Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Biri kirke

Biri kirke

Bakgrunn
Biri kirke ligger i åsen like utenfor Biri sentrum, et godt stykke nord for Gjøvik, men innenfor kommunens grenser. (Biri var egen kommune i 1910-1964.) Den er ikke stedets første kirke.

Et sagn forteller om en kirke ved gården Hov i lia over Biri, skjønt eksistensen synes ikke sikkert dokumentert. Sikkert er det derimot at det tidligere stod en stavkirke ved gården Sigstad, like ved dagens kirke (som sies å stå på stavkirkens kirkevang). Byggeåret er ikke kjent — kanskje dreier det seg om 1200-tallet? — og den stod til dagens kirke var bygget. Rundt 1660 ble den utvidet til korskirke med «twende nye winger aff bindingswerck». Denne kirken ble på kirkeauksjonen i 1723 kjøpt av 4–5 bønder i bygda, og via skiftende eierskap kom halvparten over på allmuens hender. Kirken forfalt åpenbart og var dessuten for liten. Det ble besluttet å bygge ny kirke, men det finnes enkelte gamle gjenstander fra denne kirken. Det antas at Lars Borg skar altertavlen etter kontraktsinngåelse i 1703. Øvre og nedre vingepar er fortsatt i kirken, men ellers er deler av tavlen spredt omkring: Et panel som fremstiller nattverden, er brukt i altertavlen i Nykirke i Snertingdal, mens et panel med korsfestelsen er i Norsk folkemuseum. Evangelistfigurer fra denne tavlen er også i Nykirke. Et krusifiks og en statue av Maria med barnet er å finne i Kulturhistorisk museum i Oslo, og i 2013 kom en kopi av denne på plass i kirken. Et epitafium fra 1600-tallet er fortsatt å finne i dagens kirke (på korets sørvegg).

Biri kirke
Biri kirke
Biri kirke

Kirkebygg
Nåværende Biri kirke er en laftet korskirke fra 1777 med 450 plasser. Byggmester var Amund Nilsen Gloppe, som også bygget Seegård kirke i Snertingdal i 1781— den som brant i 1994. Kirken har takrytter over krysset, kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Det er innganger og små våpenhus ikke bare i vest, men også i nord og sør. Kirken har stående utvendig panel. Biri kirke ble reparert eller restaurert i 1862, 1884, 1936–38 og 1954. Det ser ut til at den unngikk det verste moderniseringshysteriet på slutten av 1800-tallet, men den blå himlingen med hvite skyer ble hvitmalt, veggene ble malt grå og korskranke, gulv og vegger brune. Så er det hele tilbakeført på 1930- og 1950-tallet. Bygget er naturligvis oppgradert når det gjelder oppvarming, belysning osv., og ellers er det her som mange andre steder meldt om råteskader i de senere år. I 2007 ble taket reparert, og kirken ble malt utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er kirken preget av Peter Kastruds inventar med forgylte akantusutskjæringer. Kastrud skar altertavle, prekestol og korskranke. Altertavlen har sterke likhetstrekk med Kastruds tavle i Åmot kirke på Rena, som han skar kort tid i forveien, og som igjen er inspirert av tavlen i Kastruds hjemlige Fåberg kirke (der bildene siden er skiftet ut). I de to store midtbildene ser vi nattverden og korsfestelsen med Maria og Johannes. Rundt nattverden er figurer av Moses (t.v.) og Jesus. Tilsvarende rundt korsfestelsen er figurer av Aron (t.v.) og Johannes døperen. Mens prekestolen i Åmot virker som en ren kopi av den i Fåberg, er Biri-stolen mer sammenhengende rund i grunnform (tønneform), og den har søte engleansikter som på en måte bringer tankene tilbake til Nicolai Borg, selv om stilen er en annen. På toppen av himlingen finner vi monogrammet til Kristian VII. På korskranken voktes treriksvåpenet av to villmenn.

Altertavle
Prekestol
Prekestoldetalj
Korskille
Døpefont
Orgel

Døpefontens opphav ser ut til å være et mysterium. Det ble erklært å være behov for en ny døpefont i 1953, og det er mulig at fonten er tegnet av Bjarne Hvoslef, som ledet restaureringen. Dåpsfatet passer visstnok ikke helt til fonten, og i jubileumsboken sies det at det ville ha vært merkelig om ikke Kastrud også hadde laget døpefont, men en slik Kastrud-font finner vi ikke. En døpefont som antas å stamme fra gamlekirken, er i Mjøsmuseets eie.

Kirken skal ha fått sitt første orgel i 1780, da det ble ansatt organist. Dette ble reparert etter femti år, og i 1882 kom det nytt orgel fra August Nilsen i Kristiania. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 21. mars 1965. Det står på orgelgalleriet i vest. Kirken har et relativt nytt konsertflygel og brukes endel til konserter. Mye annet inventar kunne nevnes, men interesserte henvises til kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som er i bruk, ligger på sørsiden av Øverbygdvegen litt nærmere Biri sentrum og omfatter ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd 28 da med plass til 3270 graver, hvorav ca. 1165 ledige. I tillegg er 4,5 da (ca. 700 gravplasser) regulert, men ikke tatt i bruk. Denne kirkegården ble tatt i bruk i 1942, og ligger like ved et gartneri (som har en innkjørsel mellom et par av parsellene). Tidligere ble området rundt kirken brukt. Det er nå bevart som minnepark. På kirkegården står en driftsbygning (redskapsbod og velferdsrom). Bårehuset ble oppført i 1999. På kirkegården er fem krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves) samt et par enkle minnesteiner for disse soldatene og for en nordmann som falt samme dag, den 22. april 1940. På kirkegården er også et minnesmerke over eidsvollsmannen Anders Lysgaard. Prestegården ligger også på sørsiden av Øverbygdsvegen — nærmere kirken. Den bygningen leies imidlertid av Biri planteskole, og presten har fått ny bolig like ved. Kirken er også et stoppested langs pilegrimsleden til Nidaros, noe som er markert med en stein som forteller at det er 424 km til Nidaros.

Biri kirkegård
Minnesmerke over Anders Lysgaard
Pilegrimsleden
Maria fra Biri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ormøy kirke

Ormøy kirke

Når man har manøvrert forbi havneanleggene og skal til å krysse broen over til Ormøya, er det som å komme til en annen verden, fjernt fra hverdagens mas, med velstelte hager og en havn med fine fritidsbåter. Ormøens kapell, som kirken opprinnelig het, ligger på et høydedrag i Ormøybakken, på en liten tomt (og derfor vanskelig å fotografere). Kapellet har hatt status som sognekirke siden 1997, og er som tatt ut av nasjonalromantikken. Den er en laftet langkirke med trekk fra nygotikk og dragestil. Arkitekt er tyskeren Bernhard Steckmest, som ellers samarbeidet med Paul Due i en årrekke. I kirkesammenheng gjelder dette f.eks. Oslos engelske kirke St. Edmund. href=”https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitekt_Steckmests_vei_(Oslo)”>En vei på Ormøya er oppkalt etter Steckmest.

Kapellet/kirken ble innviet av biskopen den 24. mai 1893 og har 130 sitteplasser, ifølge byleksikonet og «Oslos kirker». (Ellers varierer anslagene fra 150 til 200.) Interiøret er brunbeiset og oljet. Steckmest tegnet både prekestol og døpefont. Altertavlens krusifiks ble utført av Thorleif Sohlberg i 1931, og Trygve Torkildsen malte evangelistbildene på prekestolen ca. 1930. Et trekors tegnet av Steckmest hang opprinnelig over alteret, men henger nå på korveggen til høyre for prekestolen. Det finnes et kirkeskip som er en kopi av et Colin Archer-skute, bygget til jubileet i 1993. Fotografier av tidligere sogneprester henger i sakristiet. Orgelgalleriet er blitt utvidet i forhold til det opprinnelige, og Olsen & Jørgensen-orgelet er fra 1924 (formodentlig satt i stand et par ganger). To kirkeklokker i tårnet er støpt hos det vi nå kjenner som Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirken ble påtent i 1992, men rask reaksjon fra en vaktmann gjorde at den ikke ble overtent. Kirken er populær til brylluper. I 2012 ble det meldt at det var bevilget penger til menighetshus, uten av undertegnede kjenner tingenes tilstand.

Ormøy sogn ble slått sammen med Bekkelaget med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Olav katolske domkirke

St. Olav katolske domkirke

Bakgrunn
En periode var det ganske strengt når det gjaldt religiøs praksis i dette landet. Kristian VI innførte kirketukt (helligdagsforordningen, 1735) og tvungen konfirmasjon (konfirmasjonsforordningen, 1736), og i 1741 fikk vi konventikkelplakaten, som ble brukt mot legpredikanter som Hans Nielsen Hauge. Mange husker nok også Grunnlovens paragraf 2 fra sin skolegang, med de beryktede ordene «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Det var denne paragrafen Wergeland kjempet for å endre.

Utover 1800-tallet skjedde det en viss oppmykning — i første omgang for kristne. I 1842 ble det gitt dispensasjon til en katolsk dåp, og i 1843 gav kongelig resolusjon tillatelse til å opprette en katolsk menighet, den første etter reformasjonen — se Wikipedia-artikkelen om katolisismen i Norge. Dette var Sankt Olavs menighet, som feiret sin første messe i et provisorisk Sankt Olavs kapell den 16. april det året. Det var begrensninger på utadrettet virksomhet før man fikk dissenterloven i 1845, som gav større religionsfrihet for kristne generelt. Oslo apostoliske vikariat fikk status som bispedømme den 29. juni 1953. For øvrig står det om bispedømmets historie i Wikipedia og hos Den katolske kirke i Norge.

Kirkebygg
Sankt Olav domkirke ligger mellom Akersgata/Ullevålsveien og Akersveien og danner fondmotiv for den som kommer spaserende opp Akersgata. Denne nygotiske langkirken i tegl ble tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1852–56 av murmestrene F.W. Metz og brødrene Carl, Albert og Ferdinand Unger. Domkirken ble innviet den 24. august 1856 av daværende katolske biskop i Stockholm, Jacob Lorenz Studach. Kirken er pusset opp flere ganger etter innvielsen, så som til jubileet i 1956, i 1976 (da den fikk nytt interiør etter tegninger av Jan Sigurd Østberg og Thomas Thiis-Evensen) og i 1997 samt omkring og i etterkant av 160-årsjubileet i 2016. Etter dette har kirken fått tilbake mye av det preget den hadde i gamle dager, med to sidealtre viet til Jomfru Maria og Olav den hellige. (Slik så interiøret ut i 1902.)

Inventar
Istedenfor altertavle har kirken glassmalerier i korveggen, og skipet har åtte vinduer med glassmalerier som avbilder norske helgener. Dronning Josefine — Oscar Is gemalinne, som var katolikk — skjenket et alterbilde til kirken til innvielsen, en kopi av Rafaels sikstinske madonna utført av grevinne Sophie Adlersparre. Dette brukes nå ved mariaalteret til venstre for koråpningen. Ved olavsalteret til høyre er et maleri av Jesus som Den gode hyrde (av ukjent kunstner). Det er ukjent for oss hvor den kopien av Rafaels bilde Forklarelsen som tidligere hang til venstre for koråpningen (i sin tid en gave fra Sta. Eugenia katolske menighet i Stockholm), er nå. Ellers gav dronning Josefine også kirken et korteppe med blomstermotiver som hun og hoffdamene hadde brodert. Det tas ut ved høytidelige anledninger.

Kirkens fremste relikvium er den såkalte Olavsarmen. Den ble gitt i gave til dronning Josefine fra den danske stat og kom til kirken under en høytidelighet den 3. august 1864. Korsveien fra ca. 1900 har en rekke relieffer. I enden mot Akersgata er det et stort mosaikkbilde med motivet Maria Mater Ecclesiae, en kopi fra 2000 etter et alterbilde i Peterskirken, utført i Vatikanets mosaikkverksted. Utenfor kirkedøren står en skulptur av sankt Olav utført av Ragnhild Butenschøn i 1984. Under bildet av den sikstinske madonna er en kopi av en madonnafigur fra Enebakk kirke (hvis original nå er på Kulturhistorisk museum), laget av Petter C. Omtvedt og anbragt i kirken i 1997.

Kirken har en lesepult med moderne stålramme, og døpefonten er av granitt. Kirkens orgelhistorie fremgår av dette oppslaget. Kirken er stengt noen uker høsten 2025, og nytt orgel forventes innviet i 2026. I tårnet henger tre kirkeklokker støpt av Joh. A. Beckmann i Stockholm i 1866. Det finnes et fotoalbum med interiørbilder hos Den katolske kirke.

Omgivelser
Rett ved kirken ligger Sta. Sunniva skole og St. Joseph kirke. Den nedre delen av Akersveien går på folkemunne under betegnelsen Lille Vatikanet.

Fra Akersveien
Veiarbeid rundt kirken
Fondmotiv i Sankt Olavs gate
Sankt Olav
Kirkerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordstrand kirke

Nordstrand kirke
Slik de fleste kjenner kirken, men nå er den forlenget østover.

Bakgrunn, kirkebygg
Nordstrand kirke ser kanskje ikke umiddelbart ut som en typisk Nordan-kirke. Noe av grunnen er det kraftige vesttårnet og trappegavlene, som er en senere tilvekst som arkitekt Georg Greve står bak. Det har skjedd flere ombygginger her gjennom årene, den siste i 2015, da kirken ble forlenget østover. La oss rekapitulere.

I 1858 bestemte man seg for å bygge to kapeller i Aker: ett i den østlige delen og ett i den vestlige delen. Det vestlige ble lagt til Sørkedalen, det østlige til Nordstrand. En nygotisk langkirke i ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig plan gjaldt vissnok en trekirke, men det ble oppført en teglkirke under ledelse av murmester Asmus Lenschow. Det ble innviet som Østre Aker kapell den 4. januar 1866 av biskop J.L. Arup, assistert av 18 prester. Navnet ble senere endret til Sæter kapell og i 1906 til Nordstrand.

Bygningsendringer
I 1886 ble kapellet påbygget med sakristi og orgelgalleri. Det ble foretatt større reparasjoner. Prekestolen ble gjort mindre og flyttet fra nordre til søndre langvegg. Utsmykningen ble utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. I 1916 fikk kirken tre lysekroner, og i 1919 laget Frøydis Haavardsholm to glassmalerier i koret, en gave fra en kjøpmann. Nordre sakristi ble utvidet i 1923.

Nordans kirke
Greves kirke
Dagens kirke

I 1934 fikk kirken det utseendet de fleste kjenner, med gjenåpning 30. mai 1935: Den ble forlenget mot vest og fikk det karakteristiske tårnet med trappegavler besørget av Georg Greve. Ved samme anledning fikk kirken et tredje glassmaleri av Haavardsholm til erstatning for Christen Bruns gamle altertavle og ellers nytt farget glass i vinduene. Dessuten fikk den et Jørgensen-orgel på galleriet.

Fra 1966 ble det arbeidet for å få utvidet kirken. I 1989 ble en totrinnsplan godkjent, hvorav trinn 1, utbygging av menighetshus tegnet av Arne Sæther, ble utført i 1991. I 2010 fikk man klarsignal, og det ble bevilget penger i 2012 og 2013. Utvidelsen fant sted fra våren 2014, og den 23. august 2015 åpnet kirken igjen. Da var den 26 meter lengre enn før og ti meter bredere, og den østre forlengelsen var dessuten høyere. Dette er skildret i Nordstrands Blad. Antall sitteplasser skal være 480, hvilket er en betydelig økning fra tidligere. Arkitekter for utvidelsen er Are Meinich og Trine-Lise Sonne.

Kirkerom
Korvinduer
Prekestol
Orgelgalleri

Litt om inventaret
Det er — kanskje ikke overraskende — noen stilmessige forskjeller mellom inventaret slik det var i kirken før utvidelsen, og slik det er etter (i det minste i den nye delen). En glassvegg fremhever (tematiserer?) skillet mellom gammel og ny del. Den nye delen ser ut til å ha en ny prekestol, og det ser ut til å finnes to døpefonter. Den nye er kubisk, den gamle (i svelvikgranitt, fra 1932) er kalkformet. Kirken har to kirkeklokker (og NRK har lydopptak av dem). De er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen i 1968.

Jørgensen-orgelet fra 1935 var dårlig i en årrekke. Et kororgel fra Åkerman & Lund fra 1981 ble brukt ved gudstjenester. Dette ble i 2025 overtatt av Sørvær kirke. Høsten 2018 ble Jørgensen-orgelet byttet ut med et nytt orgel bygget av danske Marcussen & Søn.

Jubileum
150-årsjubileum ble feiret i 2016, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Menigheten har for øvrig felles nettsted med Ljan menighet.

Kirkegård
Kirken har en relativt stor kirkegård på østsiden. Den har endret form og størrelse noen ganger pga. omregulering, bl.a. i forbindelse med veiutbygging. I et sørlig hjørne av kirkegården er Kirkebakken barnehage eller Nordstrand kirkes barnehage.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordberg kirke (Oslo)

Nordberg kirke

Bakgrunn
Nordberg menighet ble opprettet først i 1966, men var allerede i 1946 blitt utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og tegninger forelå i 1947. Likevel drøyde det med byggingen. Et ungdomshus stod klart i 1950 og utgjorde første del av det som ble kapellbygget. Resten av kapellet stod klart og ble innviet den 13. september 1953, etter tegninger av Kristen Bernhoff Evensen. Etter at kirken stod klar, er kapellet bygget om og brukt til ungdomsaktiviteter og barnehage.

Ungdomshuset
Sett fra Kringsjågrenda
Åpen kirke

Kirkebygg
Etter pengeinnsamlinger og mye om og men kom byggingen av selve kirken i gang, og bygget ble innviet av biskopen den 18. februar 1962. Arkitekter var Turid og Kristen Bernhoff Evensen, og byggematerialet er murstein og betong. Mest karakteristisk er vel det 32 meter høye tårnet. Kirken har drøyt 600 plasser. Kirkens historie er ellers fortalt på kirkens eget nettsted.

Kirkerom
Alter og alterbillde
Alter
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Interiør og inventar
Det var smått med penger til innredning i begynnelsen, og inventaret har kommet til etterhvert. Mest kjent er alterteppet Oppstandelsen av Kari-Bjørg Ile, som kom på plass i 1992. Prekestol og døpefont er utført etter arkitektenes tegninger, og det finnes to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Inntil nylig brukte man et Jørgensen-orgel fra 1971, men i 2015 fikk kirken digitalorgel av typen Johannus Monarke Präludium.

Kirken ble pusset opp fra sommeren 2010. Blant annet ble taktekkingen skiftet ut, og spiret ble firet ned og restaurert. Femtiårsjubileum for kirken ble feiret i februar 2012.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Man benytter Grefsen kirkegård (eller urnegraver på Nordre gravlund).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Markus kirke

Markus kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det er muligens baksiden av Markus kirke som vises på bildet her, for kirken har adresse Schwensens gate. Den ligger mellom denne og Ullevålsveien og har innganger fra begge sider. Vi har ikke med et frittstående kirkebygg å gjøre, men med en kirke som er integrert i et kvartal av bygninger, og som altså har fasader mot to gater.

Markus menighet ble utskilt fra Gamle Aker i 1917. Planer for bygget forelå i 1920, men bygging kom ikke i gang før i 1923. Kirken ble innviet den 1. april 1927. Arkitekt var Sverre Knudsen (som også har tegnet bl.a. Ålesund kirke), og kirken har 530 plasser. Den er bygget i tegl og har pusset fasade.

Inngang fra Ullevålsveien
Kirkebakken
Inngang fra Schwensens gate
Menighetshus

På grunn av bratt tomt var det nødvendig med spesielle planløsninger, og selve kirkerommet ligger en etasje opp fra gaten. Anlegget rommer også menighetshus, som ble fullført året etter kirken. Stilen beskrives gjerne som en mellomting mellom nybarokk og nyklassisisme.

Inventar
Arkitekten står også bak prekestol og døpefont. Altertavlen har oppstandelsesmotiv. Den er laget av Enevold Thømt, som også stod for dekorasjoner i koret. Orgelet, fra J.H. Jørgensen, er fra 1927 og ble restaurert i 1991. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Utvikling
Kirken feiret åttiårsjubileum i 2007. Det var en stund store problemer med puss som flasset av og stein som løsnet fra taket. I 2008 ble imidlertid tårnet pusset opp, og det kan se ut som i alle fall deler av fasaden er malt. I 2013 vedtok Bispedømmetrådet at sognene Domkirken, Trefoldighet, Markus, Gamle Aker og Lovisenberg skulle slås sammen og kalles Sentrum og St. Hanshaugen. Samtidig ble Markus kirke fristilt, og senere samme år ble det meldt at en pinsemenighet skulle leie kirkelokalet på Sankthanshaugen. Sognet er siden delt igjen mellom Oslo domkirke sogn og St. Hanshaugen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klemetsrud kirke

Klemetsrud kirke

Kirkebygg
Klemetsrud kirke befinner seg i Oslos sørøstre utkant. Det er en hvitmalt langkirke i tre innviet den 3. september 1933. Arkitekter var Herman M. Backer og Einar Engelstad (som overtok etter Backers død), og byggmester var Martin Olsen. Kirken har 130 sitteplasser. Den er tradisjonell i formen, med en karakteristisk kuppel på tårnet.

Inventar
Prekestol og alter samt stolene i koret er skåret av Anthon Røvik. Alterbildet er malt av Olaf Willums, lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Motivet er fra julenatten i stallen. Også døpefonten i tre er laget til åpningen. Orgelet har åtte stemmer og er fra J.H. Jørgensen fra 1933. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Restaurering
Kirken ble restaurert i 1982, da tilbygg med menighetssal, kapell og bårehus (tegnet av Rolf Christian Krognes) ble åpnet. Her er det tre blyglassvinduer av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Kirken var ellers stengt for innvendig oppussing vinteren 2008–2009 og ble gjenåpnet påsken 2009.

Kirkegård
Arealer til kirkegård ble innkjøpt i 1933 (2 da) og 1970-årene (63 da). Likevel ble ikke kirkegården endelig innviet før i 1981. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter og har egne områder for muslimer (tatt i bruk 1998) og for barn som døde i mors liv.

Nyere utvikling
Fra 1. januar 2016 er Klementsrud menighet slått sammen med Mortensrud og har kontorer ved sistnevnte kirke. Den planlagte Bjørndal kirke (enn så lenge en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken) tilhører samme sogn. I 2018 meldte NRK at kirken skulle fristilles. Dette innebærer i så fall at den utgår som vanlig sognekirke.

Nordfra
Vestportal
Tårnet fra nordøst
Benk nord for kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøler kirke

Bøler kirke

Bakgrunn
Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke (idet Bjørndal kirke “bare” er interimskirke). Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Interimskirke i femti år
Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Bøler gamle kirke
Kirke og støpul
Alternativ vinkel

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nielsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Fra kirketorget
Kirkerommet
Koret

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrands blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Koret
Mot selve kirkedelen
Fra vestsiden
Siden mot skogen
Siden mot General Ruges vei
Fra kirkebakken

Dagens kirke
Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av «Kirker i Norge» har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Velkommen
Inn mot atriumet
Konfirmantsal

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh 4, 14, Luk 9, 48, Gal 3, 27, 1 Joh 4, 7 og Luk 1, 78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kanaan, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Før innvielsen skrev pressen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder. De aller flotteste interiørbildene har imidlertid Google.

Klokketårn
Klokketårn
Klokketårn

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012 (se katalog).

Inngangen fra General Ruges vei
Fra skogen
Barnehage utenfor koret

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kirke

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Der er det nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet den 26. mai 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Kirkerom
Kor
Orgel

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og i Oslo byleksikon dateres til 1977, men som ifølge Norsk orgelregister og kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Bygdøy kirke
Støpul
Vestportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ris kirke

Ris kirke

Bakgrunn
Ris kirke kan vel i likhet med Ullern sies å være en pen og påkostet vestkankirke, utsmykket ved hjelp av rike gavebidrag. Planleggingen og byggingen trakk imidlertid i langdrag. Forhandlinger var visstnok i gang allerede i 1908, men først i 1921 vedtok Vestre Aker sognestyre å bygge kirke på Ris etter planer av brødrene Carl og Jørgen Berner, som vant en arkitektkonkurranse samme år. Likevel ble saken komplisert av krav om kirkebygg også øst i sognet, som senere resulterte i Grefsen kirke. Grunnstein for Ris ble nedlagt først i 1928, og kirken ble innviet den 12. juni 1932. Sognet ble formelt opprettet i 1937.

Ris kirke
Ris kirke
Ris kirke

Kirkebygg
Kirken er en langkirke i betong med fasader av rappet tegl og saltak med skifer samt et høyt tårn med pyramidetak til side for kirkeskipet. Stilen må vel sies å være nyromansk. Orienteringen er nord–sør (eller nord-nordøst til sør-sørvest) pga. tomten. Hovedinngangen er under tårnet, men det er også en vestinngang. Oppå tårnet er det en skulptur av Sankt Olav som dreper en drage (utført av Arthur Gustavson etter tegninger av Carl Berner). Antallet sitteplasser var opprinnelig 800, men er senere redusert til 500. Ved siden av hovedinngangen er et utbygg med sidekapell.

Dør
Vindu
Vinduer

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er apsidalt avsluttet. Det henger et krusifiks (av Sigri Welhaven) over korbuen, og korvinduene har glassmalerier. Midtvinduets bilde er laget av Per Vigeland (hvis fars mausoleum er like i nærheten) i 1954 og fremstiller Kristi gjenkomst. Også de andre korvinduene har glassmalerier.

Koret
Koret på et Mittet-postkort, trolig fra sent 1930-tall, før Vigelands glassmalerier kom på plass. Fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Kirkens altertavle er malt av Hugo Lous Mohr og har fem felt som fremstiller Jesu fødsel og dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har også forgylte statuetter av de fire evangelistene, utført av Arthur Gustavson.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel, men i 2007 ble det samlet inn penger til nytt orgel. Det førte til konflikt med Riksantikvaren, som midlertidig fredet hele kirken. Konflikten ble løst samme år, idet man ble enige om at fasaden beholdes, mens orgelet får ny instrumentdel. Nytt orgel fra Ryde og Berg ble installert i 2010 og ble innviet den 30. januar 2011. Våren 2011 ble det holdt en rekke konserter for å feire det nye orgelet.

Tårnet har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Den største veier 1746 kg og var i sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Undersøkt litteratur sier intet om døpefonten eller prekestolen.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund ved kirken. For andre begravelser henvises til Gravplassetaten i Oslo kommune. Det er ellers et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig på kirkegården (utformet av Per Palle Storm), og det er navneliste på kirkeveggen. Dessuten er det et minnesmerke over personer som er blitt ofre for lobotomi og andre overgrep ved norske sykehus og institusjoner. Menighetshuset (arkitekt: Einar Dahle) er i retning Holmenkollbanen.

Utvikling
Det ble allerede i 2004 meldt om problemer med taket her, faktisk i så stor grad at det var vanskelig å finne feste til de nederst taksteinene. Da enkelte av bildene her ble tatt i oktober 2009, var det fortsatt stillaser utenfor kirken, så det er tydelig at arbeid fortsatt pågikk.

Urnelund
Krigsminnesmerke
Navneplate på krigsminnesmerke
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden