Stikkord: Harald Hille

Haakonsvern kapell

Haakonsvern kapell er et militærkapell ved Haakonsvern orlogsstasjon sør for Loddefjord utenfor Bergen. Kapellet ble tegnet av Harald Hille og vigslet den 21. april 1968. Det har bortimot kvatdratisk grunnplan, og utenfra ser det ut som baugen på et skip. Kapellet har ifølge kirkeleksikonet 250 sitteplasser.

Kunstnerisk utsmykning er ved Terje Grøstad, som har laget alterutsmykning, glassmosaikk og døpefont. Kapellet har en skipsklokke, og orgelet er bygget av Vestfold orgelbygg (Ernst Junker).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Konnerud nye kirke

Konnerud nye kirke

Bakgrunn
Konnerud i Drammen har sin opprinnelse i gruvedrift på 1700-tallet, og Konnerud gamle kirke ble oppført for gruvearbeiderne og innviet i 1858. Senere har Konnerud blitt en utpreget drammensforstad. Befolkningen i området økte fra ca. 3 700 i 1970 til nesten 10 000 på midten av 1990-tallet, og den gamle kirken ble for liten. I 1979 ble det etablert en stiftelse med sikte på å få oppført en ny og tidsmessig kirke på stedet. Prosjektet fikk en testamentarisk gave i 1983, og i løpet av utrednings- og planleggingsarbeidet fikk man med seg kommunen. Strid om tomtevalg endte med at kirken ble lagt til Gåserud istedenfor nær gamlekirken. Ny kirke ble tegnet av Harald Hille. Grunnstein ble nedlagt den 12. juni 1994, og kirken ble innviet den 6. oktober 1996.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i upusset tegl med rundt 300 sitteplasser i kirkerommet og 200 i tilstøtende menighetssal. (Opprinnelig ville arkitekten ha ytterveggene hvitpusset, men menigheten insisterte på upusset tegl.) I tillegg inneholder bygget bl.a. kirkestue, konferanserom, sakrsiti og lager, og i underetasjen er det kontorer, undervisningsrom, møtesal, kjellerstue, kjøkken og barnehagelokaler.

Inventar
Det var noe frem og tilbake med hensyn til altertavle. Etter en innledende konkurranse bestemte man seg likevel for å si ja til et moderne krusifiks utført i rustfritt stål av Rados Dedic som midlertidig alterutsmykning inntil man kunne finansiere permanent utsmykning. Dagens altertavle er laget av Håkon Gullvåg og ble innviet den 18. februar 2001 etter at det var avholdt en lukket konkurranse. Tavlen har motiver fra Jesu lidelseshistorie, død og oppstandelse (inkludert måltidet i Emmaus).

I 2004 fikk kirken forært et ikon i form av et triptykon fra en anonym giver. Det er malt av Kjellaug Nordsjö og er skildret i menighetsbladet (s. 16). Det ser ut til at kirken i tillegg til en enkel prekestol har en lesepult. Døpefonten ser ut til å være plassert sentrert foran korpartiet.

Kirken kjøpte inn et brukt Jørgensen–orgel (opprinnelig fra 1907) fra Fjell kirke på Sotra. Dette ble restaurert av Henrik Brinck Hansen. I 2015 fikk kirken et 27 stemmers orgel bygget av nederlandske Flentrop (se bilde). Kirken har også et Yamaha-flygel og et elektrisk piano. (Se også denne filmsnutten om kirkeorglene i Drammen.)

Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen, og Konnerud sies å være første kirke med Harald Vs emblem på begge klokkene.

Kirkegård
Kirkegården ligger ved gamlekirken, som altså brukes til begravelser, og som fortsatt er populær også til vielser.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åssiden kirke

Åssiden kirke

Bakgrunn
Åssiden ligger vest for Bragernes, et par kilometer fra det som inntil 2020 var kommunegrensen mellom Drammen og Nedre Eiker kommuner. Området sognet opprinnelig til Lier prestegjeld, men ble overført til Bragernes i 1774. Først på 1960-tallet førte befolkningsøkning til at det ble bygget kirke. Den ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og innviet av biskopen den 14. april 1967. Åssiden var blitt utskilt som eget prestegjeld 1. januar samme år. Menigheten skriver ellers litt om kirkens forhistorie her.

Kirkebygg
Åssiden kirke er en arbeidskirke i håndbanket tegl med en ganske spesiell utforming. Einar Dahle kaller den «kraftstasjonen» i verket «Kirker i Norge», og det er ingen dårlig beskrivelse. Hovedaksen er fra vest mot øst, som i kirker flest. Det er kor i øst og menighetssal i vest. Sistnevnte har 250 plasser og kan skilles fra eller kobles sammen med kirkerommet, som har 350 plasser. Det er gjerne sørfasaden med sylinderformene som avbildes, og litt vest for selve skipet står et frittstående klokketårn med kvadratisk grunnflate. Hovedinngangen er nær tårnfoten og leder inn til grenseområdet mellom menighetssalen og skipet. Terrenget er noe lavere på nordsiden, der det er inngang til kirkens underetasje, som inneholder en rekke av de rommene man gjerne finner i en arbeidskirke.

Interiør og inventar
Kirkerommet er mer eller mindre rektangulært og avsluttes i øst med et bredt, halvsirkelformet kor (en stor apsis). I tverretningen er kirkerommet inndelt i tre rektangulære områder av varierende bredde og høyde: bredest og lavest lengst vekk fra koret, så gradvis smalere og høyere. Hver del har halvsylindrisk avslutning i sør (jf. sylindrene man ser utvendig). Lys kommer inn gjennom spalter mellom rektanglene, mellom siste rektangel og koret og fra en rekke runde overlysvinduer i korhimlingen. Veggflatene er overveiende av tegl, taket er av umalt furu og gulvet av slipt betong. Kirkebenker, dører og orgelhus er av furu.

Selve alteret er av rød tegl og har en polert plate på toppen. Alterbildet er en skulptur eller et relieffbilde av messing og stål som forestiller livets tre. Det henger et stykke på alterveggen, og i det finner vi blant annet et kors, en due og andre kristne symboler og bilder. Det er utført av Antonius Govaart ved verkstedet Orion etter tegninger av Finn Christensen.

Prekestolen (i venstrekant av koret) er av rød tegl. På motsatt side i koret er en lesepult konstruert rundt en smijernsramme. Kirketekstilene er for øvrig laget av Grethe Lein Lange og Bjørg Abrahamsen. Også døpefonten er av rød tegl. Orgelet ble bygget av Ernst Junker ved Vestfold orgelbygg i 1967, og de tre kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1966. Åssiden kirke brukes endel til konserter.

Kirkegård
Åssiden gravlund ligger et godt stykke lenger vest, inntil den tidligere kommunegrensen, i motsatt ende av Betzy Kjelsbergs vei. På det står Åssiden kapell, en tidligere katolsk kirke som brukes både som gravkapell og til andre gudstjenester.

Åssiden kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aurdal fjellkirke

Aurdal fjellkirke

Det vil kanskje overraske enkelte at en erkemodernist som Harald Hille også tegnet små fjellkirker med mer tradisjonelle former, i dette tilfellet ganske stavkirkeinspirert. Aurdal fjellkirke ligger noen kilometer opp i fjellsiden øst for Aurdal sentrum, langs en bomvei (myntpåslipp) med stedvis praktfull utsikt. Selve kirken ligger ved en sving i veien og er lett innhyllet i småbjerk og annen vegetasjon.

Byggmester for fjellkirken, som ble innviet den 20. juni 1966, var Lars Wiknes. Kirkebygget er kvadratisk med skrådde hjørner (altså åttekantet, men takutspringet demper dette inntrykket). Den er en enskipet langkirke murt i tegl ifølge Norges kirker og tydeligvis kledd med trepanel. Andre kilder hevder at det er furu i reisverket. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst med apsis i sørøst. (Hovedbildet er er tatt fra nordøst.) Tårnet er over inngangspartiet i nordvest, som dekker hele tårnfotens bredde. På toppen av pyramidetaket står et trekors med armer i fire himmelretninger, slik at korsformen synes uansett tilskuerens ståsted. Kirken har ca. 100 sitteplasser.

Arkitekten har tegnet både et alterkors i smijern (utført ved Orion Metallvare), prekestolen og døpefonten. Interiør og inventar er for øvrig beskrevet hos «Norges kirker», som også har et par inventarbilder (veggkors og prekestolsklede, begge laget av Torvald Moseid). «Norges kirker» beskriver også langt flere detaljer ved bygget enn det som er nevnt her. Kirken har harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og klokke fra Olsen Nauen.

Kirken drives av en stiftelse og ble pusset opp til jubileet i 1986. Det er ikke kirkegård her.

Aurdal fjellkirke
Støpul
Skilt
Aurdal fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veståsen fjellkirke

Veståskapellet

Veståsen fjellkirke — eller Veståskapellet — er en enetasjes, kvadratisk, hytteaktig kirke på Skrikkarvollen, en setervoll på overgangen mellom Valdres og Hallingdal, i Sør-Aurdal kommune. Kapellet ble tegnet av Harald Hille, og byggmester var Edvard Bergli. Orienteringen er tilnærmet fra nord til sør, og kapellet har 80 sitteplasser. Det ble innviet den 11. august 1968.

Kapellet har ingen vanlig altertavle, men det finnes et alterkors, og til side for alteret henger en billedvev av Astrid Hjelle fra 1979. Kirkeleksikonet daterer ellers inventaret til samme år som kapellet: prekestol og døpefont i tre, harmonium (fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk), alterduker og en kirkeklokke (fra Olsen Nauen). Det benyttes samme messehagler som i Bagn, og kirkeleksikonet forteller videre at funksjoner som kirketjener og vaktmester er basert på frivillig innsats, mens prest og organist hovedsakelig er som for Bagn kirke.

Et område rundt kapellet er inngjerdet med skigard satt opp i forbindelse med tiårsjubileet i 1978. Her står også en støpul og en redskapsbod. Det er ikke kirkegård her.

Veståskapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lilleborg kirke

Lilleborg kirke

Bakgrunn
Lilleborg menighet ble utskilt fra den raskt voksende Sagene menighet allerede i 1916, men det tok hele femti år før den nåværende kirken stod klar, flere år etter nabokirken Torshov, hvis menighet er fra 1930. Som for Torshov foregikk kirkelige handlinger lenge i Holsts gate 3. Lokalet ble bygget som forenings- og festivitetslokaler i 1896, ble senere varieté- og teaterlokale under navnet Nordre Teater (bl.a. skildret av Oskar Braaten) og ble fra 1905 leid ut til vekkelsesmøter. Kristiania Indremisjon kjøpte det i 1907 og kalte det Emmaus. Så var det interimskirke for Lilleborg menighet fra 1. januar 1917 og til kirken stod ferdig i 1966 (og periodevis også for Torshov).

Kirkebygg
Dagens kirke er tegnet av Harald Hille og ble innviet av biskopen den 13. november 1966. Det er 410 sitteplasser i selve kirkerommet og 216 i den tilstøtende menighetssalen. Materialet er betong og tegl, og selve kirkeskipet har rektangulær form og bratt saltak. Kirken har adresse og hovedinngang i Oskar Braatens gate.

Inventar
Altertavlen, med motivet Kristus og verden, er malt av Olav Strømme. Glassmalerier ved døpefonten og på langveggen er laget av Finn Christensen. Det er også en glassmalerifrise (på langveggene og fondveggen) av Kjell Pahr-Iversen. Prekestol og døpefont er i betong og tegnet av arkitekten, og dåpsfatet er i glass fra Hadeland glassverk. Orgelet — fra 1981, men gjennomgått i 2012 — kommer fra Åkerman & Lund. Kirken har frittstående klokketårn tett inntil kirken med tre klokker.

Utvikling
Taket ble tekket om sommeren 2014. Som ledd i en omfattende omorganiseringsprosess i kirken i Oslo er menigheten slått sammen med Torshov, men både Torshov og Lilleborg kirke har fortsatt vært brukt som sognekirker. I 2018 meldte imidlertid NRK at Lilleborg kirke ville bli fristilt, hvilket betyr at Torshov overtar rollen som sognekirke fra Lilleborg. Ifølge menigheten selv driftes kirken fra 2021 av Det norske misjonsselskap.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Lilleborg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lambertseter kirke

Lambertseter kirke

Bakgrunn
Lambertseter kirke ligger i Langbølgen 33 i Oslo, på en liten granittknaus et lite stykke sør for Lambertseter senter. Det er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille. Lambertseter var blitt småkirkemenighet i 1955 og hadde da fått en interimskirke, som i 1966 flyttet til Hauketo-Prinsdal, der den brant i 1992. Lambertseter ble egen menighet i 1959, utskilt fra Nordstrand og Bekkelaget.

Byggekomiteen ble nedsatt i 1961, og Hille ble engasjert som arkitekt. Byggetillatelse forelå imidlertid først i 1964, og grunnstein ble nedlagt samme år. Den ferdige kirken ble innviet av biskopen den 15. mai 1966.

Kirkebygg
Kirken er oppført i armert betong og fasadene forblendet med rød tegl. Kirken har flate tak og frittstående klokketårn. Kirkeformen er sammensatt. Kirkerommet og menighetssalen har til sammen 400 sitteplasser, og bygget huser også rom for en rekke andre funksjoner. Ved siden av kirken ligger sogneprestboligen — også den med røde teglfasader og flatt tak.

Intertiør og inventar
Kirkerommet er som selve bygget preget av rød tegl, og både prekestolen og døpefonten er av tegl. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen er utført i messing og rustfritt stål av Finn Christensen. Den blir belyst av dagslys gjennom spalter i korveggen. Korvinduet har sandblåst utsmykning av Tor Lindrupsen. Denne kan beskues på kunstnerens eget nettsted.

Orgelet kommer fra Vestlandske orgelverkstad på Hareid. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Klemetsrud kirkegård benyttes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmlia kirke

Holmia kirke

Bakgrunn
Holmlia kirke ligger i en sidevei til Ravnåsveien, litt vest for Holmlia senter. Kirken ligger inne i et skogholt, nærmest innhyllet av trær. Det er en arbeidskirke i rød tegl tegnet av Harald Hille.

Menigheten ble utskilt fra Nordstrand i 1984, men kirken ble innviet først den 17. januar 1993. Den er oppført i regi av stiftelsen Kirken bygger.

Kirkebygg
Stilen kan vel sies å være postmodernistisk. Hoveddelen er kubisk med en lav kuppel. Det er inngangsparti i én etasje og sidefløy i to etasjoner. Kirken har frittstående klokketårn. Det er gulrød tegl på alle fasader. I kirkerommet er det fire søyler og glasstak, og kirken har ca 450 sitteplasser. Bygget rommer også kontrorer, menighetssal og barne- og ungdomsrom.

Interiør og inventar
Alteret er av lys marmor, og altertavlen fremstiller Løven av Juda og lammet og er utført av Per Odd Aarrestad, i likhet med glassmalerier. Bak alteret er det en glassøyle med kristusfigur. Døpefonten er tegnet av arkitekten og utført i glasert tegl og marmor. Noe av dette kan studeres på bilder hos Kirkesøk.

Kirken har et 17 stemmers orgel fra Ryde & Berg (1994), med et orgelhus malt av Per Lindströms Måleri. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

kirken brukes også til gudstjenester på urdu samt katolske messer. Det siste er midlertidig, idet det planlegges en katolsk kirke på Mortensrud.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Klemetsrud kirkegård benyttes.

Holmia kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hasle kirke

Hasle kirke

Bakgrunn
Hasle kirke ligger på Keyserløkka, like ved Lille Tøyen hageby. Hasle ble utskilt fra Østre Aker som småkirkemenighet i 1954 og fikk fullverdig sognestatus i 1974. I 1954 innredet man 2. etasje i en boligblokk (Grenseveien 39, ved hjørnet mot Einars vei) som interimskirke i påvente av den permanente kirken.

Kirkebygg
Kirken er tegnet av Harald Hille og ble innviet av biskopen den 11. desember 1960. Det er en arbeidskirke i gul tegl. Den ble delvis finansiert med midler betalt for Piperviken og Vaterland småkirker, som ble revet i forbindelse med sanering av de respektive områdene. Også noe inventar er overtatt fra disse, deriblant to kirkeklokker fra Piperviken småkirke. De henger i et eget tårn. Kirkens orientering av fra nordøst til sørvest. Selve kirkerommet har plass til rundt 270 personer, og det er en tilstøtende menighetssal. I tillegg rommer bygget kjøkken, kirkestue, møterom, kontorer og to hybler samt tilfluktsrom. Det er et lite sakristi i nærheten av orgelet.

Kirkerom
Kor
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Orgel

Inventar
Opprinnelig stod det et trekors mot veggen bak alteret. I 1998 fikk kirken et alterbilde i form av en billedvev laget av Kari-Bjørg Ile med tittelen «Meg er gitt all makt i himmel og på jord». På vestveggen i menighetssalen henger dessuten alterbildet fra Pipervikskirken. Det er en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, som er kopiert til flere norske kirker (for eksempel av Christen Brun til Tangen kirke i Hedmark).

Det finnes ellers glassvinduer mot nordvest tegnet av Torvald Moseid og utført av glassmester G.A. Larsen. Orgelet kommer fra J.H. Jørgensen. Det har 14 stemmer og ble tatt i bruk en måneds tid etter at kirken var innviet.

Diverse
En koreansk kristen menighet leier en sal i underetasjen til gudstjenester.

Ved førtiårsjubileet i 2000 ble det utgitt jubileumsbok. I desember 2010 ble det feiret femtiårsjubileum med arkitekten til stede. Kirken var stengt for rehabilitering i nesten to år før den gjenåpnet høsten 2020. I oppussingsperioden benyttet man Sinsen kirke og Villa Solhaug.

Kirkegård
Kirken har ikke kirkegård. I stedet brukes Østre Aker kirkegård.

Fra sørvest
Menighetssal
Fra Økernveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furuset kirke

Furuset kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Furuset i Groruddalen er av nyere dato, oppført for en menighet som ble opprettet (formodentlig utskilt fra Høybråten) i 1979. Den gamle oldtidsveien til Hamar (som inngikk i pilegrimsveien til Nidaros) går imidlertid like forbi her, og Jens Nilssøn rapporterte i sin visitasbok om en trekirke som trolig hadde forfalt siden Svartedauden, og som på Nilssøns tid (1594) var «aldelis ødelagt oc nederbryt». Wikipedia rapporterer at det i utgravninger i regi av Riksantivaren er funnet nøkler fra middelalderen i nærheten. Disse henger ifølge Oslo byleksikon i kirken.

Kirkebygg
Furuset kirke i Oslo er en arbeidskirke i tegl som ble tegnet av Harald Hille og innviet den 2. november 1980. Antall sitteplasser oppgis til 600, men dette er fordelt over flere rom som kan knyttes sammen ved åpning av skyvedører. Det dreier seg om en en flerbrukskirke som foruten gudstjenestebruk er tilholdssted for bl.a. speidere, søndagsskole og barnekor, og i kjelleren finner vi Regnbuen barnehage.

Interiør og inventar
Sentralt blikkfang i kirkerommet er Gunnar Torvunds altertavle i tre med en Kristusfigur i bronse. «Norsk kirkeleksikon» opplyser at arkitekten står bak prekestol og døpefont. Orgelet har atten stemmer og ble bygget av Eystein Gangfløt i 1982, og Rigmor Bové har laget kirketekstiler. De to kirkeklokkene (i en egen støpul) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen gravplass. Man benytter Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden