Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Sarpsborg kirke

Sarpsborg kirke

Bakgrunn
Byen Borg (Sarpsborg) ble grunnlagt av Olav Haraldsson («den hellige») i 1016 og fungerte som hovedstad frem til slaget på Stiklestad i 1030 (eller kanskje snarere til 1028, da Olav dro i eksil). Deretter ble Nidaros hovedstad en periode. I 1567, under Den nordiske syvårskrig, ble byen brent av svenskene, og de fleste borgerne flyttet et stykke nedstrøms langs Glomma til det som nå er Fredrikstad. Noen ble imidlertid værende ved Gleng, nord for dagens bysentrum. Det meste av det som var igjen av den gamle byen, ble ødelagt i et stort leirras i 1702, og det som i dag er Sarpsborg by, vokste altså frem etter dette. Sarpsborg fikk bystatus i 1839. Byen skal ha hatt tre kirker i middelalderen (se Norges kirker).

Kirkebygg
I den unge byen ble en teglkirke som var tegnet av Wilhelm von Hanno (Artemisia.no krediterer også H.E. Schirmer), oppført i 1854–59 og innviet sistnevnte år. Den brant imidlertid allerede i 1861, og da ble Chr.H. Grosch tilkalt for å gjenreise kirken. Grosch inkorporerte deler av de gamle murene i den nye kirken, som i bunn og grunn fikk samme stilistiske uttrykk som forgjengeren. Vi har å gjøre med en nygotisk teglbasilika med slankt vesttårn (strengt tatt i nordvest) og apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet den 17. desember 1863 og har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Tomten kirken står på, ble i sin tid gitt av eierne av Borregaard.

«Norges kirker» gjør rede for detaljforskjeller mellom Grosch’ kirke og von Hannos kirke. I 1959 ble det feiret hundreårsjubileum for menigheten og den første kirken, og i forkant av dette ble kirken satt i stand etter forslag av Esben Poulsson. Også senere har det vært restaureringsarbeider. Veggene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig (med brystpanel nederst). I senere år har kirken fått montert solceller på taket.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i nordvest. Interiøret er svært utpreget nygotisk med spissbuer og kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv.

Kirken har en rekke glassmalerier av Karl Kristiansen (1918), Rolf Klemetsrud (på orgelgalleriet, 1951) og Victor Sparre (1958). Det er sistnevntes glassmalerier i koret som nå er det store blikkfanget, mens altertavlen fra 1879 er flyttet til sør for korbuen (i sideskipet). Dette alterbildet ble i sin tid malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og var populært i sin samtid. Det henger et annet bilde på tilsvarende plass i nordre sideskip.

Prekestolen er i korbuens nordkant og er tegnet av Grosch. Døpefonten i sandstein er tegnet av von Hanno og ble reddet ut av den brennende kirken. Enkelte av kirkebenkene er byttet ut med stoler for å muliggjøre mer fleksibel bruk av kirkerommet.

Kirken har naturlig nok hatt flere orgler. Et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra fra 1913 ble i 1949 avløst av et 35 stemmers Jørgensen-orgel fra 1949 med et prospekt tegnet av Finn Giertsen. Vi kjenner ikke til at dette er skiftet ut. Det ser ut til å ha blitt restaurert i 2016. Det finnes også et kororgel bygget av Ryde & Berg i 1989.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1863.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk som kirkegård, men er omgjort til park. Det er to andre kirkegårder (eller gravlunder) i byen, nemlig ved krematoriet (St. Olavs gravlund) og ved Tune kirke (Sarpsborg vestre gravlund). Nedenfor skråningen foran kirken er et krigsminnesmerke, og ikke langt unna er et av Nico Widerbergs minnesmerker etter 22. juli. Det kom på plass allerede i juni 2012.

Sarpsborg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rygge kirke

Rygge kirke

Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Rygge kirke er en av Østfold største, best bevarte og rikest utstyrte middelaldersteinkirker. Kirken ligger i et slettelandskap mellom Vansjø og Oslofjorden og antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Det er en langkirke som har rektaugulært skip med en åttekantet takrytter midt på, koret er raktangulært og avsluttet med apsis, og det er sakristi på nordsiden av den rektangulære delen. I vest er det et våpenhus av tre (det nåværende er fra 1967). Kirken har et svært karakteristisk mønster som følge av at det er brukt stein med varierende farge (grå og gråblå granitt og gneis, rødbrun porfyr). Takene er tekket med glasert tegl, bortsett fra takhjelm og apsis, som er tekket med sinkplater.

Sørfra
Fra nordøst
Østfra

Kirken gikk som andre på auksjon i 1723 og ble omfattende reparert året etter. Også i 1856 ble det arbeidet med kirken, som hadde den flere eiere før den ble kommunal eiendom i 1867. Kirken ble restaurert i 1967, da den blant annet fikk nytt våpenhus. Ytterligere reparasjonshistorie er omtalt på Kunsthistorie.com.

Interiør og inventar
Skipet har vestportal og koret sørportal. Dessuten har skipet gjenmurte portaler i sør og nord. Apsidens vindusåpning i øst skal være opprinnelig, mens sørvinduene i skip og kor fikk sin nåværende form i 1853. Skipet har også to nordvinduer som neppe er opprinnelige. Innvendig er murene pusset, og takkonstruksjonen bæres av tre søyler langs hver side av skipet. Det er gallerier i vest og nord som bæres av ytterligere søyler. Den rundbuede koråpningen ble ørlite utvidet til tre meters bredde i 1856. Det er fortsatt en ganske liten åpning, og som rom betraktet vitner koret slik sett om katolsk tid. En lektorieåpning og en trapp opp til den i korbuens sørmur ble murt igjen i ved samme anledning, men gjenåpnet ved en restaurering i 1980.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont

Over korbuen henger et krusifiks som antas å være fra midten av 1100-tallet. Det lå på kirkeloftet til 1925. Et annet krusifiks fra ca. 1250 ble funnet ved gjenåpning av lektoriet. Altertavlen står langt inne i koret. Den ble trolig laget av Thomas Blix og fullført av en elev. Årstallet 1731 (to år etter at Blix døde) er skåret inn i den. Tavlen har to etasjer samt predella og toppsykke, og i de to storfeltene er nattverden og korsfestelsen fremtilt. Figurer av Moses og Johannes døperen omgir nattverdsfremstillingen, mens det ellers er fremstilt flere allegoriske skikkelser: Temperantia (måtehold), Justitia (rettferdighet), Fides (tro) og Spes (håp) og aller øverst Caritas (nestekjærlighet), faktisk over figuren av den seirende Kristus. Tavlen ble staffert i 1740. Det finnes også rester av en katekismetavle. Fra 1874 til 1925 hadde kirken et alterbilde som var malt av Christen Brun, med et motivet som gjerne omtales som «Jesus med utstrakte hender». Det samme motivet er malt til Grue, Gjerpen og Luksefjell kirker. Bildet ble i 1925 flyttet til det daværende gravkapellet og skal nå være å finne i det “nye” gravkapellets kjeller.

Prekestolen antas å være fra 1670-årene og ble reparert i 1703 og på andre halvdel av 1700-tallet. Den antas å ha blitt malt av H.C.F. Hosenfeller omkring 1780. Stolen har seks fag, hvorav fem har portalmotiver. Det er avbildet evangelister på fire av dem, på et femte er bakgrunnen fra Matteus-bildet gjentatt, mens det sjette, som tidligere stod mot veggen, er udekorert. Oppgangen er fra andre halvdel av 1800-tallet. Prekestolhimlingen dateres i «Norges kirker» til andre halvdel av 1600-tallet. Den ble dekorert med blomsterbarokk i 1723, muligens tatt fra en annen himling.

Den romanske døpefonten i kleberstein dateres til 1200-tallet. Tidligere ornamenter på den ble fjernet på 1800-tallet. Et nederlandsk dåpsfat som antas å være fra siste halvdel av 1600-tallet, ble innkjøpt til kirken i 1728.

Kirken har hatt flere orgler. Et Eriksen-orgel fra 1856 ble i 1923 avløst av et 11 stemmers Jørgensen-orgel. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1980, men det kan se ut til at det gamle prospektet er beholdt.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1625. Kirken har en minnetavle over lokale krigsofre som er skåret av Ståle Kyllingstad. «Norges kirker» omtaler også en rekke andre inventargjenstander, deriblant et par epitafier.

Kirkegård og omgivelser, kapell
Prestegården er rett vest for kirken, som vel står på dens grunn. Den har da også avgitt grunn til kirkegårdsutvidelser. Kirkegården omgir kirken på nordsiden av Kirkeveien (fylkesvei 1066), og ved kirken står et par statuer, deriblant «Såmannen» (1957) av Nic Schiøll. Etterhvert er det også anlagt kirkegård på sørsiden av veien, og den er i dag langt større enn den på nordsiden. Her finner vi også gravkapellet, som ble oppført i 1962 etter tegninger av Eva og Bernt Mejlænder til avløsning for et tidligere kapell fra 1899 (på nordsiden av veien). Kapellets fondvegg er utsmykket med maleri av Gösta Lovén.

Kirkegården nordvest for kirken
Gravkapellet
Kirkegården ved gravkapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rolvsøy kirke

Rolvsøy kirke

Bakgrunn
Rolvsøy var en del av Tune før 1911 og ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Vi er i Hans Nielsen Hauges hjembygd, men stedet fikk kirke hundre år etter hans tid. Fra 1901 og til kirken stod klar, ble bedehuset Elim brukt som interimskirke. Kirken ble tegnet av Gustav Gulbrandsen og oppført av byggmester Axel Bronn. Den ble innviet den 2. oktober 1908 og var da anneks til Tune, før Rolsvøy fikk eget sogn og prestegjeld i 1911.

Kirkebygg
Rolvsøy kirke er en langkirke i tegl (pusset og kalket). Ifølge menigheten har kirken 436 sitteplasser (hvorav 22 på galleriet), mens Kirkesøk opererer med 425. Opprinnelig var det 575 plasser. Kirken har motsatt orientering av det som er vanlig. Her er tårnet (med våpenhus i tårnfoten) i øst, mens det rett avsluttede koret er i vest. Koret er omgitt av sakristier i sør og nord med møner vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er karakteristiske trappehus på hver side av tårnet. Kirken kan vel kalles nyromansk.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret hadde opprinnelig et stort, sirkelrundt vestvindu, men det ble murt igjen da kirken fikk altertavle i 1948. Før det var det et gullkors på rød stoffbakgrunn ved fondveggen.

Inventar
Alterbildet er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen. Med ramme måler altertavlen omtrent 4 m x 5 m. Prekestolen i korbuens sørkant står på fire søyler på en felles sokkel. Stolen har portalbuer med forskjellige symboler. Disse og symbolene ellers i kirken er forklart her. Døpefonten av kleberstein er kalkformet. Den er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirken hadde opprinnelig et ti stemmers Olsen & Jørgensen– orgel. På 1950-tallet var det dårlig, og da Tune kirke fikk nytt orgel, kjøpte man gamleorgelet derfra — også det fra Olsen & Jørgensen, men med 22 stemmer. Det brøt sammen i 1984, og etter et par midlertidige nødløsninger fikk kirken et 14 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1984. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestre delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Utenfor kirken er en minnestein over sjømenn som omkom under krigen, samt en minnestein over Hans Nielsen Hauge. Et gravkapell nordøst for kirken ble innviet den 30. desember 1924. Det var imidlertid en hel del problemer med det, og nytt kapell ble tegnet av Kolbjørn Martinsen og oppført samme sted. Det ble innviet den 2. juni 1977 og har 180 sitteplasser i skipet og 30 på galleriet. Fondveggen er utsmykket av Anton Gundrosen. Bildet måler 4,5 m x 6,5 m og bærer tittelen «Kristus og menigheten». Kapellet har et 8 stemmers Jørgensen-orgel.

Det var opprinnelig prestegård nordøst for kirken, men den ble revet i 1987 og tomten innlemmet i kirkegården. Like ved kirken er menighetssenteret, som ble innviet i 2008 etter en prosess som hadde pågått i mange år.

Rolvsøy kirke
Rolvsøy kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Os kirke

Os kirke

Bakgrunn
Os kirke i Rakkestad kommune står på en høyde øst for Glomma omtrent en mil fra bygdas (og det tidligere prestegjeldets) hovedkirke. Den har navn etter en gård som siden er delt og har endret navn; kirken er rett sør for Nordby. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. På 1600-tallet stod det en tømmerkirke på stedet som så ble erstattet med en ny tømmerkirke rundt 1770. Dagens trekirke ble oppført i 1835–36 og omfattende reparert og utvidet i 1876 etter tegninger av stadsingeniør Gustav Blom Kielland.

Kirkebygg
Os kirke er en langkirke der koret har samme bredde som skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen og tårn i vest. Kirken har stående panel både utvendig og innvendig. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Kirken fikk ifølge Norges kirker interiørfarger etter forslag fra Enevold Thømt i 1926, men de ser ut til å være endret i forhold til det som er beskrevet der. Kirkeleksikonet beskriver inventargjenstander fra 1964, så det er mulig at kirken ble restaurert det året. Kirken har 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innnefor inngangen. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. I kortaket er det blant annet malt en helligåndsdue.

Altertavlen har et bilde av Kristi himmelfart. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av (Knut?) Skinnarland, som formodentlig står for rammen, og (Olav Frode) Fidjeland, som vi må anta er maleren, i 1964. Teksten under bildet lyder: «Se, jeg er med eder alle dager.» (Matt 28, 20) Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Skinnarland i 1964, mens døpefonten fra 1699 er eneste inventargjenstand som er overført fra tidligere kirker. Om orgel foreligger motstridende opplysninger. Ifølge orgelregisteret og «Norges kirker» har kirken et pneumatisk Torkildsen-orgel (6/I+P) fra 1925 som er utbygget i 1989. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1924, men stadig pneumatisk. Ifølge «Norges kirker» har kirken en middelalderklokke og en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1883. Det finnes ifølge kirkeleksikonet glassmalerier fra 1964.

På Folkemuseet finnes en prekestol og en alterkalk fra tidligere kirke(r), og det er mulig at man med videre søk i systemet der kan finne flere gjenstander fra Os kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordre del av kirkegården. Delvis nedsenket i jorden sør for kirken mot parkeringsplassen er et servicebygg.

Os kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Ifølge «Norges kirker» er Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge «Norges kirker» innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hobøl kirke

Hobøl kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hobøl kirke ligger på et høydedrag et par kilometer sør for Elvestad og har vært områdets hovedkirke siden middelalderen. Kirken antas å ha blitt oppført mot slutten av 1100-tallet, og den var viet til den hellige Margareta. Det dreier seg om en langkirke av stein som er pusset utvendig og innvendig. Skipet er relativt kort og høyt, og øst for dette er et lavere og smalere kor med apsidal avslutning. Nord for koret er et sakristi av stein (visstnok fra tidlig 1600-tall), og vest for skipet er et våpenhus av tre. Gavlene er av tre, og midt på skipet er en åttekantet takrytter med et slankt, åttekantet spir. Takene er tekket med teglstein. Kirken har 250 sitteplasser. Den skal ha brent et godt stykke tilbake i tid (før 1600). Kirken fremstod som nyoppusset utvendig ved undertegnedes fotografering i mai 2012.

Kirkegårdsportal
Hobøl kirke
Krigsminnesmerke

Interiør
Inne i kirken er det gallerier langs skipets vestvegg (med orgel i søndre hjørne) og nordvegg. Koråpningen er rundbuet, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er et korskille i form av en lav skranke, og korets guld er et ørlite trinn hevet ver skipets gulv.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Altertavlen, som står langt inne i koret, er fra rundt år 1600 og ble staffert i 1630. Den ble dekket med et stort nattverdsbilde i 1761, men ble restaurert av Ulrik Hendriksen i 1938.

Prekestolen (i korbuens høyrekant og med oppgang fra koret) er fra 1602. Den har åttekantet grunnflate og fem fag med fyllinger, hvorav fire har naive egvangelistbilder under rundbuer. Himlingen er åttekantet og har åtte bøyler inn mot en midtstokk og akantusblader imellom. Øverst finner vi Kristian VIs kongemonogram flankert av to engler.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Døpefonten fra 1629 stod i gamle dager nederst i kirken, men i dag står den nær korets nordvegg med en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur bak. Kummen er av granitt og foten av kleberstein, og fonten har en åttekantet himling med akantusbøyler. Like ved siden av, i korbuens venstrekant, står en klokkerstol.

Kirken fikk et Eriksen-orgel i 1870. Det ble i 1937 avløst av et ti stemmers Jørgensen-orgel med prospekt av Harald Sund. I oktober 2009 ble det så innviet et orgel bygget av engelske Peter Collins. Det meste av Sunds prospekt er beholdt.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

En kirkeklokke ble støpt i 1655 og så omstøpt av O. Olsen i 1855. En annen ble støpt av Michael Troschel i 1758. Mye annet inventar er beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, og blant gravmonumentene er flere smijernskors. På kirkeveggen henger et krigsminnesmerke i form av en plakett med navneliste. Et gravkapell tegnet av Harald Sund ble oppført i 1950 til erstatning for et gravkapell oppført på prestegårdstunet i 1902. Kapellet er åttekantet og i bindingsverk, og Sund har også tegnet inventaret. Prestegården ligger like inntil kirken, og kirkestallen der er innredet til forsamlingshus. Ellers er det innredet et slags museum på prestegården med bl.a. kirkens første orgel og tidligere altertavle.

Kirkegårdsport
Gravkapell på kirkegården
Tidligere kirkestall

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søre Ål kirke

Søre Ål kirke

Bakgrunn
Denne lille, egenartede kirken ønsker reisende langs gamle E6 (nå fylkesvei 213) velkommen til Lillehammer, der den ligger mellom gårdene i Søre Ål, sør for sentrum. Den ligger i åpent terreng, med gravlund nedenfor og utsikt ut over Mjøsa.

Kirkebygg
Det virker som det opprinnelig bare var planlagt et gravkapell på kirkegården, som ble anlagt i 1953. Arkitekt var Bjarne Bystad Ellefsen, som ellers har tegnet Storfjord kirke (Troms) og Espedalen fjellkirke samt diverse andre bygg. Kirken er oppført i betong og tre, og stod ferdig i 1964. Den rommer ifølge arkitekten selv rundt 200 personer. (Ellers varierer anslagene mellom 160 og 250 i forskjellige oppslag, med påfallende presise 173 på Kirkesøk.) Ifølge byavisen er kirken for liten for menigheten. Byen har nemlig ekspandert sørover i de senere tiår.

Søre Ål kirke
Vindfløy
Kirkegård
På vestveggen nord for inngangen
Vestportal
På vestveggen sør for inngangen

Interiør og inventar
Kirken har rektangulær form (altså langkirke), og altertavlen (av Victor Sparre) viser et tornekronet kristushode med kors i bakgrunnen. Det er også en frise i glass langs alterveggen. Den viser Guds øyne. Endeveggene har dessuten relieffer på utsiden og innsiden av kirken. På østveggen inne i kirken ser vi for eksempel utsendelsen av disiplene bak prekestolen (eller lesepulten), og bak døpefonten ser vi velsignelsen av små barn. På vestveggen ser vi hhv. den tilgivende Kristus (til høyre) og den helbredende Kristus. I langveggene er det vinduer med farget glass. Kirkerommet er møblert med jærstoler. Prekestol, alter, alterring og døpefont er utført ved Niagara møbelfabrikk, og kirkesølvet av Alf Pedersen (som også har bidratt til utformingen). To monotypier er laget av Borgny Svalastog.

Kirkerom
Kor og altervegg
Alterparti
Nordre del av alterveggen
Døpefont og søndre del av alterveggen
Orgelgalleri

Orgelet sies å være overtatt fra Lillehammer kirke, som fikk nytt orgel i 2001. Det er i så fall et 39 stemmers J.H. Jørgensen-orgel fra 1948, som formodentlig er satt i stand. (Det opprinnelige orgelet var fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.) Kirkeklokken er fra Olsen Nauen, og den ringes automatisk.

Takets kobbertekke ble skiftet ut for få år siden. Det var naturligvis skinnende blankt til å begynne med, men er i skrivende stund i ferd med å bli mattere. Det er imidlertid ikke tegn til skikkelig irring ennå, for dem som foretrekker det. Femtiårsjubileum ble feiret i 2014, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Kirkegård og omgivelser
I 2016–2017 ble kirkegården utvidet, og parkeringsplassen ble flyttet til nordsiden av kirken. Kirkens arkitekt er gravlagt på kirkegården her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moen kirke

Moen kirke

Bakgrunn
I Gran kommune på Hadeland er sogneinndelingen litt utenom det vanlige ved at kirkene er samlet i grupper innenfor kommunen og fellesrådet. Moen kirke har felles sogn og menighet med Ål kirke, som ligger like øst for Gran sentrum. Moen ligger litt nord for Jaren og litt øst for Brandbu.

Kirkebygg
Moen kirke begynte sitt liv med betegnelsen kapell i 1914, tegnet av Harald Aars. Etter et folkemøte i oktober 1910 ble det nedsatt en komité i Moen krets, som den gang talte 915 innbyggere. En tomt på 3 mål ble gitt av Kjersti og Johan Trulserud, Tingelstad almenning gav tømmer, og innsamlingsaksjon ble igangsatt, både lokalt og blant utvandrede hadelendinger i Amerika. Samlet pris beløp seg til 20.000 kr. I 1912 ble Aars hyret som arkitekt og fikk 300 kr for tegningene. Kapellet ble innviet den 18. juni 1914.

Det er en laftet langkirke i en ganske nasjonalromantisk stil. Takutspring gir litt assosiasjoner til stavkirkene, selv om det pyramideaktige taket på tårnet forbindes med andre kirketyper. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 170. Det skal i begynnelsen ha vært stall her med plass til åtte hester. Kirken ble rødmalt i 1952.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen. Lafteveggene er bare (etter avluting i 1964), mens de liturgiske møblene er malt. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen er fra kirkens åpning og ble malt av Helene Gundersen. Motivet er kopiert etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lenger opp på veggen er et rundt vindu med glassmaleri. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og på veggen bakom, på venstresiden, henger et krusifiks.

I begynnelsen hadde kirken et fire stemmers Berntzen-orgel. Dette ble etterhvert slitent, og i 1953 fikk kirken nytt orgel (12/II + P) bygget av Jørgensen. Dette ble i 2017 restaurert og utvidet med innvielse den 26. november. Ifølge kirkeleksikonet finnes det to kirkeklokker fra Olsen Nauen fra 1914.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Øst-nordøst for kirken er et bårehus, halvt nedsenket i jorden. Det er parkeringsplass vest for kirken, og nord for denne er et servicebygg.

Det ble utgitt et jubileumsskrift ved 70-årsjubileet i 1984 og til hundreårsjubileet i 2014.

Moen kirke
Moen kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvam kirke

Kvam kirke

Bakgrunn: Stavkirken
Det har nok vært kirke på Kvam i Gudbrandsdalen siden middelalderen, for stedet hadde tidligere en stavkirke. Den lå imidlertid på Vik, en drøy kilometer øst-sørøst for det nåværende kirkestedet. Akkurat når den ble oppført, sier litteraturen lite om. Ivar Kleiven sier at det er «mest sikkert» at det dessuten har vært en enda eldre kirke på stedet, men han dokumenterer ingen påstander med kildehenvisninger. Til denne stavkirken laget Lars Borg en altertavle som ble overført til neste kirke. En stolpe fra kirken skal være i bruk som takås i et stabbur på gården Forbrigd. Ellers er det få spor igjen etter stavkirken.

Kirken fra 1778
Grunnen på Vik var fuktig og problematisk som gravplass, og i 1775 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke på nytt sted. Grunn ble innkjøpt fra gården Røssum, som ligger oppi åsen over kirken (og ser ut til å ha blitt delt opp i flere gårder). Kirken ble oppført av byggmester Per Korpberget (også kjent som Korpen) og innviet den 28. august 1778. Det var en laftet korskirke med 300 plasser som lignet ganske mye på dagens kirke. Den hadde de karakteristiske valmtakene som Magnus Poulsson åpenbart var inspirert av da han tegnet Dombås kirke, og som han brukte igjen på dagens Kvam kirke.

Gamle Kvam kirke før brannen
Interiør i Gamle Kvam kirke

I denne kirken var altså Borgs altertavle, som er dokumentert blant annet med et bilde på veggen i dagens kirke. Tavlen hadde akantusskurd, men fikk etter flyttingen til den nye kirken påsatt ekstra akantusvinger skåret av Eistein Guttormsson Kjørrn, og den ble restaurert av Ragnvald Einbu i 1920-årene, etter at den var blitt utsatt for en litt hardhendt vaskedugnad i 1923. I korskillet hadde kirken et kongemonogram (for Kristian VII) som ble holdt av to engler. Englene ble laget av Erik Frostad og Ola Røssøm, og det fortelles at sistnevnte var så uheldig å slippe sin engel i gulvet ved opphengingen, slik at den brakk benet og måtte repareres. Det finnes flere bilder av kirken og interiøret på nettet, f.eks. et eksteriørbilde og bilder av kirkerommet og av prekestolen og døpefonten.

Denne kirken hadde behov for oppussing utpå 1900-tallet. Tårnet lutet, gulvet måtte skiftes ut, benkene var ikke gode osv. Planer var utarbeidet og midler bevilget vinteren 1940. Så kom krigen, og på kvelden den 26. april ble kirken stukket i brann, formodentlig av en tysk granat. Kirken brant ned til grunnen sammen med inventaret samt andre bygg som stallen, vedskålen og uthuset til kirkestuen (samt et par nabogårder). Overlevde gjorde derimot gravkapellet, som var oppført et par år tidligere etter gave fra Petra Sletten (som er begravet på kirkegården). Det ble innviet 12. august 1938 og ble brukt som interimskirke til ny kirke ble innviet i 1952. Også kirkestuen overlevde brannen (men ble revet i 1968).

Kvam kirke
Kvam kirke
Stilstudie av taket

Dagens kirke
Det var ikke byggevirksomhet her under krigen, men allerede i 1940 ble Magnus Poulsson kontaktet som ønsket arkitekt for ny kirke, et oppdrag han raskt takket ja til. Etter det tok både planleggingen og byggeprosessen relativt lang tid, og kirken ble ikke innviet før den 12. oktober 1952, over tolv år etter at den forrige hadde brent. Byggmester var Anders Haverstad. Kvam kirke er en laftet korskirke med tårn over krysset og 450 plasser, inkludert gallerier. Kirken ligner mye på den forrige, men er forskjellig i en rekke detaljer. Den har hovedinngang mot E6 i sør og kor i nord.

Altertavle
Prekestol
Akantus på prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Kongemonogram

Poulsson tegnet også altertavlen og prekestolen, mens treskurden er utført av Edvard Bakkom (bildene og figurene), Mathias Fjerdingren og Anders Johnsgard. Tavlen har billedtablåer i fire etasjer i tillegg til den triumferende Kristus på toppen: Nederst ser vi en nattverdsscene omgitt av Aron og Moses. Ellers ser vi bl.a. Jesus som blir tatt til fange og stilt overfor ypperstepresten(e) samt korsfestelsen. I disse to etasjene er det figurer av evangelistene på sidene, og i fjerde etasje ser vi den tomme graven. Det hele er rammet inn i akantus. Et stykke til hver side for tavlen er søyler med figurer av Moses med lovtavlene (av stein også i utsmykningen) og Den gode hyrde. Prekestol ble skåret av Anders Johnsgard og Mathias Fjerdingren og har rik akantusskurd. I overkant av alterringen finner vi Hakon VIIs kongemonogram, og arkitekten tegnet også altersølvet. Døpefonten er av kleberstein. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1952. Det er fra arkitektens side valgt en ganske spesiell løsning med skjulte orgelpiper som ikke er helt ideelle for lyden, og det varierer litt hvorvidt det spilles på pipeorgelet eller på et digitalt orgel som også finnes i kirken. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Gravkapell
Krigsminnesmerke på kirkegården
Krigsminnesmerke i Fredsparken

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. I aprildagene 1940 så kirkegården ut som en slagmark, og selv etter at ny kirke var innviet i 1952, var ikke den helt i orden. Det er og har vært en rekke krigsgraver her. Kort etter kampene i april 1940 ble tyske soldater begravet på kirkegården, for så å bli flyttet til Oslo sommeren 1940. En rekke britiske soldater fant sin grav her, hvorav noen falt i Kvam og noen lenger nord. Det ble satt opp minnesmerke og navneplater i regi av Imperial War Graves Commision (nå Commonwealth War Graves Commission) med avduking den 10. september 1950. Ikke langt fra hovedinngangen til kirken er det en minnestein satt opp i 1948 over Asbjørn O. Solberg, en kvamvær som falt i Vardal i aprildagene 1940. På den andre siden av E6 er det fredspark og minnesmerke over falne norske soldater. På kirkegården er det usedvanlig mange forseggjorte klebersteinsgravminner. En rekke av dem er laget av Per Hansson Lien, som også har laget minnesteinen over George Sinclair på den gamle kirkegården.

Her finnes krigsgraver
Monument for falne britiske soldater
Forklaring på monumentet

Kilder og videre lesning:

  • Per Fredriksen, Ola O. Røssum og Tor Ove Teigen (red.): Kvam kyrkje 50 år 1952–2002 (Kvam sokneråd, 2002)
  • Ole Arnfinn Torgersrud: «Den gamle og nye kyrkja i Kvam», i Årbok for Gudbrandsdalen 1952, s. 145–150
  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (Opprinnelig en magisteroppgave fra 1982, utgitt av Riksantikvaren i 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 26–28
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 611
  • Kirkesøk
  • Kyrkjeblad for Nord-Fron nr. 1/2012, s. 7 (om orgelet)
  • Visitasprotokoller 2013, s. 63ff.
  • Nord-Fron kirkelige fellesråd
  • Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 29–46 (om Lars Borg; Kvam-tavlen er omtalt på side 34)
  • A.W. Brøgger: Gudbrandsdalen: Gård og kirke (Aschehoug, 1932; har flere bilder fra gamlekirken)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heidal kirke og Bjølstad kapell

Heidal kirke

Dagens Heidal kirke er den fjerde i rekken, og Bjølstad kapell, som står ved siden av, er nummer to. Opprinnelig var kirkestedet ved det som nå er Nørdre Prestgard, et par kilometer lenger opp i dalen. Der ble det oppført en liten stavkirke på 1000-tallet. Tuften kan visstnok fortsatt påvises, og det har vært gjort funn der som viser at det var kirkegård på stedet. På 1500-tallet ble kirken flyttet til nabogården Bjølstad.

Bjølstad kapell
Bjølstad kapell
Bjølstad kapell
Bjølstad kapell

Etterhvert utover 1500-tallet økte folketallet i Heidalen, og den lille stavkirken ble for liten. Den ble da avløst av en laftet langkirke med takrytter. Ifølge et hefte om Heidal-kirkene målte den 6,95 m x 6,65 m, men det gjelder formodentlig selve skipet. Materialer fra stavkirken sies å ha blitt gjenbrukt i kor, sakristi og sannsynligvis vindfang (våpenhus). Kirken var enkelt utstyrt. Mest bemerkelsesverdig var (og er) et par portalvanger fra stavkirken med dyreskurd som sies å representere noe av det eldste bevarte i sitt slag. I 1598 omtalte Jens Nilssøn denne kirken som anneks til Vågå, og Heidalen tilhørte da også Vågå kommune helt til 1907.

Det var vanskelige år, og denne kirken forfalt fra ganske tidlig av. Den ble solgt på auksjonen i 1723, men mens kjøperen betalte 20 riksdaler for selve kirken, betalte han 80 for jorden (kirkegården) som fulgte med. I 1754 ble ny kirke innviet på dagens sted, og Bjølstadkirken ble en stund brukt som låve, før huset ble flyttet i 1820, slik at tuften kunne brukes til et stabbur som var kornmagasin. Før det var sakristiet og vindfanget blitt revet. I 1933 ble gjenværende bygningsmaterialer gitt til bygda med tanke på gjenoppføring. Den ble gjennomført først fra 1950-tallet av, med innvielse 26. juli 1964. Arkitekt ved den anledning var Bredo H. Berntsen, og byggmester var Trygve Fjerdingren. Det er altså det Bjølstadkapellet vi ser i dag, og det fikk nytt kor og sakristi. Trygve Fjerdingren stod også for mye av innredningsarbeidet, mens Mathias Fjerdingren laget altertavle, benker mm. etter gamle tegninger. Borgar Hauglid malte altertavlen og tegnet et antependium. Finn Krafft var konsulent og rekonstruerte dekoren på den gamle prekestolen. Døpefonten i kleberstein er rekonstruert på grunnlag av en gammel skisse.

Heidal kirke
Heidal kirke
Heidal kirke

Ny Heidal kirke ble oppført på nåværende sted (like nedenfor gården Kruke, på grunn fra gården Heringstad) på begynnelsen av 1750-tallet med innvielse 11. mars 1754. Det var en laftet korskirke som fikk navnet Tabor. Kirken var ikke minst kjent for Jakob Klukstads inventar, et av bare fire sådanne. Klukstad laget altertavle, prekestol og korskille til kirken, og det fortelles at han bodde hos Eistein Kjørrn mens han gjorde det. Som hjelper hadde Klukstad med seg Sylfest Skrinde. Kjørrn studerte Klukstads arbeid og laget selv flere altertavler etterpå. Tavlene i Kvikne og Sel har begge likhetstrekk med Heidal-tavlen, ikke minst i komposisjonen. Prekestolen omtales av Roar Hauglid som «vel den vakreste av de tre stolene Klukstad har skåret». Kongemonogrammet på korskillet var for Kristian VII. En rekke ting ble overført fra kirken på Bjølstad til denne kirken. 26. juli 1933 slo lynet ned, og kirken brant ned til grunnen med det meste av inventaret. Bare noe kirkesølv, lysestaker, krusifiks og alterbøker ble reddet ut.

Etter brannen ble det ganske fort besluttet å bygge opp igjen en kirke som lignet mest mulig på den gamle, på tuftene etter denne, men det sies at den er litt større. Arkitekt var Bredo Berntsen, og Knut Villa var byggmester. Også dagens kirke er altså en laftet korskirke, og den har ifølge Kirkesøk 292 sitteplasser. Kirken ble innviet den 8. juni 1941 (som en av svært få kirker i landet som ble innviet under krigen).

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Orgel
Takhimling over krysset

Hovedansvarlig for utsmykningen var Mathias Fjerdingren, som samarbeidet med Anders Johnsgård og Paul Sørhaugen, og inventaret er i tradisjonell stil med akantus på både altertavle, prekestol, orgelprospekt, benkevanger mm. Malerarbeidet på altertavlen, i taket og ellers ble utført av Ulrik Hendriksen, og mye av taket er altså utsmykket med himmel, skyer, basunengler og figurer som muligens forestiller evangelistene. Prekestolen er noe nær en kopi av Klukstads prekestol i gamlekirken. Døpefonten er av kleberstein. Det første orgelet ble levert av J.H. Jørgensen, men dagens orgel ble bygget av Robert Gustavsson i 1991. De tre klokkene er fra Olsen Nauen.

Heidal kirke og Bjølstad kapell
Fra kirkegården
Gamle gravminner under tak

De to kirkene står altså på samme kirkegård, der det finnes en rekke gamle gravminner. Disse er fotografert og registrert, og en rekke av dem er utstilt under egne spesiallagede takoverbygg. Ved kirkegården er det også et bårehus (fra 1970-tallet) og en kirkestue (et gammelt tømret hus som ble flyttet og gjeninnviet i 1986).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden