Stikkord: Jacob von der Lippe

Vegusdal kirke

Vegusdal kirke

Vegusdals kirkehistorie går tilbake til middelalderen, med eldste skriftlige belegg fra 1348. Før dagens kirke ble bygget, stod kirkene på grunnen til gården Vegusdal nærmere Hovlandsdalen. Det vil si der Vegusdal kapell står i dag. Før Mykland (nå i Froland) fikk egen kirke i 1682, dekket sognet også Mykland.

Stavkirken
Den første kirken vi kjenner til, var en stavkirke som antas å ha vært fra 1200-tallet. Fra den finnes en rikt utskåret portal med motiver fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane (se også her) samt blomstermotiver. Denne portalen befinner seg i Universitetets oldsaksamling.

Vegusdal portalplanke
Vegusdal portalplanke

Gamlekirken
Kirke nummer to var en laftet langkirke med skip, kor og våpenhus, men ikke tårn eller sakristi. Kirkeklokken skal ha hengt i våpenhuset, og stavkirkeportalen skal ha prydet døråpningen her til kirken ble revet og portalen sendt til Oslo. Det har vært noe uenighet om denne kirkens datering. Så forskjellige årstall som 1552 og 1720 har vært lansert, men førstnevnte ser nå ut til å være akseptert.

Dagens kirke
Dagens kirke ble oppført på Engesland, som fremstod som bygdas naturlige sentrum, i 1866–67 (førstnevnte årstall står på vindfløyen). Kirken ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, oppført under arkitekt Schauffert i Arendal og innviet av biskop Jacob von der Lippe den 23. juni 1867. Det er en korskirke i tre med blanding av romanske og gotiske stilelementer og litt uvanlig form. Kirken har vesttårn og er i det ytre formet som en langkirke med vesttårn der skråtaket (saltaket) fortsetter nedover på tverrarmene. Kirken har 350 plasser, og det er orgelgalleri i vest mot tårnet. Den gamle kirken ble revet i 1868.

Inventar
Opprinnelig stod det et trekors på alteret, men i 1920 fikk kirken en altertavle laget av Lars Osa. Bildet viser Jesus på Genesaretsjøen idet han strekker frem hånden til Peter, som er i ferd med å synke. Nederst finner vi teksten (lagt i Peters munn): «Herre, frels meg!» (Matt. 14,30).

Prekestolen står i krysset mellom koret og nordre tverrskip. Den har enkle fyllinger uten figurative illustrasjoner. Det er for øvrig korskille i form av en lav skranke.

Kirken har en klebersteinsdøpefont i romansk stil fra 1100-tallet, laget ved steinhuggeriet til Stavanger domkirke. Kummen er relativt stor og dyp, slik at barnet kan senkes helt nedi. Til kummen hører et sengotisk dåpsfat i messing fra 1400- eller 1500-tallet med et innpreget bilde av bebudelsen, der engelen Gabriel forkynner for jomfru Maria at hun skal føde et barn.

Vegusdal kirke fikk et harmonium i 1919, finansiert med en blanding av kommunale og innsamlede midler. Det var for lite for kirken, men var i bruk til man i 1966 vedtok å kjøpe inn et pipeorgel, som kom på plass først i 1968. Det har 12 stemmer, to manualer og pedal.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ikke var i alminnelig bruk før rundt 1938/39 etter drenering. Før den tid ble en kirkegård på Haugvadbakken(e) (iblant stavet Haugvarsbakken(e)), rundt 500 meter unna, brukt. Den var i bruk til rundt 1990 for slektninger av folk som allerede var begravet der.

Kilder og videre lesning:

Vegusdal kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valle kirke

Valle kirke

Bakgrunn
Det skal visstnok være Valle som har gitt navn til Setesdalen. Opprinnelig het området Sæthre (e.l.), noe som resulterte i navnet Sætersdalen. Området lenger ned ble kalt Otredala. Senere har imidlertid setesdalsnavnet bredd om seg, og området rundt Valle har tatt navn etter prestegården. Som for en rekke andre kirker i regionen er eldste skriftlige omtale av Valle kirke fra 1327. Dette var trolig en stavkirke, og den ble utvidet i 1663. Da fikk den nytt kor og ble satt i stand. Denne kirken ble revet i 1843 for å gi plass til dagens kirke. Enkelte materialer er å finne i kirken. Ellers ble mye solgt på bygda.

Kirkebygg
Valle kirke er som mange setesdalskirker oppført av Anders Syrtveit, etter en typetegning av Linstow. Den ble innviet av biskopen den 1. desember 1844. Vi har å gjøre med en laftet korskirke med ca. 400 sitteplasser (ifølge Setesdalswiki og Wikipedia; kirkeleksikonet og Nenseter opererer med 500). Koret er rett avsluttet og har sakristi øst for seg, mens det er våpenhus i vest. Tårnet — eller muligens takrytteren — kneiser over vestre del av skipet.

Interiør
Kirken fikk utvendig panel i 1848 og ble malt i 1853, men det opprinnelige panelet skal ha blitt skiftet ut. Inne i kirkerommet synes laftestokkene, og de er malt rosa. Det er søylebåret galleri med orgel i vest, og galleriene strekker seg langs vestre korsarms nord- og sørvegg og til og med endeveggene på tverrarmene. Koret er i østre korsarm og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er lave ballustrader som korskille på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen er overført fra stavkirken. Den er fra ca. 1650. Bildet viser nedtagelsen fra korset og skal være malt etter en original av Federico Barocci, muligens av en nederlandsk kunstner.

Prekestolen henger i krysset mellom østre og søndre korsarm, med oppgang fra koret. Den går for å være laget av Halvor Haugen, som også laget alterringen.

Orgelet har 22 stemmmer og ble bygget av Orgelmakerij Steendam i 1997. (Se disposisjon.) Kirken har to klokker. Den ene skal ha blitt støpt av to eldre klokker og levert av Hans Johnsen (Kristiansand). Den andre krediteres J.P. Bieber og er på alder med kirken. Kirken har også noen kunstferdige låser som er smidd av Olav Drengson Hoftuft.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Like utenfor kirken står en minenstein over eidsvollsmannen Ole Knudsen Tvedten, som var bonde og lensmann fra Valle. Prestegården er ikke langt unna. Menighetshuset er i Valle sentrum.

Valle kirke
Valle kirke
Minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tvedestrand kirke

Tvedestrand kirke

Bakgrunn
Tvedestrand ble ladested med handelsrettigheter i 1836 og var ikke minst utskipningssted for Næs Jernverk. Kirkemessig sognet stedet til Holt, men ettersom befolkningen økte og kirkeveien til Holt var besværlig, oppstod krav om egen kirke i byen. Byen er siden blitt befolkningssentrum for sitt nærområde, og de tidligere kommunene Holt og Dybvåg ble slått sammen med Tvedestrand i 1960. Kirkemessig ble Tvedestrand utskilt fra Holt prestegjeld fra 1. april 1902.

Kirkebygg
Tvedestrand kirke ble tegnet av Georg Bull og oppført av byggmester Martin Pedersen. Grunnstein ble nedlagt den 26. juli 1860, og kirken ble innviet av biskopen den 20. november 1861. Det er en nygotisk langkirke i tegl med rundt 400 sitteplasser, og den ligger på en høyde ikke langt fra Strykejernet med utsikt over byen, tett omgitt av trehusbebyggelse. Til tross for den potensielt vanskelige topografien (på et sted som var kjent som Likbakken) er orienteringen som vanlig fra vest mot øst. Vesttårnet ser ut til å være omgitt av trappehus, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av små sakristier. Taket er tekket med tegl, unntatt på tårnet, som har kobbertekke.

Tvedestrand kirke
Tvedestrand kirke 5
Tvedestrand kirke

Interiør og inventar
Som andre kirker har Tvedestrand kirke vært gjennom forskjellige restaureringer, reparasjoner og oppgraderinger. Interiørfargene stammer fra 1950 og ble valgt av Finn Krafft. Altertavlen er fra 1897 og har et bilde malt av Axel Ender med innskriften «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh. 14, 6). Det er ellers glassmalerier i korvinduene. Prekestolen står i venstrekant av koråpningen og har oppgang fra koret. Kirken sies å ha to klokker: en stor og en liten. Kirken hadde først et harmonium, men fikk et 11 stemmers pipeorgel i 1885 etter gave fra Tvedestrand sparebank. Dette orgelet er siden restaurert.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke gravplass ved kirken. Tvedestrand kirkegård ligger et annet sted i byen, oppe i åsen vest for Fjæretjenn. Den ble innviet 28. november 1866, og et gravkapell ble oppført i 1898.

Tvedestrand kirke feiret 150-årsjubileum i november 2011.

Tvedestrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kragerø kirke

Kragerø kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Kragerø sognet opprinnelig til Sannidal kirkemessig. Veien dit var imidlertid kronglete, og i 1651 ble det søkt om å oppføre egen kirke på det da så beskjedne, lille stedet (300 innbygggere i 1662). Den ble oppført for private (innsamlede) midler og innviet den 1. november 1652, og den gikk under betegnelsen Christi kirke. Det var en korskirke som ut fra bilder ser ut til å minne litt om Sannidal kirke, og den fikk nytt tårn i 1785.

Kragerø gamle kirke
Den tidligere kirken avbildet rundt 1850. Fra Lokalhistoriewiki.

Kragerø fikk kjøpstadsrettigheter i 1666 og vokste sterkt i løpet av 1800-tallet, ikke minst på 1860- og 1870-tallet, da innbyggerantallet kom opp i en 4–5000. Den gamle kirken ble raskt for liten, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Først var det snakk om å sprenge bort en knaus kalt Kirkehaugen for å få plass til den nye kirken, men den ble i stedet plassert øst for den gamle kirkegåden, etter at man hadde ryddet bort noen arbeiderboliger. Kirken ble tegnet av Georg Bull, og kirken ble oppført av murmester Borge og byggmester Neumann. Den 23. september 1870 ble den innviet av biskop Jacob von der Lippe.

Kragerø kirke
Kragerø kirke
Fra sjøen

Dagens kirke
Kragerø kirke er en langkirke i upusset gul tegl. Den sies i dag å ha rundt 700 sitteplasser. Kirken ligger ute på en pynt og er godt synlig fra sjøen, noe de to småtårnene ved koret bidrar til. Koret er omgitt av sakristier, og på sørsiden av klokketårnet er det et utbygg med trapper til galleriet. Det har gjennom kirkens historie vært endel problemer med teglen, som ikke har tålt klimaet så godt, men vært utsatt for mye frostsprengning. Det har vært nødvendig å bytte ut deler av fasaden.

Interiør og inventar
Ved innvielsen hadde kirken ca. 800 sitteplasser. Dette ble for lite, og det sies at arkitekten gikk motvillig med på å tegne gallerier til kirken, slik at kapasiteten ble økt med 300 til 1 100 sitteplasser i 1878. (Og det sies at man kunne få rundt 1800 personer inn i kirken!) Dette gikk noe ut over vindusbelysningen. Til kirkens 125-årsjubileum ble det besluttet å fjerne galleriene igjen, og sammen med brannvernforskrifter betyr det at kapasiteten er redusert til nevnte 700. Det er fortsatt orgelgalleri i vest, og vi har å gjøre med en treskipet kirke, altså deler to søylerader opp rommet på langs. Korbue og lysåpninger er spissbuet, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Ved oppussingen på 1990-tallet ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige.

Kirkerom
Kor
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Til å begynne med hadde kirken et alterkors, men i 1878 fikk den en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i kopi etter Guido Reni. Originalbildet henger i Galleria Estense i Modena, og motivet var på den tiden svært populært og er kopiert til en rekke norske kirker (f.eks. Horg, Gamlebyen og Lunder). Det viste seg at lys fra tre vinduer i koret var ugunstig for altertavlen, og vinduene ble murt igjen etter at man en periode prøvde å dekke dem med et forheng. Korset som ble brukt tidligere, er i en nisje i nordre sideskip. Altertavlen fra gamlekirken fant for øvrig veien til Sannidal kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i korbuens høyrekant med oppgang fra koret. Den er dekorert med vinranker. Døpefonten er i likhet med endel annet inventar overført fra gamlekirken. Den er muligens laget av Torsten Ottersen Hoff i 1731, og den har et et dåpsfat i sølv.

Til innvielsen fikk kirken overført orgelet fra gamlekirken. Det var imidlertid fra 1707 og over sin beste alder, og i 1889 fikk kirken et nytt Hollenbach-orgel. Dette skal i utgangspunktet ha vært et godt orgel, men fuktighet og temperatursvingninger skapte problemer, og allerede i 1917 ble det startet innsamling til nytt orgel. Først på slutten av 50-tallet ble det fortgang i ting, og i 1962 fikk orgelet nytt spillebord med elektronisk overføring og ble gjeninnviet den 23. september. Heller ikke dette var vellykket i lengden, og orgelet ble tilbakeført til helmekanisk overføring av Venheim orgelbyggeri og gjeninnviet nok en gang i 1994. Det står mer om det hos fellesrådet. Det står dessuten et klaver nede på kirkegulvet. Kirkeklokkene er overført fra gamlekirken.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Kragerø kirke, men på Kalstad, et annet sted i byen. Det står et krigsminnesmerke mellom denne kirken og metodistkirken.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moland kirke

Moland kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Moland kirke i Fyresdal går for å være sognets fjerde kirke. Den første skal ha stått på Røyk(j)enes på vestsiden av Fyresvatnet. Kirkestedet ble trolig flyttet i 1342 til prestegården Moland, som etterhvert har gitt navn til kirken. Kirkene var i gammel tid viet til Laurentius (Lavrans), men ellers ser det ikke ut til å være mye man vet om dem. Første kirke på nytt sted var en stavkirke. Ved sin bispevisitas i 1595 oppfordret Jens Nilssøn menigheten til å sette i stand og vedlikeholde kirken og prestegården. Kirken ble revet i 1665.

Neste kirke ble bygget i 1665 og revet i 1841. Dens utseende er kjent fra en tusjtegning utført av S.O. Wulff i 1829 etter en original av Linaae eller Linaas. Det var en tømret korskirke som av prokurator Jonas Lund ble beskrevet som «den smukkeste i Øvre Thelemarken». I denne kirken hang de portrettene av oldenburgerkongene (til og med Frederik V, se Lokalhistoriewiki) som fortsatt henger i dagens kirke, og det finnes et glassmaleri fra denne kirken på en gård i nærheten med en inskripsjon med navnet til presten H. Christen Hansen Morland. Videre finnes det i dagens kirke en bjelke fra gamlekirken med inskripsjonen «DENNE KIRCKE BLEF BYCKET ANNO CHRISTI 1665. J. H. S. » Kirken skal ha stått modell for en kirke bygget i Arendal i 1670.

Denne kirken ble skadet i en storm sommeren 1835 og ble siden ansett for å være farlig å bruke. Verst var det med tårnet, som måtte rives. I 1836 ble det besluttet å rive kirken og flytte kirkestedet, men det trakk i langdrag, og det ble ikke noe av flyttingen. Først i juni 1841 kom rivingen i gang. Pga. trange tider ble ikke ny kirke bygget før i 1843. Den ble oppført med utgangspunkt i en av Linstows typetegninger av Gunnar Tarjeisøn Klauvreid under tilsyn av byggmester Anders Syrtveit fra Evje (han som gjerne kalles «Anders kyrkjebyggar» for sine setesdalskirker). Biskopen innviet kirken den 2. juli det året.

Kirkebygg
Moland kirke er en korskirke i tre, men tverrarmene er ganske korte og brede, så proporsjonene er uvanlige. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest.

Interiør og inventar
Benkene ble restaurert i 1906 og kirkerommet malt og utsmykket i 1908, for så å bli restaurert på nytt i 1962, da rommet fikk dagens rosa farge og blå benker med gull. I forbindelse med sistnevnte restaurering ble altertavlen fra Heggland gamle kirke, som hadde vært på Brokke gård siden den kirken ble revet i 1845, satt inn i kirken. Tavlen har et nattverdsbilde i hovedfeltet og ble malt av Halvor Grool (eller Groll) i 1738. Den ble restaurert i forbindelse med flyttingen.

Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1872. Moland kirke overtok i 1908 et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. Luftforsyningen (som tidligere hadde krevd belgtreder/belgtrøer) ble gjort elektrisk i 1946, og i 1978 ble orgelet sendt videre til Veum kirke. I Moland ble det da installert et 14 stemmers orgel fra Hammarberg ved Göteborg.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det finnes en nyere kirkegård rundt 300 meter mot nordvest. Prestegården ligger altså like ved siden av kirkegården ved kirken. Mellom kirkegården og prestegården står et bygg som ser ut til å være bårehus. Noe nordvest for kirke og prestegård ligger klokkergården, under kollen Klokkarhamaren. Nede ved Fyresvatnet ligger Prestebryggja, og litt sør for kirken ligger Presteevja.

Det finnes eldre bilder av kirke og inventar i Digitalt museum og Lokalhistoriewiki.

Moland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden