Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Askim kirke

Askim kirke

Bakgrunn
I middelalderen (fra ca. 1200) hadde Askim en steinkirke som var viet til jomfru Maria, og den hadde festdag på den hellige Agathes dag (5. februar). Middelalderinventaret gikk tapt da kirken brant i 1690, og kirken fikk nytt interiør og inventar i løpet av 1690-årene. Kirken gikk på auksjon i 1723 og havnet via mange mellomledd på kommunens hender i 1871. I 1876 ble denne kirken revet og erstattet med dagens trekirke.

Askim gamle kirke
Askims tidligere kirke, som ble revet da dagens kirke ble oppført. Fra Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Askim kirke ble oppført i 1877–78 av byggmester og ordfører A.C. Furuholmen etter forbilde av Båstad kirke, som var tegnet av Chr.H. Grosch. Furuholmens tegninger ble noe bearbeidet av J.W. Nordan. Innvielse var i september 1878, og vi har å gjøre med en laftet korskirke som stod upanelt et par år før den fikk utvendig panel. Kirken er ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1923 og 1962, og da bildene her ble tatt i mai 2012, var det omfattende oppussing på gang der kirken blant annet skulle få tilbake sin opprinnelige farge til erstatning for den hvite. I vest er det våpenhus i to etasjer med firkantet takrytter med åttekantet hjelm, kirkens tverrarmer er ganske korte, og øst for koret er det to sakristier med dør på hver side av alterpartiet. Kirken har ifølge Kirkesøk 395 sitteplasser.

Interiør og inventar
I vest er et stort galleri som dekker hele vestre korsarm. Dessuten er det gallerier tvers over norde og søndre tverrarm. Korets gulv er tre trinn høyere enn skipets.

Til å begynne med brukte man et enkelt kors istedenfor altertavle. Altertavlen er fra 1907 og har et maleri av August Eiebakke som viser korsfestelsen.

Et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun til Vestre Aker kirke i Oslo var visstnok festet til baksiden av altertavlen i en årrekke. Historien vil ha det til at bildet ble sendt til Askim i 1952 og tatt i bruk i gravkapellet etter at koret i Vestre Aker ble endret i 1939. Da gravkapellet ble utsmykket av Per Vigeland, ble det montert bak altertavlen i kirken. Siden er det imidlertid tilbakeført til Oslo. Ifølge Norges kirker er fire figurer fra en tidligere altertavle å finne på Norsk folkemuseum. Kirkesøk avbilder imidlertid figurene av Moses og Aron; disse ser ut til å være kopier.

Glassmaleriene i korets sidevinduer er utført i 1937 av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Karl Kristiansen. De viser Jesu fødsel og oppstandelsen.

Prekestolen står nordvest i koret og har seks fag. På motsatt side er en lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. I tillegg oppbevares en del av en eldre døpefont i kleberstein. De to klokkene ble støpt i 1889 og 1896, begge av O. Olsen & Søn.

Kirken fikk et August Nielsen-orgel i 1879. Det ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen, og i det nygotiske prospektet skal det ha blitt beholdt noen piper fra det tidligere orgelet. Jørgensen tok tilbake det gamle orgelet, og det kom i 1937 til Nes kirke i Luster, der det fortsatt står. Askim kirke fikk nytt orgel i 1981; det er ifølge Norsk orgelregister et Gangfløt-orgel.

Askim kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både rundt selve kirken, øst for Kolstadveien og sør for kapellet. Det uten sammenligning største stykket er øst for Kolstadveien, og det har vært en rekke utvidelser. Utenfor kirkegårdsmuren på sørsiden er et krigsminnesmerke, og inne på selve kirkegården er en bautastein med ofrenes navn. Det ble oppført et gravkapell i bindingsverk på kirkegården i øst i 1910. Det ble visstnok ansett å være for lite allerede i 1920, men først i 1957 ble nytt kapell (som inntil for noen år siden også hadde krematorium) innviet. Vest for kapellet er menighetshuset. Prestegården ligger nord for kirken, men er ikke lenger bebodd av prest.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asak kirke

Asak kirke

Bakgrunn, Asak 1
Asak kirke er i dag i Halden kommune der den ligger nær gården Asak nedre, ikke langt fra Femsjøen og bare et par kilometer fra Tistedal kirke. I gamle dager var dette Berg kommune, og kirken var anneks til Berg kirke. Første kirke på stedet var muligens en stavkirke fra 1200-tallet. Den er omtalt i 1397, og på 1590-tallet står det ikke så bra til. Jens Nilssøn omtaler den et par ganger. I 1594 heter det: «End her foruden er it lidet capel heder Asack kircke, er en affeld trækircke liggendis i nordoust fra Bergs kircke 1 mil. Der giøris tienniste huer tredie Søndag.» I 1598 heter det: «…men en anden er ødelagt, kaldis Asacke, der vdi giøris ingen tieniste, men er ødelagt, oc renten ligger til hoffuid kircken.»

Asak 2 og 3
Ny trekirke ble oppført rundt 1630. En altertavle fra 1780 er i dag å finne på Folkemuseet (i kirkekunstutstillingen). Denne kirken ble i 1875 avløst av en trekirke i bindingsverk som ble tegnet av byggmester Nils Brynhildsen, fikk enkelte endringer av J.W. Nordan og ble oppført av Gulbrand Johnsen. Den brant allerede i 1891. Dagens teglkirke ble oppført i 1893 og innviet den 15. august.

Dagens kirke
Tegninger til Asak kirke ble levert av Nils Nilsson, men ikke godkjent av departementet, visstnok fordi man mente kirken ville bli for liten. Nye tegninger ble utarbeidet av Wilhelm Christian Suhrke, som også var byggmester ved oppføringen. Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i tegl (pusset både utvendig og innvendig). Den har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og har sakristi på nordsiden. Kirken hadde 480 sitteplasser til å begynne med, men i dag opereres det med 380. Kirken er siden pusset opp og gjort om på i 1950 (både utvendig — der de tidligere upussede veggene fikk mineralittpuss — og innvendig), 1972–73 (hvitmalt utvendig; dekoren på prekestolen og galleriveggen overmalt), 1993, 2000 og 2003. I 2000 ble benkene under orgelgalleriet i vest fjernet og erstattet med stoler og bord. Denne avdelingen kalles gjerne kirkestua.

Interiør
Både korbuen og vindusåpningene er spissbuet, hvilket ikke er så overraskende for en nygotisk kirke. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koret har tre smale vinduer i sørveggen. Vinduene i skipet fikk blyinnfatning i 1950. Noe av inventaret er fra 1700-tallet og ble reddet ut ved brannen i 1891.

Det har vært betydelige endringer i alterpartiet. Murene har hatt problemer med saltgjennomslag og feil maling, og de har flasset av. I 1924 malte Laura Schultz muren bak alteret med et bilde av Jesus i Getsemane, og taket fikk bilder av knelende engler. Alt dette ble fjernet ved oppussingen i 1950. Heller ikke da ble resultatet godt, og det gjaldt også etter restaureringen i 1972. I 2003 ble det til og med satt opp gipsplater mot veggene, og det sies at det har gått bra så langt.

Inventar
I 1893 fikk kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, malt av Ove Christian Bærøe og plassert i en nygotisk ramme tegnet av Suhrke. Da Schultz malte på muren i 1924, ble tavlen gitt til malerens sønn, men det er ikke kjent hvor den er i dag. Dagens altertavle ble overtatt fra Oslo domkirke i 1950. Bildet var blitt malt av østerrikske Eduard von Steinle og signert i 1851, og ble innsatt i Domkirken ved Alexis de Chateauneufs ominnredning der. Det viser Jesus i Getsemane og en engel.

Prekestolen har sekskantet grunnform og bilder av de fire evangelistene malt av Laura Schultz. Ved oppussingen i 1973 ble bildene overmalt, før de ble restaurert til jubileet i 1993.

Døpefonten skal være fra rundt 1700, og midtpartiet sies å bestå av ryggvirvelen fra et hvalskjelett som ble funnet ved Tista i 1682. Dåpsfatet i fortinnet kobber er fra 1802 og har tre fisker som symboliserer treenigheten.

Orgelet kom ifølge orgelregisteret på plass i 1927 og er bygget av J.H. Jørgensen. Det avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1903. Klokkene er på alder med kirken, støpt av O. Olsen & Søn. Tove Tandberg Krafft har laget en rekke kirketekstiler til Asak kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nordøst på kirkegården, som ikke har noe gravkapell. Det gamle laftede bårehuset fra Tistedal kirke ble flyttet hit i 1928, men er siden revet. Det har versert forskjellige planer for gravkapell samt bårerom i kjelleren, men de er aldri blitt gjennomført. På 2000-tallet er det planer om ny driftsbygning. På kirkegården finnes blant annet en minnelund fra 2001 med avdelinger for dødfødte barn og barn som har dødd i ung alder. En kirkestue like ved siden av kirken ble åpnet 20. november 2011.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aremark kirke

Aremark kirke

Bakgrunn
Dagens Aremark kirke er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet siden middelalderen. Vi befinner oss på østsiden av Aremarksjøen, altså virkelig i indre Østfold. Middelalderkirken var en langkirke av stein som var viet til Laurentius på Pauli omvendelsesdag (25. januar). Kirken hadde vesttårn, og koret i øst var rett avsluttet. Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirkens og inventarets skjebne er skildret i Norges kirker. Denne kirken ble revet før dagens kirke ble oppført.

Aremark kirke ble tegnet av P.H. Holtermann i 1852, men det tok noen år før kirken faktisk ble oppført. I 1858 ble det gitt tillatelse til å rive gamlekirken for å oppføre ny kirke på samme tomt, idet Borgerstuen skulle brukes som interimskirke i anleggsperioden. Rivingen begynte rett over påske i 1860, og tomten var ryddet til juni. Ny kirke ble oppført av murmestrene Johnsen og Andersen og tømmermester Suhrke. Grunnmuren var ferdig i august 1860, og grunnstein ble nedlagt. Det meldes at det lokale teglverket hadde leveringsproblemer og mer teglstein måtte kjøpes inn, så det er vel tvilsomt om kirken stod under tak i 1860, men det er nå det årstallet som står å lese i vindfløyen. Innviet ble kirken den 6. november 1861.

Aremark kirke

Kirkebygg
Aremark kirke er en langkirke i tegl med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Sør for koret er et sakristi med sørvendt gavl. I tillegg til tårnets vestportal (med våpenhus i tårnfoten) er det en nordportal på skipet, der det også er tilføyd et lite våpenhus. Kirken har 400 sitteplasser. Den er pusset opp/rehabilitert blant annet i 1956, 1961, 1977, 1982, 1991, 1998, 2000, 2006 og 2010.

Teglmurene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig. Det er orgelgalleri i vest, og galleriet går også langs halve veggen i nord og sør. (Opprinnelig gikk de helt frem til korskillet. De er siden forkortet i 1956 og 1961.) Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Noe av inventaret ble overført fra gamlekirken i 1861. Det gjelder døpefonten, en due fra prekestolen, en benkevange fra 1638, kalk og disk, alterstaker og lysekrone. For altertavlen har det skjedd endringer i løpet av kirkens levetid. Opprinnelig brukte man bare et hvitt kors på en svart treplate. Først i 1881 fikk kirken en regelrett altertavle. Den hadde et bilde av korsfestelsen som var malt av Ole Pedersen Nybo i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. Dette bildet henger nå til venstre for korbuen. Til jubileet i 1961 fikk kirken en kalvariegruppe i gave av familien Hallesby til alteret, som er trukket noe ut fra korveggen. Gruppen er skåret av Anthon Røvik, og under korset står teksten «KRISTUS VÅR FRED» (jf. Ef 2,14). I korveggens vinduer er det glassmalerier av Borgar Hauglid.

Inn i kirken
Kirkerom
Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med speilfyllinger, hvorav ett mot veggen. Duen under himlingen (som antas å være skåret av Ole Nilsen Hoff i 1793) er altså overført fra gamlekirken. Ifølge «Norges kirker» (1959) står en klokkerbenk mot korets sørvegg.

Klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er i romansk stil, og den er altså overført fra gamlekirken. Det finnes flere gamle lokale klebersteinsbrudd, så det er godt mulig at fonten er laget lokalt. Dåpsfatet i messing (som har vært forsølvet) er fra 1800-tallet, og kannen for dåpsvann er fra 1954.

Mot orgelgalleriet

Et orgelpositiv fra 1869 ble i 1896 avløst av et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt (ifølge jubileumsboken, mens «Norges kirker» opererer med et 6 stemmers orgel fra 1910). Dette orgelet krevde visstnok belgtreder, og det skal ikke ha fungert spesielt godt etter krigen. På 1970- og 1980-tallet var det kontakter med J.H. Jørgensen med tanke på nytt orgel, men ingenting kom ut av det, og firmaet gikk konkurs i 1982. Dagens orgel har 14 stemmer (2 manualer og pedal) og er bygget av tyske Heinz Wilbrand. Det ble innviet den 17. august 1986. Det gamle prospektet er beholdt, og orgelet står på vestgalleriet.

Én av kirkeklokkene ble støpt av Anders Riise i 1827 og den andre av O. Olsen & Søn i 1861. Det finnes også noe gammelt kirkesølv.

Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot Aremarksjøen og har enkelte gamle gravminner. Det arbeides med bevaring av kulturhistorisk interessante monumenter. Gravsøk kan utføres her. Sør for kirken står et gravkapell som er oppført etter tegninger av Alf Fosby og ble innviet den 17. august 1929. Det har bårerom i kjelleren. Det later imidlertid til at begravelsesseremonier i disse dager finner sted i kirken. Et servicebygg ble tatt i bruk i 1989, og i 2009 ble det innviet et menighetshus nordvest for kirken.

Aremark kirke

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er en minnebauta over eidsvollsmannen Ole Svendsen Illerød. Ved parkeringsplassen står et monument (avduket 1979) over Ole Hallesby, som var fra Aremark.

Arestad gamle prestegård fra 1700-tallet ligger like nord for kirken, på motsatt side av fylkesvei 21. Den forvaltes i dag av Aremark historielag. Aremark har en ny prestebolig som ble kjøpt i 1970-årene og satt i stand i 2008–09.

Annet
Aremark kirke feiret 150-årsjubileum i november 2011. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. Aremark kirke er åpen kirke enkelte dager i uken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stårheim kirke

Stårheim kirke

Bakgrunnn
Dagens kirke er den fjerde på Stårheim (gnr.  83), som har hatt kirke siden 1100-tallet. Den første var et huskapell for høvdingen. «Stofræims kirkiu» er omtalt i 1324, og i 1338 får vi høre at kirken er stukket i brann. Det blir da oppført en stavkirke som blir lagt under presten i Eid i 1341 og står til rundt 1600. Da blir den avløst av en tømmerkirke som står til den blir sterkt skadet i brann i 1859. Etter brannen går det visstnok tre år med harde forhandlinger før en ny kirke blir oppført.

Kirkebygg
Stårheim kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av byggmester Gjert Lien og innviet den 4. desember 1864. Det er en laftet langkirke med 340 sitteplasser per 2014, ifølge jubileumsboken. Den har rektangulært skip og smalere kor som er flankert av sakristier under samme tak, slik at bygningskroppen har jevn bredde (og med en gang helt i øst som forbinder kor med sakristier). I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. I det ytre minner kirken mye om Tyristrand kirke — også det en Grosch-kirke. Den har utvendig panel, men i motsetning til ved Tyristrand er laftetømmeret synlig inne i kirken.

Interiør og inventar
Interiørfargene er fra 1926. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på hver side av “trappen” er et korskille i form av en lav balustrade. Alterringen er uvanlig stor i forhold til koret og opptar hele korets bredde. Øvre del av veggflatene bak koret og rundt sakristiene har et karakteristisk gitter som (ifølge Fylkesarkivet) kom på plass i 1960-årene, da kirken ble restaurert. Søyler i kirkerommmet bidrar til helhetsbildet.

Til å begynne med ble det brukt et enkelt trekors bak alteret, og først i 1903 fikk kirken altertavle. Den ble snekret av Hans Hanebrekke og har et bilde som ble malt av Anders Orheim i kopi etter Asta Nørregaards altertavle i Gjøvik kirke. Motivet kalles gjerne «Den trøstende Kristus», og teksten under bildet lyder: «Kom til meg alle som er mødde og tyngde, og eg vil gjeva dykker kvild.» (Matt 11, 28)

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og fra 1864. Dåpsfatet og dåpsmuggen er i tinn. Den kirkeklokken som brukes i dag, er fra 1903. Dessuten oppbevares en eldre klokke som ble gjenfunnet i 1901.

Kirken fikk sitt første orgel, egentlig et harmonium, i 1903. Dette ble avløst av et annet harmonium i 1925. Pipeorgel fikk kirken først i 1954 (ifølge jubileumsboken; orgelregisteret sier 1957). Dette orgelet ble bygget avOlsen & Jørgensen i 1916 for Svelvik kirke.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og på den er en minnestein over salmedikteren Matias Orheim, som er begravet her. Nordvest for kirken står en bygning som ser ut til å være bårehus/servicebygg. Det er dessuten et kirkegårdsstykke på den andre siden av Stårheimselva, nordøst for kirken. Det ble vigslet i september 2002.

Stårheim kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stedje kirke

Stedje kirke

Bakgrunn
Før dagens stavkirkeinspirerte kirke ble oppført på Stedje (gnr. 64) vest for Sogndalselvi, hadde stedet en stavkirke fra 1180-årene, og det kan tenkes at det har stått en kirke på stedet også før det. Dette er gjort rede for i oppslaget om stavkirken. Stavkirken var blitt utvidet, men ble etterhvert ansett å være for liten, og det endte med at den ble revet i juni 1867. Oppdraget med ny kirke var først ment å gå til Johannes A. Øvsthus, og det var snakk om en åttekantkirke, men historien forteller at Øvsthus ikke klarte å overholde fristen, og at han dermed gikk glipp av oppdraget.

Stedje kirke

Kirkebygg
Stedje kirke er tegnet av Christian Christie. Som flere Christie-kirker er den stavkirkeinspirert. Den har likhetstrekk med Årdal og Hauge kirker, men er større enn noen av disse. Det kan se ut til at kirken opprinnelig hadde 700 plasser. Kirkeleksikonet oppgir ellers 600 plasser, mens Kirkesøk nøyer seg med 400. Kirken ble vigslet den 17. desember 1867. Da var budsjettet overskrevet med bortimot 50 %.

Det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med et vesttårn som er noe kraftigere enn tårnet på nevnte Årdal kirke. Koret i øst er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier med møneretning vinkeltrett på kirkens lengdeakse. Kirken er treskipet, og de lave sideskipene etterligner stavkirkenes svalganger — utvendig, altså. Innvendig finner vi også noe av nygotikkens formspråk i søyler og koråpning. Kirken ble som flere av Christies kirker prefabrikert og fraktet til stedet som byggesett.

Stedje kirke
Stedje kirke
Stedje kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er omgang rundt koret. En rekke strekkfisker på tvers av kirkerommet stiver av konstruksjonen. I 1943 fikk kirken glassmalerier i vinduene i skipet og i korets sidevegger, utført av J. Rognaldsen fra Bergen.

Ved alteret stod fra 1867 en kristusfigur laget av Brynjulf Bergslien, men i 1891 fikk kirken en altertavle med en kopi av Carl Blochs populære bilde Christus Consolator. Det har vært spekulert i om bildet kan ha vært utført av Cecilie Dahl, som malte det samme motivet til Eid kirke, eller av Christen Brun, som malte det til Naustdal kirke. Under bildet er et sitat fra Matt 11, 28: «Kommer hid til mig alle som arbeider og ere besværede.»

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang fra koret. Den nye kirken fikk en gulmalt liten døpefont som var sekskantet, men i 1967 ble klebersteinsdøpefonten fra stavkirken tatt i bruk igjen.

Overført fra stavkirken er også de tre kirkeklokkene: Klokke A skal være fra ca. 1400, klokke B fra middelalderen og klokke C støpt i Christiania av K.C. Schmidt i 1832. Av andre overførte ting kan nevnes en stol og en messehagel.

Et ti stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1911 ble i 1967 avløst av et tredve stemmers Vestlandske-orgel. Den 28. juni 2018 ble et nytt orgel fra nederlandske Orgelmakerij Steendam innviet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, som ligger på et platå med utsikt over tettstedet Sogndalsfjøra. Det er minnelund øst for kirken. Et stykke sørvest for kirken står et bårehus, og like sørvest for kirken står et minnesmerke over eidsvollsmannen Nils J. Loftesnes. Det er parkeringsplass øst for kirkegården, og sørvest for den står den runesteinen (Stedjesteinen) som er nevnt i oppslaget om stavkirken.

Minnelund
Minnelund
Minnebauta over eidsvollsmann

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppstryn kirke

Oppstryn kirke

Bakgrunn
Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt fra Innvik prestegjeld i 1842 som Stryn prestegjeld (i Nordfjord prosti). I likhet med Nedstryn har Oppstryn hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje. En stavkirke antas å ha blitt oppført på 1200-tallet. Den ble ødelagt av et snøskred fra Fossefonna i 1662 eller 1663. Inventaret skal ha vært flott, og det sies at alteret og en gammel kirkedør ble berget opp av Strynevatnet etterpå. Etter dette ble det oppført en tømret kirke på et mindre rasutsatt sted. Skipet var 15 meter langt, og koret målte 6,5 m x 6,5 m.

Kirkebygg, bygningshistorie
Dagens kirke ble oppført i 1863, på grunnlag av en av H.D.F. Linstows typetegninger som var bearbeidet av Ludolph Rolfsen. Kirken ble innviet den 1. november 1863 og er en langkirke i tre. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristier i øst (eller øst-sørøst; bygget til hundreårsjubileet). Antall sitteplasser er rundt 300.

I 1908 ble det oppdaget at grunnen var dårlig under tårnfoten, og det ble bygget ny grunnmur under tårnet. Kirken ble malt om innvendig tidlig på 1900-tallet, mens dagens farger stammer fra ommalingen til hundreårsjubileet i 1963. Det er galleri i vest og et stykke østover langs nord- og sørveggen. Korets gulv er hevet to trinn over skipets. Et vindu i skipets sidevegg sies å være fra den gamle stavkirken. Interiøret skal være relativt likt det opprinnelige.

Inventar
Endel inventar er overført fra gamlekirken. Den opprinnelige altertavlen skal ha hatt et maleri fra 1622 som var kopiert etter Carlo Doliez. Det er mulig at det menes Carlo Dolci, og at årstallet er skrivefeil for 1662 (hvilket også ville stemme bedre med tømmerkirkens alder). Denne Dolci skal i alle fall ha malt et bilde av Jesus som bryter (velsigner) brødet, som sies å være bildets motiv. Bildet ble ikke ansett som vellykket og er flyttet til korets nordvegg. I 1910 fikk kirken ny altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Ferdinand Kierulf Tranaas.

Prekestolen (til høyre i koråpningen) har fem fag, og foten er åttekantet. Døpefonten og dåpsfatet i messing og er på alder med kirken. Ifølge Norsk orgelregister har kirken fortsatt et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1702, og den andre antas å være fra 1863. Annet gammelt inventar er omtalt i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane».

Oppstryn kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som strekker seg ned mot vannet. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. Det er bårerom i kjelleren under kirken. Parkeringsplass er på oversiden av riksvei 15.

Oppstryn kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke (Luster)

Nes kirke

Bakgrunn
På Nes — tvers over Lustrafjorden fra Feigefossen — har det stått kirke siden middelalderen. Den er blant annet nevnt i Bergens kalvskinn. I 1721 ble den omtalt som «een meget Eldgammel Stave Kirche, med eet Taarn mit paa foruden spids, tægt med Bord, Indvendig mahlet, og i andre maader Velholden». Den ble revet da ny kirke ble oppført.

Nes kirke
Slik så kirken ut før ombyggingen i 1909. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirkebygget
Nes kirke skal være oppført etter typetegninger av H.D.F. Linstow i 1835 og vigslet i 1836, skjønt varierende årstall er i omløp. Byggmester var lensmann Bugge i Ornes. Ifølge boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skal det være mulig å spore materialer fra stavkirken i den nåværende kirken og ellers på bygda, men det foreligger ellers motstridende påstander om rivingstidspunktet og hvorvidt stavkirken stod på samme sted som dagens kirke. I begynnelsen var dette en svært enkel kirke uten våpenhus og sakristi, og den hadde en takrytter med stolper ned i kirkerommet. Kirken var for det meste umalt inni, utvendig var den først umalt (men rødmalt i vest), senere hvitmalt. Menigheten hadde åpenbart ikke høye tanker om kirken, og B.E. Bendixen sa at kirken var «så stygg en kirke som vel søker sin make i uheldig utseende».

I 1909 ble kirken omfattende ombygget etter tegninger av Schak Bull og fikk det vesttårnet den fortsatt har, med våpenhus i tårnfoten. Den fremstår som en laftet, sveitserpreget langkirke med kor i samme bygningsdel som skipet. I forlengelsen er en sakristidel inndelt på langs i to rom. Lafteveggene er dekket av liggende panel utenpå bygget og stående panel inni. Antall sitteplasser oppgis på Kirkesøk til 110, som er noe redusert i forhold til det opprinnelige. (Kirkeleksikonet opererer med 150, som også var antall plasser før ombyggingen.)

Nes kirke
Nes kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og i øst er korgulvet hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen (fra 1909) har et maleri laget av Isak Refsnæs i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann. Det viser Jesus i bønn i Getsemane.

Prekestolen i renessansestil står inntil nordveggen. Den er fra 1630-tallet, og er altså overført fra den tidligere kirken. Under en rekke rundbuer er tomme felt der det formodentlig har vært enten bilder eller dekor tidligere. I tillegg finnes en enkel lesepult, og innerst i koret står en klokkerstol (også kalt medhjelperstol) fra ca. 1700. Et par brudestoler er kopier av renessansestoler.

I begynnelsen hadde kirken bare et dåpsfat som hvilte i en jernring.Døpefonten som er i bruk (så vidt synlig på dette bildet), er enkel og åttekantet. I «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» og hos Fylkesarkivet omtales en døpefont fra rundt 1650. Skal vi forstå det slik at dette er den nevnte åttekantede fonten? Fra den tidligere kirken stammer en døpefont i kleberstein fra middelalderen som nå er i Dale kirke.

Et August Nielsen-orgel ble bygget i 1879 for Askim kirke. J.H. Jørgensen bygget nytt orgel for kirken i Askim i 1933 og tok tilbake det gamle Nielsen-orgelet, som kom til Nes i 1937, uten at undersøkt litteratur er helt tydelig på hva som eventuelt ble gjort med orgelet ved den anledning. Det skal ha blitt delvis rekonstruert av Venheim i 1997. Kirken har ellers tre klokker fra middelalderen.

På Universitetsmuseet i Bergen finnes et krusifiks fra kirken samt to alterfrontaler (frontale A og frontale B).

Nes kirke
Nes kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og landskapet skrår litt ned mot fjorden. Jorden er litt grunn for en gravplass, og det har vært fylt på masse. Kirkegården ble utvidet nordover i 1960-årene, og nord for den står et redskapshus. Det er parkeringsplass mellom kirkegården og fylkesveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedstryn kirke

Nedstryn kirke

Bakgrunn
Tettstedet Stryn (administrasjonssentrum i kommunen med samme navn) ligger nede ved fjorden, men kirkestedet er ved Kyrkjeeide, halvveis opp til Strynevatnet. Det går tilbake til middelalderen, og det er gjort funn på stedet fra eldre steinalder. En stavkirke ble oppført ved storgården Eide på 1200-tallet. Fra denne kirken stammer et alterfrontale som nå er å finne på Universitetsmuseet i Bergen (tidl. Bergens museum). En kopi er å finne på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Stavkirken ble revet rundt 1650 og avløst av en tømmerkirke, som stod til dagens kirke ble oppført. Det var en tjærebredd korskirke i tre med tårn og våpenhus. Denne kirken var i ferd med å skrante, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny, åttekantet kirke etter en mønstertegning av Chr.H. Grosch. Det viste seg imidlertid at den eneste byggmesteren man fikk tak i — Gjert Lien fra Nordfjordeid — ikke var i stand til å bygge etter denne tegningen, og man fant ingen andre som ville ta på seg å oppføre en slik moderne kirke. Derimot fikk man tak i tegninger utarbeidet av kaptein Ludolph Rolfsen for Herøy kirke på Sunnøre (revet 1917) etter typetegninger av Linstow. Kirken ble innviet av prosten den 6. november 1859.

Nedstryn kirke
Nedstryn kirke

Kirkebygg
Nedstryn kirke er en langkirke i tre. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og har sakristi i østre forlengelse, men ellers er kirken noe uvanlig ved at tårnet er plassert ytterst på det utbygget som utgjør våpenhuset. (Normalt ville man forvente at de hadde identisk dybde, eller at tårnet er inntil skipet, eventuelt integrert i det.) Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Tilbyggene på hver side av våpenhuset kom til i 1965. De inneholder møterom og sanitæranlegg. (Slik så kirken ut før utvidelsen.)

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og et stykke langs nord- og sørveggen. Det har vært gjort om litt på interiøret etter innvielsen. Kirken stod umalt til 1903, men det sies at fargene som ble valgt da, var ganske grelle. Ved samme anledning ble de lukkede benkene skiftet ut med dagens benker. Ved en større oppussing i 1934 fikk kirken dagens interiørfarger, og altertavlen ble skiftet ut med den gamle fra 1610, noe som vakte en viss strid og ble kalt prøveordning i begynnelsen. Kirken fikk også glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I 1963 ble det bygget bårerom og toalett i kjelleren. I 1965 ble alteret utsmykket med en kopi av det gamle alterfrontalet fra stavkirken. (Bildene på frontalet er forklart på denne boksiden.)

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med et kors (avbildet på disse boksidene), og den gamle altertavlen fra 1610 ble lagt på kirkeloftet. I 1913 fikk imidlertid Ferdinand Kierulf Tranaas (1876–1932) i oppdrag å male ny altertavle, med et bilde som viser oppstandelsen. Denne kom på plass først i 1919. Ved oppussingen i 1934 oppdaget imidlertid Roar Hauglid den gamle tavlen på loftet og ble enig med sognepresten om at denne skulle tas i bruk igjen, og slik ble det altså. Denne tavlen var opprinnelig en katekismetavle, men ble overmalt i 1801. Det store midtbildet viser nattverden, og over det ser vi Jesu dåp i Jordanelven. Bildene på sidene viser Moses med lovtalene og Johannes Døperen (jf. det øverste bildet).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Dåpsfat i sølv og dåpsmugge antas også å være fra 1859. I Bergen finnes også en døpefont fra gamlekirken (avbildet på denne boksiden) og en visstnok defekt prekestol.

De to kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det ble innviet samme dag som det store jordskjelvet, noe som skapte en viss panikk. Dagens orgel er fra 1959. Det er bygget av J.H. Jørgensen og har 17 stemmer.

Nedstryn kirkegård
Nedstryn kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Gravsøk i kommunen kan utføres her.

Nedstryn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leikanger kirke (Leikanger)

Leikanger kirke
Bakgrunn
Leikanger kirke er en steinkirke fra middelalderen som står ved Leikanger prestegård (gnr. 14). Dateringen er muligens usikker: Jan Brendalsmo (Riksantikvaren) antyder 1100-tallet, mens «Norges kirker» tidfester den til siste halvdel av 1200-tallet. Presten er først nevnt («sira Gvnnar a Læikangrvm») i 1308. Leikanger var hovedkirke for midtre sogn i middelalderen. Prestegjeldet (og senere kommunen) var opprinnelig større enn i dag. For eksempel er sogn som Fresvik, Feios, Tjugum, Mundal og Vangsnes avgitt over tid. I 2020 ble Leikanger kommune slått sammen med Sogndal og Balestrand. I middelalderen var det for øvrig kirker også ved Henjum, Hamre og Njøs, men disse ser ut til å ha blitt nedlagt i senmiddelalderen.

Leikanger kirke

Kirkebygg
Leikanger kirke er en langkirke av stein med vesttårn og våpenhus av tre. Skipets vestgavl er også av tre, mens østveggen er murt helt opp. Det polygonalt avsluttede koret er fra 1872. Kirkebygget har vært endret en rekke ganger og har sitt nåværende preg fra en restaurering frem mot 1955. (Før dette hadde kirken et nygotisk preg og så slik ut.) Kirken har rundbuede vindusåpninger. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 220.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Veggene er hvitpusset, og tak og gulv er ifølge «Norges kirker» av ubehandlet treverk. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Krusifikset på korbuen er en kopi av et middelalderkrusifiks som nå befinner seg i Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum). Det er orgelgalleri i vest.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Alterbordet antas å være fra 1936. Altertavlen i renessansestil er fra tidlig 1600-tall og skal i utgangspunktet ha vært en katekismetavle. Nå er de tre hovedfeltene delt mellom bilder og siterte skriftsteder. I midten er en kalvariegruppe (og i teksten under er begynelsen av beskrivelsen av nattverdens innstiftelse). Til venstre vises Marias bebudelse (med Fader vår under) og til høyre Jesu fødsel (med fortsettelse av nattverden). Fra 1873 til 1936 var denne tavlen erstattet med en nygotisk altertavle.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet

Renessanseprekestolen har fire fag med fyllinger. Her er det evangelistbilder, men bildet av Johannes mangler. Den åttekantede døpefonten er konstruert på 1930-tallet med deler fra 1600-tallet. Klokkene beskrives i «Norges kirker» som en middelalderklokke og en nyere klokke (fra 1677). Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913 ble i 1978 avløst av et fjorten stemmers Jørgensen-orgel. Langt flere inventargjenstander er skildret og avbildet i «Norges kirker».

Valgkirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på sørsiden av riksvei 55, ganske tett inntil veien, og kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass vest for kirken, utenfor kirkegårdsmuren. Kirkegården ser ut til å være full, og ny gravplass er anlagt ved Husabø et stykke lenger vest.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jostedal kirke

Jostedal kirke

Bakgrunn
Jostedal var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Hafslo og Luster i 1963. Jostedalen har hatt kirke siden middelalderen: Presten der er nevnt i flere dokumenter fra 1300-tallet. Som alle norske skoleelever har hørt, ble Jostedalen lagt praktisk talt øde ved Svartedauden, og vi får anta at også kirken forfalt. Det må antas at dette var en trekirke og da fortrinnsvis en stavkirke, uten at noe mer ser ut til å være kjent. Ifølge NRKs fylkesleksikon ble en ny stavkirke oppført i 1553. Denne ble i 1630 sagt å være forfallen, og ved en befaring i 1656 stod det så dårlig til at kirken ble erklært rivingsklar. Ny kirke ble oppført.

Kirkebygg
Jostedal kirke er en laftet langkirke som ble innviet i 1660. Det er imidlertid gjort en rekke endringer etter det. Kirken skal opprinellig ha vært 20 alen (ca. 12 meter) lang; det tilsvarer lengden på skipet alene. Fire staver inne i skipet antas å ha støttet opp det opprinnelige tårnet. Kirken ble forlenget tidlig på 1700-tallet, med nytt kor og våpenhus, og disse to bygningsdelene har vært påbygget også senere. (Se «Norges kirker» for mer detaljert bygningshistorie.) Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet. Utenfor vesttårnet er det våpenhus, og i hjørnet mellom skipet og koret på sørsiden er et lite bislag. Kirken har beskjedne 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er litt høyere enn skipets gulv, men dette er trinnfritt i disse dager. Veggene inne i kirken er dekorert med rankemalerier over draperier (også påmalt), og på korhimlingen er det malt sol, måne, stjerner og skyer. («Norges kirker» diskuterer historikken i dette.) Rommet er ikke minst preget av kraftige rødfarger.

Alteret består av sekundært utnyttede materialer. Altertavlen antas å være anskaffet i perioden 1635–1642 fra Kaupanger stavkirke, som skal ha fått den i 1609, jf. en innskrift på predellaen. Det er en enkel tavle i tidlig renessansestil som representerer en slags overgang mellom katekismetavle og tavle med bilder. Den har form nærmest som en skråstilt rombe. I storfeltet er det sitert fra nattverdens innstiftelse og Fader vår, og på vingene er to allegoriske kvinnefigurer: Spes (håpet) og Fides (troen).

Også prekestolen er i renessansestil. Den er påmalt årstallet 1626 og har oppgang gjennom korveggen. Det finnes også en lesepult. Den nåværende døpefonten ble laget av Sjur L. Bakken i 1907, da kirken ble satt i stand. Klokken ble anskaffet etter at den gamle ble ødelagt ved ringing i påsken 1856. Orgelet skal være fra 1959, men fornyet av Jørgensen i 1981.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet flere ganger. Det er parkeringsplass vest for kirken, og i dens nordøstre hjørne står et hus som blant annet inneholder bårerom og sakristi.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden