Åsnes Finnskog kirke

Åsnes Finnskog kirke

Finnskogen(e) var opprinnelig nærmest folketom(me), men ble befolket av finner fra Bergslagen i etterkant av Hannibalfeiden på midten av 1600-tallet. Det synes å være noe uklarhet omkring gravskikker i tidlig tid, og presisjonen i navnetranskripsjonen i gamle kirkebøker samt det at Åsnes prestegård brant i 1929, gjør det også vanskelig å få klarhet i alle detaljer når det gjelder bosettingsmønster og kirkehistorie. Det later imidlertid til at det første kirkelige bygg i Åsnes Finnskog var den såkalte Prekenstua, som lå på Vermundsberget, omtrent tvers over Vermundsjøen fra der Åsnes Finnskog kirke står i dag. Den ble brukt til gudstjenester fra ca. 1807 og til kirkebygget stod klart. Før dette hadde det forekommet friluftsgudstjenester i området. Huset ble revet i 1943.

På midten av 1800-tallet ble det tidligere Hof prestegjeld delt i tre, og i det nye Åsnes prestegjeld ble det bygget to nye kirker tett på hverandre. Først ut av disse var Gretviken kirke, som i dag kalles Åsnes Finnskog kirke. Den ligger idyllisk til på et nes (Vikanebben) på nordsiden av Vermundsjøen, rundt 25 km øst for Flisa. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet i 1861. Det er en tømret langkirke som ved innvielsen hadde 150 plasser, men den ble utvidet til 250 plasser i 1911–12 under ledelse av Martin O. Bråten og gjeninnviet i november 1912.

Alterbildet i Åsnes Finnskog kirke er malt av Ragnvald Hjerlow i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Kristi oppstandelse i Bragernes kirke. Den har nygotisk omramming. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken.

Kirkens første organist var svenske Nils Alstergren, som i 1861 kjøpte Grætvigen (Gretviken) gård, på hvis grunn kirken er bygget. Alstergren hadde et franskprodusert harmonium fra første halvdel av 1800-tallet, og det sies at det ble fraktet fra organistens hus til kirken når det skulle spilles der. Dette harmoniet ble i 1993 gitt til kirken av Alstergrens etterkommere og er restaurert (av folk fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) til spillbar stand og oppbevares som klenodium. Sitt første orgel fikk kirken i 1880. Det omtales som et husorgel og var i bruk til årsskiftet 1912/1913, da det ble solgt og avløst av et kirkeorgel. Dette var i tjeneste til 1964, da nytt orgel ble innviet. Likevel ble nytt orgel med elleve stemmer (fra Jørgensen, ifølge Norsk orgelregister) innkjøpt og tatt i bruk i 1979 og formelt innviet den 30. januar 1980. (Ifølge kirkeleksikonet er det dansk og delvis bygget av et gammelt orgel, mens jubileumsboken sier at det gamle ble demontert og fjernet.) Orgelet står på vestgalleriet.

I begynnelsen hadde man ingen kirkeklokke, men slo på en bøyd jernholk med en hammer, omtrent som man hadde vært gjort med et jernspett ved Prekenstua. Senere fikk man tak i en liten kirkeklokke, som i 1902 ble byttet ut med en klokke fra Olsen & Søn.

Av annet inventar kan nevnes en lysekrone i messing som tidligere hang i Oslo domkirke, men ble skiftet ut ved en oppussing der.

Det sies at kirkegården snart ble for liten, og det ble på initiativ fra sogneprest Thorvald Bugge anlagt en ny gravplass noen hundre meter unna. Den omtales vekselsvis som Nordre gravlund eller Nordre gravplass, og var i bruk i 1896 til 1918, parallelt med gravplassen ved kirken. Grunnen var imidlertid ganske uegnet pga. årlige oversvømmelser ved vårflommen, så gravplassen ble vedtatt slettet. Den er imidlertid blitt holdt i hevd og er med årene blitt satt i stand og omgitt av gjerde, og nå ligger den der som minnepark med gravmonumenter mellom trærne. Etterhvert er det fylt opp med masse ved kirken, slik at gravplassen der kunne utvides, og det er den som brukes i disse dager. På området ved kirken står også en bygning som kan tenkes å være kirkestue med bårehus i underetasjen, og ved parkeringsplassen står et hus som trolig er redskapshus eller servicebygg.

Åsnes Finnskog kirke har siden 1990-tallet vært veikirke og er som sådan åpen for besøkende noen uker hver sommer.
Åsnes Finnskog kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hustad kirke

Hustad kirke

Bakgrunn
«Hustadtz kircke» er omtalt i 1589. Gården var muligens krongods i middelalderen. Det skal finnes en omtale av en stavkirke i 1539, og i 1646 skal det ha eksistert både en stavkirke og en tømret korskirke. Sistnevnte ble truffet av lynet og brant i 1718, og først i 1738 ble den erstattet med en ny tømret korskirke. Denne var for liten i 1870-årene, og den ble tatt ned og materialene solgt på auksjon i 1876, etter at dagens kirke stod klar.

Kirkebygg
Dagens Hustad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, oppført av byggmester Jacob Digre og vigslet i 1875. Det er en langkirke med ca. 350 sitteplasser. Kirken er for det meste laftet, men tårnet i sørvest er i bindingsverk. Koret er rett avsluttet og har sakristi i den nordøstre forlengelsen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er tredelt og har en litt uvanlig utforming. Korgulvet er hevet et par (?) trinn over skipets gulv.

Inventaret er av varierende alder, idet noen av gamlekirkens inventargjenstander ble sendt på museum og erstattet med nye da kirken var ny. Altertavlen ble skåret av Peder Knutsen Kjørsvik i 1723. Korsfestelsesbildet i storfeltet ble imidlertid malt av Peter Th. Holst til vigslingen av kirken. (Kirkeleksikonet opplyser feilaktig at altertavlen er å finne på Maihaugen.) Prekestolen er på alder med kirken og har oppgang fra koret gjennom høyre del av koråpningen. Prekestolen fra gamlekirken (også skåret av Kjørsvik) har funnet veien via Nordiska museet til Garmo stavkirke på Maihaugen. Også døpefonten er ifølge fellesrådet skåret av Kjørsvik i 1723. Kirkeleksikonet omtaler en døpefont i marmor fra 1974. Kanskje er det den som skimtes på dette bildet.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1932, uten at det gjøres rede for detaljer. Fellesrådet omtaler en kirkeklokke fra 1738.

Enkelte gjenstander fra tidligere kirke er å finne på Romsdalsmuseet. Dette gjelder prekestolhimlingen, lysestaker og en atnependium. En gravstein fra 1100-tallet med runeinskripsjoner er å finne i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kirkegård
Kirken står nær kirkegårdens sørvestre hjørne. Utenfor kirken står et krigsminnesmerke samt flere andre minnesmerker som dette over omkomne fiskere.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiksdal kirke

Fiksdal kirke

Bakgrunn
Fiksdal kirke ser ut til å være stedets første kirke. Området sognet til Vestnes, men ble utskilt som eget sogn ved kgl.res. av 23. mars 1859. Sognet omfattet gårdene Fiksdalstranda, Fiksdal, Marken, Ellingsetra, Nakken, Hjelstein og Rekdal. Kirkestedet er på nordøstsiden av det som i dag er fylkesvei 661, nær Fiksdalselvas utløp i Tomrefjorden.

Kirkebygg
Fiksdal kirke er oppført av byggmester Gjert Lien etter tegninger av J.W. Nordan, og ble innviet av prosten den 28. nove,ber 1866. Det er en langkirke i tre med tårn i sørvest. Det rett avsluttede koret er like bredt som skipet og har sakristi i forlengelsen. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1965–66. Ifølge Kulturnett Møre og Romsdal dreier det seg om en restaurering ledet av konservator Ola Seter. Kirken har 200 sitteplasser.

Fiksdal kirke

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Kirken har overtatt eldre inventar fra det nedrevne kapellet ved Reknes hospital for spedalske, deriblant altertavlen, prekestolen og (trolig) døpefonten.

Inventar
Altertavlen skal ha blitt malt av Peder andersen Lilje omkring 1711. Den har blant annet bilder av korsfestelsen og himmelfarten. Nederst har den dateringen 1716, som antas å være det året den ble gitt til kapellet på Reknes. Tavlen har hengt forskjellige steder i kirken. I 1907 ble den byttet ut med en annen altertavle og hengt på langveggen i nordvest. Den ble imidlertid tatt i bruk som altertavle igjen ved hundreårsjubileet, og den nyere henger nå på langveggen. Denne har et bilde av Jesus i bønn i Getsemane malt i 1906 av Maren Sverdrup etter et bilde av Heinrich Hofmann. Teksten under bildet lyder: «Fader, er det muligt, da tag denne kalk fra mig! Dog — ikke som jeg vil, men som du vil!» (Jf. Matt 26, 39) Rammen ble snekret av Paul Espe. (Ikke hele rammen er p.t. i bruk.)

Prekestolen (fra 1718) står inntil sørøstveggen. Den var overmalt og ble dels avdekket, dels nymalt av Ola Seter til hundreårsjubileet. Klokken er støpt av Fabrikken ved Nidelven i 1866. Kirken fikk i 1923 et harmonium av merket Mannborg. Dette ble ifølge jubileumsboken byttet ut med et Vestre-orgel som ble innviet den 19. juni 1960. (Norsk orgelregister daterer det pussig nok til 1954.)

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården på tre sider. Nord for kirken står et servicebygg. På den andre siden av fylkesveien står et minnesmerke over napoleonskrigene.

Annet
Den 15. juni 2016 ble kirken påtent, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. 150-årsjubileum ble feiret i desember samme år.

Fiksdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sylte kirke

Sylte kirke
Bakgrunn
Mange kjenner Valldal som dalføret på baksiden av Trollstigen — når man kommer fra Romsdalen, altså. Nede ved sjøen ligger tettstedet Sylte, som var kommunesentrum i Norddal og fra 2020 er det i Fjord kommune. Norddal var sammen med Stranda og Stordal en del av Ørskog prestegjeld før Stranda prestegjeld ble utskilt i 1759. Allerede før dette var det kapellanier i Dale, Sunnylven, Geiranger og Døving. Sistnevnte kapell lå noen få kilometer oppstrøms fra Sylte, og i 1812 ble det flyttet ned til Sylte. Sunnylven og Geiranger ble fradelt som prestegjeld i 1861.

Døving er altså det gamle kirkestedet i Valldal, trolig fra middelalderen, men det skal også ha stått en kirke på Syltebøen i Sylte i katolsk tid og til utpå 1600-tallet. Det skal dessuten ha vært prestegård på stedet til 1694. I februar 1679 gikk det mange snøras på Sunnmøre, og Sylte var spesielt hardt utsatt. Undertegnede er ikke helt sikker på om det i alle tilfeller er kjent hvilke gamle henvisninger som gjelder Døving, og hvilke som viser til selve Sylte. Den som vil finne ut av dette, kan prøve å nøste opp trådene fra Wikipedia-artikkelen om Sylte kirke og Døving kapell.

Uansett: På 1860-tallet ble det flyttede kapellet revet og ny Sylte kirke oppført. Æren for å ha tegnet kirken går gjerne til Nils Andersen Liaaen, og Jacob Wilhelm Nordan skal ha korrigert tegningene. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjordeid, som oppførte en rekke kirker i Nordfjord og på Sunnmøre. Kirken ble innviet den 5. november 1863.

Kirkebygg
Sylte kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Kirken har tårn eller takrytter ved våpenhuset i vest, og korpartiet i øst er smalere, lavere og kortere og har et mindre sakristiparti i forlengelsen. Kirken hadde opprinnelig 600 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med 350. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1950-årene, og den ble restaurert i 2000. Stilen er empire.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og galleriet går også til midtveis på langsidene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På hver side av koråpningen er en rundbue, og adkomsten til prekestolen går gjennom den søndre (til høyre) .

Kirken har fire vinduer med glassmalerier fra 1955–60. De viser hhv. Maria og Jesusbarnet, Jesu dåp, Jesus på korset og Jesu oppstandelse. Alterbildet ble malt av Peder Cappelen Thurmann i 1879-82 og har et Getsemane-motiv i kopi etter Gustave Dorébilde. (Tavlen ble restaurert i 2000.) Prekestolen (utpreget empire) er på alder med kirken, mens døpefonten er fra arbeidene i 1950-årene, utført av Johan Løvoll og Karl Lingås. Fonten fra 1863 oppbevares imidlertid også, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet skal være et Vestre-orgel fra 1973, mens kirkeklokken er støpt av John Warner & Sons i London. Undersøkt litteratur sier ingenting om materiale. I kirken er det utstilt en steinhelle som ble brukt som alterplate i Døving-kapellet.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som etter formen å dømme har blitt utvidet mot nord. I tidligere Norddal kommune er det ett sogn for de to kirkene. Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Sylte kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vågstranda kirke

Vågstranda kirke

Bakgrunn
Vågstranda sognet fra gammelt av til Veøy og fikk egen kirke i Veøy prestegjeld i 1870. Denne ble tegnet og oppført av byggmester G. Olsen i trondheim. (Kulturminnesøk og Kirkesøk krediterer også J.W. Nordan, ukjent på hvilket grunnlag.) Kirken ble først laftet i Trondheim og så merket, tatt ned og gjenoppført på Vågstranda.

Kirkebygg
Vågstranda kirke er en laftet langkirke med vesttårn. Det rett avsluttede koret har samme bredde som skipet og har sakristi(er) i den østre forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 200. Kirken er pusset opp en rekke ganger og ble omfattende restaurert i fobindelse med hundreårsjubileet i 1970. Da fikk den sakristitilbygget i øst, og ved samme anledning ble sognet overført fra Veøy prestegjeld til Grytten prestegjeld. Noen år tidligere, i 1964, var denne delen av tidligere Veøy kommune blitt en del av den nye Rauma kommune. Den 1. januar 2021 ble Vågstranda overført til Vestnes kommune.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen er utpreget nygotisk med spissbuer: en hovedbue med to mindre buer utenfor. Utenfor disse igjen er det i utgangspunktet lettvegger ut til langveggene, men prekestolen har oppgang gjennom den søndre av disse.

Altertavlen er malt av Eilert Balle Lund fra Trondheim. Den består av tre bilder — som et triptykon, men trolig ikke lukkbart. Hovedbildet ser ut til å forestille himmelfarten. Døpefonten er av tre.

Et harmonium fra 1923 ble i 1973 byttet ut med et seks stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken (1870) er støpt av Christian Christensen i Bolsøy.

Kirkegård
kirkegården står et bårehus fra 1961.

Annet
Kirkebøkene kan studeres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Garmo kirke

Garmo kirke

Mange kjenner Garmo stavkirke på Maihaugen ved Lillehammer. Dette er kirken som avløste den på Garmo i Lom kommune. Den står ikke der den gamle stavkirken stod (ved Systun Garmo), men på et “nytt” kirkested på sørsiden av hovedveien. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, og byggmester var Elias A. Tonning fra Stryn. Den sinklaftede kirken stod upanelt et par år før den fikk bordkledning ved Arne Rise (sammen med lokale snekkere), som også sørget for innredning. Kirken ble innviet den 12. september 1879.

Garmo kirke er en langkirke som ifølge Kirkesøk har 150 sitteplasser. Den har rektangulært skip med kor i skipets bredde og sakristi i øst samt tårn i vest, med våpenhus i tårnfoten. Fra 1938 til 1968 ble kirken reparert, opprinnelig etter planer av Henrik Pettersen og med Åsmund Nyrnes som ansvarlig for snekkerarbeidet. Ved den anledning ble det pyntet på endel av inventaret. Bak det stod ikke minst Reidar Nyrnes, og kirken er preget av fin treskurd.

Innvendig er det orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korets gulv er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er høyt korsille på hver side av midtgangen, og midtpartiet er en akantusbue skåret av Syver Nilsen Byrø (far til Jakob og Ola) i 1828 der det tradisjonelt var kongevåpen med monogram.

Prekestolen, som var staffert av Rasmus Bræk i 1879, fikk krillskurd av Reidar Nyrnes, som også står bak lysekrone, krusifiks til altertavlen og engler i korskillet. Også lesepulten har akantus. Altertavlen ble skåret av Jakob og Ola Byrø i 1879 og malt og forgylt av Ola Bræk. Den hadde tidligere et kors i storfeltet, men i 1966 malte Finn Krafft det nattverdsbildet tavlen nå har, og over det er altså Nyrnes’ krusifiks (også fra 1966). Den timeglassformede døpefonten ble laget av Ola Byrø i 1879. En klebersteinsdøpefont fra middelalderen som var overført fra stavkirken, ble brukt i kort tid før denne var ferdig, og så overlatt til Oldsaksamlingen før den gikk videre til Garmo stavkirke på Maihaugen.

Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen og ble innviet den 28. september 1929. Av de to kirkeklokkene ble den eldste støpt av Erich Schmidt i Christiania i 1816 og er overført fra gamlekirken. Det finnes også en klokke fra Olsen Nauen fra 1971.

Kirken er omgitt av kirkegården, der man finner graver for flere spillemannsfamilier. Den nåværende kirkegårdsporten ble laget av Åsmund og Reidar Nyrnes i 1944, og sistnevnte har også smidd spir, klinke og beslag til porten.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hunn gamle kirke

Hunn gamle kirke
Fra Oluf Kolsrud: Tapte kulturværdier: Christianssunds kyrkja; Frei-Kyrkja ved Christianssund; Hunns-Kyrkja i Vardal (1915), s. 173

Bakgrunn
Hunn gamle kirke (eller gamle Hunn kirke) var ikke forgjengeren til dagens Hunn kirke, men til Gjøvik kirke. Hunn hadde kirke i middelalderen, lenge før Gjøvik by eksisterte. Kirkestedet er på grunn som tilhørte Hunn gård, og på slutten av 1500-tallet var kirken anneks til Vardal. I 1792 kjøpte allmuen i Vardal tilbake kirkene fra privat eie. I 1801 brant hovedkirken på Haug (altså Vardal kirke), og i 1803 oppførte vardølene ny kirke der. I 1808 ble et annet av Vardals annekssogn, Bråstad, nedlagt og slått sammen med Hunn, og allmuen ble pålagt å oppføre ny felles kirke for Hunn og Bråstad, men fikk utsettelse til etter krigen.

Tidligere kirke(r)
Litteraturen sier ikke all verden om kirker før 1821, men: «Den var en mindre kirke, opført af svære furumaterialier og meget gammel. Kirkegaarden laa paa kirkens vestre side, mellem denne og den gamle Trondhjemsvei.» Ifølge boken Vest-Oppland og Valdres dreide dette seg om et tømmerkirke fra 1663 som avløste en stavkirke fra middelalderen. I 1818–21 ble den kirken vi kjenner som Hunn gamle kirke, oppført på en ny parsell til erstatning for de to eldre kirkene. Den ble oppført på den nye kirkegårdens høyeste punkt, og eieren av Hunn gård fikk den eldre Hunn-kirken med kirkegård som vederlag for avstått kirkegårdsgrunn. Nevnte kirke ble revet, og i 1822 ble også gamlekirken på Bråstad revet.

Kirkebygget
Hunn gamle kirke var en relativt stor laftet kirke formet som en avlang åttekant og påbygget våpenhus i vest og sakristi i øst. Kirken hadde sentraltårn (takrytter) og skal ha vært litt mindre enn Åmot kirke i Nord-Torpa. Kirken føyer seg inn i en rekke slike åttekantkirker der det er tvil om hvem arkitekten var. Slektskapet med Vang kirke fremheves gjerne, og det sies at enten Abraham Pihl eller Svend Aspaas hadde laget en tremodell som ble brukt som forbilde for flere kirker. Kirken fikk stående panel utvendig i 1825.

Kirken rives
Kirken ble ikke så gammel. I 1861 fikk Gjøvik bystatus. Kirken skal ha vært problematisk å holde varm, og det var visstnok en viss misnøye med de økonomiske betingelsene for bruk av kirken, som altså lå i Vardal kommune. Selv om kirken lå i grei avstand fra byen, vokste det frem et ønske om kirke nede i byen. I to brev fra rundt årsskiftet 1880/1881 tilbød overrettssakfører M.E. Hoff og frue seg å bekoste ny kirke for Gjøvik by, men stilte som betingelse at Hunn-kirken skulle rives og mest mulig av materialene gjenbrukes. Det skjedde, og Gjøvik fikk som kjent en kirke tegnet av J.W. Nordan; den ble innviet i 1882.

Kirken hadde prekestolalter
Prekestolalteret i gamle Hunn kirke. Fra Oluf Kolsrud: Tapte kulturværdier: Christianssunds kyrkja; Frei-Kyrkja ved Christianssund; Hunns-Kyrkja i Vardal (1915), s. 174

Inventar i de gamle Hunn-kirkene
I likhet med andre åttekantkirker fra empireperioden hadde Hunn gamle kirke prekestolalter, en slags baldakinkonstruksjon med fire søyler. Normalt er det i slike tilfeller alterbilde under prekestolen, men undertegnede er ikke i stand til å se noe slikt på gamle bilder. Kirken hadde lukkede kirkebenker for de enkelte gårdene, slik skikken var. På fem av åttekantens sider var det gallerier i to etasjer. Disse var delt inn i avdelinger med tverrvegger. Klokkene fra kirken ble senere overført til Gjøvik kirke. Litteraturen omtaller ellers blant annet dåpsfat, kalk og disk, hvorav i alle fall de to sistnevnte også ble overført til Gjøvik.

Den tidligere kirken skal ha hatt en altertavle av Lars Borg som ifølge Roar Hauglid ble malt av Thomas Blix i 1703. Denne har imidlertid gått tapt.

Kirkegården rundt den revne kirken er fortsatt i bruk, og på oversiden er det oppført kapell og krematorium.

Hunn gamle kirke
Hunn gamle kirke med Tranberg gård i bakgrunnen. Foto: Hilda Marie Juhlin. Fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke i Snertingdal

Nykirke

Bakgrunn
Navnet til tross er Nykirke Snertingdals eldste kirke. Det har sammenheng med at Seegård brant i 1994 og den nåværende Seegård-kirken er fra 1997. Nykirke avløste gavekirken på Kirkerud, som ble revet da Nykirke stod ferdig. Kirkestedet for øvre Snertingdal ble altså flyttet fra Kirkerud og hit.

Kirkebygg
Nykirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og er en tømret langkirke med 360 plasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har tårn og inngangsparti i nordvest; det er omgitt av små tilbygg. Koret er rett avsluttet og har sakristi på sørsiden. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1871, men kirken ble innviet den 22. oktober 1872. Utvendig har kirken stående panel. Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig i skipet, mens det er lagt panel i koret.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ikke høyde, for det er en bue under taket. I korskillet går en lav skranke ut fra hver sidevegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er ved skipet østvegg på sørsiden av koret og ser ut til å ha oppgang fra sakristiet.

En god del av inventaret fra den gamle kirken ble overført til Nykirke. Dette omfatter ifølge kirkeleksikonet ting som altertavlen (fra ca. 1800) og prekestolen (fra ca. 1700-1705). Ifølge samme kilde er noe kirkesølv og den ene av kirkeklokkene eldre enn kirken, så vi kan vel gå ut fra at også disse ble overført. Mer presist om altertavlen skriver Roar Hauglid at den inneholder et panel av nattverden av Lars Borg som opprinnelig var i en altertavle i Biri kirke (en tidligere inkarnasjon enn dagens), men at altertavlen ellers er nyere, mens det skal finnes evangelistfigurer som også er laget av Borg til Biri-kirkens tavle. (Et annet panel fra Biri-tavlen, som forestiller korsfestelsen, er i Oldsaksamlingen.) Døpefonten dateres i kirkeleksikonet til 1968, men den gamle døpefonten med fat finnes åpenbart fortsatt. Orgelet er fra 1976, bygget lokalt i Snertingdal av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to klokker: én fra 1761 og én støpt av Olsen Nauen til erstatning for en klokke fra 1827. I bruk er også kalk og disk samt noen lysestaker fra gamlekirken, og atter andre gjenstander derfra oppbevares uten å være i bruk.

Kirkegård
Kirkegården rundt kirken er på 10,7 da og har plass til ca. 1 000 graver. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken.
Nykirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nord-Etnedal kirke

Nord-Etnedal kirke

Bakgrunn
Ved kongelig resolusjon av 21/12-1893 og med virkning fra 1/1-1894 ble Bruflat sogn i Sør-Aurdal prestegjeld og Nord-Etnedal sogn i Nord-Aurdal prestegjeld slått sammen til det nyopprettede Etnedal prestegjeld. Dermed ble også Etnedal kommune dannet. Bruflat ble hovedsogn og Nord-Etnedal anneks. Nord-Etnedal kirke er imidlertid eldre enn dette. Opprinnelig sognet området kirkemessig til Skrautvål. Lang kirkevei førte imidlertid til ønske om og arbeid for egen kirke. Kommunestyret (i Nord-Aurdal) vedtok bygging i 1862, og dette ble godkjent i 1864. Det var noe strid om plassering. Den ble løst ved at Ole Erikson Ton på Nedre Ton tilbød gratis tomt til kirke og gravplass.

Kirkebygg
Utkast til kirke for Nord-Etnedal ble tegnet av John Stenersen, som like i forveien hadde stått for utformingen av Strand kirke etter flyttingen. Etnedølene hadde tydeligvis sett og likt resultatet der, og det sies at Stenersen tegnet en mindre utgave av Strand-kirken (en korskirke), uten at tegningene er funnet. Planene ble godkjent av flere instanser før Chr.H. Grosch satte foten ned. Nye tegninger ble utarbeidet av kirkedepartementets mann i slike saker, Jacob Wilhelm Nordan. Kirken ble oppført av byggmester Johan (eller Johs) Eriksen fra Fåberg og innviet den 19. september 1866. Det er en laftet langkirke med bindingsverk i gavlene. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi i forlengelsen av det. Kirken har i dag ca. 170 sitteplasser, mot opprinnelig rundt 300. Bårerom ble innredet ved en ombygging i 1960–63 etter planer av Magnus Wold fra 1957. Takhimlingen ble gjort buet ved samme restaurering.

Inventar
Opprinnelig ble et hvitmalt kors brukt som altertavle. Den altertavlen vi ser i dag, ble laget til femtiårsjubileet i 1916. Den skal være sammensatt av fragmenter av flere tidligere altertavler. Årstallet 1717 er skåret inn i rammen, mens det sentrale korsfestelsesbildet er datert 1855 og signert J.M. Grønn. Delene til tavlen ble gitt i gave fra grosserer Hall, og tavlen ble restaurert av Haldor Rusten i 1963. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Dåpsfatet er gitt i gave noe senere. Dagens orgel (på galleriet ved inngangen) er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Kirkeklokken ble støpt av av Mesna Brug på Lillehammer i 1866, et årstall som er preget inn i klokken. (Bedriften gikk for øvrig konkurs i 2008.)

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, og det har vært fylt på jord. Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitmalt stakittgjerde oppå. Et stykke sørøst for kirken står et bårehus som er tegnet av Magnus Wold og oppført i 1974–75. På kirkevangen står et minnesmerke over napoleonskrigene (opprinnelig fra 1914, flyttet hit fra det nedlagte kommunehuset på Robøle i 1976) og et annet minnesmerke over Nils L. Bergsbakken, som falt i Normandie i 1944 (reist i 1982; bronserelieffet er laget av Olav Hanselien).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordberg kirke (Skjåk)

Nordberg kirke

Kirkebygg
Nordberg kirke i Skjåk er en åttekantet laftet kirke som ble innviet i 1864 (men det står 1862 på vindfløyen). Den har sentraltårn (takrytter), våpenhus i vest og noe som ser ut til å være sakristi, i øst. Ifølge Wikipedia ble kirken tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og den kan vel sies å ligne litt på Åsmarka kirke, om ikke på farge. Byggmester ser ut til å ha vært Jakob Jonsen Storlien (som er kreditert som arkitekt i kirkeleksikonet). Han bygget også Bøverdal kirke, som ble innviet samme år. Grunnen som kirken står på, er utskilt fra gården Dagsgardsøygarden. Kirken har ifølge Kirkesøk 215 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst (eller kanskje vest-nordvest til øst-sørøst).

Interiør og inventar
Som i flere åttekantkirker er kirkerommet preget av søyler som holder taket oppe. Det er gallerier ved inngangen og et stykke fremover på hver side. Interiøret var umalt i begynnelsen. Så ble veggene malt i 1932 og deretter avlutet i forbindelse med en restaurering i 1974–77. Kirken er utsmykket med akantus i 1700-tallsstil, men den er altså nyere. Ved korskillet er en akantusbue med Frederik Vs monogram og to løver, slik tradisjonen er i området. De opprinnelige løvene (skåret av Johannes Jørgensen Odde) ble nokså raskt byttet ut med to nye skåret av Jacob Langleite, da det ble sagt at de lignet for mye på katter.

Altertavle og prekestol er på alder med kirken, og begge er laget av Johannes Jørgensen Odde. Altertavlen har oppstandelsesmotiv. Døpefonten er formodentlig fra samme tid, skjønt hverken kirkeleksikonet eller Kirkesøk sier noe om det. Orgelet kommer fra Vestre orgelfabrikk og er fra 1970. De to kirkeklokkene er støpt av Peder Eriksen Bu. Det finnes også et par gamle malerier. De er fra 1723 og 1725 og viser hhv. Maria med barnet og Jesus i tempelet som tolvåring.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, der blant andre forfatteren Tore Ørjasæter er begravet. På kirkegården står også et krigsminnesmerke. Det er parkeringsplass vest for kirken, og rundt den finner vi også en laftet kirkestue og et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden