Stikkord: Hallingdal

Flå stavkirke

Flå stavkirke snitt
Lengdesnitt og tverrsnitt av Flå stavkirke. Gjengitt i Hans Hegna: Flaa, Hallingdal 1920 (Fabritius, 1921), s. 53.

Flå stavkirke stod på Ve (gnr. 9), på østsiden av Hallingdalselva, mens dagens Flå kirke ble oppført ved Vold (gnr. 25) på vestsiden i 1858.

Det er få skriftlige skriftlige vitnesbyrd som kan bidra til en presis datering av kirken, men Lorentz Dietrichson daterer kirken til nokså nær 1200 på grunnlag av ornamentikken. Det synes som om Flå hadde egen prest og prestegård i middelalderen, men det antas at det kan ha vært slutt på dette i senmiddelalderen, siden det kun finnes én henvisning til prest (i 1499) og denne ikke er navngitt. Etter reformasjonen var kirken anneks til Nes stavkirke. Den ble som andre solgt på auksjon i 1723, og ved en besiktigelse i 1740 er den omtalt som Wees. Kirken havnet på kommunens hender i 1816.

Stavkirken var opprinnelig en midtmastkirke med rektangulært skip og smalere kor med apsis. Den hadde takrytter på mønet og var omgitt av en svalgang. I 1685 ble apsis og korets østvegg samt svalgangen rundt disse revet, og koret ble forlenget østover. Koret ble revet i 1707, og kirken ble ombygget til korskirke og fikk nytt kor. Ny kirke ble så oppført på et nytt sted i 1858 på grunn av problemer med det gamle kirkestedet: Elven gravde seg innover på kirkegården og skapte problemer i 1665, 1675 og 1685. Den tidligere kirketomten er pløyd opp til åker.

Bare skipet var i stavverk da kirken ble revet, og utseendet og beskaffenheten er kjent fra oppmålinger og skisser tegnet av Georg Bull, som begrenset seg til denne delen og utelot senere, sekundære bygningsdeler. Skipet var ca. 6,55 m langt og 5,25  m bredt. Kirken skal ha vært svært trang og hadde veggfaste benker samt pulpiturer, ifølge Bulls oppmåling. Andre detaljer er tolket ut av regnskaper og besiktigelsesrapporter.

Gjenstander fra stavkirken
Vestportalen fra stavkirken er bevart i Oldsaksamlingen. Den føyer seg inn i Sogn-Valdres-tradisjonen og har ranke- og dyreornamentikk. En eldre altertavle er tapt, mens et alterbilde fra 1736 ble overført til den nye kirken. Prekestol og døpefont er gått tapt. En messehagel fra 1653 er å finne i Hallingdal Museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovet kirke

Hovet kirke

Bakgrunn
Hovet er i Hol kommune, langs fylkesvei 50 på vei mot fjellovergangen til Aurland. Arbeid for hjelpekirkegård begynte i 1880-årene, og tidlig i 1890-årene ble kirkegården tatt i bruk. Kirke (eller kapell, som det opprinnelig var) fulgte etter århundreskiftet. Kapellet ble tegnet av Ole Stein, oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet den 18. oktober 1910. Bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Hovet kirke er en langkirke i tre. Skipet er relativt kort, og koret er smalt, rett avsluttet og omgitt av sakristier. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og det er våpenhus utenfor dette (utvidet 1994). Kirken har ca. 180 sitteplasser (200, ifølge Kirkesøk). Den var tidligere blitt restaurert innvendig i 1960 etter planer av Arnstein Arneberg og fikk ved den anledning ny altervegg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle malt av Hans Brusletto som viser Jesus som bryter brødet. Denne ble ved oppussingen i 1960 flyttet til bårehuset, og kirken fikk altså ny korvegg. Den er malt av A. R. Andersen etter forelegg av Arneberg. Nederst er et nattversdsbilde og over dette Kristus in mandorla omgitt av flammer. På sidene er det evangelistsymboler, og aller øverst ser vi Guds hånd. Det står et kors på alteret.

Prekestolen har seks fag med fyllinger to og to i høyden. Dette fortsetter på oppgangen, og i fyllingene er en rekke forskjellige symboler. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på den finner vi et sitat fra Luk 18, 16: «La de små barn komme til meg…». Kirkebenkene ble skiftet ut i 2006 (nye levert av Frydenlund snekkeri i Skurdalen). Orgelet er ifølge Norges kirker bygget av J.H. Jørgensen i 1957, og det skal finnes to kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn, hvorav den ene i 1891. Kirkeleksikonets fremstilling avviker noe fra dette.

Kirkegård og omgivelser
Kirken kneiser på toppen en liten kolle og er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Det finnes også et bårehus og ved parkeringsplassen et bygg som ser ut til å være servicebygg, eventuelt kirkestue. Det skal en gang i tiden ha stått en støpul på kirkegården. Gravsøk kan utføres her.

Hovet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hol kirke

Hol kirke

Bakgrunn
Før Geilo kirke ble innviet i 1890, var Hol gamle kirke den eneste kirken i Hol kommune og prestegjeld. Bygging av ny Hol kirke, som avløste gamlekirken, ble mulig etter en testamentarisk gave i 1914. Ole Stein tegnet kirken, og byggingen begynte i 1918, selv om kgl.res. (altså formell byggetillatelse) ikke forelå før i 1921. Kirken ble innviet i 1924.

Kirkebygg
Hol kirke er en åpenbart stavkirkepåvirket langkirke i tre som dessuten har klare likhetstrekk med andre Stein-kirker som Skute (1915) og Herad (1934). De lave sideskipene minner strukturelt mye om svalganger (inkludert bislag som minner om svalgangsportaler), og koret er avsluttet med apsis i øst (eller sørøst). Det er omgitt av sakristier i forlengelsene av sideskipene. Kirken ligger tett inntil riksvei 7 i krysset med fylkesvei 50, og omgivelsene er preget av trafikken. Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Hol kirkelige fellesråd, mens Kirkesøk opererer med 450.

Interiør og inventar
Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en relativt lav korskranke. I motsatt ende av kirkerommet er det orgelgalleri. Kirken fikk glassmalerier med forskjellige bibelmotiver og kristne og andre symboler i 1953. De er tegnet av Thorvald R. Ravn og utført av firmaet G.A. Larsen. Dagens interiørfarger er fra 1961.

Altertavlen er malt av Hans Brusletto og viser Jesus som velsigner barna. Prekestolen og døpefonten er skåret av Hans Borgersen. Orgelet (1980) er bygget av Eystein Gangfløt og har 18 stemmer, og de to kirkeklokkene (1922 og 1924) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et bårehus. Prestegården er skildret av Opplysningsvesenets fond.

Hol kirke
Hol kirke
Hol kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herad kirke

Herad kirke

Bakgrunn
Herad er noen få kilometer øst for tettstedet Gol. Det forelå visstnok planer om kirke på stedet allerede på slutten av 1870-tallet, da ny kirke for Gol ble planlagt. Siden dukket planene opp igjen nå og da, og arkitekt Ole Stein fremla et utkast i 1912. Det drøyde imidlertid helt til 1932 før arbeidene kom i gang, og byggmester var Johan Jensen. Kirken ble oppført på grunn fra gården Hoftun, og det ble også anlagt kirkegård. Kirken ble innviet den 30. september 1934.

Kirkebygg
Herad kirke er en langkirke i bindingsverk som har 200 sitteplasser. Utvendig er kirken åpenbart stavkirkeinspirert, og dette er kombinert med basilikaformen innvendig ved at de lave sideskipene befinner seg under det som utvendig etterligner svalganger. Vesttårnet er trukket inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble pusset opp og beiset utvendig i 2008–2009.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgaleri i vest (eller nordvest). På langveggene er det relativt store vinduer over sideskipene, og fire søyler er med og bærer disse veggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1953.

Altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Hans Brusletto. Prekestolen har åttekantet grunnflate og 5 1/2 fag med fyllinger. Den står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Orgelet ble ifølge bygget av P. Bruhn & Søn i 1986. Det avløste et orgel som ble overtatt fra Gol kirke i 1950, og som var bygget av Gustav O. Næss i 1889 eller 1891. («Norges kirker», dvs. Christie & Christie, er ikke enig med seg selv.) Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & søn i 1924, ifølge «Norges kirker» (mulig skrivefeil for 1934). Et eksotisk innslag i kirken ellers er fire ikoner som bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken på tre sider og er avlang og trukket ut i retningen nordvest til sørøst. Øst for kirken står en liten bygning som må antas å være redskapshus.

Herad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol stavkirkegård

Gol stavkirke i 1846
Gol stavkirke i 1846, før den ble flyttet til Oslo. Tegning av J.N. Prahm, fra Wikimedia Commons.

Før Gol stavkirke ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy, stod den naturligvis på Gol. Selv om stavkirken er borte, ligger stavkirkegården der fortsatt — noen hundre meter sørvest for dagens Gol kirke.

Gol stavkirketuft
Inngang til stavkirkegården

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Gol stavkirketuft
Her stod en gang en stavkirke.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Sitteplasser
Alter
Ikke mange graver igjen

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Geilo kulturkirke

Geilo kulturkirke

Bakgrunn
Det er en viss sammenheng mellom Geilo kulturkirke og kirkegården (eller gravlunden) på Bruhaugen. I 1972 ble det ifølge fellesrådet vedtatt å bruke området rundt Bruhaugen til nytt kirkebygg og kirkegård. Kirkebyggingen drøyde, men kirkegården ble innviet i 1975.

Kirkebygg
Geilo kulturkirke ble tegnet av W&B arkitekter ved Jorunn Westad Brusletto. Kirken er av betong, glass og tre, og entreprenør for oppføringen var Atlant entreprenør. Kirken ble oppført i 2010 og innviet den 28. november. Fellesrådet beskriver den som en brukskirke snarere enn som arbeidskirke. Den sies å ha 270 sitteplasser i kirkesalen og bortimot 500 når også sidesal og galleri tas i bruk. Denne kirken har avløst gamlekirken som sognekirke.

Interiør og inventar
Kirkelokalet er utsmykket av Kjell Nupen, og utsmykkingen er beskrevet hos fellesrådet og avbildet flere steder. I tillegg til kirkesalen er det rom for forskjellige aktiviteter, ikke minst kulturaktiviteter. Det sies at flere av rommene er livssynsnøytrale og ikke kirkeviet for at de skal kunne brukes av ikke-kristne. Komplekset inneholder også kirkeadministrasjon.

Kirken har dessuten bårerom (både kjølerom og visningsrom), og det det er altså gravlund like ved.

Geilo kulturkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå hadde egen kirke med prest og prestegård i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Nes. Stedets første kirke var, ikke overraskende, en stavkirke. Den lå på østsiden av Hallingdalselva, nær elvebredden et par hundre meter sør for husene på gården Ve. Elven var stadig en trussel mot kirkegården, og da ny kirke ble oppført, skjedde det på grunn fra gården Vold, på vestsiden av elven. Stavkirken hadde som stavkirker flest gjennomgått noen endringer før den ble avløst av dagens kirke på 1850-tallet. Dette er omtalt i Norges kirker. Den gamle kirketuften og kirkegården er siden dyrket opp. Den rikt utskårne vestportalen er bevart i Universitetets oldsaksamling.

Kirkebygg
Flå kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av tømmermester Hansen, innredet av snekkermester Olsen og innviet (av biskopen?) den 15. september 1858. Det er en korskirke i tre med orientering fra nord-nordvest til sør-sørøst. Gitt at samme tegninger like etter ble brukt ved oppføringen av Langset kirke, får vi anta at skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Uansett har kirken utvendig og innvendig panel. Den har altså inngangsparti — og tårn (strengt tatt våpenhus med takrytter) — omtrent i nord og kor omtrent i sør. Tverrarmene er litt lavere enn skipet, som går litt forbi krysset, og kordelen i sør er litt lavere og smalere enn skipet. Det er et sakristiutbygg i korets forlengelse (forlenget i 1993). Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 450.

Interiør og inventar
Snekkerarbeidet ved oppførelsen ble altså utført av snekkermester Olsen fra Drammen, og interiøret ble malt av en maler Halvorsen fra Modum. I 1940-årene ble det utført interiørarbeider i kirken etter Ole Steins utkast, og veggene fikk vekselspanel og korhimlingen kasettak. Kirken fikk nye interiørfarger i 1949 etter forslag fra Arnstein Arneberg. Dette er siden endret etter planer av malermester Sigmund Haraldseth (1992), etter at en god del arbeid var gjort fra 1987 og utover.

Det er gallerier i nord (med orgel) og i tverrarmene. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Grosch tegnet også prekestol og døpefont. Korvinduene har fire vinduer med glassmalerier som viser evangelistene, utført av Borgar Hauglid i 1953.

I begynnelsen ble det bare brukt et enkelt trekors ved alteret. Det fortelles imidlertid i jubileumsboken at alterbildet (1736) fra gamlekirken ble plassert foran korset til ny altertavle ble laget. Rammen til altertavlen ble tegnet av Ole Stein og bildet malt av Axel Ender i 1914. Bildet viser Jesus i Getsemane. Teksten under bildet lød opprinnelig: «Tag denne kalk fra mig.» (Mark 14, 36) Nå står det: «Skje ikke min vilje, men din.» (Luk. 22, 42) Nattverdsbildet fra stavkirken henger nå til høyre for koråpningen, og korset oppbevares i tårnet.

Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag med fyllinger. Den står til venstre for koråpningen, men var av arkitekten tenkt plassert på motsatt side.

Døpefonten er åttekantet og har et gammelt messingfat. I det er innpreget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (4 Mos 13, 23). Kirken har et krusifiks skåret av Lars Kinsarvik. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Et harmonium bygget av Brødrene Hals i 1870 ble i 1922 avløst av et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette orgelet ble i 1984 avsløst av et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Et elektrisk piano er fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1851, altså litt før kirken, og er utvidet flere ganger. Et hvitmalt bårehus i bindingsverk (tegnet av Helge Skoug i 1957, oppført 1959) er oppført i kirkegårdens nordvestre hjørne. Dette er kombinert med rom med andre funksjoner og går under betegnelsen bisettelseshuset. Ved gjerdet i nord er en bauta over napoleonskrigene, mens det står et minnesmerke over den annen verdenskrig vest for kirken.

I middelalderen var det kirke også på Gulsvik, men det ser ut til at den gikk ut av bruk etter Svartedauden.

Det kirkelige fellesrådet dekker både Nes og Flå kommuner.

Flå kirke
Krigsminnesmerke 2
Krigsminnesmerke N

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dagali kirke

Dagali kirke

Bakgrunn
Dagali er et overgangsfenomen — på fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal. Dette gjelder også administrativt, for stedet har “flyttet” fra Numedal til Hallingdal: I 1944 ble det overført fra Uvdal kommune til Hol, og kirkemessig har det gått samme vei. Før 1856 tilhørte stedet Rollag prestegjeld og fulgte så med over i Nore (som også omfattet Uvdal), før Dagali sogn (med Dagali og søndre Skurdalen) ble overført til Hol prestegjeld i 1948.

Her kom det gravplass før det kom kirke. Gravplassen ble anlagt i 1819 på grunn fra gården Søre Ramberg. Opprinnelig skulle kirken bygges samme sted, men på grunn av grunnforholdene ble ny kirkegård med kirke anlagt på grunn fra gården Hvammen. Kirken ble oppført etter en typetegning av slottsarkitekt Linstow med Ole S. Fjøslien som byggmester. Det er tatt utgangspunkt i Linstows minste kirketype, men størrelsen er økt noe i forhold til det opprinnelige. Kirken ble innviet den 4. august 1850.

Kirkebygg
Dagali kirke er en laftet langkirke som i dag har 180 sitteplasser. Kirken var opprinnelig mindre, men i 1912–13 ble den utvidet østover med et smalere kor omgitt av sakristi (i sør) og dåpsventerom (i nord). Takrytteren og våpenhuset ble revet, og nytt vesttårn ble oppført. Byggmester ved denne anledning var Peder Svendsen, som underveis fikk hjelp fra Hjalmar Welhaven. Siden er kirken utvidet igjen i 1972–73. Da ble vesttårnet revet og kirken utvidet med fire meter vestover i full bredde og høyde. Over dette har det kommet en ny takrytter, og det er et lite takutspring helt i vest. Også sakristiutbyggene i øst ble utvidet.

Interiør og inventar
Opprinnelig var kirkerommet lite og rektangulært. Etter utvidelsene er koret utskilt i en egen, smalere del, og det er en ørliten forskjell i gulvhøyde. Det er orgelgalleri i vest og våpenhus, galleritrapp mm. utenfor dette i tilbygget fra 1973. Interiøret ser ut til å ha blitt malt om et par ganger.

Opprinnelig stod et enkelt trekors på alteret, men i 1904 fikk kirken en atertavle med en radering av Jesus i Getsemane laget av Johan Nordhagen. Det bildet er siden flyttet til våpenhuset. Kirken fikk ny altertavle i 1923. I en ramme snekret av Peder Svendsen og med treskurd av G. Stensen er et bilde malt av H. Diedrichsen. Bildet viser en ung mann som kneler ved et kors i sollyst fjellandskap. Rammen ble utvidet i 1932.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger og står i skipets nordøstre hjørne med døpefonten like ved siden av. Fonten er dreid av en kubbe. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet fra 1974 og har 6 stemmer, mens klokkene er fra 1849 og 1853.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og i tillegg finnes altså gamlekirkegården, som gjerne kalles Leggsta’n. Den er ikke så mange hundre meter fra kirken, og den var altså i bruk fra 1819 til 1850 og er nå fredet. Ved nedkjørselen til kirken er det satt opp en informasjonstavle. Gravsøk kan utføres her.

Dagali kirke
Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden