Stikkord: Jacob Wilhelm Nordan

Sørum kirke

Sørum kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Sørum kirke i Gran kommune ligger i Bjoneroa, på vestisiden av Randsfjorden, på grunn gitt av Anders Olsen Sørum. Ikke langt unna går det ferge over til østsiden. Vi har å gjøre med en enskipet laftet langkirke tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Grunnstein ble nedlagt den 22. oktober 1860, og kirken ble innviet av prosten den 25. september 1861. Kirken har 280 sitteplasser og ble i begynnelsen titulert som kapell. Kirken er bordkledd og hvitmalt utvendig og har malte tømmervegger innvendig. Tømmeret ble gitt og byggearbeidet ledet av Lars Jacobsen Hvinden. I begynnelsen hadde kirken bare ett sakristi, men i 1930-årene ble det laget ny sakristidel med to rom og bårerom under. Kirken er også utbedret og utvidet ved andre anledninger, ikke minst i 1960 samt på 2000-tallet.

Interiør og inventar
En del av utsmykningen er utført av bygdesmeden Mons L. Holmen fra Bjonskogen (1825-1896), som også laget dørlås og nøkkel og smidde spiker til kirken. I begynnelsen stod det et hvitmalt trekors på alteret. Så overtok kirken altertavlen fra Grinakerkirken, som ble revet i 1866. Tavlen er fra begynnelsen av 1700-tallet og har bilder av nattverden og korsfestelsen og figurer av Moses og Aron samt et par engler. En innskrift på tavlen lyder: «Skjænket av Sogneprest H. Vangensten og hustru Nelly f. Langaard Anno 1910». Tavlen ble restaurert i 1966. I 1978 ble toppstykket (en kristusfigur) funnet på orgelet i Tingelstad nye kirke for så å bli satt på tavlen.

Døpefonten ble byttet ut etter en bispevisitas i 1981. Jubileumsheftet vet å fortelle av fonten ble tegnet og laget av Odd Veierød som «tro kopi av prekestolen i form og farver». Etter det jeg kan se, er det prekestolens åttekantede fot og den nedre delen av den sekskantede «tønnen» (selve stolen) som er kopiert inn i døpefonten. Det gamle døpefatet i messing brukes sammen med fonten, som ble vigslet den 19. juni 1983. Veierød har også laget et par brudestoler etter modell av eldre stoler samt pusset opp fire gamle.

Kirken fikk sitt første orgel (5 stemmer) fra Olsen & Jørgensen i 1898. Dette ble byttet ut i 1979 med et pipeorgel fra orgelbygger Eystein Gangfløt. Det gamle orgelet, som anses som antikvarisk, skal ifølge jubileumsheftet være lagret på Gran rådhus. I forbindelse med utskiftingen av orgelet fikk galleriet nytt gulv og ny himling.

De to kirkeklokkene er like gamle som kirken. De kommer fra Anders O. Holte på Toten. Jubileumsheftet forteller ellers at piano ble innkjøpt til kirken til jul 1985. Videre omtales innkjøp av nye messehagler på 1980-tallet samt korvirksomhet.

Kirkegård
Det skal ha blitt arbeidet mye med kirkegården, som omgir kirken, fra 1960-tallet av. På den inngjerdede kirkegården står blant annet et krigsminnesmerke.

Sørum kirke
Vindfløy
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østsinni kirke

Østsinni kirke

Bakgrunn
Østsinni kirke er sognekirken for tettstedet Dokka i Nordre Land. Den ligger et stykke opp i åsen over Dokka.

Kirkebygg
Det er en laftet langkirke med utvendig panel som er hvitmalt. Kirken ble innviet i 1877 og erstattet en eldre kirke (innviet 1726). Antallet plasser oppgis til vekselsvis 350 eller 400. Arkitekt er, som for så mange andre kirker, Jacob Wilhelm Nordan.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korets gulv er hevet et par små trinn over skipets. Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen.

I denne kirken finnes Lars Pinneruds eldste kjente kirkeinventar. Han laget altertavle, prekestol og døpefont til gamlekirken allerede i 1725. Peder Aadnes malte alterbildet her i ca. 1780. Det er en kopi av Eggert Munchs alterbilde i Fluberg kirke, som igjen er en kopi av et bildet Nedtagelsen fra korset av Rubens slik motivet er gjengitt i et stikk av Lucas Vorsterman. Formatet er noe mindre enn i Fluberg. Trolig har dette bildet erstattet en utskåret fremstilling av nattverden. Roar Hauglid vet å fortelle at altertavlens toppstykke opprinnelig var del av korskillet, og at noen av de opprinnelige figurene i tavlen er fjernet, men bevart. I deres sted står nå visstnok et par gipsavstøpninger. Hauglid gjør også rede for en rekke andre figurer, og forteller at noen av dem er i privat eie i Oslo. Foruten figurene som er avbildet hos Hauglid, hadde Unimus (Universitetsmuseenes fotoportal, nedlagt desember 2020) en rekke bilder av figurer som skal være fra Østsinni. Det gjelder blant annet Kristus, Maria og Johannes fra en kalvariegruppe og Maria med barnet.

Prekestolen har likhetstrekk med Lars Borgs prekestol i Fluberg kirke. Døpefonten er også sterkt påvirket av Borg og viser en gutteengel som bærer kummen. Merker på ryggen tyder på at figuren opprinnelig hadde vinger, og fonten ble tilbakeført til kirken etter år i “eksil”. Rester av døpefonthimlingen befinner seg på Enger gård.

Norsk orgelregister gjør rede for kirkens orgelhistorie. Det ser ut til at det nåværende orgelet i utgangspunktet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968 og så kraftig utvidet i 1979. Kirken har to kirkeklokker, den ene støpt av Anders O. Holte i 1877, den andre av Olsen Nauen i 1949. De ringes automatisk.

En statue av Laurentius som stod i den tidligere kirken her, befinner seg nå på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den har ifølge kommunen plass til 1980 graver. Det kan se ut til at det tidligere stod et gravkapell oppført rundt 1920 på kirkegården, men dette er flyttet og i privat eie.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Botsfengselets kirke

Botsfengselets kapell
Modell av fengselskirken fra 1951. Foto: Sverre Bergli, fra Digitalt museum.

Botsfengselet er et tidligere landsfengsel som inntil 2017 utgjorde avdeling A (boenheten) av Oslo fengsel. Fengselet ble i sin tid tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1844–51. I 1886–87 fikk det et utbygg tegnet av Jacob Wilhelm Nordan der fengselskirken befinner seg, mellom østfløyen og nordfløyen (eller sørøst og nordøst). I 1934 kom det til en ny fløy i forlengelsen med bl.a. verksted. Fengselsanlegget som sådan ble bygget om på første halvdel av 1970-tallet, da det ble avviklet som landsfengsel og tatt i bruk som kretsfengsel. I 2018 ble det meldt at de innsatte var overflyttet til andre steder (etter stortingsvedtak om nedleggelse i desember 2015). Anlegget er fredet og skal rehabiliteres, men det synes ikke helt klart hva det skal brukes til.

Mot alteret
Altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1935), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Et dokument fra Statsministerens kontor (s. 7) beskriver bygningshistorien kort og ikke spesielt detaljert. Det ser ut til at kirkelokalet går over to etasjer i fengselet ellers, tilsvarende dets tredje og fjerde etasje. Kirkelokalet ble innrettet slik at de innsatte så presten, men ikke hverandre. Bilder fra forskjellige tider viser forskjeller i lokale og altertavle. Ifølge SMK er kirkelokalet bygget om til bibliotek og gymsal. Det er ukjent for undertegnede når dette har skjedd. Hovedbildet her viser en modell fra ca. 1951 med altertavlen kirken nettopp hadde fått.

Undersøkt litteratur gjør ikke egentlig rede for hvem som har laget altertavlene. På eldre bilder ses en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Kristus i skyen fra Tyristrand kirke. Teksten over bildet er en kortversjon av Tyristrand-teksten: «Kommer hid til mig, Alle» (Matt 11, 28). Tavlen med relieffbildet av korsfestelsen som er gjengitt på modellen på hovedbildet her, ble ifølge et oppslag i Digitalt museum opprinnelig laget til fengselskirken på Akershus tidlig på 1860-tallet, trolig av en straffange (ev. flere). Den ble så tatt i bruk i Botsfengselets kirke i 1951. Botsfengselets kirke fikk ved samme anledning et orgel som tidligere hadde vært brukt i Larvik kirke.

Botsfengselet
Kapellet/kirken var mellom østfløyen og sørfløyen, her sett før utbyggingen i 1934. Foto: Anders Beer Wilse fra Oslo Musems samling i Digitalt museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjøvik kirke

Gjøvik kirke

Bakgrunn
Gjøvik kirke er en pen og avholdt Nordan-kirke — i nygotisk stil som mange andre sådanne (noe som slett ikke er sjelden, slik det sies på kirkens nettsted). Den ble finansiert ved gave fra en rik byborger og innviet i 1882, bare 61 år etter at Gamle Hunn kirke stod klar. Denne ble revet i forbindelse med byggingen av den nye kirken, og det var en viss gjenbruk av materialer. At Hunnkirken ble revet så tidlig, skal skyldes en blanding av patriotisme i den unge byen og problemer med vinteroppvarming. Gamle Hunn kirke skal ha hatt en altertavle av Lars Borg som ifølge Roar Hauglid er gått tapt (skjønt det kan gjelde forgjengeren). Dagens Hunn kirke er en helt annen og ligger på et annet sted.

Kirkebygg
Gjøvik kirke er en langkirke i tre med inngangsparti i tårnfoten i vest. Utvendig kjennetegnes den ikke minst av kraftige hjørnelisener med fialer (småspir). Disse virker ekstra markante, siden de har kontrastfarge i forhold til det hvite. Tårnet har et høyt, smalt spir og er omgitt av to trappehus. Koret er som vanlig smalere og kortere enn skipet og flankeres av sakristier. Kirken hadde opprinnelig 650 sitteplasser, inkludert galleriet. I dag anslås antallet til 500. Det er, som vanlig, orgelgalleri over vestinngangen. Også innvendig er det en lignende kontrastvirkning i fargene. Nåværende farger er satt av Knut Knutsen i 1960.

Inventar
Når det gjelder inventar, er altertavlen malt av Asta Nørregaard, visstnok den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å male en altertavle. Motivet er «Den trøstende Kristus», og bildet er kopiert til enkelte andre kirker. Under bildet er et sistat fra Matt. 11, 28: «Kommer hid til mig Alle som arbeide og ere besverede, og jeg vil give Eder Hvile!» Prekestolen i tre er laget av byggmester J.C.C. Aschenbach, som også stod for oppføringen av kirken. Døpefonten, av Søren Lexow-Hansen, er formet som en stående engel med muslingfat. Opprinnelig var den utført i terrakotta, men etter hærverk i 1991 brukes en bronseavstøpning, samtidig som den reparerte originalen er på utstilling. Kirken fikk i 2007 nytt orgel fra Norsk orgelverksted. Det finnes også et kororgel. De to kirkeklokkene er begge datert 1820, ifølge kirkeleksikonet. Den ene er fra J.G. Große i Dresden, den andre «støbt på gaarden Schikkelsed af M.K. Skiøberg».

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Spillepult
Mot utgangen

Kirken ble restaurert 1927 og 1960, malt utvendig i 1993 og ommøblert innvendig i 2004–2005 i forbindelse med sliping og lakkering av kirkens gulv. I 2009 var det igjen tid for maling. Gjøvik kirke er en populær konsertkirke.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke gravlund ved kirken. For sentrumsnære strøk i Gjøvik skjer begravelser ved Gjøvik gravlund (nedenfor Østre Totenveg) og ved Hunn gravlund, der den gamle kirken stod, og der vi dessuten finner fylkets eneste krematorium.

Kilder og videre lesning:

  • Martin Dehli og Nils Duvaland (red.): Gjøvik kirke og menighet gjennom hundre år 1882–1982 (Gjøvik, 1982)
  • Lokalhistoriewiki
  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 156–157
  • Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie (Vardal menighetsråd: Gjøvik, 2003), særlig s. 56–60
  • Gjøvik menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 589
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det norske samlaget, 1995), s. 146–147
  • NRK

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eina kirke

Eina kirke

Bakgrunn
Arbeid for kirkebygging på Eina begynte på midten av 1880-tallet, da det ble nedsatt en byggekomité. En tomt på rundt fem mål var gitt av Ole Johnsrud i form av gavebrev. I 1888 mottok man tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Året etter ble det gitt formell byggetillatelse med bruk av nevnte tegninger med noen mindre endringer samt tillatelse til å anlegge gravplass. Kirken, som er tegnet for 280 sitteplasser (men har rundt 250 i dag), ble innviet den 11. desember 1890 av biskop Arnoldus Hille.

Eina kirke
Eina kirke
Eina kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke: rektangulært skip, kort, rett avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Kirken var beskjedent utstyrt i begynnelsen, f.eks. uten altertavle, med en beskjeden døpefont og med harmonium istedenfor skikkelig orgel. Inventaret kom til etterhvert.

Inventar
Altertavlen ble malt av Helene Gundersen fra Brandbu i 1893. Bildet viser Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes, og er en kopi av et alterbilde som Eilif Peterssen malte til Johanneskirken i Oslo (revet 1928). Peterssens originalmaleri gikk tapt under krigen, men motivet overlever i kopier her og i Stavsjø, Aremark og Solvorn kirker.

Mot koret
Kor
Altertavle

Døpefonten i tre er fra 1926. Den første prekestolen ble laget av bygdesnekkeren Mathias Teiterudbakken (som sammen med et par andre snekkere laget alter med kors, alterring og kirkestoler). Nåværende prekestol er fra en større restaurering i 1958-60. Ved samme anledning fikk kirken nytt alter, ny ramme om alterbildet, alterring og kirkestoler, alt fremstilt ved Kloppen trevare, og sakristiene ble utvidet. Kirken ble gjenåpnet den 24. januar 1960.

Prekestol
Døpefont
Brudestoler
Orgelgalleri

Harmoniet ble i 1917 byttet ut med et orgel fra Olsen & Jørgensen. I 1975 ble det installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Dette er siden restaurert og tilført flere stemmer i 2004.

Det ble utgitt jubileumsbok i 1990, og i 2004 ble kirken igjen restaurert. Borgny Svalastog stod for utsmykning og fargevalg ved den anledning. I utsmykningen inngår 250 monotypier i taket samt en rekke broderte tekstiler.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt, og den er utvidet flere ganger, så som i 1977. Som flere andre steder har man etterhvert gått bort fra bruk av steinrammer. Her skjedde det ved en opprydning på 1950-tallet. Takket være en pengegave ble det oppført et gravkapell nord for kirken i 1932 (innviet 19. februar 1933). I 1982-83 ble kapellet omgjort til kirkestue og utvidet med fasiliteter for kirketjener og graver samt bårerom, redskapsrom og toalett. I 1988-89 ble det bygget nytt bårerom i forlengelsen av huset. Det står et krigsminnesmerke på gresset ved parkeringplassen.

Kirkegårdsport
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Eina kirke er normalt åpen for forbipasserende noen uker hver sommer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordstrand kirke

Nordstrand kirke
Slik de fleste kjenner kirken, men nå er den forlenget østover.

Bakgrunn, kirkebygg
Nordstrand kirke ser kanskje ikke umiddelbart ut som en typisk Nordan-kirke. Noe av grunnen er det kraftige vesttårnet og trappegavlene, som er en senere tilvekst som arkitekt Georg Greve står bak. Det har skjedd flere ombygginger her gjennom årene, den siste i 2015, da kirken ble forlenget østover. La oss rekapitulere.

I 1858 bestemte man seg for å bygge to kapeller i Aker: ett i den østlige delen og ett i den vestlige delen. Det vestlige ble lagt til Sørkedalen, det østlige til Nordstrand. En nygotisk langkirke i ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig plan gjaldt vissnok en trekirke, men det ble oppført en teglkirke under ledelse av murmester Asmus Lenschow. Det ble innviet som Østre Aker kapell den 4. januar 1866 av biskop J.L. Arup, assistert av 18 prester. Navnet ble senere endret til Sæter kapell og i 1906 til Nordstrand.

Bygningsendringer
I 1886 ble kapellet påbygget med sakristi og orgelgalleri. Det ble foretatt større reparasjoner. Prekestolen ble gjort mindre og flyttet fra nordre til søndre langvegg. Utsmykningen ble utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. I 1916 fikk kirken tre lysekroner, og i 1919 laget Frøydis Haavardsholm to glassmalerier i koret, en gave fra en kjøpmann. Nordre sakristi ble utvidet i 1923.

Nordans kirke
Greves kirke
Dagens kirke

I 1934 fikk kirken det utseendet de fleste kjenner: Den ble forlenget mot vest og fikk det karakteristiske tårnet med trappegavler besørget av Georg Greve. Ved samme anledning fikk kirken et tredje glassmaleri av Haavardsholm til erstatning for Christen Bruns gamle altertavle og ellers nytt farget glass i vinduene. Dessuten fikk den et Jørgensen-orgel på galleriet. Dette var imidlertid i dårlig stand i årevis, og ble skiftet ut etter siste utvidelse. (Et kororgel fra Åkerman & Lund fra 1981 ble brukt ved gudstjenester.) Kirken ble gjenåpnet den 30. mai 1935 ved biskop Lunde.

Fra 1966 ble det arbeidet for å få utvidet kirken. I 1989 ble en totrinnsplan godkjent, hvorav trinn 1, utbygging av menighetshus tegnet av Arne Sæther, ble utført i 1991. I 2010 fikk man klarsignal, og det ble bevilget penger i 2012 og 2013. Utvidelsen fant sted fra våren 2014, og den 23. august 2015 åpnet kirken igjen. Da var den 26 meter lengre enn før og ti meter bredere, og den østre forlengelsen var dessuten høyere. Dette er skildret i Nordstrands Blad. Antall sitteplasser skal være 480, hvilket er en betydelig økning fra tidligere. Arkitekter for utvidelsen er Are Meinich og Trine-Lise Sonne.

Kirkerom
Korvinduer
Prekestol
Orgelgalleri

Litt om inventaret
Det er — kanskje ikke overraskende — noen stilmessige forskjeller mellom inventaret slik det var i kirken før utvidelsen, og slik det er etter (i det minste i den nye delen). En glassvegg fremhever (tematiserer?) skillet mellom gammel og ny del. Den nye delen ser ut til å ha en ny prekestol, og det ser ut til å finnes to døpefonter. Den nye er kubisk, den gamle (i svelvikgranitt, fra 1932) er kalkformet. Kirken har to kirkeklokker (og NRK har lydopptak av dem). De er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen i 1968.

Orgelet var som nevnt dårlig i en årrekke. Høsten 2018 ble det imidlertid byttet ut med et nytt orgel bygget av danske Marcussen & Søn.

Jubileum
150-årsjubileum ble feiret i 2016, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Menigheten har for øvrig felles nettsted med Ljan menighet.

Kirkegård
Kirken har en relativt stor kirkegård på østsiden. Den har endret form og størrelse noen ganger pga. omregulering, bl.a. i forbindelse med veiutbygging. I et sørlig hjørne av kirkegården er Kirkebakken barnehage.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kampen kirke

Kampen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Kan man litt stilhistorie, er det lett å tidfeste Kampen kirke ganske presist uten å ha lest om den eller sett årstallet over hovedinngangen. Det er åpenbart en nygotisk teglkirke fra siste halvdel av 1800-tallet, og man skal ikke være så veldig dristig for å gjette på 1880-tallet.

Kirken ble innviet i 1882, og arkitekten er den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Den har 550 plasser. Plassen foran kirken heter nå Torbjørn Egners plass. Egner vokste opp på Kampen.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlings høyde gir kirkerommet et visst treskipet preg. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen (egentlig i vest-sørvest).

Altertavlen er laget av Axel Ender. Den viser til Markusevangeliets 16. kapittel, Han er oppstanden, og viser kvinnene som finner graven tom. Dette motivet er brukt i flere altertavler av Ender selv og andre. Første gang er her i Kampen kirke. Deretter brukte Ender det — med noen få avvik i detaljene — i Molde kirke (bildet henger i dag på sideskipets østvegg i Molde domkirke) og i Strømsgodset kirke i Drammen samt i en kirke i Charleston, South Carolina. Dessuten laget han et glassmaleri av motivet til en kirke i Tunbridge Wells i Kent, England. Datteren, Ragnhild Ender, kopierte motivet i Spydeberg kapell, og lokale kunstnere har kopiert det i flere norske og svenske kirker. Motivet er også utgitt som postkort og reproduksjoner i flere land, men det er versjonen fra Molde som er mest kopiert.

Dekorfelt over fire dører har bilder med evangelistsymboler malt av Enevold Thømt i 1913: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Kirken har 16 vinduer med glassmalerier (tolv store og seks små) av Peer Lorentz Dahl fra 1989–94. En madonnaskulptur i våpenhuset er laget av Knut Steen i 1992. Orgelet er opprinnelig et August Nilsen-orgel fra 1899 som er restaurert og utvidet flere ganger, senest i 1999.

I tillegg til gudstjenester benyttes kirken til kulturarrangementer. Disse og kirkens utsmykning er beskrevet på kirkens egne nettsider.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sofienberg kirke

Sofienberg kirke

Bakgrunn
Sofienberg kirke, i Sofienbergparken i utkanten av Grünerløkka i Oslo, het faktisk Paulus kirke da den ble innviet i 1877. Den skiftet navn til Petrus kirke i 1892, da sognet ble delt og Paulus kirke ved Birkelunden ble innviet. Navnet Sofienberg fikk den i 1962. Fra og med 2015 er menigheten igjen slått sammen med Paulus menighet, og i 2018 ble det meldt at Sofienberg som en av fem kirker ville bli fristilt og altså tatt ut av bruk som sognekirke. I april 2024 melder menigheten at Sparebankstiftelsen bevilger 23 millioner kroner til utvikling av kirken som kulturhus for barn og unge.

Mot hovedinngangen
Vestfra
I høstlys

Kirkebygg
Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan. Kirken er en treskipet langkirke i tegl. Den har hovedinngang i sør-sørvest, i pakt med terrenget i parken. Opprinnelig skal det ha vært nesten 1000 plasser i kirken. I dag er det ifølge byleksikonet ca. 500 (mens Kirkesøk sier 600).

Hovedinngang
Rullestolinngang
Til orientering

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koret er apsidalt avsluttet og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Inventar
Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Otto Sinding i 1879. I korets skråvegger på hver side av tavlen er et stort vinduer med glassmaleri av Enevold Thømt fra 1916. De forestiller Jesu fødsel og Kristi oppstandelse. Nær taket på hver sidevegg er tre mindre vinduer med glassmalerier, og også vinduene i skipets sørvegg har glassmalerier (fra 1920) av Thømt, med scener fra Peters liv. Alle disse var en gave fra Freia, som har sin fabrikk like i nærheten. Over hovedinngangen er et vindu med glassmaleri av Maria Vigeland fra 1951.

Kirkens første orgel var et 16 stemmers Rieger-orgel. Så overtok man det 25 år gamle Jørgensen-orgelet fra Gamle Aker kirke, som ble istandsatt av Jørgensen og innviet i 1953. Dette beskrives i boken «Oslos kirker» som «et av Oslos beste», men sies på 2000-tallet å være i dårlig stand. Det har vært innsamlingsaksjon for å skaffe midler til orgel, og nytt orgel ble innviet i 2014. Det er bygget av selskapet Hermann Eule i Bautzen og har 44 stemmer (tre manualer/pedal). Orgelet er tilpasset til det gamle Rieger-prospektet, og det finnes et konsertopptak med det her. Kirken later til å være en populær konsertarena med god akustikk.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1877.

Kirkegård og omgivelser
Parken var kirkegård fra 1858. Mot slutten av århundret ble det fremmet kritikk mot å ha en gravplass sentralt i et folkerikt strøk. Bystyret vedtok i 1918 enstemmig å nedlegge den delen av kirkegården som er vest for Rathkes gate, og gjerdet ble fjernet allerede to år senere, mens fredningstiden på 40 år betydde at man ikke kunne gjøre noe med selve området på en god stund. Den østlige delen ble nedlagt i 1931. På nordsiden av kirken er det en jødisk gravlund fra 1869 (første begravelse 1885). Den ble nedlagt i 1917 og er nå fredet. For begravelser henviser Gravferdsetaten til Grefsen kirkegård samt urnegraver på Gamle Aker kirkegård og Østre gravlund.

Sofienberg kirkegård
Tidligere var det kirkegård i Sofienbergparken. Foto: Inger Marie Munch, fra Oslo museums samling i Digitalt museum.

Det er menighetshus i Helgesens gate 64, i en bygning som ble oppført som barneasyl i 1907 etter tegninger av Halfdan Berle. Byens etiopisk-ortodokse menighet holdt gudstjenester der før de fikk lokale i Gamlebyen gravkapell.

Jødisk kirkegård
Tidligere kirkegårdsport
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Fredrikstad kirke

Østre Fredrikstad kirke

Bakgrunn
Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Kirkebygg
Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833-35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Kirkerom

Interiør og inventar
Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgel

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Galleri i tverrskip
Galleri i tverrskip

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spjærøy kirke

Spjærøy kirke

Bakgrunn
Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya med samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter.

Kirkebygg
Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Vestportal

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden