Stikkord: Jacob Wilhelm Nordan

Arna kirke

Arna kirke
Bakgrunn
Arna kommune hadde relativt kort levetid. Det dreier seg om fastlandsdelen av det som før 1964 var Haus kommune. I 1972 ble Arna innlemment i Bergen. Prestegjeldet ble utskilt fra Haus i 1967.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1861, og ikke lenge etter ble kirken oppført. Den går for å være tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth. (At Kirkesøk lurer på om Jacob Wilhelm Nordan hadde noe med saken å gjøre, kan skyldes at han på den tiden av kirkedepartementets konsulent for kirkebygg og ofte foreslo endringer.) Kirken ble oppført i 1864–65 under ledelse av R. Brandvik og vigslet sistnevnte år.

Kirkebygg
Arna kirke er en langkirke i mur med vesttårn og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Disse ble tilføyd i 1936 etter tegninger av Erlend Tyri. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser. Det ble gjort enkelte endringer også i 1964–65.

Arna kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og orgelet blender av de vinduene som er i vestveggen. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Den rundbuede koråpningen skjermer litt for øvre del av koret. I korets runde sidevinduer er glassmalerier av G. Rognaldsen fra 1936 (vindu 1, vindu 2).

Ifølge «Norges kirker» antas det at altertavlen er tegnet av Johan Ludvig Losting og snekret av en snekker Jonsen, som samarbeidet med byggmester Wangberg. I storfeltet har tavlen et Getsemane-bilde som er malt av P.T. Holst i 1865. Under dette er et nattverdsbilde. Øverst er bilder av korsfestelsen (i midten), Kristi dåp og himmelfarten.

Prekestolen er åttekantet og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet (og kalkformet). Den ene kirkeklokken er støpt i 1787 og kommer fra Mjelde kirke (i likhet med et 1600-tallskrusifiks), den andre er støpt av Laxevaags Værk i 1865.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912 ble i 1955 skiftet ut med et orgel fra Steinmeyer/Jørgensen. Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens sørøstre hjørne. I tillegg er det gravplass ved Mjeldheim, noen hundre meter lenger sør.

Arna kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holsen kirke

Holsen kirke

Bakgrunn
Holsen (langt øst i tidligere Førde kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Den er første gang nevnt rundt 1330, omtalt som kapell («capellan a. holl»), men visstnok med egen prest. Denne stavkirken stod ved Gjerdene, et flatt område ned mot Holsavatnet omtrent 100 meter sørøst for dagens kirke. Stedet var fuktig og flomutsatt, og i 1722 ble stavkirken avløst av en tømret langkirke på dagens kirkested, et høydedrag med fin utsikt over vannet. En kirkedør fra stavkirken sies å henge i trappeoppgangen til kirkeloftet i dagens kirke.

Holsen kirke

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført av Gjert Lien etter typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet av prost Johan Christie den 11. desember 1861. Holsen kirke er en tømret langkirke med 200 sitteplasser. Den har takrytter midt på skipet. Våpenhuset i vest og sakristiet i øst har samme størrelse, og koret er i midtdelen sammen med skipet. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret umalt, mens den flate himlingen er blåmalt. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. Interiørfargene ble justert noe i 1936, og i 1950 ble det satt farget glass i vinduene. Kirken ble omfattende restaurert i 1998.

Kirken har ikke et alterbilde, men et enkelt, forgyllet trekors i en ramme. Det har imidlertid vært arbeidet for altertavle. Avtale ble i sin tid inngått med Jørleif Uthaug, som laget tavlen, men etter harde lokale stridigheter ble hele saken advokatmat. Tavlen er i dag å finne i Vassenden kirke i Jølster.

Prekestolen er på alder med kirken. Det samme gjelder den blåmalte døpefonten samt kirkeklokken, som er støpt ved Laxevaags Værk. Orgelet (bakerst i kirkerommet) er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1981.

Holsen kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og på den lille parkeringsplassen på østsiden står et bårehus fra 1970-årene. På flatlandet vestover ned mot Holsavatnet står et fredsmonument.

Fredsmonument ved vannet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Helgheim kirke

Helgheim kirke

Bakgrunn
Det ser ut til at Helgheim i Jølster hadde kirke i middelalderen, skjønt sidene som redegjør for landskyld og tiende til Helgheim, mangler i (formodentlig) Bergens kalvskinn. Det later til at ny kirke ble oppført omkring 1600. I 1636 ble denne sagt å ha fått nytt våpenhus, og omkring 1655 fikk den nytt tårn og i 1659 igjen nytt våpenhus. Da det så var snakk om ny kirke på siste halvdel av 1800-tallet, var det krefter, inkludert presten, som ønsket å flytte kirkestedet til Skei, som nå er kommunesenter. Det gamle kirkestedet ble imidlertid beholdt, og den nye kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Ole Vangberg. Kirken ble vigslet den 28. november 1877 — det verste uåret i manns minne og i en tid med stor utvandring til Amerika, men også folkevekst i bygda.

Kirkebygg
Helgheim kirke er en langkirke i tre som opprinnelig hadde 600 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med 500. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken er et typisk barn av sin tid, nygotisk som den er.

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korbuen er — kanskje uventet — rundbuet, men så har både koret og midtskipet tønnehvelv. Skipet er tredelt, og sideskipenes himlinger er flate.

Inventar
Inventaret er for en stor del på alder med kirken. Altertavlen er malt av malermesteren for kirken, og bildene var ment å være midlertidige. I hovedfeltet ses nokså lokale fjell, og øverst er et forsfestelsesbilde. Gamlekirkens altertavle (fra 1667, malt av Hans Caspar i 1681) er barokk og har et korsfestelsesbilde med snedekkede jølsterfjell i bakgrunnen. Den befinner seg nå på Bergens museum. Der er også en prekestol fra 1666, mens den i kirken er på alder med den. Under en oppussing i 1952 ble stolen senket, og roser som var på den, ble overmalt. Også døpefonten er på alder med kirken, mens dåpsfatet er fra 1716.

Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1979, og det finnes også et eldre Jørgensen-orgel. Kirken har tre klokker. De er fra 1679, fra før 1700 og fra 1934. Litteraturen omtaler også andre inventargjenstander.

Kirkegård
Kirken står vest på kirkegården, som strekker seg ned mot Jølstravatnet. Det er parkeringsplass på sørsiden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Førde kirke

Førde kirke

Bakgrunn
Førde bys fremvekst som regionsenter er et relativt nytt fenomen, men stedet har hatt bosetning lenge og kirke siden middelalderen. Den første ser ut til å ha vært oppført på 1100- eller 1200-tallet, og en prest i «Fyrði» er omtalt i 1327–28. Kirkestedet har vært det samme hele tiden, ved Skei (gnr. 21), på et nes like ved det som inntil 1780 var elven Jølstras løp. Rundt 1620–25 ble det oppført nytt skip, mens middelalderkirken (en liten stavkirke) ble beholdt som kor. I 1838–39 ble gamlekirken avløst av en liten langkirke (avbildet i jubileumsboken) som måtte vike plassen for dagens kirke allerede i 1884. Dagens kirke ble vigslet den 1. oktober 1885.

Kirkebygg
Førde kirke er en laftet langkirke med 550 sitteplasser (opprinnelig 700). Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Iver Løtvedt. Vik kirke skal ha vært modell for Førde kirke. Likheten er ikke slående i dag, men det henger sammen med at kirken i Førde ble en god del endret i 1941–51 etter planer av Finn Bryn. På eldre bilder (f.eks. her) er de betydlig likere, selv om de ikke ligner hverandre til forveksling. Begge kirkene er typiske barn av sin tid, skjønt Førdekirken var det kanskje mer før. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Dette er en av de største kirkene i fylket.

Interiør og inventar
Kirken er treskipet, med lavere himling i sideskipene. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble satt ved en grundig oppussing i 1995.

Kirken er kjent for sitt barokkinventar, men det ble ikke tatt i bruk umiddelbart. Det later til at det drøyde med altertavle. Kirken hadde først en altertavleramme med et enkelt kors på grønn bakgrunn, men den barokke altertavlen fra 1643 (skåret av Anders Smith), som hadde ligget lagret på loftet i skolestuen, ble plassert ved korets nordvegg i 1920. Til gudstjenesten 1. juledag 1925 ble den satt på hovedplassen, visstnok til overraskelse for både presten og menigheten. I 1928 ble det tatt et initiativ for å la Ferdinand Kjerulf Tranaas male nytt alterbilde til kirken. Det brøt ut en strid med flere avstemninger der Tranaas fornærmet trakk tilbudet tilbake, og hans alterbilde ble i stedet brukt i Sande kirke før det ble byttet ut der og sendt til Kåfjord kirke i 1954. Barokktavlen er en av de staseligste slike i norske kirker. Den har 16 illustrasjoner som følger et luthersk billedprogram, og den er utformet nærmest som et epitafium over giveren, Peder Jørgenson Finde, med familie. Bildene er forklart i jubileumsboken. Mens tavlen ble restaurert i 1993–98, ble billedveven «Kyrkjeåret» av Maren Erlend brukt som altertavle i koret. Den henger nå på skipets langvegg.

Den barokke prekestolen er fra 1672. Treskjæreren er ukjent, men tavlen ble malt av Caspar Helvig i 1682. Den har bilder av Kristus og evangelistene, og kom på plass i 1942. Den antas å ha hatt himling tidigere.

Den åttekantede døpefonten er fra 1951. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1978. Om klokkene foreligger det motstridende opplysninger, men ifølge fellesrådet er det to klokker i tårnet samt en fra 1776 som ikke er i bruk (støpt av Paulus Gottlob Lebrecht). Andre kilder opererer med bare én nyere klokke i tillegg til den fra 1776. Denne skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står på den vestre delen av denne. Dessverre gjør en rekke store trær at kirken ikke kommer til sin rett der den står. Ikke langt unna stod det i middelalderen dessuten en høgendekirke ved gården Vie (gnr. 43; jf. Brendalsmo, s. 173).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Otrøy kirke

Otrøy kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder

Bakgrunn
Otrøy-navnet henger sammen med Okrøy eller Aukra, og kirkestedet omtales iblant som Sør-Aukra etter den tidligere kommunen. Aukra kommune omfattet opprinnelig også det meste av det som inntil 2020 var Midsund og Sandøy kommuner, samt en liten del av Molde. For øvrig ble Midsund slått sammen med Molde (og Nesset) i 2020, mens Sandøy ble slått sammen med Ålesund.

Kirkebygg
Otrøy kirke er basert på tegninger av J.W. Nordan. Ifølge kirkeleksikonet er tegningene tidligere lagt til grunn for oppføringen av Fiksdal kirke (1866), men likheten mellom kirkene er ikke slående. Kirken på Otrøya ble vigslet den 20. september 1878 og fikk et påbygg i 1968. Det er en langkirke i tre med 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet.

Interiør og inventar
Orgelgalleriet i vest strekker seg et lite stykke langs nord- og sørveggen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

På alteret foran den rundbuede altertavlen står en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Teksten på sokkelen lyder akkurat som på originalen: «Kommer til mig!» (Jf. Matt 11, 28.) Prekestolen er på alder med kirken og er i likhet med døpefonten av tre. Ifølge Norsk orgelregister hadde kirken fra 1953 til 1990 et Vestre-orgel. Dette ble så avløst av et nyrestaurert orgel som opprinnelig var bygget av Gray & Davidson i 1863. Kirken har ifølge kirkeleksikonet én klokke.

Kirkegård
Kirken står helt vest på kirkegården. Ved kirken er to minnesmerker over omkomne på havet, det ene inne på kirkegården, det andre utenfor. Disse er på Romsdal sogelags nettsted for minnesmerker titulert som Til minne om dei som kom bort på havet stormnatta 29/1 1927 og Havet tok. Nordøst for kirken er et lite hus som ser ut til å være redskapshus eller servicebygg, og nord og vest for kirken er det parkeringsplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brekken kirke

Brekken kirke

Oppsitterne i Brekken og omegn fikk ved kgl. res. av 21. januar 1873 tillatelse til å bygge eget kapell. Dette ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1876–78 med innvielse den 17. juli i sistnevnte år. Bygget tiltuleres i dag som kirke.

Brekken kirke er en langkirke i tre med 200 sitteplasser. Det har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og koret er rett avsluttet og har sakrsiti i den østre forlengelsen. Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Alterbildet ble malt av Waldemar Wilberg i 1880, i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen er på alder med kirken, mens døpefonten ifølge kirkeleksikonet er fra 1965. Orgelet ser ut til å være et snertingdalorgel fra 1958.

Kirken er omgitt av kirkegården, og det er parkeringsplass på vestsiden mellom kirken og det tidligere kommunehuset. Nord for parkeringsplassen står noe som ser ut som et bårehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herefoss kirke

Herefoss kirke

Bakgrunn
Herefoss var tidligere egen kommune, men ble slått sammen med Vegusdal og Birkenes i 1967 og tok sistnevntes navn. Kirkemessig sognet stedet til Landvik prestegjeld etter reformasjonen, men i 1875 ble Herefoss eget prestegjeld og fikk Mykland og Vegusdal som annekssogn. Fra 1977 sorterte imidlertid Herefoss under Birkenes prestegjeld.

Det antas å ha stått to tidligere kirker på Herefoss, men dateringen synes usikker. Den eldste må vel antas å ha vært en stavkirke, og det er formodentlig den som er nevnt som Hegrafoss i en skriftlig kilde i 1487. Kirke nummer to skal ha vært en tømret langkirke, så den er trolig fra etter reformasjonen. Den lå nærmere vannet (Herefossfjorden) enn dagens kirke, og den var tjærebredd og hadde tre gallerier. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og kom på allmuens hender i 1827. Ved flommen i 1860 trengte vannet inn i kirken, og ny kirke ble besluttet oppført på et nytt sted. Opprinnelig var det snakk om Torsbumoen (på oversiden av riksvei 41), der det skal ha vært et hov. Peter Rasmus Krag ville det imidlertid annerledes, og kirken ble oppført på samme tomt som før, men lenger opp fra vannet. Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar.

Herefoss kirke
Vindfløy
Krigsminnesmerke

Kirkebygg
Herefoss kirke er en åttekantet trekirke som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Mikkel Mortensen. Den ble innviet den 11. oktober 1865 av biskop Jacob von der Lippe, og antallet sitteplasser er ca. 200. Kirken har galleri. Materialer og inventar fra gamlekirken ble stort sett solgt på auksjon da kirken ble revet, og mye av det er å finne omkring på bygda. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1965 og fikk da interiørfarger etter planer av Finn Krafft. Ifølge kirkelig fellesråd ble taket reparert og tårnet malt høsten 2007, og det ble uttrykt ønske om å få kirken malt sommeren 2008. Etter det undertegnede kan se, er kirken blitt malt i de senere år. Det ser ut til at det også er foretatt noen mindre endringer i kirkerommet.

Inventar
Altertavlen er en renessansetavle fra 1634 som stod i Oddernes kirke til den fikk ny i 1704. Til Herefoss kom den i 1790. Tavlen var overmalt og ble restaurert ved Riksantikvarens kontor (under ledelse av Odd Helland) frem mot 1963. Tavlen er i to etasjer, men antas å ha hatt en tredje etasje eller et toppstykke samt et par sidevinger til. I hovedbildet i første etasje ser vi nattverdens innstiftelse. Øverst er det et korsfestelsesbilde i midten omgitt av bilder av de allegoriske figurene Fides og Spes.

Om prekestolen og døpefonten sier ikke kildene all verden. Kirken hadde en klokke som var ganske liten, men fikk en ny i 1891. Kirken hadde i mange år et harmonium levert av Einar Kaland i Bergen. Det ble i 1951 eller 1952 skiftet ut med et syv stemmers pipeorgel fra Paul Brantzeg. Orgelet skal være helt fra 1855 og stod tidligere i Bamble kirke før det ble flyttet til Herefoss og montert av W. Sællmann i Kristiansand.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg ned mot Herefossfjorden og vestover. Under skipet er en dør som vel må antas å ha vært inngang til bårerom, men den er nå merket med «Toalett». På kirkegården er et minnesmerke over en lokal person som døde i Tyskland under krigen.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grimstad kirke

Grimstad kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Den fremvoksende byen Grimstad fikk sin første kirke i 1849 (innviet 2. desember). Denne ble imidlertid snart for liten, og den ble i 1881 flyttet til Nedenes som Engene kirke og gjeninnviet i 1882. I arbeidet med å få bygget ny kirke var det en stund planer om å bruke tegninger av Jacob Wilhelm Nordan, men man endte opp med Henrik Thrap-Meyer som arkitekt, og byggmester var Johan Gottlieb Heinecke. Resultatet er Norges tredje største trekirke (etter Mandal og Vågan) målt i antall sitteplasser, nærmere bestemt 1 150 (skjønt i dag opererer Kirkesøk med 1 000, og det later til å være noe usikkerhet med hensyn til det reelle antallet). Beliggenheten er oppe på en høyde med formidabel utsikt utover byen og sjøen. Kirken ble innviet den 7. april 1881. Den fikk montert kirkeur sommeren 1882.

Engene kirke i Grimstad
Grimstads første kirke. Fra Riksantikvarens Kulturminnerbilder.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en nygotisk korskirke i bindingsverk. Eller er det en langkirke? Tverrarmene er relativt brede og grunne — og nær koret, som er apsidalt avsluttet. Møbleringen er som for langkirke, med alle benkene i samme retning. Tårnet er trukket litt inn i skipet. Det ytre er visuelt preget av vannrette og loddrette bånd som markerer etasjeskiller og strukturelle enheter. Og innvendig ser vi nygotikkens forkjærlighet for å markere konstruksjonsbærende elementer med kontrastfarge, selv om fargetonen er endret noe gjennom årene. Det fortelles ellers at det var skumle planer om å endre interiøret dramatisk, men at dette ble forhindret. Hjørnene mellom koret og tverrarmene er skrådd, og det er gallerier i vest og langs vestarmens nord- og sørvegg.

Grimstad kirke

Interiør og inventar
Det meste av inventaret fra første kirke fulgte med over til Nedenes, mens det ble anskaffet nytt til den nye kirken i Grimstad. Også omrammingen til den opprinnelige altertavlen fulgte med over til Nedenes, men alterbildet fra 1864, som ble ble malt av Otto Mengelberg, ble værende i Grimstad og brukes i kirken den dag i dag. Bildet viser Jesus i Getsemane og er et motiv maleren og andre ser ut til å ha brukt flere ganger (deriblant også i Sandefjord kirke). Det sies at rammen måtte bygges ut rundt det lille bildet for å fylle opp plassen i rommet. I korveggen er det et glassmaleri på hver side av altertavlen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Kirkeskip
Orgel

Prekestolen henger på hjørnet til høyre for koråpningen, mens døpefonten i mørk, polert marmor er på motsatt side. På veggen nær døpefonten er et billedteppe fra 1955 som ble laget av Brita Lund. Bildet viser kvinnene ved graven.

Orgelet på vestgalleriet er faktisk på alder med kirken. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av August Nielsen. Det er siden reparert av Vestfold orgelbygg. Orgelet er erklært verneverdig og ble per 2000 sagt å avvente reparasjon. Det ble restaurert i anledning Grimstad bys jubileum i 2016. Tre av Grimstads kirker har dermed fått oppgradert orglene på 2010-tallet, som det fremgår av et utlysning av kantorstilling fra 2021. Per 2014 stod dessuten et orgel på nordgalleriet — etter orgelregisteret å dømme et Starup-orgel fra 1982. Det er ukjent for undertegnede hvorvidt dette fortsatt er i kirken.

De to kirkeklokkene er støpt i London og er overført fra den tidligere kirken. Automatisk ringesystem for klokkene ble installert i 1979.

Grimstad kirke
Krigsminnesmerke

Omgivelser
Det var opprinnelig kirkegård rundt kirken, men den ble snart for liten, akkurat som den første kirken. Ny kirkegård ble innviet ved Frivold den 8. oktober 1872, og det er den som brukes i dag. Området rundt Grimstad kirke er nå for et parkanlegg å regne. Der finner vi blant annet krigsminnesmerket «Mor Norge sender sine sønner ut» av Ståle Kyllingstad. Det kom på plass i 1948.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at den ble restaurert i 1966–67, og at et branntilløp ble avverget i 2009. Det finnes en ti minutter lang film om Grimstad kirke på YouTube.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Barbu kirke

Barbu kirke

Bakgrunn
Barbu sognet før 1878 til «Tromøy sogns fastland», som det het, og dermed til Tromøy kirke på Tromøya, selv om kirken i Arendal nok lå mer beleilig til. Så var Barbu egen kommune til den ble slått sammen med Arendal i 1902. Innsamling til kirke begynte i 1859, og i 1871 ble det nedsatt en komité. Da det ikke ble enighet om felles kirkested for Tromøys fastland, ble det etterhvert oppført kirker i både Stokken og Barbu. Barbu prestegjeld ble utskilt i 1877, og kommunen altså året etter. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og det fortelles at man tross alt bestemte seg for å bygge murkirke da anbudet for det lå marginalt over det for en trekirke. Barbu kirke ble innviet av Jørgen Moe den 17. september 1880 — en av hans siste embedsgjerninger. Kirken har rundt 500 sitteplasser. Ved innvielsen var det solgt 1500 billetter, så det må ha vært temmelig fullt.

Upusset tegl
Med første altertavle

Kirkebygg
Barbu kirke er en nygotisk langkirke i tegl og ligger på et punkt med spektakulær utsikt mot sjøen. Orienteringen er fra sørøst til nordvest. Det er tårn med våpenhus ved inngangen og polygonalt avsluttet kor (som en halv åttekant) i nordvest. Innvendig er veggene hvitkalket, men utvendig var de upusset i begynnelsen, og kirken var svært enkelt utstyrt. Den utvendige grå pussen kom til senere, visstnok som følge av at teglsteinen skallet av.

Barbu kirke
Barbu kirke
Barbu kirke

Interiør
Kirken ble malt innvendig i 1907 og 1923, og fikk ved sistnevnte anledning brunt tak og brune vegger. Dette ble etterhvert ansett som ganske kjedelig, og i 1950 var det ny oppussingsrunde med Finn Krafft som fargekonsulent. Kirken fikk da mørkeblått tak, hvite vegger, brunrøde benker og grønne tepper. Senere er kirken restaurert til hundreårsjubileet, under ledelse av Per Madland og med Olav Aanensen som konsulent. Da valgte man å føre kirken tilbake mot interiørfargene fra 1880, ikke minst med mindre dyster takfarge, og treverket i kirken er ådret, som imitasjon av forskjellige treverk som eik, bjerk mm. Det var også omfattende restaurering i 2011.

Inventar
Kirkens første alterbilde ble malt av Anna Stephansen og viser Jesus i Getsemane. Det henger nå i gravkapellet. En gave gjorde at man i 1950 fikk tak i ny altertavle til kirken med et bilde malt av Axel Revold. Det viser en flåte på opprørt hav med et Kristusmotiv, noe som nok ble ansett å sømme seg for en sjøfartsby. Det ble gjort om på alterpartiet og korveggene ved samme anledning.

Fire vinduer i koret har glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1934. I de høye vinduene i skråveggene ser vi Jesusbarnet og oppstandelsen, og to runde vinduer i sideveggene har rosetter. I koret henger ellers et spansk bilde fra 1600-tallet. Det viser den tornekronede Kristus og antas å være malt av en av Bartolomé Esteban Murillos elever.

Prekestolen er fra 1880, og døpefonten (i eik) ble laget ved Arendal møbelfabrikk i 1951. Den opprinnelige døpefonten er nå å finne i Aust-Agder kulturhistoriske senter, ifølge Wikipedia.

Om kirken var enkelt utstyrt til å begynne med, hadde den faktisk orgel før den var ferdig. Dette ble brukt helt til 1940, da dagens Jørgensen-orgel ble installert. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen fra 1880. Barbu kirke er en populær konsertarena.

Kirkegård(er) og omgivelser
Kirkegården rundt kirken ble innkjøpt i 1877 og innviet 24. mai 1878, altså et par år før kirken. Den ble ganske raskt fylt opp, og allerede i 1884 kjøpte man eiendommen Frydensten litt lenger opp i Gamle Songevei (fylkesvei 22). Her ble det i 1929 oppført et gravkapell. Kapellet ble malt innvendig i 1979 og huser altså den gamle altertavlen fra kirken. I 1940 ble kirkegården rundt kirken utvidet med et lite, terrassert stykke foran kirken, og bare en vei skiller denne kirkegården fra kirkegården ved kapellet. Kapasiteten er imidlertid sprengt, slik at de som ikke allerede har festet gravplass på stedet, må ty til Arendal kirkegård. En fem mål stor tomt ved Nyli gård ble innkjøpt i 1971. Her er det anlagt menighetssenter med barnehage (åpnet 1973) og menighetshus (åpnet 1974). Dette er et stykke unna kirken.

Kirkegården utenfor kirken
Gravkapell
Kirkegård ved gravkapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmsbu kirke

Holmsbu kirke

Bakgrunn
Holmsbu kirke ligger i Kirkeveien, en avstikker fra nedkjørselen til Holmsbu fra fylkessvei 281, like før man kommer ned i selve sentrum. Grunnen ble i sin tid avstått fra Holm gård.

Kirkebygg
Opprinnelig arkitekt er ukjent, men Jacob Wilhelm Nordan korrigerte tegningene, og byggmester skal ha vært Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen). Ved oppførelsen var Holmsbu anneks til Hurum, men i dag har bygget status som sognekirke. Det er en laftet langkirke med 300 plasser som ble innviet den 23. mars 1887. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Det er tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten (og årstallet 1886 på vindfløyen i spiret). Orienteringen er fra nordvest til sørøst.

Interiør og inventar
Kirken har stående panel utvendig. Innvendig er skipets vegger bare, men malt. Korveggene stod bare til 1912, da de fikk panel. Interiørfargene er kraftige, med bonderøde vegger i skipet og grønne i koret, bondeblå takhimling og bondeblå kirkebenker. Det er illustrasjoner på galleribrystningene (over inngangspartiet og fremspringende langs korets sidevegger) samt over korbuen. Mye av dette ser ut til å stamme fra oppussinger ved Holmsbumalerne under ledelse av Henrik Sørensen frem mot 1954. Kirken er ellers noe rehabilitert på 2000-tallet, blant annet med takreparasjon i 2005.

Altertavlen hadde opprinnelig en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Ved en oppussing ble dette bildet overført til gravkapellet, og selve den nygotiske tavlen ble utvidet og fikk et nytt bilde malt av Reidar Fritzvold i 1963. Bildet viser storm på Genesaretsjøen.

Prekestolen (til venstre for korbuen) har fem fag med fyllinger. Den ble noe ombygget i 1950-årene, da også oppgangen fra koret ble fjernet. Evangelistbildene i fyllingene er malt av Reidar Fritzvold.

Døpefonten (på nordsiden i koret) er utført av Alberto Rosati. Den forestiller en trestamme som er omslynget av en slange, og en engel med kors som knuser slangens hode. Skålen og dåpsfatet hviler i trekronen.

Blant maleriene på galleribrystningene kan nevnes Den barmhjertige samaritan med Albert Schweitzers trekk, Frans av Assisi og fiskere som trekker garn i Holmsbu.

Kirkens første orgel kom fra August Nielsen i 1891, mens dagens orgel (med 18 stemmer) er fra J.H. Jørgensen fra ca. 1960. Orgelets alder tatt i betraktning er det ikke overraskende at det i visitasforedraget fra bispevisitasen i april 2005 ble meldt om behov for å fornye orgelet. Ved bispevisitasen i september 2012 var det fortsatt ikke gjort noe med orgelet, og det later til at det er prioritert etter orgelet i Hurum kirke.

Kirken, interiøret og inventaret er mer detaljert beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Den inngjerdede kirkegården er ganske stor for kirkens relativt unge alder, og det finnes et gravkapell i tre fra 1928. På kirkebakken vest for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden