Stikkord: Harald Hille

Fagerborg kirke

Fagerborg kirke

Bakgrunn
Etter byutvidelser som gjorde at Vestre Aker ble liggende like utenfor bygrensen, spurte Kristiania om det var mulig å få bruke Vestre Aker som menighetskirke for Fagerborg, men det ble avslått av Aker kommune. Fagerborg menighet ble utskilt fra Vestre Aker den 1. januar 1898, den utlyste arkitektkonkurransen ble vunnet av Hagbarth Schytte-Berg, og kirken ble innviet av biskopen den 22. desember 1903.

Kirkebygg
Fagerborg kirke ligger i den sørvestre delen av Stensparken. Det er en treskipet langkirke bygget i tegl med granitt fra Skjeberg i fasaden, og stilen må vel sies å være en slags historisme med romanske og gotiske trekk. Ganske selvbevisst, med tårnet trukket bort fra kirkens lengdeakse og bygget plassert asymmetrisk i parken. Et oppbrudd fra nygotikken fra før århundreskiftet. Kirken hadde opprinnelig 860 sitteplasser, men ifølge Kirkesøk dreier det seg i dag om 600.

Interiør og inventar
Interiøret har vært beskrevet som en blanding av jugendstil og dragestil. Altertavlen, av Jo Visdal, er i tre og fremstiller Jesus på korset. Prekestolen er laget av Johan Borgersen i amerikansk furu (etter tegning av Schytte-Berg). Døpefonten, av Lars Utne, er i hvit marmor. I koret er det glassmalerier av ungarske Max Roth med oppstandelsesmotiv.

Kirken hadde opprinnelig et Rieger-orgel, men fikk i 1932 et orgel fra J.H. Jørgensen. I 2007 ble det byttet ut med et orgel fra Orgelbau Goll i Luzern i Sveits. I tillegg har kirken et kisteorgel fra 1990 fra Ryde & Berg. De to kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Alternativ vinkel
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelpiper
Vindu med glassmaleri

Visse endringer er gjort i interiøret. Den opprinnelige malte ornamentikken på veggene ble overmalt i 1934. Til femtiårsjubileet i 1957 ble kirken pusset opp innvendig, taket ble reparert, og lysekronene (som visstnok var tunge og svært dominerende) ble byttet ut med nye tegnet av Harald Hille og levert av Christiania Glasmagasin. Finn Krafft var konsulent ved restaureringen.

Bygget inneholder også kontorer, kapell, kjøkken, krypt og møterom.

Kirkegård og omgivelser
Det sies at kirketomten (Stensparken) opprinnelig var søppelplass, og at den ble opparbeidet delvis med pengebidrag fra Brændevinssamlaget. Nora bryggeri lå tidligere vis-à-vis. For begravelser henviser Gravferdsetaten til Vestre gravlund og Voksen kirkegård og til urnegraver på Nordre gravlund og Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøler kirke

Bøler kirke

Bakgrunn
Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke (idet Bjørndal kirke “bare” er interimskirke). Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Interimskirke i femti år
Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Bøler gamle kirke
Kirke og støpul
Alternativ vinkel

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nielsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Fra kirketorget
Kirkerommet
Koret

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrands blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Koret
Mot selve kirkedelen
Fra vestsiden
Siden mot skogen
Siden mot General Ruges vei
Fra kirkebakken

Dagens kirke
Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av «Kirker i Norge» har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Velkommen
Inn mot atriumet
Konfirmantsal

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh 4, 14, Luk 9, 48, Gal 3, 27, 1 Joh 4, 7 og Luk 1, 78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kanaan, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Før innvielsen skrev pressen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder. De aller flotteste interiørbildene har imidlertid Google.

Klokketårn
Klokketårn
Klokketårn

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012 (se katalog).

Inngangen fra General Ruges vei
Fra skogen
Barnehage utenfor koret

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stovner kirke

Stovner kirke

Stovner kirke er en arbeidskirke med fasader av rødbrun tegl, tegnet av Harald Hille og innviet 16. desember 1979. Den har 210 plasser i kirkerommet og 250 i menighetssalen. Videre har den kirkestue og dåpsrom møblert for hhv. 40 og 60 personer. Skyvedører gjør at disse rommene kan slås sammen. Det finnes også et kirketorg (vestibyle) for selskapelig samvær. Eiendommen ble gitt til kirkeformål av Martin Fossum allerede i 1951. Menigheten ble dannet i 1972, da den ble utskilt fra Høybråten. I 2012 ble menigheten slått sammen med Høybråten og Fossum til et sogn som bærer alle de tre kirkenes navn. Det gjenstår å se hva følgene blir når det gjelder bruk som sognekirker.

Kirkens alterbilde har form av et bronserelieff som viser Kristi himmelfart, laget av Nina Sundbye i 1979. Det er å finne et stykke opp på fondveggen bak alteret. Prekestolen og døpefonten, begge av tre, er formgitt av arkitekten. Kirkerommet er møblert med stoler. Tre veggtepper av Rigmor Bové er fra 1993. Kirkens orgel er fra 1981 og ble bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden. De to kirkeklokkene er støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi og henger i et frittstående tårn.

Det er ikke egen kirkegård her. Kirkegården på Høybråten benyttes.

Klokketårn
Kors på veggen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østmarkskapellet

Østmarkskapellet

Heter det Østmarkkapellet eller Østmarkskapellet? Ikke verdens viktigste spørsmål, kanskje, men forvirrende nok når man søker etter informasjon. På de offisielle kartene står det uten s, men den stiftelsen som driver kapellet, skriver navnet med s. Wikipedia har fulgt sistnevnte, men ellers er s utelatt i de fleste bøker. Navnet på tilsvarende kapell i Nordmarka skrives for øvrig med s.

Nok om det. Det dreier seg om et sportskapell eller skogskapell ved Rundvann (ikke å forveksle med Rundtjern) i Østmarka. Kapellet er et kjent landemerke for folk som ferdes mye i området, det være seg på skitur eller sopptur. Bygget er oppført i laftet tømmer i tre trinn, bygget i 1954 (peisestue; arkitekt: Hugo Brustad), 1957 (selve kapellet; arkitekt: Harald Hille) og 1975 (overnattingsbygg). Kapellet ble innviet i 1957 av biskop Johannes Smemo.

Kapellet har 200 sitteplasser, og det er 100 plasser til i den tilstøtende peisestuen. Alterutsmykningen er utført av Torvald Moseid og består av utskårne figurer av Jesus, Maria og Josef. Ved siden av kapellet er det en støpul. Kapellet har dessuten en overnattingsfløy med plass til 25 personer.

Frem til 2000 stod Kirkens bymisjon for driften ved hjelp av frivillige grupper. Nå besørges dette av Stiftelsen Østmarkskapellet, bestående av menighetene i Søndre Aker samt Oslo KFUK/KFUM. Kapellet har såkalte sportsgudstjenester på søndager, jf. eget nettsted.

Kapellfløy
Kapellfløy
Kafé
(Nesten) hele anlegget

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ekholt kirke

Ekholt kirke

Ekholt kirke er en arbeidskirke i rød tegl med frittstående klokketårn (støpul). Den ligger i et boligområde litt sør for Moss, i Rygge kommune. Før kirken ble bygget, hadde innsamlingsarbeid pågått i rundt tyve år. Kirken ble tegnet av Harald Hille. Grunnstein ble nedlagt den 13. april 1980, og kirken ble innviet 21. desember samme år. Kirken har 300 sitteplasser. I tillegg til kirkerommet er det en stor og en liten menighetssal, to peisestuer, to kjøkkener og kontorer, og det er heis. Rommene er fordelt på to etasjer.

Altertavlen (med tittelen «Den seirende Kristus») er laget av Terje Grøstad og viser Jesus på korset. Alteret, alterringen, prekestolen og døpefonten er laget av Brinchmanns Møbel og Innredning i Rygge. Orgelet har 18 stemmer og er levert av Ryde & Berg. Det ble innviet julen 1990. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirken med inventar er avbildet, og bygget med tilblivelseshistorie er skildret mer detaljert på kirkens eget nettsted.

Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Rygge kirke og kapell.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulset kirke

Gulset kirke

Bakgrunn
Gulset lå i Gjerpen kommune før den ble slått sammen med Skien i 1964. Etter sammenslåingen har folketallet økt dramatisk, og Gulset har blitt en drabantby til Skien, like vest for sentrum. En kirkeforening ble i sin tid dannet, og innsamling til inntekt for kirkebygg ble igangsatt. Fra 1970-tallet av var det initiativer overfor kommunen om å bidra med finansiering. Tomt ble avsatt i 1975, og det var meningen å bygge rundt 1979/80, men dette ble utsatt. Først mot midten av 1980-tallet ble første byggetrinn gjennomført med innvielse i 1986. Trinn 2 ble innviet den 22. mars 2009.

Kirkebygg
Gulset kirke er en arbeidskirke som ser ut til å være oppført hovedsakelig i tegl, men det er mulig at det bare er fasaden som er forblendet med det. Arkitekt for 1. byggetrinn er Harald Hille og for 2. byggetrinn Børve Borchsenius ved Reidar Aasen. Første trinn omfattet menighetssaler, som fungerte som kirkerom inntil annet trinn ble gjennomført med den egentlige kirkedelen, menighetskontorer og barnehage. Utsmykningen er ved Borgny Svalastog, som hadde et nært samarbeid med arkitekten ved utformingen av kirkerom og kirketorg. Ifølge fellesrådets nettsted har kirken 270 sitteplasser, med mulighet for utvidelse til 500.

Interiør og inventar
Bygningskompleksets innhold er omtalt samme sted. Her følger en kort oppsummering. Alterbildet er en kristusfremstilling av glassko på fondveggen, og midtgangen i kirkerommet består av monotypier som fremstiller livets elv. Døpefonten er kubeformet, og det virker som om prekestolen (eller lesepulten) er noe nedtonet, slik det gjerne er i nyere kirker. Kirken har et digitalt Johannus-orgel. NRK har lydopptak av kirkeklokkene, som formodentlig kommer fra Olsen Nauen. Enkelte interiørbilder hos Kirkesøk er fra før trinn 2 ble gjennomført.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bugården kirke

Bugården kirke

Bakgrunn
Bugården menighet i Sandefjord ble utskilt fra Sandar i 1973 og hadde allerede før det fått avsatt tomt til kirkebygg. I 1975 ble det utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Harald Hille. Bugården kirke ble innviet av biskopen den 14. desember 1980.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 350 sitteplasser. Dette kan ifølge kirkeleksikonet utvides til 650 ved hjelp av tilstøtende menighetssal. Bygget har sammensatt form og inneholder rom for en lang rekke andre funksjoner. Det er et frittstående klokketårn (kampanile) ved siden av kirken.

Interiør og inventar
Kirkerommet, og særlig alterpartiet, ble oppgradert i 2020 etter planer av Helene Hov. Alterpartiet er mot et hjørne. Før endringen stod alteret (av japansk eik og formgitt av arkitekten) nede på kirkegulvet og med knefall foran. Også prekestolen og døpefonten var av eik.

Ved endringen ble det ble støpt et podium hevet et par trinn over resten av kirkegulvet. Det har også kommet til et nytt alter som ser ut til å være i samme materiale som podiet, men med en treplate på toppen. Istedenfor prekestolen ser det ut til at det brukes en lesepult. I menighetens endringsplaner er det også uttrykt ønske om ny døpefont i samme materiale som alterpartiet.

Det som kan regnes som altertavle — eller altersmykke, som menigheten selv kaller det — er fra 2003, laget av Georg Abelsnes. Det ser ut til å være laget av tre påmontert detaljer av andre materialer, deriblant det altseende øye. Smykket hang tidligere på veggen, men ser ut til å ha fått seg et gulvfeste. Ifølge kirkeleksikonet har kirken et krusifiks i tinn laget av Thorbjørn Danielsen av gamle orgelpiper. Det er ukjent for undertegnede hvor dette befinner seg, men det ble formodentlig brukt som altersmykke tidligere.

På veggen bak og til side for alteret er fem små glassmalerier laget av Hans Gerhard Sørensen. Kirken har ellers et 16 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981, og det finnes også et flygel. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen. Antependier og prekestolkleder er laget av Grethe Lein Lange.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Sandefjords hovedgravplass er Orelund, øst for Sandar kirke.

Jubileum
Førtiårsjubileum skulle ha blitt feiret i 2020, men grunnet pandemien ble feiringen tonet ned.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eik kirke

Eik kirke
Eik (nord for Tønsberg sentrum) vokste frem som boligområde under og etter krigen. Planleggingen av Eik kirke skal ha startet på 1960-tallet, men det drøyde helt til 1988 før man kunne innvie denne arbeidskirken, nærmere bestemt den 16. oktober. Kirken er i mur og ble tegnet av Harald Hille, og hovedentreprenør ved byggingen var Ole J. Lyngås. Kirken har 300 sitteplasser og sorterer under Slagen sogn.

Alterpartiet utgjør et podium med knefall foran og på dne ene siden. Altertavlen, som er av laminert glass, ble laget av Per Odd Aarrestad og innviet den 3. mai 1991. Tittelen er «Guds lys i verden».

Prekestolen ser ut til å være murt. Ifølge kirkeleksikonet står arkitekten bak utformingen av døpefonten. Dåpsfatet er ifølge jubileumsheftet levert av Solberg Stål. På veggen bak den henger et prosesjonskors laget av Trygve Toften.

Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Ryde & Berg i 1991. De to kirkeklokkene (fra 1988) er fra Olsen Nauen. Agnes Dahl har laget antependium og messehagler. Flere detaljer er å finne i jubileumsheftet.

Som arbeidskirke/flerbrukskirke har Eik kirke en rekke forskjellige aktiviteter. Disse er omtalt påmenighetens nettsted. Ifølge turistkontoret er kirken åpen for publikum tirsdag til fredag kl. 10–12.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke er en kvadratisk kirke i betong med et frittstående klokketårn (kampanile, om man vil, eller støpul). Den ligger i Øvre Rælingsvei, rett før fotoboksen når man kommer fra Strømmen. Kirken ble tegnet av Harald Hille og innviet i 1972 eller 1973, avhengig av hvilken kilde man tror på. Den har 440 plasser, ifølge Kirkesøk, som har enkelte interiørbilder fra kirken.

Ifølge kirkeleksikonet har arkitekten tegnet en prekestol i tre og en døpefont i stål og sølv, mens altertavlen består av et vevet teppe av Kristin Sommerfeldt med motiver fra de tre høytidene. Orgelet er fra Jørgensen, og det er tre kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Da de første bildene her ble tatt i 2009, foregikk det utbedringsarbeider ved kirken. Allerede i 2004 ble taket her beskrevet som en tikkende bombe, og man bestemte seg åpenbart for å gjøre noe med saken. Ved senere besøk i juni 2010 lot arbeidet til å være ferdig.

Det er ikke kirkegård med begravelser her. De finner sted ved Stalsberghagen, ikke så langt unna. På kirkebakken står en monument over en som falt under krigen. Det skal finnes en gravhaug fra jernalderen i området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østenstad kirke

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med kirkegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området, Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården.

Gravsøk kan utføres her.

Østenstad kirke
Østenstad kirke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden