Stikkord: Gunnar Fabricius Husted

Bruvik kirke

Bruvik kirke
Foto: Odd Roar Aalborg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Bruvik ble i 1870 utskilt fra Haus som egen kommune med arealer på begge sider av Veafjorden, det vil si på fastlandet (arealer i nåværende Vaksdal kommune) og på Osterøya. I 1964 ble fastlandsdelen innlemmet i Vaksdal, mens Osterøy-delen ble en del av dagens Osterøy kommune. Bruvikbygda er på denne øya, og stedet har hatt kirke siden middelalderen.

«Bruuikar kirkiu sokn» er omtalt i 1340, og det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble trolig avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet (muligens 1608). Denne ble i 1721 beskrevet som en liten tømmerkirke «med eet lidet Taarn oven paa, og eet Stave Waabenhuus fremmen for». Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon, og var innom flere hender før menigheten overtok i 1864. I 1866 ble den revet.

Dagens kirkebygg
Til oppførelsen av Bruvik kirke er det tatt utgangspunkt i Frederik Hannibal Stockfleths tegninger til Fusa kirke (fra 1861). Disse ble bearbeidet av Ole Vangberg og senere brukt også ved oppførelsen av Vinje og Oppheim kirker. Vangberg var byggmester for kirken, som ble vigslet den 13. mars 1867.

Bruvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor. Sakristitilbygget i øst kom til i 1937. Kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 350.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingen gir kirken et visst treskipet preg. Midtpartiet har tønnehvelv, mens sideskipene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koråpningen er rundbuet, og det er ikke noe markert korskille utover nivåforskjellen og det faktum at koret er i en smalere bygningsdel.

Selve altertavlen har sterke likhetstrekk med altertavlene i Fitjar og Uggdal kirker, men bildene er forskjellige. Bildet i storfeltet er malt av Lars Osa i 1933 i kopi etter det opprinnelige bildet, som ble malt P.T. Holst, men senere ødelagt. Motivet er Jesus som velsigner barna, og teksten under bildet lyder: «Den som ikkje tek i mot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.» (Mark 10, 15)

Både prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten har åttekantform. Et Husted-orgel avløste i 1994 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907, men det gamle orgelet er fremdeles i kirken. Den ene klokken er støpt av P. Prahl i Bergen i 1850, den andre av O. Olsen & Søn i 1947. I tillegg oppbevares en liten klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ned mot strandkanten, i kirkegårdens sørvestre hjørne. Kirkegården er omgitt av en steinmur, og i tillegg finnes et stykke på vestsiden av veien som fører ned til kirken. Utenfor kirkegårdsmuren står et krigsminnesmerke.

Bruvik kirke
Foto: Per Jahn Lavik, fra Kulturminnebilder.no

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsane gamle kirke

Åsane gamle kirke
Foto: B. Ystebo, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirken som brant
Åsane kirke var i nyhetsbildet tidlig på 1990-tallet da kirken ble påtent og brant, slik at bare murene stod igjen. I 1995 ble kirken bygget opp igjen som tro kopi av slik den var før brannen. Men la oss ta det fra begynnelsen.

Det stod en kirke på Saurås (gnr. 90) i senmiddelalderen, etter alt å dømme en trekirke. Denne ble avløst av en ny kirke (opprinnelig titulert som kapell) i 1795. Åsane var opprinnelig i Hamre (eller Hammer) sogn og prestegjeld. Fra 1871 var Åsane annekssogn under Hamre, og i 1956 ble Åsane utskilt som eget prestegjeld. 1795-kirken var en langkirke i mur (men med tre i gavlene) med et enkelt, rektagulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor. Skipet ble forlenget med ca. 4 m vestover i 1891–93 og fikk et murt våpenhus på vestsiden. I 1935 ble kirken restaurert ved Ole Landmark og fikk et murt sakristi vinkelrett på korets nordmur.

Denne kirken hadde glassmalerier av Gabriel Kielland fra 1935. Altertavlen var laget av Michel Wedel i 1740-årene og ble overmalt av Johan Ludvig Losting i 1846. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908 var blitt utvidet av Heggen & Ivers i 1935. Julaften 1992 ble kirken påtent, og etter brannen stod altså bare murene igjen.

Mot koret
Mot koret. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygget i dag
Det ble raskt besluttet å gjenoppføre kirken som tro kopi av den gamle. Kirken, som har 240 sitteplasser, ble vigslet den 19. november 1995. Mange gjenstander gikk tapt i brannen. Enkelte ble kompensert med gaver fra andre steder, så som et krusifiks fra 1600- eller 1700-tallet, som skal stamme fra en tysk kirke. Den gamle kirken er virkelig forsøk rekonstruert i detalj. Det gjelder for eksempel glassmaleriene og benkene (også de modellert på forbilder fra 1935). Altertavlen er også forsøkt gjort lik den gamle, men korskillet er ikke rekonstruert. Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted. Det ser ut til at kirken brukes mest til bryllup og begravelser, men også til enkelte vanlige gudstjenester samt konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig liten og mest brukt til barnebegravelser, mens de fleste begravelser foregikk ved Hamre kirke. Etter 1795 og opp til våre dager er kirkegården utvidet en rekke ganger. I 1950 ble det oppført et gravkapell/bårehus etter tegninger av Ole Landmark. Utenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig, og på kirkegården står også et minnesmerke over russiske krigsofre.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Russisk minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øystese kirke

Øystese kirke

Bakgrunn, stavkirke
Øystese har hatt kirke siden middelalderen. Kirken (eller rettere sagt presten) er nevnt i 1300 samt en rekke ganger utover på 1300-tallet. Det antas at det dreide seg om en stavkirke. Den ble meldt å være i god stand i 1660-årene. Den ble siste gang omfattende satt i stand i 1845. Før dette hadde den svalgang bare på sørsiden, men denne ble fjernet. Gamle inventargjenstander og mynter ble funnet og sendt til Bergens museum. Klokkene hang i en støpul ved siden av kirken. Stavkirken ble avløst av dagens kirke i 1860-årene.

Øystese gamle kirke
Øystese gamle kirke. Fra Kvam i fortid og nutid (s. 249) via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Øystese kirke ble ifølge «Norges kirker tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmester var Askild Aase, og kirken ble vigslet den 15. mai 1868. Aase bygget like etterpå Odda kirke med Øystese som forbilde. Øystese kirke er en laftet langkirke med 500 sitteplasser. Den har vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten og et stykke rundt. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Orienteringen er fra vest-sørvest til øst-nordøst.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Interiøret ble endret noe i 1948 etter planer av Torgeir Alvsaker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen er tredelt med en åpen midtdel og en lav skranke på yttersidene av søylene som dannet midtåpningen. Koråpningen er gjort om på i forhold til opprinnelig, som vi ser av et bilde av Christian Christensen Thomhav fra rundt 1900. Prekestolen står i høyre del av koråpningen og har oppgang fra koret. Den er fra restaureringen i 1948, og er noe lavere enn den tidligere stolen. Glassmaleriene i vinduene i korets skråvegger er fra 1949, utført av Rognaldsen i Bergen.

Alterparti
Tidligere altertavle
Prekestol
Lesepult

Dagens alter er fra 1948. Altertavlen er fra 1868 og har et korsfestelsesbilde malt av Anders Askevold. Teksten under bildet lyder: «See det Guds Lam, som bærer Verdens Synd! ( Joh 1, 29) I skipets nordvestre hjørne henger dessuten en altertavle fra ca. 1700, altså overført fra gamlekirken. Også den har korsfestelsesmotiv. En eldre, åttekantet døpefont oppbevares, men fonten som er i bruk, har form av en basunengel som fires ned, og som holder en ring (laurbærkrans?) med dåpsfatet i.

Dåpsengel
Triptykon

Til høyre for koret er et bysantinskaktig ikon i form av et triptykon. Det har et kristusbilde i midtfeltet omgitt av Johannes Døperen og jomfru Maria. Om orgelet på vestgalleriet foreligger motstridende opplysninger. Ifølge «Norges kirker» er det bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1998 og avløste et Vestre-orgel som ikke var eldre enn fra 1976. Ifølge Norsk orgelregister er orgelet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1960 og valøste et Heggen & Ivers-orgel fra 1928. Kirkeleksikonet avviker fra dette igjen. Kirken har to klokker (klokke A, klokke B) fra middelalderen. Disse er ifølge kirkeleksikonet stemt i Ess og G.

Vestfra
Minnesmerke over Ingebrigt Vik

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Blant gravmonumentene er et over billedhuggeren Ingebrigt Vik, og det finnes et museum viet hans kunst i Øystese.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røros kirke

Røros kirke

Bakgrunn
Røros er et usannsynlig sted for å anlegge en by, men det skyldes naturligvis kobberverket, som ble grunnlagt i 1644. Før driften kom i gang der, sognet området kirkemessig til Ålen. En første kirke ble tatt i bruk i 1650. Den forfalt utover 1700-tallet, og planleggingen av dagens kirke tok til. Det var et ambisiøst prosjekt som gjenspeilet optimistiske fremtidsutsikter, ikke helt ulikt situasjonen på Kongsberg.

Røros gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning. Fra Reise gjennem en del af Norge i de Aar 1773, 1774, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning, første bind (Trondheim, 1910), s. 47.

Tomten ble stukket ut av murmester Peter Leonard Neumann, som også laget tegninger, mens Peder Ellingsen, overbyggmester ved kobberverket, laget to modeller, hvorav den ene er bevart. Denne er ganske forskjellig fra dagens kirke, så det antas at den som er gått tapt, ble brukt under byggingen. Grunnarbeidet begynte i 1779, og kirken ble oppført ved siden av gamlekirken. Murmester Philip Mohr fikk ansvaret for muringen av kirken, men den drikkfeldige murmesteren og hans gjeng ble avskjediget etter et basketak, og jobben gikk til Svend Aspaas. Det er ikke kjent akkurat hvor mye av murene som var fullført før Aspaas overtok, men Aspaas gis i alle fall æren for tårnet, og arbeidet med Røros kirke førte til senere oppdrag som Sør-Fron, Vang og Stor-Elvdal kirker. Røros kirke ble vigslet den 15. august 1784.

Røros kirke
Røros kirke
Røros kirke

Kirkebygg
Røros kirke er en murkirke med form som en uttrukket åttekant. Den har tårn ved ingnangen i sørøst, i den ene enden av åttekanten, og kor i motsatt ende med et sakristitilbygg i tre i forlengelsen. Antall sitteplasser oppgis til 1600 eller vel så det i forskjellige oppslag om kirken, noe som gjør den til en av Norges største kirker.

Mot koret
Mot hovedinngangen
Døpefont

Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i begge ender og på langsidene. Mellom sidegalleriene har himlingen tønnehvelv, noe som bidrar til å gi kirkerommet langkirkepreg til tross for åttekantformen. Møbleringen er da også som for langkirke. Alterringen (med gjennombrutt akantus) ble skåret av byggmester Peder Ellingsen, og kirken har prekestolalter i en relativt imponerende altervegg som utgjør et slags Gesamtkunstwerk. Over alteret og altertavlen henger prekestolen (også av Ellingsen), og det er orgel over denne igjen. Øverst kroner Kristian VIIs monogram. Dette utgjør tre etasjer, og på sidene er det pulpiturer i de to øvre etasjene og veggflater med portrettmalerier i første etasje. Alterbildet er malt av Johan Jørgen Lyng og viser nattverden. For øvrig finnes også en rekke andre malerier i kirken. Døpefonten er av kleberstein, og kirken har klokker støpt i 1727, 1730 og 1885.

Mot hovedinngangen
Alterbilde
Døpefont

Mye av orgelhistorien kan leses ut av Norsk orgelregister. Barokkorgelet fra 1742, som er overført fra gamlekirken, er foran i kirken, altså øverst i alterveggen. Dette orgelet er restaurert av Gunnar Fabricius Husted i flere omganger, og ifølge orgelregisteret skal det også finnes et lite Husted-orgel (skaporgel?) fra 1983. Rieger-Kloss-orgelet fra 1966 er byttet ut med et 33 stemmers orgel fra Ryde og Berg (deres opus 99) som ble innviet den 5. desember 2013. Dette står på galleriet bak i kirkerommet. Det står også litt om orglene på denne nettsiden.

Røros kapell
Røros gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor og strekker seg fra Kjerkgata og oppover mot Ol-Klemmetsaveien i småkupert terreng. Oppe ved sistnevnte vei står Røros kapell, som er et gravkapell med krematorium i kjelleretasjen. Det har et Bruno Christensen-orgel fra 1983, og ved siden av kapellet står en støpul. Vest for kirken står Peder Hiorts gravkapell, som ble oppført i 1782 som mausoleum for Peder Hiort og hans familie. Kapellet er eid av Hiorts Stiftelse. På kirkegården står ellers et minnesmerke over bergmannen og eidsvollsmannen Richard Floer samt et minnesmerke «til heder for de gamle bergmenn». Det finnes navnet minnelund og minnelund for anonymt gravlagte.

Peder Hiorts gravkapell
Minnesmerke over Richard Floer
Minnesmerke over bergmenn
Minnelund på Røros kirkegård

Kilder og videre lesning:

Røros kirke Harald Sohlberg
Harald Sohlbergs maleri «Efter snestorm, Lillegaten Røros», fra Wikimedia Commons

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hafslo kirke

Hafslo kirke

Bakgrunn
Hafslo var tidligere egen kommune (og omfattet også Solvorn og Ornes). Hafslobygda har hatt kirke siden middelalderen. Eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd om den («kirkian j hafslo») er fra 1340, men presten («Haflidus persona de Hafrslo») er nevnt i 1271. Her stod en stavkirke som ble for liten da ny kirkelov ble vedtatt i 1851. Kirken var da i privat eie (etter auksjonen i 1723).

Hafslo stavkirke 1819 av Johannes Flintoe
Stavkirken på en akvarell av Johannes Flintoe fra 1819, gjengitt i Roar Hauglid: Norske stavkirker, s. 59.

I 1876 ble planer for utvidelse av stavkirken utarbeidet av arkitekt Johan Faye og godkjent av stiftsdireksjonen. En uke etter kontraktsundertegnelse med byggmesteren i januar 1877 ombestemte imidlertid byggekomiteen seg. Det var, ifølge «Norges kirker», først snakk om å bygge nytt på grunnlag av Fayes utvidelsestegninger, men dette ble ikke godtatt av departementet. Det sies imidlertid at planene ble lagt til grunn med merknader av J.W. Nordan ved nybyggingen. Gamlekirken ble revet i mai 1878, og den nye kirken ble innviet den 4. desember samme år.

Kirkebygg
Hafslo kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor flankert av sakristier. Kirken har liggende panel utvendig og kledde vegger også innvendig.

Interiør og inventar
Kirken er treskipet med orgelgalleri i vest. Midtskip og kor har tønnehvelv av forskjellige dimensjoner, mens sideskipene har flat himling. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv.

I korets fondvegg er et vindu med glassmaleri som fungerer som altertavle. Motivet er Jesus som den gode hyrde. I tillegg står et krusifiks fra 1780 (skåret av Hans Hansson Hess) på alteret. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Prekestolen (til høyre i koråpningen) er enkel med åttekantet grunnform, og lesepulten er også åttekantet. Også den kalkformede døpefonten er åttekantet.

Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted. Den ene kirkeklokken ble omstøpt i 1844, den andre er fra 1878, støpt ved Laxevaags Værk i Bergen. I kirken henger et veggteppe med et bilde av Jesus i bønn i Getsemane, vevet av Katla Svanlaug Dvergedal i 1981. I våpenhuset, på veggen over døren til skipet, er et epitafium til minne om prost Olaus Mauretius Schweder (1710–1781).

Det finnes inventargjenstander fra gamlekirken på Universitetsmuseet i Bergen. Dette gjelder blant annet en altertavle fra 1676, en renessanseprekestol, en kirkedør, en kirkeklokke og det såkalte Hafsloteppet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot Hafslovatnet. Den er utvidet flere ganger, og utvidelsene vestover er de nyeste delene. Der står også et servicebygg. På kirkegården står et krigsminnesmerke og et minnesmerke over haugianeren Erik Venjum.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fortun kirke

Fortun kirke

Bakgrunn
Fortun er det innerste tettstedet i Luster, omtrent en halv mil fra Skjolden, som ligger innerst i Lustrafjorden. Mange kjenner Fortun som stedet Fantoft stavkirke kom fra. Den het naturligvis Fortun før flyttingen, og stedet har altså hatt kirke siden middelalderen.

Stavkirken
Stavkirken på Fortun er første gang nevnt i 1323, men antas å ha blitt oppført på 1100-tallet. (Det sies også at den har vært flyttet en gang tidligere, og at den muligens først har stått på Bolstadmoen i Skjolden.) Kirken stod på en tomt vel hundre meter nordøst for dagens kirke, noen titalls meter langs veien mot Sognefjell fra dagens kirkegård og litt lenger inn fra veien. Stavkirketomtens steingjerde er fortsatt synlig, og et og annet gravminne er også å se.

Fortun stavkirke
Fortun stavkirke etter et originalbilde fra 1873 av Henry Rosling, fra Wikimedia Commons

Dette var en kirke med hevet midtrom, og den gjennomgikk endringer over tid. Opprinnelig var koret smalere og rektangulært med apsis, men i 1664–66 fikk kirken nytt kor i lafteverk, i samme bredde som skipet. Av den grunn ble ikke koret tatt med i tegninger utført av Georg Bull i 1854 som er blant våre kilder til kunnskap om stavkirken. Av andre endringer kan nevnes at kirken fikk nytt tårn i 1649–51, og i 1696–98 ble det oppført nytt våpenhus på nordsiden ved koret. En rekke andre endringer ble naturligvis gjennomført; noen av disse er omtalt i «Norges kirker». Da ny kirke skulle oppføres, ble stavkirken tilbudt til Fortisdsminneforeningen, som ikke anså seg å ha råd til den. Deretter ble den solgt til Fredrik G. Gade, som fikk den flyttet til Fantoft i 1883 og rekonstruert som middelalderstavkirke, åpenbart med Borgund som forbilde.

Av inventargjenstander fra stavkirken er klokkene fra 1200-tallet fortsatt i bruk i dagens kirke, og altertavlen fra 1600-tallet henger på korets nordvegg. Et relikvieskrin fra stavkirken er i dag utstilt i Bergens Museum. Alterskapet og døpefonten ble imidlertid solgt lokalt, og sies å ha blitt brukt til hhv. kornoppbevaring og grisetrau.

Fortun kirke

Dagens kirke
Fortun kirke ble tegnet av Erik Pedersen Ruste og vigslet den 6. juni 1879. Den laftede langkirken har vesttårn. Skipet, sakristiene og det meste av koret er under samme tak, men koret er apsidalt avsluttet. Kirken har 230 sitteplasser (tidligere 340).

Interiør
Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde (men noe avgrenset i høyden av den runde korbuen), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen, og i vest er det orgelgalleri. Fargekombinasjonen av rødt, grønt og blått (satt i 1957) må sies å være noe uvanlig i kirkesammenheng. Det har vært enkelte interiørendringer etter krigen.

Inventar
Som altertavle har kirken hele tiden hatt et glassmaleri i korets østvidu. En barføtt Kristus står under en kløverbue, og teksten på sokkelen lyder: «Ego sum via veritas et vita» (jeg er veien, sannheten og livet, Joh 14, 6). Det er glassmalerier også i skråvinduene. En av de planlagte interiørendringene var at glassmaleriet i fondveggen skulle flyttes og den gamle altertavlen tas i bruk på hovedplass, men slik ble det ikke. Gamletavlen står som nevnt mot nordveggen. Det dreier seg om en renessansetavle som var i privat eie etter stavkirkeflyttingen, men ble gitt tilbake til kirken i 1948. Dette var opprinnelig en katekismetavle fra 1630-årene som fikk påmalt bilder i 1692, og det spørs om ikke vingene er fra den tiden. I de to høye hovedfeltene ses Moses og Kristus, og i en lavere toppetasje er korsfestelsen avbildet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og er på alder med kirken. Den opprinnelige døpefonten er av bronsefarget metall. Den er åttekantet og kalkformet. Døpefonten som brukes, er fra 1956, og er malt i farger som står til interiøret ellers. Fonten er laget av Torkel Asheim, og innskriften på toppen lyder: «Lat småborni koma til meg – hindra dei ikkje for Guds rike høyrer slike til.» (Luk 18, 16) De to middelalderklokkene er avbildet i Norges kirker, som kaller dem klokke A og klokke B. Orgelet er bygget av G.F. Husted i 1991 og avløste et Olsen & Jørgensen-orgel. Det later til at det gamle prospektet (eller deler av det) fortsatt brukes.

Sett fra kirkegården
Sett fra kirkegården

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestsiden av fylkesvei 55, mens kirkegården er på østsiden. Stavkirkegården er som nevnt noen titalls meter unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fet kirke (Luster)

Fet kirke

Bakgrunn
På Fet i Inde Hafslo (i dag i Luster kommune) har det stått kirke siden middelalderen. Den første kirken kan vært en stavkirke, kanskje fra 1200-tallet. Kirken er nevnt på et kalveskinn fra før 1340. Det er mulig at denne kirken ble avløst av en tømmerkirke omkring midten av 1600-tallet, for i 1686 er kirken ifølge bygdeboken sagt å være av tømmer. Den hadde 160 sitteplasser. På slutten av 1800-tallet ble ny kirke oppført ca. 100 meter vest for den gamle kirketomten. Ifølge Kringom kan vi ikke være helt sikre på om det dreide seg om flytting eller opføring av fullstendig ny kirke. Byggmester for dette var John Alver, og kirken ble innviet den 12. november 1894. Sognet er for øvrig felles med Joranger kirke i dag, og de to kirkene ligger ikke så langt fra hverandre. Ifølge bygdeboken kan noe av grunnen til at det har stått to kirker så nær hverandre siden middelalderen, ha vært at de adelige eierne av gårdene kirkene er oppført ved, ikke kom frem til enighet om felles kirkested.

Kirkebygg
Fet kirke er en laftet langkirke med 220 sitteplasser. Vesttårnet (egentlig i sørvest) er omgitt av to sidebygg med pulttak, og koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1987) i forlengelsen. Vinduene er i utpreget sveitserstil. Kirken har liggende panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i sørvest. I nordøst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Kirken er avstivet med fire tverrliggere inne i kirkerommet. Himlingen kan vel sies å være flattrykt tønnehvelv.

Inventar
Kirken har en katekismetavle. Tavlen sies å være laget i 1631 og malt i 1652. Sistnevnte årstall er påmalt i storfeltet, der tekststykkene dreier seg om dåpssakramentet, Fader vår og nattverden.

Prekestolen står til høyre (sør) for koråpningen og har oppgang fra koret. Den har åttekantet grunnform og fem enkle fag med fyllinger. I korets nordvestre hjørne er en klokkerbenk, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er åttekantet og stolpeformet.

Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1992. Kirken har tre klokker som i «Norges kirker» er benevnt klokke A, klokke B og klokke C. Den siste ser ut til å være støpt (av Olsen Nauen?) i 2001, mens de to andre skal være fra 1200-tallet. A-klokken henger i våpenhuset og er ikke i bruk.

Flere inventargjenstander er omtalt i kildene, ikke minst «Norges kirker». Enkelte gjenstander fra Fet er å finne på Bergens Museum. Dette gjelder en armløs kristusfigur fra et krusifiks og et middelaldermaleri av bebudelsen. En fri kopi av sistnevnte fra 1994 er å finne i kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Nordøst for kirken står et servicebygg. Det er parkeringsplass nordøst for dette igjen. Kringom skildrer et middelaldergravminne og et spesielt gravminne på kirkegården.

Fet kirke
Fet kirke
Fet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sletta kirke

Sletta kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Sletta ligger noen kilometer nord for kommunesenteret Sistranda på Frøya. Kirkestedet går tilbake til 1700-tallet, da den kirken som tidligere hadde stått på Sula, ble flyttet hit. Kirken ble innviet etter nyoppførelsen den 4. september 1755 av biskop Frederik Nannestad etter at vedtaket om flytting var gjort så tidlig som i 1740. Den ble etter en stund ansett for å være for liten, og ny og større kirke tegnet av Henrik Nissen ble innviet på stedet den 30. september 1880 av biskop Andreas Grimelund. Denne kirken var med sine nærmere tusen sitteplasser en av landets største trekirker, men den brant ned til grunnen den 8. juni 1984 — visstnok i løpet av en time. Kirken skal i likhet med Hallaren kirke ha hatt en altertavle med korsfestelsesmotiv malt av Waldemar Wilberg. Kirken kalles Nord-Frøya kirke på enkelte kart, i motsetning til Hallaren kirke, som er på Sør-Frøya.

Slettas kirker
De to første kirkene rundt 1880–82, før den første ble revet. Fra NTNUs samling via Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Etter brannen diskuterte man både kirketype og tomt for gjenoppføringen. Blant seks forslag til tomt var en ved siden av Herredshuset i Sistranda. Det gamle kirkestedet ble imidlertid beholdt, og ny kirke ble tegnet av Odd Østbye og innviet den 21. oktober 1990 av biskop Kristen Kyrre Bremer. Det er en moderne arbeidskirke. Selve kirkerommet er adskilt fra menighetssalen med skyvedører og kan utvides til 450 plasser ved behov.

Inventar
Som altertavle brukes et krusifiks av Johan Rokkones fra 1992 som er modellert på tidligere et tidligere Frøya-krusifiks i Vitenskapsmuseet. Prekestolen i betong og stein er utformet av arkitekten. Døpefonten, i tre, er fra 1881. Orgel og kirkeklokke er på alder med kirken. Orgelet har 20 stemmer og er bygget av Gunnar Fabricius Husted, mens kirkeklokken kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Sletta kirke
Kirkegård
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nittedal kirke

Nittedal kirke

Bakgrunn
Nittedal kirke ligger på et høydedrag et par kilometer øst for Slattum, med utsikt over Hellerudsletta. Dagens kirke ble innviet i 1869. Det er en langkirke i tre med 375 plasser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, og byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes. Kirken avløste en middelaldersteinkirke som ble revet året før, og står delvis på dens murer. Det skal være mulig å se rester etter den gamle kirken i kjelleren. Gamlekirken, som ble oppført på grunn fra gården Dal og tidligere bar dens navn, er skildret relativt inngående i Norges kirker.

Kirkebygg
Nittedal kirke har rektangulært skip, og det er et polygonalt avsluttet kor med sakristier i nord og sør. Kirken har vesttårn i panelt bindingsverk med et laftet trappehus på nordsiden. Ytre panel samt orgel fikk kirken først i 1873 etter en gave. Taket på selve bygget er tekket med takstein (tegl), mens det er kobberplater på tårnet. Ved bytte av disse ble fire små hjørnetårn (fialer) fjernet — etter sigende for å lette omtekkingen.

Interiør
Interiøret er typisk nygotisk, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Det er orgelgalleri i vest., koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra den gamle kirken. Dette gjelder blant annet altertavlen fra 1665, som har fire felt med portalmotiver. Bidene forestiller Jesus i Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og Noli me tangere. Denne tavlen henger nå til høyre for korbuen. Ved alteret er en nygotisk altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Georg Strømdal i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

En prekestol fra 1653 med renessanseskurd skal fortsatt finnes. Også denne har portalmotiver og har vært overmalt. Prekestolen som brukes, er åttekantet og har seks fag (hvorav ett mot veggen) med to smale rundbuer på hvert.

Det er to døpefonter: en gammel i kleberstein og en kalkformet fra 1800-tallet (som er den som brukes, skjønt også den andre ser ut til å oppbevares i kirkerommet).

Et Filtvedt-orgel fra 1873 ble i 1916 avløst av et 12-stemmers Rieger-orgel. Dette ble så i 1986 avløst av et mekanisk orgel fra Gunnar Fabricius Husted. Kirkeklokken er fra 1906, fra O. Olsen & Søn. Ytterligere detaljer finnes i «Norges kirker», som har en rekke interiørbilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og den som leter, vil finne endel gravmæler fra 1800-tallet. Det kan søkes på graver her. Øst for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk. Kirken ble pusset opp og malt utvendig i 2006, og deretter ble det ved dugnadsinnsats oppført en kirkestue i to etasjer. Prestegården er sørøst for kirken, et stykke nedi skråningen.

Nittedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden