Bakgrunn
Myrbostad kirke er stedets første, og den ble umiddelbart hovedkirke i Vågøy prestegjeld. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og vigslet i 1880. Den fikk påbygget inngangsparti i 1973. Kirken ble malt innvendig på dugnad i 1980- årene.
Kirkebygg
Myrbostad kirke er en langkirke i tre med 450 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i sørvest) omgitt av sidebygg og inngangsparti, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader og forskjeller i himlingens høyde bidrar til å gi kirkerommet et lite preg av treskipethet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men de øvre delene er noe avskjermet av korbuen. Koråpningen kan rent overfladisk synes å være tredelt, men sidedelene er bare mønstre i veggen mot sakristiene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.
Foto: Jørgen Bull (ca. 1900), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum
Ved Calmeyers gate 1 i Oslo finner vi nå et bygg som ble oppført for Kirkens bymisjon i 1986–87, men som nå huser kontorer for Statens helsetilsyn. Frem til 1971 stod imidlertid et helt annet bygg på stedet: Calmeyergatens misjonshus. Det er kanskje ingen kirke, men det har spilt en viss rolle i Oslos historie både kirkelig og ellers.
Pyntet til høsttakkefest? Foto: Narve Skarpmoen (1918), fra Oslo Museum samling i Digitalt museum
Misjonshuset ble tegnet av Henrik Nissen og oppført i 1891 på initiativ av Otto Treider. Treiders navn forbindes nok i dag mest med handelsskolen, men han var også frikirkelig predikant. Misjonshuset hadde i sin tid landets største forsamlingssal. Den ble mye brukt til vekkelsesmøter (her trakk Albert Lunde fulle hus i sin tid), og den spilte en viss kirkehistorisk betydning ved at et oppgjør mellom ortodokse og liberale teologer fant sted her i 1920. Dessuten ble Den norske kirkes enhetsfront proklamert her i 1940.
Klart for utdeling av julegaver. Foto: Narve Skarpmoen (1926), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.
Huset ble også brukt til politiske møter (Christian Michelsen samlet 5 000 tilhørere i 1905) og til konserter (f.eks. opptrådte Jussi Björling her i 1947 og Kirsten Flagstad i 1951). Under krigen ble bygget rekvirert av tyskerne. I 1950-årene ble det omgjort til lagerbygg, og i 1971 ble det altså revet.
Huset rives. Foto: Sølve Harm (1971), fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, publisert i Digitalt museum.
Bakgrunn
Fjørtoft har hatt kirke noen hundre år, uten at det synes helt klart hvor lenge. På 1600-tallet var Fjørtoft kapellsogn, og dette vedvarte til 1914, da Fjørtoft ble fullverdig sogn utskilt fra Haram. Kirken ble i 1659 beskrevet som en liten og lav tømmerbygning med torvtekke. Den ble tilbygget kor og skriftehus i 1759, begge i lafteverk. Det kom vigslet gravplass på Fjørtoft i 1810. Før dette skjedde begravelser ved Haram kirke, men det skal ha funnet sted begravelser på Fjørtoft også i eldre tid, og det har vært funnet svært gamle graver.
Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Henrik Nissen og oppført litt til side for den gamle tømmerkirken ved byggmester Knut Stokkeland. Den ble vigslet den 22. november 1878. Det er en langkirke i tre med 200 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Kirkerommet er preget av takstoler med en spesiell variant av strekkfisker. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Inventaret var nytt med kirken i 1878. Til å begynne med ble det brukt et kors til altertavle. Så kom et kristusbilde som nå henger på østveggen sør for koråpningen. Nåværende alterbilde ble malt av Jonas Peson i 1939. Også det er et kristusbilde, og teksten lyder. «Sjå, eg stend for døra og banker på.» I vinduene nærmest koret i skipets langvegger er glassmalerier fra 1953.
Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. den er i likhet med døpefonten fra 1878. Det er også den ene kirkeklokken, mens den andre er fra 1520. Ifølge Norsk orgelregister og kirkeleksikonet har kirken et Vestre-orgel fra 1956.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på søndre del av kirkegården.
Bakgrunn
Hyllestad kirke er omtalt sammen med Øn («Ecclesie de Hyllestodum et An») i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger ca. 1327–28. Da stod kirken på det som nå kalles Hyllestad gamle kirkegård, 2–3 km lenger nordøst, der tuften fremdeles kan ses. Dette var på grunn fra Hyllestad (gnr. 77), mens den nåværende kirken står på Myklebust (gnr. 79). Kirken ble i 1681 og ved rivingen i 1880 beskrevet som en tømmerkirke, men har det vært stavkirke her tidligere? Det bekrefter ikke litteraturen eksplisitt, men på generelt grunnlag er det nærliggende å anta det. På toppen av det hele finnes det dem som mener at Olav Kyrre kan ha latt kirke bygge her på 1000-tallet.
Den gamle kirkegården der Hyllestads tidligere kirker stod. Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons.
Kirken som ble revet i 1880, var en langkirke med et skip som målte omtrent 12 m x 9 m, mens koret var rundt 4,5 m langt og 6 m bredt. Våpenhuset med tårn over var rundt 3 meter langt. Kirken skal ha fått nytt korskille i 1704–05 og nytt spir i 1720. Kirken hadde 115 sitteplasser, hvilket var i minste laget etter datidens kirkelov. Mot slutten av 1800-tallet var alle kommunens tre kirker slitne. Det ble da vurdert å nedlegge Hyllestad kirke og dermed redusere antall kirker i kommunen til to. Ombygging ble også vurdert, men den gamle kirketomten var liten med begrensede utvidelsesmuligheter. Det endte med at kirkestedet ble flyttet. Undertegnede har ikke full oversikt over gjenværende gjenstander fra den eller de gamle kirkene, men en middelalderdør skal befinne seg i Bergens museum.
Kirkebygg
Hyllestad kirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført av byggmester John Alver og vigslet den 23. november 1880. Det er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har tårn i nordøst omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten. Det polygonalt avsluttede koret er omgitt av sakristier som stikker litt lenger ut enn skipet. Kirken er hvitmalt, men har ikke alltid vært det. På et gammelt bilde er bare stafferingen hvit.
Interiør og inventar
Innerveggene har vært malt og blitt avlutet. Kirkerommet har kjent sveitserpreg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt skjermet øverst), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.
Alterbildet er malt av Maren Sverdrup i 1902. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er kopiert etter et bilde av Anton Dorph. I tillegg henger en katekismetavle fra 1600-tallet på langveggen til venstre for koret. Tavlen har form av et alterskap og har har trosbekjennelsen i hovedfeltet, misjonsbudet på innsiden av venstre dør og ordene for nattverdens innstiftelse på innsiden av høyre dør.
Prekestolen er på alder med kirken, mens klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er tatt i bruk igjen etter å ha vært brukt som vask på en gård i området. Dåpsfatet er fra rundt 1600. Videre har kirken ifølge kirkeleksikonet en klokke fra 1913 og ifølge Norsk orgelregister et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. (Men nytt digitalorgel kom på plass høsten 2018, ifølge årsrapporten for det året.)
Endringer i den senere tid
Omtrent slik var det inntil relativt nylig, og slik er det fortsatt avbildet på Kirkesøk, skjønt enkelte nyere bilder har kommet til. I 2011 stengte imidlertid kirken en periode for ombygging og modernisering. Det finnes skisser med arealplaner hos fellesrådet og hos Kirkekonsulenten.
Det ble gjort om på korområdet, kirken ble møblert med stoler istedenfor benker, og et areal bakerst ble fraskilt og kjøkken innredet nær inngangen. Samtidig ble varmeanlegget oppgradert. Det er ingen overdrivelse å si at dette var omstridt lokalt, kanskje særlig fjerningen av prekestolen. Undertegnede vet ikke helt hvor man er i dag, men det er mulig at det har gått seg til. Den som er interessert, kan bla i kirkebladene som er utgitt etter den tid, eller søke etter nyhetsoppslag.
Ifølge Firda gikk sognerådet i 2013 inn for at Bø og Øn kirker gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av et steingjerde. Like utenfor steingjerdet er et minnesmerke over Harald Risnes som også minnes forskjellige former for innsats for Norge under krigen. Like ved er en kvernstein av den typen Hyllestad er berømt for. Kirken er sentralt plassert i det ikke spesielt store Hyllestad sentrum, med kommunehus og kvernsteinssenter i vest og butikk, skole og idrettsplass i sør, og midt mellom alt dette prestegården. På den gamle kirkegården er som sagt rester av den gamle kirketuften samt enkelte gamle gravminner.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 39–43
Bakgrunn
Furuset kirke i Ullensaker ligger noen kilometer sør for Nordkisa, nordøst for Jessheim. Det er et område der det har ligget en rekke kirker siden middelalderen (se f.eks. her og her). Arbeid for dagens kirke begynte i 1850-årene. I 1873 ble det besluttet å holde gudstjenester i tingstuen på Algarheim inntil ny kirke ble oppført. Byggebeslutning ble tatt i 1877. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var H. Kristoffersen fra Sør-Odal. Kapellet, som det den gang var, ble innviet den 15. oktober 1879. I dag tituleres bygget som kirke.
Kirkebygg
Furuset kirke er en langkirke i tegl med 300 plasser. Den har rekatangulært skip og et kvadratisk kor med apsis i øst. Koret er omgitt av sakristi og dåpsventerom, og det er tårn i vest med trappehus på begge sider. Teglen er upusset utvendig og pusset og malt inne i kirken. På et felt under korset øverst på østgavlen leser vi årstallet 1878.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble ifølge Norges kirker satt av Enevold Thømt i 1929.
Inventaret er ikke godt og pålitelig beskrevet i nettbaserte oppslag. Beskrivelsen i «Norges kirker» ser ut til å være en uendret utgave av bokversjonen fra 1969, men selv da var ikke oppslaget à jour. Det sies at altertavlen er laget med den nygotiske altertavlen i Ullern kirke i Sør-Odal som forbilde. Det må i midlertid dreie seg om en eldre tavle på bilder som dette, og det må gjelde omrammingen, ikke bildet. Ifølge kirkeleksikonet har Thømt malt tavlen, og ut fra et bilde på menighetens Facebook-side ser det ut til at han har illustrert hele apsis og buen rundt den.
Prekestolen står til høyre for korbuen, og vi ser at den er forskjellig fra stolen på det nevnte gamle bildet. Dette gjelder også døpefonten, som i kirkeleksikonet sies å være laget av brødrene Ullersmo i 1960. Kirken har altså blitt restaurert og fått nytt inventar og ny utsmykning, tilsynelatende rundt 1960.
Orgelet skal være bygget av Jan Erik Spigseth i 1982. Omtalen i orgelregisteret kan tyde på at kirken en kort periode før Spigseth-orgelet kom på plass, hadde et eldre Brynildsrud-orgel overtatt fra andre metodistkirke — eller kanskje var det bare prospektet, for dette skal ha blitt tatt i bruk på Spigseth-orgelet. Tidligere hadde kirken et Hollenbach-orgel. Kirken har to klokker: den ene fra Anders O. Holte fra 1879, den andre fra Olsen & søn fra 1924.
Kirkegård og omgivelser
Det står et gravkapell i panelt bindingsverk i kirkegårdens sørvestre hjørne, tegnet av Peter Emil Wætthen og oppført i 1904. Utenfor kirkegården på sørøstsiden står et hus som av Ullensaker kommune omtales som menighetsstue, oppført 1987 og påbygget 1998 og 2011. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser ved kirken. Se f.eks. her.
Bakgrunn
Laget kirke ligger nord i Tvedestrand kommune, nær grensen til Risør. Kirken har tradisjonelt tilhørt Holt prestegjeld og er fremdeles i samme sogn som Holt kirke. Den omtales ofte som kapell, men tituleres i dag som kirke.
Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var Theodor Christensen. Kirken (som da altså ble titulert som kapell) ble innviet den 11. september 1908. Senere er den restaurert i forbindelse med jubileene i 1958 og 2008, og tak og tårn ble reparert i 1967 etter husbukkangrep.
Laget kirke er en langkirke i bindingsverk med rundt 250 sitteplasser: vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Byggmesteren stod også for innredning av kirken, mens malerarneidet ble utført av Karl Andersen fra Risør.
Inventar
Selve altertavlen (omrammingen) er tegnet av arkitekten og fremstilt av Arendal møbelfabrikk. Bildet ble malt av Ove Christian Bærøe, som var prest i Holt og blant pådriverne for kirkebygging. Han hadde malt korsfestelsesbildet allerede i 1892 (og blitt budt 400 kr for det fra Skjeberg kirke i Østfold, noe han fant å være for lite). Også prekestolen ble fremstilt av Arendal møbelfabrikk da kirken var ny. Det finnes dessuten en lesepult fra 1991. Hvem som har fremstilt døpefonten, er ifølge jubileumsboken ukjent, men den er åttekantet og kalkformet og har dåpsfat og mugge. Kirken har en messehagel fra 1775 som tidligere ble brukt i Holt kirke. Den ble restaurert av Gudrund Risted (Arendal) i 1908 og på Kunst(industri?)museet i Oslo i 1958. Den skal nå være plassert i en monter. For øvrig har Laila E. Thorrud laget kirketekstiler til kirken i 2001.
Rot og misforståelser gjorde at det drøyde til 1915 før kirken fikk orgel. Det ble bygget av Olsen & Jørgensen. I 1968 ble det inngått en vedlikeholdskontrakt for kommunens orgler med Vestfold orgelbygg. Orgelet ble gradvis dårligere utover 1980-tallet, visstnok delvis pga. museangrep. I 1982 ble det besluttet å kjøpe inn et elektronisk orgel, noe som ble gjort etter litt om og men. Dette orgelet har senere funnet veien til Tvedestrand. I 1990 ble det innkjøpt et piano til kirken. Restaurering av orgelet har drøyd, men i forbindelse med arbeidene frem mot jubileet i 2008 ble orgelet restaurert av kantor Hans van der Meijden. Det står på galleriet i vest.
Kirkegård og omgivelser
Kirkeklokken kom i kirkens eie allerede i 1877, da første del av kirkegården ble innviet. Den ble tidligere brukt ved Ole Jørgensens skipsverft til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt og ved måltider og pauser. Kirkegården er utvidet flere ganger etter innvielsen. Den ser ut til å ha forfalt noe frem mot 1980, men er siden satt i bedre stand. Helt i sørøst står et vedskjul. Det finnes et minnesmerke over krigsofre fra Laget, men det står faktisk på Holt kirkegård.
Kirken hadde hundreårsjubileum i 2008, med 14. september som den store dagen. I tillegg til at kirken ble pusset opp, ble det utgitt jubileumsbok, og det var en rekke arrangementer for å markere jubileet, deriblant konserter.
Kilder og videre lesning:
Bengt Arild Andersen: Laget kirke. 100 års historie (Tvedestrand/Laget, 2008)
Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 44–45
Bakgrunn
Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå nærmere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs det som er en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.
Kirkebygg
Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset utvendig og innvendig i 1928 (gjenåpning 2. april) — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500 og jubileumsboken med hele 700. Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006.
Interiør og inventar
Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av av Olaf Hasaas, og det er ni spissbuede vinduer med farge glass i samme vegg.. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.
Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen).
Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke, skjønt den er kanskje for et museum å regne). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.
Kilder og videre lesning:
Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 50–51
Frydendal kirke 100 år 1979 (Risør menighetsråd, 1979)
Bakgrunn, stavkirken(e) Hemsedal har hatt kirke siden middelalderen. Den stavkirken som ble revet høsten 1882, lå ved den gamle kirkegården, sørøst for gården Kyrkjebøen. Like ved finnes en haug kalt Stupulhaugen, der det trolig har stått en støpul (et klokketårn). Kirkegården ble utgravet og konservert i 1963. Da ble det funnet noe man antar er spor etter en enda eldre kirke. Stavkirken var blitt kraftig ombygget innen den ble revet, og enkelte deler av den er å finne i Universitetets oldsaksamling. Det gjelder blant annet en komplett portal med tilhørende dør med smijernsbeslag. Det finnes også deler og gjenstander fra den på gårder i området.
Historie, kirkebygg
Gol prestegjeld ble utskilt fra Nes i 1836, og Hemsedal var anneks til Gol. Hemsedal (stav)kirke ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og kom via forskjellige eiere i kommunens eie i 1877. Samme år vedtok kommunen å bygge ny kirke nede i dalbunnen, og arkitekt Henrik Nissen ble kontaktet i februar året etter. Han tegnet en langkirke for lafting, og planene ble vedtatt uten vesentlige endringer. Kirken ble oppført under byggmester Svenum fra Bergen, med snekkerarbeid utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen. Den nye kirken ble innviet 9. juni 1882. Kirken var imidlertid ikke ferdigmalt innvendig, og av den grunn ble siste gudstjeneste i stavkirken holdt så sent som 9. juli det året.
Hemsedal kirke er en nygotisk, laftet langkirke med 400 plasser. Skipet er rektaungulært, koret er polygonalt avsluttet (skrådde hjørner) og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord), og kirken har vesttårn. Sistnevnte er i bindingsverk og er omgitt av små utbygg fra 1994. Kirken har utvendig panel, og takene (også på tårnet) er tekket med skifer. Kirken ble restaurert i 1957 under ledelse av Arnstein Arneberg. Den ble også retaurert til 125-årsjubileet i 2007.
Mot koret fra galleriet. Foto: Rune Abrahamsen, fra Wikimedia Commons.
Interiør og inventar
Midtskipet og koret har tønnehvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, og korgulvet er to trinn opp fra skipets gulv. Korvinduene har glassmalerier. I det midterste, som fungerer som altertavle, ser vi den gode hyrde med ledsagende innskrift fra Joh 10, 11. Sidevinduene har vinbladmotiver. Dessuten er malte felt fra stavkirkens altertavle overført og henger på korets sidevegg. Motivene er nattverden (fra 1716) og korsfestelsen og oppstandelsen (fra 1715). Prekestolen har åttekantet grunnform. Den har seks fag med fyllinger og har oppgang fra koret der den står i korbuens sørkant. Døpefonten er åttekantet. Det er korskille i form av en lav skranke.
Kirken fikk harmonium i 1913 og (ifølge «Norges kirker») orgel i 1928, sistnevnte i form av et tidligere øvelsesorgel fra musikkonservatoriet i Oslo. Det ble visstnok gjort elektrisk i 1957. Ifølge Orgelregisteret har kirken et August Nielsen-orgel fra 1886. NRK har litt andre opplysninger igjen. I tårnet henger to middelalderklokker og to klokker fra 1990.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den ligger ved riksvei 52. Kirkegården er omgitt av et steingjerde med hvitt stakitt oppå. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg/redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over omkomne under krigene i 1807–14. Det er mulig å søke etter gravlagte på kirkegården.
Bakgrunn Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.
Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.
Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.
Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.
Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.
Bakgrunn
Lunder (på Sokna) sies å ha hatt egen prest i middelalderen. Mot slutten av 1500-tallet omtales Lunder som anneks til Hole, og etter 1600 ble stedet anneks til Norderhov. Etter kirkeauksjonen i 1723 ble kirken kjøpt tilbake av allmuen i 1739. Dagens kirkested er det tredje i rekken.
En stavkirke skal ha stått på Kirkehaugen, på gården Øvergårds grunn rundt en kilometer nordvest for nåværende kirke. Et krusifiks fra denne kirken skal være å finne på Historisk museum. Vor Frelsers kirke, en laftet korskirke, ble innviet den 14. februar 1706 og stod rundt 300 meter sørøst for nåværende kirke. Denne kirken fikk altertavle i 1706, men allerede i 1716 anskaffet man en ny, og den finnes fortsatt i kirken. I slutten av 1750-årene ble kirken flyttet til nåværende kirkested fordi grunnen var fuktig, og innviet den 23. september 1761. Det tidligere stedet er siden planert og bebygget, og det skal ikke være spor etter kirken der. Ifølge Norges kirker ble kirken ikke bare flyttet som den var, men i realiteten bygget på nytt med gamle materialer. I begynnelsen hadde den lengre tverrarmer enn nå, fordi man forventet større utvikling ved Soknedalen Jernverk. Da utviklingen der ikke svarte til forventningene, reduserte man kirkestørrelsen noe i en ombygging i 1880-årene som ble planlagt av Henrik Nissen.
Kirkebygg
Lunder kirke er en laftet korskirke med vesttårn i bindingsverk og 300 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm. Det kan se ut til at tårnet ble ombygget/nybygget i 1880-årnere, og på samme tid fikk kirken et sakristitilbygg (med prestesakristi og dåpsventerom) i forlengelsen av koret. Innvendig og utvendig panel er også fra 1880-årene, og det er vestportal til våpenhus i tårnfoten samt sørportal i søndre tverrarm. Kirken ble restaurert på nytt i 1922–24 etter planer av Ole Stein og gjenåpnet 20. juli 1924. Bislaget foran vesttårnet stammer fra denne tiden og erstattet et større bislag fra 1880-tallet.
Interiør
Innvendig har kirken flat himling under loftsbjelkene. Den stammer fra 1920-årene, da man opprinnelig hadde tenkt å lage hvelvet himling, som man oppfattet som det opprinnelige. I 1880-årene hadde kirken fått åpne takstoler uten himling. Kirken har orgelgalleri i vest, prekestol på nordsiden i krysset med oppgang fra koret og døpefont ved siden av oppgangen. Det er klokkerbenk på korets sørside. Det har for øvrig vært gjort om mye på interiøret gjennom tidene. Det nåværende bærer preg av Domenico Erdmanns arbeid på 1920-tallet.
Inventar
Altertavlen ble laget av Nicolai Larsen Borg (sønn av Lars Borg) i 1716. I 1722 ble det innkjøpt et nattverdsbilde av Claus Schavenius til tavlen. I 1727 ble det satt opp to utskårne forgylte engler på den, og tavlen ble staffert av Jens Høyland fra Hokksund. Tavlen ble overmalt i 1884 og fikk et korsfestelsesmaleri utført av Christen Brun etter Guido Reni. Det gamle nattverdsmaleriet er siden anbragt i gravkapellet. Altertavlen ble restaurert av Erdmann i 1921, men fikk beholde Brun-maleriet. Det henger dessuten en rekke andre oljemalerier i kirkerommet.
Prekestolen er fra 1707 og har himling. Det finnes to døpefonter, den ene fra 1600-tallet (gitt til kirken i 1708, iflg. regnskap, og malt i 1727), den andre fra 1884, hvorav sistnevnte ser ut til å være i bruk. Det skal finnes en defekt himling til den eldste fonten, og i 1945 ble det laget en kopi av gamlefonten som sies å være i gravkapellet. Orgelet på vestgalleriet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1979. I tillegg finnes noen orgelpiper fra 1806 i en ramme i søndre tverrskip. Våren 2011 ble det meldt om problemer med orgelet, og i september samme år ble det innviet et nytt digitalt orgel fra Johannus Orgelbouw. De to kirkeklokkene er fra 1835 (Anders Riise, Tønsberg) og 1886 (Olsen & søn). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».
Orgelet på vestgalleriet i 2003. Foto: Hans Olav Lien, fra Wikimedia Commons.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet en rekke ganger. Et gravkapell etter tegninger av Ole Stein ble oppført i 1938.
I den senere tid
I etterkant av brannen i Hønefoss kirke ser det ut til at man gjennomgikk de elektriske anleggene i ringerikskirkene for å se hva slags tilstand de er i. I desember 2010 ble det meldt at Lunder kirke som en av fire i kommunen ville holde vinterstengt pga. brannfaren. I mars 2011 ble kirkene meldt åpnet igjen.
/RA3/RA3/Fotografer/M%C3%B8rk/Haram%20kommune/Fj%C3%B8rtoft%20kyrkje/Fj%C3%B8rtoft_kirke_01.jpg.info){kind=link}
-Laget.jpg){kind=link}
-Frydendal.jpg){kind=link}
-Risoer.jpg){kind=link}
_I.JPG){kind=link}