Stikkord: Hole

Hole kirke

Hole kirke

Hole kirke på Røysehalvøya er opprinnelig fra ca. 1200, men 24. mai 1943 slo lynet ned, og kirken (som så slik ut på midten av 1800-tallet) brant. Bare noen steinmurer stod tilbake, og disse danner nå den vestlige delen av kirken, som i ny skikkelse ble innviet 5. september 1954. Arkitekt var Finn Bryn, og det dreier seg om en langkirke i sandstein med rektangulært skip, kor i øst og sakristi nord for koret. Norges kirker forteller bygningshistorien før brannen og beskriver dagens bygg. Det fortelles at hovedinngangen er i nord, og den istandsatte middelalderdelen er hektet på som et eget kapell i vest med en dør imellom.

Hole kirke
Før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korets gulv er et par trinn hevet over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest (mot gamledelen av kirken).

Hole kirke
Mot koret før brannen. Bilde fra Kulturminnebilder.no.

Altertavlen ble reddet ut ved brannen. Den ble omtalt som ganske ny i 1739, og Christie & Christie («Norges kirker») antar at den ble laget etter en utvidelse i 1736, men nevner ikke kunstnerens navn. Tavlen har to etasjer samt predella. Storfeltene har bilder av nattverden og korsfestelsen (med Maria, Maria og Johannes), omgitt av søyler og figurer. Øverst troner den oppstandne Kristus omgitt av solstråler. På predellaen er ordene for nattverdens innstiftelse.

Prekestolen er på alder med kirken. Den er laget av Kåre Sand og har utskjæringer av Hans Bekkedahl. Stolen har et karakteristisk bølge-/dråpemønster og øverst innskriften «Vær ordets gjører og ikke bare dets hører».

Døpefonten ble gitt av Anders Christensen Frøshaug i 1736 og ble altså reddet ut ved brannen, men himlingen gikk tapt. Fonten har en sylindrisk kum med akantus, bevingede englehoder og blomster.

1791
Epitafium

Orgelet ble bygget av Carsten Lund i 2003 og avløste et Jørgensen-orgel fra 1954. Det finnes også et Steinway-flygel. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1952.

Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørover fra kirken. På den står et gravkapell fra 1914 med et orgel som opprinnelig ble bygget av Anders Gomnæs i 1862 til Hønefoss kirke.

Prestegården ligger like nord for kirken.

Østfra
Vestfra
Sørfra
Sørfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bønsnes kirke

Bønsnes kirke

Bakgrunn
Bønsnes — ytterst på Røysehalvøya på Ringerike (men i Hole kommune) — sies å være stedet der Olav den hellige vokste opp. Det står en stein til minne om ham utenfor kirken. Det skal ha vært en kirke her allerede på 1000-tallet, temmelig sikkert anlagt på et gammelt kultsted og visstnok på Hellig-Olavs initiativ.

Kirkens historie
Den kirken vi ser i dag, har sin opprinnelse på 1100- eller 1200-tallet. Middelalderkirken skal imidlertid ha vært i svært dårlig stand utover på 1500-tallet. Kanskje brant den etter et lynnedslag. I alle fall kom den etterhvert ut av bruk. Så ble den satt i stand fra 1680-årene av, og den ble uvanlig nok holdt utenfor den store kirkeauksjonen i 1723. Det fortelles at oppsitterne på nabogårdene regnet den som sin eiendom. Kirken ble tatt i bruk igjen i 1728. Det nåværende vesttårnet, som ikke er det første, antas å være oppført i forbindelse med reparasjonsarbeider i 1850-årene. Det er i bindingsverk og kledd med panel. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1862, som muligens markerer fullføringen av dette arbeidet.

Kirken fremstår som en rektangulær steinkirke med pussede murer og altså vesttårn av tre. Murene er rundt 130 cm tykke og består overveiende av forskjellige typer sandstein. Antallet sitteplasser sies å være rundt 80. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og det strekker seg et lite stykke langs nordveggen.

Interiør og inventar
Altertavlen antas å være fra rundt 1700, med nyere malerier samt vinger fra 1788. Maleriene viser nattverden (fra 1736) og korsfestelsen (fra 1800-tallet, muligens utført av Jørgen Eriksen). På hver side av nattverdsbildet er figurer av hhv. Moses (til venstre, med en stav og lovtavlene) og Johannes døperen (med øse og bok). Det kan tenkes at korsfestelsesbildet erstattet en kvariegruppe. Figurene av Johannes og Maria fra denne står på hver sin side av bildet, mens selve krusifikset ifølge «Norges kirker» står på skriftestolen. På tavlen finner vi også søyler og engler, og det er mulig at de sistnevnte i sin tid har stått på korskillet. Tavlen har en rekke medaljonger med innskrifter. nevnte korskille er demontert (muligens rundt 1790), og evangelistfigurer derfra står på det skapformede «sakristiet» langs korets nordvegg.

Den barokke prekestolen ble opprinnelig gitt til Grinakerkirken av Christopher Mortensen Sand, som var sogneprest der i 1673–1686, og kom til Bønsnes i 1726 etter at Grinaker fikk ny prekestol. Stolen har fem fag med storfelter med bilder av Salvator mundi (Kristus) og evangelistene. Stolen er staffert av Bartholomæus Stoderus, og illustrasjonene sies å bygge på stikk av H.A. Grey fra 1655. Smalfeltene er overmalt, men med rester av eldre innskrifter synlig. Oppgangen bærer preg av flytting, muligens på 1800-tallet. Stolen har en barokk, sekskantet himling.

Døpefonten antas å være fra 1600-tallet og ble gitt til kirken av Anders Christensen Frøshaug med frue i 1726. Fonten er åttekantet timeglassformet, og den har en åttekantet himling samt due. Den står i korets nordvestre hjørne og hadde opprinnelig dåpshus.

Høsten 2009 og våren 2010 ble det gamle orgelet restaurert av folk fra Brødrene Torkildsen. Kirken har to klokker som ble støpt i Amsterdam i 1753. Langt flere interiør- og inventardetaljer kunne nevnes. Interesserte henvises til kildene på litteraturlisten.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke gravplass ved kirken, men kirkeområdet er inngjerdet. Kildene forteller imidlertid at det har vært begravelser under kirkegulvet, og at kister ble tatt ut i forbindelse med omlegging av gulvet i 1840. Bønsnes kirke er gjerne åpen for publikum i juli måned.

Bønsnes kirke
Minnesmerke over Olav den hellige

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunder kirke

Lunder kirke

Bakgrunn
Lunder (på Sokna) sies å ha hatt egen prest i middelalderen. Mot slutten av 1500-tallet omtales Lunder som anneks til Hole, og etter 1600 ble stedet anneks til Norderhov. Etter kirkeauksjonen i 1723 ble kirken kjøpt tilbake av allmuen i 1739. Dagens kirkested er det tredje i rekken.

En stavkirke skal ha stått på Kirkehaugen, på gården Øvergårds grunn rundt en kilometer nordvest for nåværende kirke. Et krusifiks fra denne kirken skal være å finne på Historisk museum. Vor Frelsers kirke, en laftet korskirke, ble innviet den 14. februar 1706 og stod rundt 300 meter sørøst for nåværende kirke. Denne kirken fikk altertavle i 1706, men allerede i 1716 anskaffet man en ny, og den finnes fortsatt i kirken. I slutten av 1750-årene ble kirken flyttet til nåværende kirkested fordi grunnen var fuktig, og innviet den 23. september 1761. Det tidligere stedet er siden planert og bebygget, og det skal ikke være spor etter kirken der. Ifølge Norges kirker ble kirken ikke bare flyttet som den var, men i realiteten bygget på nytt med gamle materialer. I begynnelsen hadde den lengre tverrarmer enn nå, fordi man forventet større utvikling ved Soknedalen Jernverk. Da utviklingen der ikke svarte til forventningene, reduserte man kirkestørrelsen noe i en ombygging i 1880-årene som ble planlagt av Henrik Nissen.

Vestfra
Vestportal

Kirkebygg
Lunder kirke er en laftet korskirke med vesttårn i bindingsverk og 300 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm. Det kan se ut til at tårnet ble ombygget/nybygget i 1880-årnere, og på samme tid fikk kirken et sakristitilbygg (med prestesakristi og dåpsventerom) i forlengelsen av koret. Innvendig og utvendig panel er også fra 1880-årene, og det er vestportal til våpenhus i tårnfoten samt sørportal i søndre tverrarm. Kirken ble restaurert på nytt i 1922–24 etter planer av Ole Stein og gjenåpnet 20. juli 1924. Bislaget foran vesttårnet stammer fra denne tiden og erstattet et større bislag fra 1880-tallet.

Interiør
Innvendig har kirken flat himling under loftsbjelkene. Den stammer fra 1920-årene, da man opprinnelig hadde tenkt å lage hvelvet himling, som man oppfattet som det opprinnelige. I 1880-årene hadde kirken fått åpne takstoler uten himling. Kirken har orgelgalleri i vest, prekestol på nordsiden i krysset med oppgang fra koret og døpefont ved siden av oppgangen. Det er klokkerbenk på korets sørside. Det har for øvrig vært gjort om mye på interiøret gjennom tidene. Det nåværende bærer preg av Domenico Erdmanns arbeid på 1920-tallet.

Alterparti
Alterparti. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Altertavlen ble laget av Nicolai Larsen Borg (sønn av Lars Borg) i 1716. I 1722 ble det innkjøpt et nattverdsbilde av Claus Schavenius til tavlen. I 1727 ble det satt opp to utskårne forgylte engler på den, og tavlen ble staffert av Jens Høyland fra Hokksund. Tavlen ble overmalt i 1884 og fikk et korsfestelsesmaleri utført av Christen Brun etter Guido Reni. Det gamle nattverdsmaleriet er siden anbragt i gravkapellet. Altertavlen ble restaurert av Erdmann i 1921, men fikk beholde Brun-maleriet. Det henger dessuten en rekke andre oljemalerier i kirkerommet.

Prekestol
Gammel døpefont
Ikke fullt så gammel døpefont

Prekestolen er fra 1707 og har himling. Det finnes to døpefonter, den ene fra 1600-tallet (gitt til kirken i 1708, iflg. regnskap, og malt i 1727), den andre fra 1884, hvorav sistnevnte ser ut til å være i bruk. Det skal finnes en defekt himling til den eldste fonten, og i 1945 ble det laget en kopi av gamlefonten som sies å være i gravkapellet. Orgelet på vestgalleriet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1979. I tillegg finnes noen orgelpiper fra 1806 i en ramme i søndre tverrskip. Våren 2011 ble det meldt om problemer med orgelet, og i september samme år ble det innviet et nytt digitalt orgel fra Johannus Orgelbouw. De to kirkeklokkene er fra 1835 (Anders Riise, Tønsberg) og 1886 (Olsen & søn). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Orgel
Orgelet på vestgalleriet i 2003. Foto: Hans Olav Lien, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet en rekke ganger. Et gravkapell etter tegninger av Ole Stein ble oppført i 1938.

I den senere tid
I etterkant av brannen i Hønefoss kirke ser det ut til at man gjennomgikk de elektriske anleggene i ringerikskirkene for å se hva slags tilstand de er i. I desember 2010 ble det meldt at Lunder kirke som en av fire i kommunen ville holde vinterstengt pga. brannfaren. I mars 2011 ble kirkene meldt åpnet igjen.

Lunder kirke feiret 250-årsjubileum høsten 2011. I den forbindelse var det oppussingsarbeider i forkant.

Kirkegårdsport i vest
Sør for kirken
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sollihøgda kapell

Sollihøgda kapell

Bakgrunn
For å komme til Sollihøgda kapell tar man av til høyre ved Ringeriksporten på vei ut av Oslo/Bærum, rett etter kommune- og fylkesgrensen. Kapellet er omgitt av turveier og har inngjerdet urnelund.

Kirkebygg
Sollihøgda kapell er en langkirke i tre med ca. 100 plasser. Arkitekt var Herman Backer, og kapellet ble innviet den 11. oktober 1911. Oppdragsgivere var hoffjegermester Thomas Fearnley, hans kone Elisabeth (født Young) og Harriet Wedel-Jarlsberg, som betalte for oppførelsen og opprettet et legat til vedlikehold.

Sollihøgda kapell
Koret
Sollihøgda kapell

Interiør og inventar
Kirken har lengdeakse fra sør mot nord, med tårn og hovedinngang i sør og kor i nord. Det er et lite galleri innenfor inngangen, men uten sitteplasser. Sakristier (prestesakristi og dåpsventerom) omgir koret, slik at denne delen av kirken er like bred som skipet, om enn noe lavere og kortere. Det er utgangsdør mot nord fra begge sakristiene.

Prekestolen står vest for koråpningen og døpefonten vis-à-vis. Sistnevnte er åttekantet. Altertavlen er skåret av Olav Rudi til 25-årsjubileet i 1936. Kapellet hadde tidligere et harmonium som var overtatt fra Jar kirke, men har nå et skaporgel fra 1985 til høyre for koret, fra Robert Gustavsson. For øvrig er bygg og interiør skildret i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund sør for kapellet.

Sollihøgda kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stein kirkeruin

Stein kirkeruin

Stein kirke, ved Stein gård i det som nå er Hole kommune på Ringerike, ble trolig bygget på siste halvdel av 1100-tallet. Et stykke utpå 1500-tallet var den ute av bruk. Et par initiativer for å få kirken satt i stand igjen var resultatløse, og utover 1700-tallet akselererte forfallet idet folk forsynte seg med byggestein herfra. Til tross for dette var det også på 1800-tallet oppmålinger med sikte på gjenreising.

Historien og bygget (ruinen) er nærmere beskrevet i Norges kirker.

Nordfra
Nordvestfra
Vestfra
Kor og apsis fra skip
Kor og apsis
Sørvindu i koret
Yttervegg
Innervegg
Tverrsnitt av sørveggen

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viker kirke

Viker kirke

Bakgrunn
Viker kirke er på vestsiden av Sperillen, drøyt to og en halv mil fra Hallingby og Hval kirke. Det ser ut til å være et relativt gammelt kirkested: En liten trekirke (trolig en stavkirke som var gavekirke) er omtalt første gang i 1462 og den er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1594. Ifølge Nilssøn var kirken ute av bruk, men den var i bruk igjen på 1600-tallet og ble på 1680-tallet sagt å ha det nødvendige utstyr. Konkret plassering eller teknisk beskaffenhet er ikke kjent, men det later til at kirken etterhvert ble for liten, og dagens kirke ble påbegynt i 1690-årene. Kirkeorganisatorisk status har variert noe gjennom tidene. Etter Svartedauden var kirken i perioder anneks under Hole og Norderhov, men da Ådal prestegjeld ble utskilt fra Norderhov i 1857, ble Viker hovedkirke. Senere overtok Hval kirke den rollen, og Viker fremstår i dag som relativt avsidesliggende.

Kirkebygg
Kirken ble innviet i 1702 og sies å være Ringerikes eldste bevarte trekirke. Det er en laftet langkirke med et ganske kraftig (men ikke særlig høyt) vesttårn (oppført i 1721 ifølge «Norges kirker», 1725 ifølge Wikipedia, som støtter seg på kirkeleksikonet). Kirken ble reparert i 1825, ifølge regnskapene, og det er dette årstallet vi finner på vindfløyen. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er et sakristitilbygg fra 1901 i forlengelsen av koret. Det er i bindingsverk og inneholder både prestesakristi og dåpssakristi. Kirkebygget har utvendig panel av varierende typer. Koret har hatt en sørportal, men den ble blokkert igjen ved arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer i 1921. Antall sitteplasser oppgis i jubileumsboken til 250 inkludert galleriet, mens Wikipedia opererer med 150.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken oljede tømmervegger. Skipet har åpen himling, og koret åpner seg mot skipet i full bredde. Det er gallerier i vest, langs nordveggen og langs omtrent halve sørveggen.

Alteret er fra 1600-tallet og er overført fra gamlekirken. Altertavlen er trolig fra 1720-årene og stafferingen fornyet i 1791. Et maleri i storfeltet viser korsfestelsen. Det er omgitt av pilastre på sidene med Moses og Aron utenfor dem igjen. Over bildet er en bladkrans som omgir et felt med Kristian VIIs kongemonogram. Prekestolen har fem fag og antas å være fra 1600-tallet, staffert på 1700-tallet. Den har himling. Den åttekantede døpefonten er fra 1728 og har himling. Over koråpningen henger et krusifiks. Det har tidligere vært korskille i kirken.

På vestgalleriet står et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1985. Tidligere har kirken hatt et orgel fra 1876 fra E.F. Walcker i Ludwigsburg. Kirken har ifølge to klokker. Den ene er støpt i 1721 av Jan Albert de Grave (Amsterdam). Den andre er fra 1842 og bærer giverens navn. Det finnes også enkelte gamle møbler og annet inventar. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder. Noen bilder finnes også hos Kirkesøk.

Kirkegård
Kirkegården, som for en stor del er omgitt av steingjerde, er utvidet flere ganger, så som i 1903, 1924 og 1955. Ved porten i nordmuren er det et portaloverbygg med saltak, og det finnes noen støpejernskors på steinmuren. En tidligere allmuestue ble flyttet og gjenoppført som gravkapellet vest for kirken med innvielse i 1926. Huset har et tilbygg fra 2001 og brukes nå som kirkestue. Et likhus som stod i vinkel til dette ble revet i 1960-årene. Ved parkeringsplassen på nordsiden står et (formodentlig) kombinert servicebygg og redskapshus samt et mindre redskapshus.

Viker kirke
Viker kirke
Viker kirke
Gravkapell
Vindfløy
Kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden