Stikkord: Heinrich Ernst Schirmer

Ålesund kirke

Ålesund kirke

Bakgrunn
Borgundkaupangen øst for Ålesund by er den eldste kjent byaktige bebyggelsen i Ålesund-området, og kirken der (delvis rekonstruert) er områdets eldste kirke. Ålesund by fikk sin første kirke i 1855 (innviet 25. januar), og Ålesund ble eget prestegjeld fra 1858 (fradelt fra Borgund).

Ålesund før brannen
Byen med kirken før brannen i 1904. Foto: O. Ranheimsæter, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.
Ålesund kirke før brannen
Ålesund kirke etter brannen
Mot koret
Alterparti

Den tidligere kirken
Ålesunds første kirke ble tegnet av H.E. Schirmer og var en korskirke i for det meste upusset tegl, men vesttårnet hadde pusset fasade. Den var ikke helt ulik den samtidige Strøm kirke i Odal, som ble tegnet av samme arkitekt. Formspråket var overveiende nygotisk med det viktige unntak at dør- og vindusåpninger var rundbuede. På alteret stod en stor statue, og ifølge jubleumsboken om kirken dreier det som om et kopi av Bertel Thorvaldsens kristusstatue. En kristusstatue er det åpenbart, og teksten på sokkelen er den samme som hos Thorvaldsen: «Kommer til mig!» (jf. Matt 11, 28). Foldene i kjortelen ser imidlertid ikke ut til å være helt som for Thorvaldsens original. Denne kirken gikk med i den store bybrannen den 23. januar 1904.

Ålesund kirke

Dagens kirke
Etter brannen ble det utlyst arkitektkonkurranse, og den ble vunnet av Sverre Knudsen. Dagens kirke er oppført på samme tomt som den forrige, men orienteringen er motsatt, med inngang i øst og kor i vest. Kirken ble innviet den 15. september 1909. Det er en treskipet langkirke. Den har en mur av naturstein kledd med marmor fra Eide i forskjellige fargenyanser og nokså grovt tilhugget (råkopp). Her er det nyromanske rundbuer, nybarokk og jugend i skjønn forening. Tårnet er asymmetrisk plassert på sørsiden, slik det er ved flere kirker fra denne perioden. I Ålesund var det imidlertid en viss strid om dette og annet, og det måtte flere avstemninger til før Knudsens utkast omsider nådde frem. I den oppførte versjonen var flere detaljer endret. For eksempel var tårnet noe smalere enn tiltenkt, og vinduene større. Også orienteringen mot vest var en endring i forhold til Knudsens opprinnelige utkast. Kirken har 800 sitteplasser.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Holger Uwe Schmitt, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Innvendig er midtskipet svært bredt i forhold til de smale sideskipene. Det er orgelgalleri ved inngangen og i sør, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Utsmykkingen av kirken pågikk over en årrekke. Den er jevnt over ganske nasjonalromantisk. Kirken har en rekke glassmalerier i vinduene. De første, fra 1909, ble bekostet av keiser Wilhelm II og skal være tyske. Det dreier seg om vinduene på orgelgalleriet, der vi blant annet ser Olav den hellige. Senere har Enevold Thømt laget glassmalerier i 1946.

Olav den hellige
Korsfestelsen
Kloke og dårlige jomfruer
Storm på Genesaretsjøen

Tidligere hadde Thømt jobbet mye med utsmykking av kirken. Korbuen var ferdig i 1918, og deretter arbeidet han med fresker på korveggene og –hvelvingen frem mot 1928. At arbeidet strakk seg over så lang tid, hadde med penger å gjøre. Blant motivene i freskene er utdrivelsen fra paradiset, scener fra Jesu liv (fødsel, korsfestelse, himmelfart) og det himmelske paradis. Korbuen er normanniskinspirert med chevronmønster og har en billedfrise i relieff med diverse religiøse motiver. Det hele er detaljert beskrevet i boken om kirken.

Korbue og kor
Korbue. Foto: Holger Uwe Schmitt, fra Wikimedia Commons.

Altertavlen (fra 1909) er laget av Nicolai Mejdell og har relieffer som viser Jesus i bønn i Getsemane, flankert av de sovende disiplene og forræderen Judas. Teksten under midtbildet lyder: «Ikke som jeg vil, men som du vil» (Matt 26, 39). Også prekestolen er på alder med kirken. Døpefonten er av Carrara-marmor.

Det opprinnelige orgelet hadde 22 stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. I 1945 fikk kirken nytt hovedorgel på østgalleriet med 70 stemmer bygget av J.H. Jørgensen. Dette hadde etterhvert behov for oppgradering, og det ble restraurert og utvidet til hundreårsjubileet i 2009 av Rieger, som også har bygget et 22 stemmers kororgel (på sørgalleriet). Hovedorgelet har 94 stemmer (og fem manualer!) og er skildret her.

Kirken har tre klokker hvorav to er støpt av Baklandets Støberi & Mek. Verksted i 1905 og én av Olsen Nauen i 1957.

Dør i sør
Sørportal inne i kirken
Krigsminnesmerke
Gravminne

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken står et krigsminnesmerke, og det er kirkegård nord for kirken. Den kalles Vestre kirkegård og var byens første kirkegård, tatt i bruk samtidig med den første kirken i 1855. Den er imidlertid av begrenset omfang og uten utvidelsesmuligheter, og andre kirkegårder eller gravlunder er tatt i bruk i tur og omgang: Nordre gravlund (nord for Aksla), Nørve kirkegård og Øvre og nedre gravlund (ved krematoriet).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Botsfengselets kirke

Botsfengselets kapell
Modell av fengselskirken fra 1951. Foto: Sverre Bergli, fra Digitalt museum.

Botsfengselet er et tidligere landsfengsel som inntil 2017 utgjorde avdeling A (boenheten) av Oslo fengsel. Fengselet ble i sin tid tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1844–51. I 1886–87 fikk det et utbygg tegnet av Jacob Wilhelm Nordan der fengselskirken befinner seg, mellom østfløyen og nordfløyen (eller sørøst og nordøst). I 1934 kom det til en ny fløy i forlengelsen med bl.a. verksted. Fengselsanlegget som sådan ble bygget om på første halvdel av 1970-tallet, da det ble avviklet som landsfengsel og tatt i bruk som kretsfengsel. I 2018 ble det meldt at de innsatte var overflyttet til andre steder (etter stortingsvedtak om nedleggelse i desember 2015). Anlegget er fredet og skal rehabiliteres, men det synes ikke helt klart hva det skal brukes til.

Mot alteret
Altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1935), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Et dokument fra Statsministerens kontor (s. 7) beskriver bygningshistorien kort og ikke spesielt detaljert. Det ser ut til at kirkelokalet går over to etasjer i fengselet ellers, tilsvarende dets tredje og fjerde etasje. Kirkelokalet ble innrettet slik at de innsatte så presten, men ikke hverandre. Bilder fra forskjellige tider viser forskjeller i lokale og altertavle. Ifølge SMK er kirkelokalet bygget om til bibliotek og gymsal. Det er ukjent for undertegnede når dette har skjedd. Hovedbildet her viser en modell fra ca. 1951 med altertavlen kirken nettopp hadde fått.

Undersøkt litteratur gjør ikke egentlig rede for hvem som har laget altertavlene. På eldre bilder ses en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Kristus i skyen fra Tyristrand kirke. Teksten over bildet er en kortversjon av Tyristrand-teksten: «Kommer hid til mig, Alle» (Matt 11, 28). Tavlen med relieffbildet av korsfestelsen som er gjengitt på modellen på hovedbildet her, ble ifølge et oppslag i Digitalt museum opprinnelig laget til fengselskirken på Akershus tidlig på 1860-tallet, trolig av en straffange (ev. flere). Den ble så tatt i bruk i Botsfengselets kirke i 1951. Botsfengselets kirke fikk ved samme anledning et orgel som tidligere hadde vært brukt i Larvik kirke.

Botsfengselet
Kapellet/kirken var mellom østfløyen og sørfløyen, her sett før utbyggingen i 1934. Foto: Anders Beer Wilse fra Oslo Musems samling i Digitalt museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sarpsborg kirke

Sarpsborg kirke

Bakgrunn
Byen Borg (Sarpsborg) ble grunnlagt av Olav Haraldsson («den hellige») i 1016 og fungerte som hovedstad frem til slaget på Stiklestad i 1030 (eller kanskje snarere til 1028, da Olav dro i eksil). Deretter ble Nidaros hovedstad en periode. I 1567, under Den nordiske syvårskrig, ble byen brent av svenskene, og de fleste borgerne flyttet et stykke nedstrøms langs Glomma til det som nå er Fredrikstad. Noen ble imidlertid værende ved Gleng, nord for dagens bysentrum. Det meste av det som var igjen av den gamle byen, ble ødelagt i et stort leirras i 1702, og det som i dag er Sarpsborg by, vokste altså frem etter dette. Sarpsborg fikk bystatus i 1839. Byen skal ha hatt tre kirker i middelalderen (se Norges kirker).

Kirkebygg
I den unge byen ble en teglkirke som var tegnet av Wilhelm von Hanno (Artemisia.no krediterer også H.E. Schirmer), oppført i 1854–59 og innviet sistnevnte år. Den brant imidlertid allerede i 1861, og da ble Chr.H. Grosch tilkalt for å gjenreise kirken. Grosch inkorporerte deler av de gamle murene i den nye kirken, som i bunn og grunn fikk samme stilistiske uttrykk som forgjengeren. Vi har å gjøre med en nygotisk teglbasilika med slankt vesttårn (strengt tatt i nordvest) og apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet den 17. desember 1863 og har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Tomten kirken står på, ble i sin tid gitt av eierne av Borregaard.

«Norges kirker» gjør rede for detaljforskjeller mellom Grosch’ kirke og von Hannos kirke. I 1959 ble det feiret hundreårsjubileum for menigheten og den første kirken, og i forkant av dette ble kirken satt i stand etter forslag av Esben Poulsson. Også senere har det vært restaureringsarbeider. Veggene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig (med brystpanel nederst). I senere år har kirken fått montert solceller på taket.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i nordvest. Interiøret er svært utpreget nygotisk med spissbuer og kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv.

Kirken har en rekke glassmalerier av Karl Kristiansen (1918), Rolf Klemetsrud (på orgelgalleriet, 1951) og Victor Sparre (1958). Det er sistnevntes glassmalerier i koret som nå er det store blikkfanget, mens altertavlen fra 1879 er flyttet til sør for korbuen (i sideskipet). Dette alterbildet ble i sin tid malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og var populært i sin samtid. Det henger et annet bilde på tilsvarende plass i nordre sideskip.

Prekestolen er i korbuens nordkant og er tegnet av Grosch. Døpefonten i sandstein er tegnet av von Hanno og ble reddet ut av den brennende kirken. Enkelte av kirkebenkene er byttet ut med stoler for å muliggjøre mer fleksibel bruk av kirkerommet.

Kirken har naturlig nok hatt flere orgler. Et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra fra 1913 ble i 1949 avløst av et 35 stemmers Jørgensen-orgel fra 1949 med et prospekt tegnet av Finn Giertsen. Undertegnede kjenner ikke til at dette er skiftet ut. Det ser ut til å ha blitt restaurert i 2016. Det finnes også et kororgel bygget av Ryde & Berg i 1989.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1863.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk som kirkegård, men er omgjort til park. Det er to andre kirkegårder (eller gravlunder) i byen, nemlig ved krematoriet (St. Olavs gravlund) og ved Tune kirke (Sarpsborg vestre gravlund). Nedenfor skråningen foran kirken er et krigsminnesmerke, og ikke langt unna er et av Nico Widerbergs minnesmerker etter 22. juli. Det kom på plass allerede i juni 2012.

Sarpsborg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge Norges kirker innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tingelstad nye kirke

Tingelstad nye kirke

Bakgrunn
Tingelstad kirke — som gjerne kalles Tingelstad nye kirke — avløste to kirker: Grinaker og Tingelstad gamle kirke (også kalt Sankt Petri). Bakgrunnen var at disse to, som hver hadde drøyt hundre plasser, var blitt for små i en tid da det krevdes at 30 prosent av menigheten skulle få plass i kirken en søndag. Først ville man bygge den nye kirken ved en av Grinakergårdene. Så oppstod uenighet, og kirken ble besluttet lagt til en tomt som bestod av 3 dekar fra gården Rækken og 9 dekar fra Rækkenenga. Til å tegne kirken hyret man inn ingen ringere enn radarparet Schirmer og von Hanno, og muringen ble utført av murmester Herman Frang. Kirken ble innviet den 5. desember 1866.

Vestfra
Kirketrapp
Vestportal

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i teglstein. Kirken hadde ved innvielsen 750 plasser. Kirken har gallerier. Disse var en stund vedtatt revet, men etter mye om og men er de blitt stående. Ellers er det gjort enkelte endringer i bygget gjennom årene. For eksempel var tårnet opprinnelig tekket med skifer. Dette ble byttet ut med kobberplater i 1925. Elektrisk belysning ble installert i 1929.

Kirkerom
Fondvegg med glassmalerier
Tidligere alterbilde

Inventar
Istedenfor altertavle er det nå glassmalerier i vinduet på korets fondvegg. Den øvre delen ble laget av Borgar Hauglid i 1935 og forestiller den seirende Kristus. Den nedre halvdelen, «Lovprisning for tronen og lammet», er ved Veslemøy Nystedt Stoltenberg og kom på plass til jubileet i 1991. Før dette var det en altertavle her, som man kan se på gamle bilder. Selve alterbildet, som viser nedtagelsen fra korset, henger nå ved inngangen til barnesakristiet.

Prekestol
Akantus på prekestolen
Prekestolhimling
Engel med nebbtang på prekestolhimlingen

Mye av inventaret ellers er overført fra Grinakerkirken — stavkirken som ble ombygget til korskirke på 1700-tallet. Ikke minst er det som er laget av Nicolai Larsen Borg, berømt. Borg var sønn av Lars Borg og blant pionerene innen akantusskrud på Østlandet og i landet som sådan. Det later til at Grinakerkirken fikk sin prekestol, døpefont og korskranke rundt 1720, og disse samt de to treskulpturene Velstanden og Rettferdigheten er Borg-verker som er overført til Tingelstad-kirken. Bortsett fra den rike akantusskruden er et påfallende trekk ved himlingene over prekestolen og døpefonten en rekke englefigurer som representerer håndverkere og musikere. Over prekestolen finnes det til og med en engel med nebbtang. Korskranken står for øvrig som kroning på orgelet. Frederik IVs kongemonogram er byttet ut med en engel.

Fru Justitia
Fru Fortuna
Døpefont
Orgel på galleriet

Overført fra Grinakerkirken er også en alterkalk og disk, en brødeske i sølv, en kiste til kirketekstiler, et døpefat, to lysekroner, to vegglampetter, to lysestaker av tinn, en stol og en klokke. Dessuten er den minste av de to kirkeklokkene fra Grinaker. Den største ble støpt til kirken i 1866. Orgelet er et Jørgensen-orgel fra 1953.

Kirkegårdsport
Mot kirken
Urnelund for anonyme

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det er ikke frittstående gravkapell. Dette er lagt til kjelleren i selve kirkebygget, og det er barnesakristi i etasjen over. Like foran kirken er et minnesmerke for anonymt gravlagte.
Tingelstad nye kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Olav katolske domkirke

St. Olav katolske domkirke

Bakgrunn
En periode var det ganske strengt når det gjaldt religiøs praksis i dette landet. Kristian VI innførte kirketukt (helligdagsforordningen, 1735) og tvungen konfirmasjon (konfirmasjonsforordningen, 1736), og i 1741 fikk vi konventikkelplakaten, som ble brukt mot legpredikanter som Hans Nielsen Hauge. Mange husker nok også Grunnlovens paragraf 2 fra sin skolegang, med de beryktede ordene «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Det var denne paragrafen Wergeland kjempet for å endre.

Utover 1800-tallet skjedde det en viss oppmykning — i første omgang for kristne. I 1842 ble det gitt dispensasjon til en katolsk dåp, og i 1843 gav kongelig resolusjon tillatelse til å opprette en katolsk menighet, den første etter reformasjonen — se Wikipedia-artikkelen om katolisismen i Norge. Dette var Sankt Olavs menighet, som feiret sin første messe i et provisorisk Sankt Olavs kapell den 16. april det året. Det var begrensninger på utadrettet virksomhet før man fikk dissenterloven i 1845, som gav større religionsfrihet for kristne generelt. Oslo apostoliske vikariat fikk status som bispedømme den 29. juni 1953. For øvrig står det om bispedømmets historie i Wikipedia og hos Den katolske kirke i Norge.

Kirkebygg
Sankt Olav domkirke ligger mellom Akersgata/Ullevålsveien og Akersveien og danner fondmotiv for den som kommer spaserende opp Akersgata. Denne nygotiske langkirken i tegl ble tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1852–56 av murmestrene F.W. Metz og brødrene Carl, Albert og Ferdinand Unger. Domkirken ble innviet den 24. august 1856 av daværende katolske biskop i Stockholm, Jacob Lorenz Studach. Kirken er pusset opp flere ganger etter innvielsen, så som til jubileet i 1956, i 1976 (da den fikk nytt interiør etter tegninger av Jan Sigurd Østberg og Thomas Thiis-Evensen) og i 1997.

Inventar
Istedenfor altertavle har kirken glassmalerier i korveggen, og skipet har åtte vinduer glassmalerier som avbilder norske helgener. Dronning Josefine — Oscar Is gemalinne, som var katolikk — skjenket et alterbilde til kirken til innvielsen, en kopi av Rafaels sikstinske madonna utført av grevinne Sophie Adlersparre. Dette henger nå til høyre for korbuen, og til venstre henger en kopi av Rafaels bilde Forklarelsen, som var en gave fra Sta. Eugenia katolske menighet i Stockholm. Dronning Josefine gav også kirken et korteppe med blomstermotiver som hun og hoffdamene hadde brodert. Det tas ut ved høytidelige anledninger.

Kirken har det som går for å være det eneste kjente relikvium fra Olav den hellige, Olavsarmen. Den ble gitt i gave til dronning Josefine fra den danske stat og kom til kirken under en høytidelighet den 3. august 1864. Korsveien fra ca. 1900 har en rekke relieffer. I enden mot Akersgata er det et stort mosaikkbilde med motivet Maria Mater Ecclesiae, en kopi fra 2000 etter et alterbilde i Peterskirken, utført i Vatikanets mosaikkverksted. Utenfor kirkedøren står en skulptur av sankt Olav utført av Ragnhild Butenschøn i 1984. Under bildet av den sikstinske madonna er en kopi av en madonnafigur fra Enebakk kirke (hvis original nå er på Kulturhistorisk museum), laget av Petter C. Omtvedt og anbragt i kirken i 1997.

Kirken har en lesepult med moderne stålramme, og døpefonten er av granitt. Orgelet er beskrevet her. I tårnet henger tre kirkeklokker støpt av Joh. A. Beckmann i Stockholm i 1866. Det finnes et fotoalbum med interiørbilder hos Den katolske kirke.

Omgivelser
Rett ved kirken ligger Sta. Sunniva skole og St. Joseph kirke.

Fra Akersveien
Veiarbeid rundt kirken
Fondmotiv i Sankt Olavs gate
Sankt Olav
Kirkerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grønland kirke

Grønland kirke

Bakgrunn
Et av de mest berømte radarpar i norsk arkitekturhistorie er Schirmer og von Hanno. Wilhelm von Hanno samarbeidet med den eldre og mer erfarne Heinrich Ernst Schirmer på mange prosjekter, deriblant flere kirker, men med Grønland kirke tok det slutt. Begge sendte inn bidrag i arkitektkonkurransen, og von Hanno vant.

Von Hanno tegnet for øvrig også skole, brannstasjon og politistasjon, som sammen med kirken utgjør en enhetlig bygningsgruppe i en bydel som nettopp (1859) var blitt innlemmet i Christiania. Grønland prestegjeld ble opprettet i 1861. En stund ble det vurdert å utvide Oslo kirke (nå Gamlebyen), men i 1864 bestemte man seg for å kjøpe opp tomter i området til disse bygningene. Nærmest kirken, rett vest for den, ligger den nå nedlagte brannstasjonen, som er brannmuseum. Før kirken stod klar, ble Oslo kirke brukt som interimskirke.

Grønland kirke
Grønland kirke
Grønland kirke
Port
Byggeår på veggen
Vestportal

Kirkebygg
Grønland kirke ble innviet av biskopen den 3. mars 1869. Det er en nyromansk langkirke i upusset tegl. Den hadde opprinnelig 1380 plasser, men dette er siden redusert til ca. 800, ifølge Kirkesøk. Kirken dominerer sine omgivelser, er relativt godt synlig på avstand selv i dag og kalles iblant «Østkantens katedral». Dens visstnok tunge og massive utseende var omdiskutert fra første stund.

Interiør og inventar
Interiør og inventar var ikke spesielt fint i begynnelsen, men det har vært arbeidet mye med kirkens utsmykning siden den tid. Både døråpninger, vindusåpninger og korbue er rundbuet. Det er galleri i vest og et stykke østover langs nord- og sørveggen. Søylerader skiller sideskipene fra hovedskipet. Interiørfargene ble satt av Odd Helland i 1969 og skal være lysere enn de tidligere fargene.

Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Gammelt orgel
Orgelets spillepult

De tre kirkeklokkene er fra da kirken var ny. Det gjelder også glassmaleriene i fem vinduer i korets apsis. Ellers er alteret blitt endret og restaurert i forhold til det opprinnelige. Det ble utsmykket med to treskulpturer av Thorleif Sohlberg i 1939, men fremstår nå med et enkelt kors. Ifølge boken «Oslos kirker» fikk kirken i 1939 også nye stoler i koret, skåret i eik. Prekestolen ser ut til å være i eik, men det er ukjent for undertegnede om den er fra samme anledning. Kirken fikk i 1949 nye benker og nytt lysanlegg. På 1950-tallet fikk den nytt kirkesølv fra Tostrup. Kirken overtok i sin tid et Walcker-orgel etter Johannes kirke, som er revet. Det ble i sin tid visstnok utbedret og modernisert, men er i dag ikke spillbart, og i kirken brukes et digitalt orgel (visstnok av merket Allen). Kirken ble restaurert i 1988, og også på 2010-tallet foreligger planer om oppussing, restaurering og utvidelse.

Annet
Det har vært et par småkirkemenigheter under Grønland sogn. Vaterland småkirke ble revet (og sognet innlemmet i Grønland) i 1959. Tøyen småkirkesogn ble innlemmet i Grønland i 1984 og bygget overtatt av Kirkens bymisjon. I 2012 ble Grønland og Gamlebyen menigheter slått sammen til én med Grønland som kirke.

Vis-à-vis Grønland kirke, på den andre siden av Grønlandsleiret (i nr. 41), ligger Grønland menighetshus. Det ble tegnet av Ove Ekman og oppført i 1911–13. Dessverre er det skjemmet av takutspring i første etasje. Det finnes ellers administrasjonslokaler for kirken i Gamle Oslo bydel ved siden av en storkiosk i Grønlandsleiret 31, også dette vis-à-vis kirken.

Kirkebakke
Skilt på veggen
Grønland menighetshus

Det er ikke kirkegård her. Begravelser skjer i Gamlebyen gravlund eller som urnegraver på Østre gravlund. Menighetshuset leies ut til en kongolesisk menighet og til Christ Embassy International.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gamle Aker kirke

Gamle Aker kirke

Bakgrunn
Gamle Aker kirke regnes som Oslo eldste bevarte bygning og en av de eldste på Østlandet overhodet. Akkurat hvor gammel den er, har det vært spekulert i, men det ser ut til å være vanlig å anta at den ikke er eldre enn 1080. Den er naturligvis restaurert og reparert mange ganger etter det, men oppleves av besøkende fortsatt som en svært stemningsfull middelalderkirke, selv om både interiør og eksteriør er forskjellig fra i middelalderen.

Kirkebygg, bygningshistorie
Kirken er en romansk, treskipet steinbasilika. Koret har apsis i øst, og det er et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret. Kirken var opprinnelig fylkeskirke i Vingulmark. Kalksteinen som kirken er bygget av, ser ut til å være brutt dels svært lokalt (fra deler av det som nå er Vår Frelsers gravlund) og dels på øyene i Oslofjorden. Formmessig er det vanlig trekke å paralleller til Hallvardskatedralen, Hamars middelalderdomkirke og Nikolaikirken på Gran.

Kirken har hatt en lang og dramatisk historie med herjinger og branner. Det står mer om dette i litteraturen det er henvist til nedenfor. Kirken var ganske medtatt etter et lynnedslag i 1703 som ødela tårnet og inventaret, og egentlig skulle den rives. Den var i privat eie før Aker kommune overtok i 1849 og solgte kirken til Christiania i 1852. Kirken skiftet navn til Gamle Aker, og den kirken vi nå kaller Vestre Aker, overtok som sognekirke først for hele Aker, før sognet ble delt. En grenseregulering i 1859 gjorde at Gamle Aker ble liggende i Christiania.

Gamle Aker kirke ble restaurert og reparert i 1856–61 og fikk omtrent det ytre utseendet den har nå, inkludert det nåværende tårnet. Restaureringen ble ledet av Schirmer og von Hanno (sistnevnte er gravlagt på Vår Frelsers gravlund, like ved). Innvendig ble kirken restaurert på 1950-tallet (av Peter Daniel Hofflund) og gjeninnviet den 3. april 1955, som var palmesøndag. Ved begge restaureringene ble puss fjernet (altså både utvendig og innvendig), slik at steinene ble bare, selv om det ikke later til at det var slik kirken fremstod i middelalderen. Slik skal kirken ha sett ut før restaureringen.

Inventar
Inventaret er ikke fra middelalderen. Prekestolen er et typisk 1700-tallsarbeid med akantus utført av Thomas Blix i 1715 (men foten og himlingen er nyere). Blix laget også døpefonten, som er formet som et barn som bærer en skål på hodet. Av altertavlen fra 1700-tallet er bare hovedbildet bevart. Det henger på veggen. I det lille korvinduet bak alteret er det et glassmaleri av Torvald Moseid som viser den seirende Kristus. Orgelet er fra Paul Ott fra 1977, og det finnes et kistegorgel fra Ryde og Berg fra 2020.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som naturlig nok stammer fra middelalderen, men den har ikke vært i kontinuerlig bruk. Det er ellers spor etter gammel gruvedrift i berget her. Kirkegården ble tatt i bruk igjen etter koleraepidemiene på 1830-tallet og er blitt utvidet et par ganger deretter. I dag er det kun anledning til urnenedsettelser. Gravferdsetaten henviser ellers til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og Vår Frelsers gravlund.

Nyere utvikling
25. februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Gamle Aker fra 1. september skal inngå i det nye storsognet Sentrum og Sankthanshaugen, som dekker fem tidligere kirkesogn. Det ble i 2016 utgitt en bok om Gamle Aker kirke. Fra 2020 ser det ut til at sognet ble delt, og Gamle Aker og Lovisenberg er nå kirker i Sankthanshaugen sogn.

Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Aker kirke

Vestre Aker kirke

Bakgrunn
Da Christiana kjøpte Gamle Aker kirke fra Aker kommune, hadde man behov for en ny sognekirke i Aker. Tomt ble kjøpt på Kalvehaugen ved Ullevål. Kirken ble bygget som sognekirke for hele Aker og innviet 12. desember 1855. Sognet ble delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og siden ble Vestre Aker delt flere ganger, først i 1880, da Uranienborg og Sagene ble utskilt. Det var for øvrig strid om hva man skulle kalle kirken. Det tradisjonelle er å kalle den opp etter gården hvis grunn den ligger på, noe blant andre P.A. Munch ivret for. Til slutt ble den imidlertid kalt Vestre Aker. Kirkeveien skal være oppkalt etter denne kirken.

Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke

Kirkebygg
Vestre Aker kirke er en av Oslos første nygotiske kirker — faktisk den første, for byggingen av Trefoldighetskirken trakk i langdrag, slik at den ikke ble innviet før i 1858. Kirken hadde opprinnelig rundt 1100 sitteplasser, men det er siden redusert til ca. 500, blant annet ved fjerning av gallerier. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Det er en langkirke i upusset tegl på granittsokkel. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Innvendig har den mursøyler og hvelvet tak.

Vestportal
Tårn
Vestprtal

Intriør og inventar
Det er orgegalleri innenfor inngangen, og kirkerommet er preget av teglsøyler og ribbehvelv. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle med et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun. Den ble demontert i 1939 da alterpartiet ble omgjort og vinduer med glassmalerier (av Bernhard Greve) innsatt. I 1952 ble bildet overført til Askim kirke. Smaalenenes Avis meldte for noen år siden at det hang bortgjemt bak det egentlige alterbildet der. Det kan imidlertid se ut til at bildet er tilbakeført til Vestre Aker, for Kirkesøk avbilder det i oppslaget om kirken.

Prekestolen som brukes, ble tegnet Alexis de Chateauneuf og utført av snekkermester Trauzle i 1850. Den har fem nisjefigurer av Christopher Borch og stod i Domkirken til 1940 og kom ifølge kirkeleksikonet på plass i Vestre Aker i 1969. (Den tidligere prekestolen ses på bildet av altertavlen.)

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en døpefont fra 1855 av sandstein. Denne er ifølge >byleksikonet plassert ved inngangen, og fonten som brukes, er av eik. To kirkeklokker fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi, er fra 1855. Det opprinnelige orgelet, fra Eriksen & Svendsen i 1861, ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1955. Kirken har flere glassmalerier av Bernhard Greve. Foruten de nevnte vinduene bak alteret fra 1939 står han bak sidevinduer fra 1955. Kirken ble for øvrig malt innvendig i 1930 med farger bestemt av Domenico Erdmann. Den ble også bygget et nytt dåpssakristi. Kirken er senere restaurert i 1969, og det har vært oppussing i bl.a. 2009 og 2014.

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken, på sørsiden, står statuen «Den gode hyrde» av Gustav Vigeland. Nord for kirken står en driftsbygning fra 1965, og på nordvestsiden står et menighetshus som ble oppført i 1983, tegnet av Arne Sæther.

Den gode hyrde
Jørgen Moe
Halfdan Egedius

Kirkegården sør for kirken ble innviet samtidig med kirken og er blitt utvidet flere ganger gjennom årene. Kulturpersonligheter som Jørgen Moe (som var prest her) og Halfdan Egedius er gravlagt her samt bl.a. en rekke akademikere. Prestegården er skildret hos Opplysningsvesenets fond.

Annet
Akkurat som ved en rekke andre kirker musiseres det også utenom selve gudstjenestene. Kirken er for eksempel tilholdssted for Vestre Aker kammerkor, som dirigeres av kirkens kantor, Karstein Sigurd Ærø.

Det ble utgitt jubileumsbøker i 1955 og 2005. Sognet ble slått sammen med Bakkehaugen og Majorstuen i 2015.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Aker kirke

Østre Aker kirke

Bakgrunn
Østre Aker kirke hilser veifarende på E6 nordfra velkommen til Oslo der den kneiser på en høyde på Ulven, mellom Ulvensplitten og Strømsveien. Det er en flott beliggenhet, selv om kirken er blitt et offer for veiutviklingen i denne delen av byen. Kirkegården og de nære omgivelsene er visuelt idylliske, men trafikksuset høres alltid i bakgrunnen.

Kirkebygg<
Østre Aker kirke må sies å være et motstykke til Vestre Aker kirke. Aker kommune solgte Aker kirke (som vi kjenner som Gamle Aker kirke) til Christiania i 1852 (og den ble liggende i Christiania ved grensereguleringen i 1859). Aker trengte ny sognekirke og bygget det som nå kalles Vestre Aker kirke, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og innviet i 1855. I 1856 ble det besluttet å bygge Østre Aker kirke, mens sognet ble formelt delt i to først i 1861. Grunnstein ble nedlagt i 1857. Murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger fikk i oppdrag å lage kirken mest mulig lik Vestre Aker. Riktignok må det ha kommet til visse detaljkrav underveis, og midtpartiet er bygget slik at det skulle være mulig å utvide til korskirke ved behov. Kirken ble innviet av biskopen den 5. september 1860, med prins Oscar til stede.

Sognet dekket til å begynne med enorme områder, som opplevde dramatisk folkeøkning i løpet av det drøye århundret som fulgte. Først i 1902 ble Grorud kirke oppført som første kirke i Groruddalen utenom Østre Aker, men deretter gikk det slag i slag med oppdeling og utskilling av kirkesogn etter som befolkningen i området økte.

Interiør og inventar
I begynnelsen hadde kirken 800 plasser, men dette er siden redusert til ca. 500 (ifølge Kirkesøk). Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylene har et litt annet preg enn i Vestre Aker, men også her er det nygotikken som rår, med spissbuer og ribbehvelv. Korgulvet er hvet tre trinn over skipets gulv.

Mye av inventaret ble skaffet til veie gjennom gaver. Endel er kommet til gjennom årene. Døpefonten i sandstein er fra 1860, mens altertavlen, en kalvariegruppe i tre skåret av Torleif Sohlberg, er fra 1928. (Den opprinnelige altertavlen, malt av Christen Brun, ble flyttet til kirkens langside.) Prekestolen er til venstre for korbuen. Et rosevindu der Jesus velsigner de små barn, ble tegnet av Frøydis Haavardsholm og utført av G.A. Larsen i 1928. Det er plassert over alterpartiet.

Det foreligger motstridende opplysninger om orgelet. Ifølge fagtidsskriftet «Orgelspeilet» (samt Norsk orgelregister) er det bygget av Eriksen & Svendsen i 1860, mens boken «Oslos kirker» sier at det har 45 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen (August Nielsen?) i 1876. Det kan se ut til at Jørgensen bygget om det gamle orgelet i 1952 (eller laget et mer eller mindre nytt med gjenbruk av noen stemmer), jf. orgelregisteret og denne jubileumsboken. Kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1859.

Det sies at kirken i begynnelsen var så kald om vinteren at folk skydde den. Det fantes bare to vedovner foran i kirken. Elektrisitet ble innlagt i 1925, og kirken fikk lysekroner i 1928. Rundt denne tiden ble det også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider, som vi ser av det nevnte inventaret, og enkelte vinduer ble gjenmurt. Georg Greve og Helge Thiis var ansvarlige for planlegging av hhv. interiørutforming og utsmykning, og planen ble ferdigstilt til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Ellers ser det ut til å være bårehus under kirken. Dette er formodentlig det som i litteraturen beskrives som kapell, innviet i 1958.

Kirkegård og omgivelser
På sørsiden av kirken er det en stor og velholdt kirkegård med løvtrær. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter. Vest for kirken ble det i 1970 anlagt en minnelund for uidentifiserte graver med skulpturen Hvilende kvinne av Maria Vigeland. Det ligger en driftsbygning i bakken nedenfor kirkegården, mot Strømsveien.

Det er ellers menighetskontor og menighetshus — begge i rød tegl som kirken — på nordsiden av kirken. Like ved innkjørselen til kirkens parkeringsplass ligger prestegården, der det var et branntilløp i 2008.

Nyere tid
I 2012 overtok Grorud kirke som prostikirke etter Østre Aker i en omorganisering som bispedømmerådet vedtok i september, og i mars samme år anbefalte bispedømmetrådet at Østre Aker kirke utvikles som katedral- og kulturkirke med vekt på seremonier og kulturtiltak, idet det skinner igjennom at kirkens trafikkmessige beliggenhet gjør den problematisk for enkelte andre aktiviteter. Sognet er slått sammen med Haugerud. I 2015 var det brann i kirkegårdskontoret, og i 2016 ble en av fialene på spiret fjernet fordi den var løs.

Vestportal
Bårehus
Hvilende kvinne
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden