er som nevnt overført fra tømmerkirken, og til den hører et dåpsfat i bronse er fra 1641. I våpenhuset finner vi det gamle alterbildet og maleriene som tidligere hang i tømmerkirken.

Kirken fikk orgel i 1857, bygget av sogneprest Telup Stub i Skien og brukt andre steder før det kom til Kjose kirke. Dette orgelet var i bruk til 1911 og står i dag i museumssamlingen i Brekkeparken i Skien. I 1911 ble det gamle orgelet fra Tanum kirke innkjøpt og tatt i bruk etter noe ombygging. Ytterligere ombygging og utvidelse ble utført av J.H. Jørgensen i 1935. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt. Det er et helmekanisk orgel med tolv stemmer, og det ble innviet den 9. september 1979.

Kirkeklokken fra 1833 ble overtatt fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra det vi nå kaller Olsen Nauen, fra 1857.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et kombinert bårehus og uthus som ble oppført i 1949.

Kjose kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden