Stikkord: Johannes Henrik Nissen

Rud kirke

Rud kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en oppslagstavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Rud kirke er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen stod det: «Hvem leter du efter?» (Joh. 20, 15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Den kom ifølge menighetsbladet på plass på begynnelsen av 1990-tallet (skjønt kirkeleksikonet hevder at den ble malt i 1984). Prekestolen (på nordsiden av koråpningen) har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten (på sørsiden av koråpningen) er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Nord for kirken er et bårehus som er delvis nedsenket i jorden.

Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Bårerom
Oppslagstavle

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjønne kirke

Skjønne kirke

Bakgrunn
I 1870-årene ble det planlagt ny kirke på Nore etter stavkirken. Skjønne er et stykke lenger nord, noen få kilometer sørøst for Rødberg, og på grunn av uenighet om plasseringen av sognets nye kirke ble det besluttet å bygge to, hvorav den ene altså i Skjønne. Grunn ble gitt fra gården Nordre Skjønne, og kirken ble tegnet av Henrik Nissen. Byggmester Gulbrand Johnsen oppførte denne kirken og nabokirken Nore parallelt, og de to kirkene ble innviet samme dag: den 5. oktober 1880.

Kirkebygget
Skjønne kirke er en laftet langkirke med polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristi og dåpsventerom. Tårnet i nordøst er i bindingsverk. Kirkens orientering er altså omtrent motsatt av det vanlige. Antall sitteplasser i dag er ifølge kirkeleksikonet 230.

Interiør
Det er våpenhus i tårnforten og orgelgalleri innenfor inngangen i kirken. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er spissbuet. Interiørfargene er ifølge Norges kirker fra 1955 etter forslag av Finn Krafft, med malerarbeid utført av Tore Eggerud. Siden kirkebenkene sies å være grårosa, men er avbildet med en kraftig rødfarge, er det imidlertid grunn til å anta at fargevalget er endret siden den tid.

Inventar
Som altertavle fungerer malerier (olje på lerret) på tre av korveggene. De er malt av Lars Larsen Solaas i 1956 og viser englene som forkynner det glade budskap for hyrdene, korsfestelsen med en knelende Maria Magdalena og pinseunderet.

Prekestolen står i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. Den har syv fag, hvorav det mot veggen er noe smalere. Stolen er malt av Solaas, og ifølge kirkeleksikonet oppbevares også en prekestol fra 1879. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har tidligere hatt et Teigelkampf-orgel som det overtok i 1943. Den ene kirkeklokken ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny, den andre av Olsen Nauen i 1953. En Rendler-klokke fra 1706 ble tilbakelevert til Nore stavkirke da den nyeste klokken ble anskaffet.

Kirkegård og omgivelser
Hovedveien gjennom Numedalen (klassifisert som fylkesvei siden 2010) går nå mellom Lågen og kirkegården, men gikk inntil 1947 på østsiden av kirkegården, der det også finnes en inngangsport. Et nytt kirkegårdsstykke på sørsiden av Borgeåi ble tatt i bruk i 1958–59. Et bårehus ble oppført i 1952, og det finnes også et lite uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sylling kirke

Sylling kirke

Bakgrunn
Sylling kirke ligger helt øverst i Lierdalen, nær enden av Holsfjorden, på den morenen som demmer opp for fjorden. Den avløste en middelaldersteinkirke som var viet til den hellige Margareta og ble revet i 1851. Dagens kirke ble oppført på samme kirketomt og med noe gjenbruk av stein. Det antas dessuten at en runestein som var å finne i den gamle kirken, og som forsvant i 1851 under byggearbeidet, er blitt innlemmet i muren. Planer for kirken ble utarbeidet av Chr.H. Malling, og Johan Henrik Nebelong foreslo visse endringer i sin konsulentuttalelse, men Malling, som også var byggmester, tok visstnok ikke hensyn til dem. Kirken ble innviet den 18. februar 1852 og feiret dermed 150-årsjubileum i 2002. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 plasser.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i naturstein og tegl: rektangulært skip, apsidalt avsluttet kor og vesttårn. I skipets østdel er det utskilt sakristier: prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. Tårnet ble oppført i 1877 etter tegninger av Henrik Nissen, etter at kirken opprinnelig fikk takrytter. I skipets murer er det brukt stein fra den tidligere kirken, mens koret og tårnet er oppført i tegl. Alt er pusset. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til sør-sørøst.

Interiør
Dagens interiørfarger (lyseblå himling, gråhvite murer og grått gulv) er fra 1947, og interiøret gjennomgikk betydelige endringer i årene 1947–52. Glassmalerier av Per Vigeland kom på plass i korets og skipets vinduer i 1952.

Inventar
Alteret er fra 1952 og har et alterkrusifiks fra samme anledning. Tidligere hadde kirken et alterbilde som ble reddet ut av Bragernes kirke ved brannen i 1866. Motivet viser nedtagelsen fra korset etter Rubens. Maleren er ikke fastslått med sikkerhet, men det kan dreie seg om den samme som laget alterbildet til Strømsø kirke. Bildet ble innkjøpt i 1872 og fikk en nygotisk omramming som muligens er utført av den lokale snekkeren Sven Bakke. Ved oppussingen i 1952 fikk det ny ramme og ble hengt på skipets nordvegg (til venstre på dette bildet). Det vil si: Slik lyder én versjon av historien. En lignende historie fortelles om alterbildet i Frogner kirke, som er signert Martinus Rørbye, og ifølge branndokumentene skal visstnok ingenting ha blitt reddet ut av den brennende kirken. Istedenfor altertavle har kirken nå altså tre glassmalerier av Per Vigeland fra 1952 på korveggene.

Prekestolen (i nordkant av korbuen) har syv fag og hadde opprinnelig store, enkle fyllinger. I 1907 ble den forsynt med malerier av Otto Valstad, men disse er siden flyttet til sakristiet. Prekestolen fikk i 1952 utskjæringer etter tegninger av Per Vigeland. De fremstiller vinranker samt fugl med kornaks.

Døpefonten har sekskantet kalkform, og kirken har korskille i form av et lavt rekkverk. Kirken har to klokker i tårnet. Den eldste skal fra fra rundt 1300 eller muligens eldre (og stemt av Olsen Nauen i 1982). Den andre er også gammel, opprinnelig tysk, men omstøpt i Amsterdam i 1736. Tidligere fantes også en liten håndklokke, visstnok fra 1629.

På orgelgalleriet i vest har det stått flere orgler. I 1858 overtok Sylling et Eriksen og Svendsen-orgel fra Frogner kirke. Dette ble i 1909 skiftet ut med et Olsen og Jørgensen-orgel, og i 1966 kom et nytt Jørgensen-orgel på plass. Det har åtte stemmer. I 2007 ble det sagt at dette burde skiftes ut. Nytt orgel ble innkjøpt fra nederlandske Orgelmakerij Reil og innviet den 18. september 2016. Det finnes en rekke bilder av det på kirkens Facebook-side og generell omtale hos menigheten.

Kirken har også enkelte eldre malerier, en gammel oppbevaringskiste, noe gammelt kirkesølv, gamle lysekroner, enkelte eldre kirketekstiler samt en bibel fra 1700-tallet. Norges kirker har en rekke interiørbilder, deriblant av glassmaleriene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er gjennom årene blitt utvidet mot øst og vest, senest i 2005–2006, og den er omgitt av et plankegjerde. I akse med kirken på vestsiden ble det i 1917 oppført et gravkapell som passer stilmessig til kirken. Det er siden gjort om til kirkestue med bårerom og ble pusset opp i 1997–2000. Den som leter, kan finne enkelte gamle støpejernsgravmæler på kirkegården, og det finnes ti krigsgraver for britiske flyvere (Commonwealth War Graves). Opplysningsvesenets fond har et lite oppslag om prestegården (Kirkerud, nord for kirken).

Annet
Kirken ble pusset opp til jubileet i 2002, og det ble utgitt jubileumsbok. Her skildres mye av det som er nevnt, mer detaljert. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Sylling kirke
Sylling kirke
Gravkapell og krigsgraver

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Arneberg kirke

Arneberg kirke

Bakgrunn
Arneberg kirke har en tragisk og berømt forhistorie: 8. oktober 1871 druknet tre personer på vei til konfirmasjon i Hof kirke på den andre siden av Glomma. Etter ulykken ble det tatt initiativ til bygging av kirke på østsiden av elven. Grunn ble gitt av Einar Christiansen Arneberg, og kirken ble bygget på dugnad.

Kirkebygg
Arkitekt var Johannes Henrik Nissen i Kristiania, og byggmester var Nils Nilsen Hunsager (med Günther Schüssler som underleverandør). Nissen var da en ung og relativt uerfaren arkitekt, og dette var hans første eller andre kirke. Det fortelles at byggmesteren så seg nødt til å forsterke den i utgangspunktet for svake tårnkonstruksjonen.

Kirken (eller kapellet, som det da var) ble innviet den 9. oktober 1878. Det er en laftet langkirke som stod upanelt til like etter 1900. Antallet sitteplasser oppgis ofte til 460, men ifølge Arkitekturhistorie.no ble kirken bygget for 350 mennesker. Opprinnelig ble kirken bygget under forutsetning av at oppsitterne på østsiden av Glomma skulle besørge vedlikehold. Byggingen skjedde i økomomisk oppgangstid, og uten at Arneberg var eget sogn. Forholdene forverret seg imidlertid, og vedlikeholdet ble forsømt. I 1905 overtok Hof kommune, og i dag utgjør Arneberg et eget sogn.

Arneberg kirke
Arneberg kirke
Arneberg kirke
Om bakgrunnen for kirken

Interiør og inventar
Til å begynne med hadde kirken ikke noe alterbilde, men et enkelt kors i en enkel, nygotisk omramming. Det var da også nygotiske vinduer på korveggen, på hver side av korset. I 1907 ble intriøret endret, og korset ble byttet ut med et maleri som viser Jesus og to disipler på veien til Emmaus (jf. Lukas 24). Bildet ble laget av Hans Ødegaard og satt i samme omramming som korset hadde vært i. I 1954 ble vinduene i korets fondvegg fjernet, og hele veggen ble hvitmalt. Det var misnøye med altertavlen, og man henvendte seg til maleren Erling Nortvedt, som laget utkast til nytt bilde. Bildet er svært stort: over 50 kvadratmeter. Det er malt på plater som er satt sammen inne i kirken, og det dekker hele korveggen og litt av taket. En stor Kristusfigur i midten dominerer, men det er naturligvis mange flere detaljer rundt omkring i det som er et ganske moderne bilde for en nygotisk kirke. Det gamle alterbildet ble hengt på søndre langvegg i skipet. Det gamle korset ble satt opp på selve alteret igjen til jubileet i 1978, og ved samme anledning ble interiørfargene forsøkt tilbakeført til de opprinnelige.

Ved oppussingen av interiøret i 1954 ble prekestolen fra 1878 byttet ut. Ny prekestol ble tegnet av arkitekt Ola B. Aasness og fremstilt av Birger Strømmer. Stolen er hvit og kvadratisk i grunnform med skrådde hjørner. Den har et kristogram på den siden som vender mot menigheten. Det ser ellers ut til at det var en ny giv i arbeidet for kirken utover i 1950-årene. Det strømmet på med gaver i form av gjenstander, og det ble arbeidet med kirkegården.

Det ser ut til at man måtte klare seg uten orgel en stund i begynnelsen, men det er mulig at kirken hadde et harmonium. 2. juledag 1897 tok man i bruk et orgel fra Olsen & Jørgensen med åtte stemmer. Ved kirkens hundreårsjubileum ble det meldt at dette orgelet ikke lenger fungerte tilfredsstillende, og i 1983 ble det avløst av et orgel fra Johannes Menzel Orgelbyggeri i Sverige (som nedla virksomheten i 2009). To kirkeklokker fra Toten (Anders O. Holte og Joh. Andersen Holte, far og sønn) er fra kirkens tidlige dager.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Atneosen kirke

Atneosen kirke

Atneosen kirke tituleres ofte som kapell, men har i dag egen menighet ifølge Den norske kirkes nettsted. Det har imidlertid vært litt frem og tilbake med menighetsinndelingen i Stor-Elvdal kommune. Bygging ble muliggjort ved at Haagen N. Atneosen gav grunn og finansierte byggingen, mot at kommunen overtok eierskap og tilhørende utgifter etter fullførelse.

Kapellet, som det opprinnelig var, ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var fra starten Edvart Engebretsen, som flyttet til stedet fra Venabygd. Han døde imidlertid før kapellet ble ferdig, og han ble den første som ble gravlagt på kirkegården — faktisk før den ble vigslet. Man antar at hans fetter Ivar Eriksen overtok byggeledelsen, og kapellet ble innviet den 8. februar 1882. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse — ca. 100 plasser. Skipet er rektangulært, koret har samme bredde som skipet, og i den østlige forlengelsen er et polygonalt avsluttet sakristi. På hver side av sakristiet er det et lite utbygg som ser ut til å etterligne sakristier rundt et kor, og i østkant av sakristiet er en murt skorstein. I vest er et lite våpenhus fra 1964. Helt vest på skipet er en takrytter.

Kapellet var ikke fullt utstyrt fra starten av; noe inventar kom til etterhvert. Prekestolen er imidlertid opprinnelig og stod på samme sted som nå. Det gjelder også døpefonten (avbildet sammen med prekestolen). Man vet ikke hvordan alterpartiet så ut i begynnelsen, men altertavlen ble laget av August Sæthre i 1902 og er en kopi av Heinrich Hofmanns bilde av Jesus i Getsemane. Det sies i jubileumsheftet at Hofmanns bilde er i Trefoldighetskirken i Oslo, men det riktige er trolig Riverside church i New York. Altertavlen var en gave fra Anne og Haakon Øgle, som i 1940 gav kapellet en bibel fra 1589. Mer inventar er kommet til som følge av gaver gjennom årene.

Det gamle orgelet fra 1898 ble i 1970 skiftet ut med et fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, formodentlig med en viss gjenbruk av piper. Orgelet ble formelt innviet 14. mars 1971. Som følge av oppvarmingen ble det allerede i jubileumsheftet fra 1982 meldt om problemer med det — det ble stadig ustemt — men det later likevel ikke til at orgelet er blitt omfattende restaurert. Kirkeklokken er fra 1898, fra Olsen & søn. Den erstattet en fra fra Rambech Knoff i Kvikne.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et hvitt stakittgjerde. Kirkegården ble utvidet sørover på 1950-tallet. Menighetsrådet fikk et gavebrev til oppførelse av bårehus i 1930, så vi må anta at resultatet er bygget som står på kirkegården øst for kirken. Ved parkeringsplassen i vest står et bygg som må være redskapsskjul.

Atneosen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Folldal kirke

Folldal kirke

Bakgrunn
Folldal vokste frem omkring Folldal Gruver (nedlagt 1993). Stedet fikk sin første kirke på 1700-tallet: Søknad om bygging ble inngitt i 1746, og kirken ble oppført fra 1747 og innviet den 5. desember 1751. Dette var en tømret korskirke som lå på samme sted som nåværende kirke, ved Krokhaug, like sørøst for tettstedet Folldal. Denne kirken ble vedlikeholdt og reparert utover 1800-tallet, og kirkegården ble utvidet.

Etterhvert vokser det frem et ønske om ny kirke. Sognestyret vedtar dette i slutten av 1875, og kommunestyret i Lille-Elvdalen (nåværende Alvdal og Folldal) behandler saken i 1876. Saken går videre til departementet, og man tar kontakt med arkitekt Henrik Nissen, som tegner ny kirke. Det sies at dette bare tar en måned, for Nissen opererer med typetegninger som justeres litt ut fra lokale behov. Det er da også likhetstrekk mellom Folldal kirke og andre Nissen-kirker i området (som Vingelen og Atneosen). Det kreves endringer for å gjøre kirken noe mindre og billigere. Tegningene blir godkjent i april 1879, gamlekirken blir revet i 1881 og arbeid med ny grunnmur og ny kirke tar til. Det fortelles imidlertid at byggmesteren, Hans Johnsen fra Røros, ikke følger tegningene til punkt og prikke. For eksempel nøyer han seg ikke med ett sakristi, slik det er stilt krav om, og det lages også rom på begge sider av tårnet, slik at det blir symmetrisk, men skipet blir noe smalere og kortere enn opprinelig plan.

Kirkebygg
Dagens Folldal kirke er en tømret langkirke som ble innviet den 18. oktober 1882, etter byggestart i april samme år. Noe småarbeid gjenstod riktignok ved innvielsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser. Skipet er rektangulært, og det er et rett avsluttet kor i øst omgitt av sakristier. Kirken har vesttårn omgitt av trappehus, med våpenhus i tårnfoten og et lite takutbygg utenfor. Spiret skal være laget av Peder P. Husom, gulvet av et par lokale snekkere og kirkebenkene visstnok på dugnad. Benkene hadde hattehyller under setet, men disse ble fjernet ved en restaurering i 1975, og dermed forsvant muligens mange av navnene til dem som hadde laget dem. Mange benker ser imidlertid ut til å være laget av far og sønn A.J. Bækken og J.A Bækken, hvis navn er å finne under disse benkene.

Kirken fikk ytre panel i 1886 og ble malt utvendig i 1895. I 1903 ble den malt innvendig. Kirken ble restaurert i 1923-34. I 1924 malte Ragnvald Einbu kirken innvendig, med hjelp fra Olaf Simenstad. I 1928 laget Einbu lysekroner til kirken. Kirken ble malt rød utvendig i 1939 og hvit igjen i 1975 i forbindelse med en større restaurering der også panelet ble byttet ut. Strøm ble lagt inn først i 1956.

Inventar
Til innvielsen fikk kirken en altertavle med bilde av Jesus og Maria som gave fra presten Nils Skavang, men høsten 1900 restaurerte man og satte inn den gamle altertavlen fra forrige kirke. Den var i sin tid var overtatt fra Listadkirken, forgjengeren til dagens Sør-Fron kirke, uten at det ser ut til å være kjent hvordan den fant veien til Folldal. Tavlen ble laget av Johannes Skraastad, bruskbarokkens siste store mester, i 1676. I 1882 hadde denne vært skrøpelig og manglet figurer. Dekorasjonsmaler Albert Tønnesen og treskjærer Johannes Skaanes restaurerte tavlen, trolig med Vågå-tavlen som forbilde, for plasseringen av evangelistfigurene ble endret i samsvar med denne. Billedskjemaet er kjent: I midten ser vi (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, med en figur av den triumferende Kristus øverst. Rundt dette er det figurer av de tolv apostlene med attributter og ellers de fire evangelistene og Moses og Aron. Blant apostlene har Mattias tatt Judas’ plass, hvilket ikke er uvanlig. Det er litt vanskelig å fastslå hvem enkelte av apostelfigurene er.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Førstnevnte er skåret av Ole Pederson Odtrøen og Ole J. Dalen.

Ved innvielsen i 1882 hadde kirken et harmonium fra J. Estey & Co i Brattleboro, Vermont — i sin tid verdens største orgelfabrikk. I 1922 kjøpte man Alvdal kirkes gamle orgel fra 1884, et pipeorgel med fem stemmer. Det ble montert av J.H. Jørgensen, som ved samme anledning leverte det nye orgelet til Alvdal. Dette er siden skiftet ut, men oppbevares fortsatt. Det sies at det trenger restaurering, men at piper og de fleste mekaniske deler er i god stand. I 1970 ble det installert et 13 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

De to kirkeklokkene er fra 1754, fra Johan Barthold Holtzmann i København.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1898 ble det meldt om problemer med å holde krøtter borte fra kirkegården, og det ble da laget to støpejernsporter til muren som fremdeles brukes i dag. Et uthus ble oppført i 1930, og det ble innredet bårerom under kirken i 1948–49. Kirkestue ble tegnet av Mauritz Sundt-Hansen og oppført med Magne Engvoll som byggmester i 1953. Den ble innviet den 31. januar 1954.

Kirken feiret hundreårsjubileum i 1982, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vingelen kirke

Vingelen kirke

Bakgrunn
Dagens kirke er den tredje i Vingelen. Den første stod på Persjordet, der det i dag er en gård, og skal ha vært en enskipet stavkirke. Den ble antageligvis revet like etter at kirke nummer to, Trefoldighetskirken, ble fullført i 1653. Denne var en langkirke med takrytter med et høyt og slankt spir med løkkuppel, og den stod på det som nå er kjent som den gamle kirkegården. Den ble revet i 1882, etter at dagens kirke stod klar.

Trefoldighetskirken
Side om side

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke med 230 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var Hans Johnsen. Det sies at sistnevnte ikke fulgte arkitektens planer til punkt og prikke. Kirken ble bygget svært raskt og ble innviet den 17. november 1880 (et år vi finner igjen på spirets vindfløy). Stilen kan vel sies å være nygotisk mot sveitserstil. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst. Ved inngangen er det tårn (med våpenhus i tårnfoten) omgitt av trappehus, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken har utvendig panel. Taket er tekket med skifer, unntatt tårnet, som er spontekket.

Interiør og inventar
Innvendig er koret bordkledt, mens skipet har bare (men malte) tømmerstokker. Man får inntrykk av at utsmykningen var sparsommelig i begynnelsen, i pakt med tidsånden. I 1926 ble kirken dekorert innvendig av Ragnvald Einbu. Han malte det meste av koret (unntatt selve altertavlen), prekestol med oppgang, veggen mellom skipet og koret, orgelgalleriets brystning, deler av taket samt listverket i skipet. Det dreier seg om både figurative bilder og ren fargedekor. Det ville gå for langt å beskrive alt her, men vi kan nevne at prekestolens speilfelt har bilder av de fire evangelistene med deres attributter. Har jeg forstått rett, skal dette være kopiert etter gamlekirkens prekestol. På oppgangen ser vi 1) Jona(s) som går i land, 2) Samson som river i stykker løven, 3) speidere som vender tilbake med en drueklase og 4) Elias’ himmelfart — etter motiver i en gammel billedbibel.

Over korbuen ser vi Jesus i Getsemane mens disiplene sover. På venstresiden ser vi Kain som ofrer, og over det Emmausvandrerne. På høyresiden er motivene Abels offer og Jesus i samtale med Marta og Maria. Trefoldighetskirken, stedets forrige kirke, er ellers blant motivene i Einbus dekorasjoner, og det henger en modell av den på veggen i kirken.

Den første altertavlen (som sies å befinne seg bak den nye) hadde et delvis forgylt kors mot svart bakgrunn. Ny altertavle ble malt av Olga Gundersen og innviet 2. januar 1921. Bildet er en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.

Døpefonten ser ut til å være en dreid font fra 1807 (formodentlig malt av Einbu). Til den hører et dåpsfat fra 1880 samt en dåpskanne, begge av messing. Kirken har et snertingdalorgel fra 1964 på galleriet innenfor inngangen, og de to kirkeklokkene er begge nederlandske, støpt av Nicolaus Derrick i 1752 (Vesleklokka) og 1756 (Storklokka). Blant andre ting som kan nevnes, er et vakkert låsbeslag fra 1928.

Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Modell av tidligere kirke
Orgel

Kirkegård og omgivelser
Tidligere ble endel inventar fra gamlekirken oppbevart inne i dagens kirke, deriblant flere gjenstander fra middelalderen. Dette er imidlertid overført til Vingelen kirke- og skolemuseum, som er like ved siden av kirken.

I kirkens tidlige tid fortsatte man å bruke den gamle kirkegården, og først i 1902 ble den nye kirkegården innviet etter å ha blitt opparbeidet i tre etapper. Den er siden blitt utvidet et par ganger, og den er omgitt av en kantmur. Ved parkeringsplassen står en kirkestue som også inneholder bårerom.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjørundfjord kirke

Hjørundfjord kirke
Bakgrunn
Sæbø var i sin tid kommunesentrum i Hjørundfjord, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, men den lå opprinnelig ved Førland, litt lenger oppstrøms langs Bondalselva. Det er ikke kjent akkurat når denne kirken ble oppført, men den var utsatt for snøskred, og etter at en lunefull elv gjorde store skader i 1581, ble kirkestedet flyttet ned til Hustad, i Sæbø sentrum. Ny kirke ble oppført helt i sørøst på den nåværende kirkegården og innviet i 1584. Den ble solgt på den store auksjonen og kom i menighetens eie i 1795. Den ble stadig ombygget og utvidet, men ble etterhvert for liten, og i 1860-årene ble det etterhvert klart at ny kirke måtte oppføres. Eierstrukturen (et slags kollektiv) forsinket imidlertid prosessen, og kirken ble solgt til kommunen i 1877. Gamlekirken ble revet kort tid etter at den nye stod klar.

Hjørundfjord kirke

Kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Henrik Nissen, og det ble brukt en lett endret versjon av tegningene til Fjørtoft kirke. Kirkegården ble utvidet vestover for å få plass til den nye kirken. Byggmester var Carl Berg, som visstnok gikk fallitt underveis, og kirken ble fullført av Johan Olsen. Innvielsen skjedde den 11. september 1880. Hjørundfjord kirke er en laftet langkirke med 480 plasser (mot opprinnelig rundt 700). Den har vesttårn omgitt av trappehus, og det polygonalt (nesten apsidalt) avsluttede koret er omgitt av små sakristier. Kirken har utvendig og innvendig panel.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og søylerader og det at takhimlingen er høyest i midten, bidrar til å gi kirken et visst basilikapreg. Korformen bidrar også til dette. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og interiøret er ganske gjennomført nygotisk, selv om det har vært enkelte endringer gjennom årene. Bak mye av oppussingsarbeidet står arkitekt Øyvin Grimnes. Også i de senere år er det utført restaureringsarbeid, f.eks. i 2002.

Inventar
Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Da kirken fikk orgel, ble altertavlen fra gamlekirken tatt ned fra galleriet og satt i stand av Lars Kinsarvik, som også erstattet det gamle bibelsitatet (Luk 2, 35) med en nynorsk versjon. Det dreier seg om kjernen i et alterskap fra tidlig på 1500-tallet. Etter en noe omflakkende tilværelse i kirken (den hang over døren til dåpssakristiet etter å ha blitt tatt ned fra galleriet) kom denne tavlen tilbake på hedersplassen i 1960. I storfeltene har tavlen tablåer av pietà og korsfestelsen, og den triumferende Kristus troner øverst. En rekke forskjellige utskårne figurer er å se omkring alt dette, deriblant Moses, Aron og Olav den hellige. Bruns bilde henger nå over døren til dåpssakristiet (til venstre for korbuen).

I kirken er det en rekke glassmalerier av Jørgen Skaare (i samarbeid med glassmester O. Ellingsen & Søn) i vinduene. De i de tre midterste vindusparene i koret ble avduket i 1950 og viser (fra venstre mot høyre) Jesu dåp, Jesus som velsigner de små barna, og Moses med lovtalene. Året etter kom det glassmalerier også i skipets vinduer. På sørsiden er motivene (fra koret og nedover) (1) Peter som fisker og Guds rike som et garn, (2) Jesus på korset og kvinnene ved graven, (3) såmannen og sennepskornet. På nordsiden er motivene (1) den fortapte sønn, (2) oppstandelsen og dommeren, (3) gamlekirken og en kirkebåt.

Prekestolen er på alder med kirken, og døpefonten noen år eldre. Den ble laget av sogneprest Laurits Ottesen i 1873.

Kirken fikk sitt første orgel i 1913, delvis finansiert av utvandrede hjørundfjordinger i Amerika. Orgelet hadde ni stemmer (to manualer og pedal) og var bygget av Brødrene Torkildsen. Det ble etterhvert ganske nedslitt og begynte å svikte på begynnelsen av 1970-tallet. I 1973 ble nytt orgel fra Vestre orgelfabrikk innviet.

Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1946, den største omstøpt av en eldre klokke. Kirken har også en rekke gamle presteportretter.

Hjørundfjord kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var ganske liten til å begynne med, men er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et lite uthus med WC. Nær vestre kirkegårdsmur er et minnesmerke over hjørundfjordinger som har omkommet på sjøen etter 1850: Det finnes en kobberplate med navn på folk som omkom på torskefiske den 4. mars 1868 og to plater med navn på andre omkomne som ikke kunne begraves. Utenfor inngangsporten i øst er et minnesmerke over snøskredulykken ved Molaupen 24. november 1971. Disse er gravlagt i kirkegårdens nordøstre hjørne.

Minnesmerke over omkomne på havet
Minnesmerke over omkomne på torskefiske
Omkomne på havet som ikke er gravlagt
Andre ikke-gravlagte
Minnesmerke over Molaup-ulykken
Omkomne i Molaup-ulykken

Utenfor kirkegården, i prestegårdshagen mot bryggene, ble det i 1914 avduket en minnebauta over hjørundfjordinger som var med i krigen i 1807-1814. Denne skiller seg fra enkelte andre slike ved at den ikke bare minnes de omkomne (under overskriften «Desse døydde av saar og vondeliding»), men også andre som kjempet i krigen (under overskriften «Desse kom Heimatt»). Minnebautaen fikk etter siste krig innfelt en plate med navn på lokale ofre for verdenskrigen.

Minnesmerke over napoleonskrigene
Minnesmerke over napoleonskrigene
Deltagere i napoleonskrigene
Krigsofre

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Molde domkirke

Molde domkirke

Bakgrunn
Man kan forsåvidt undres over at domkirken i det såkalte Møre bispedømme ligger i Romsdal og ikke på Møre. Det sies at det var et kompromiss: Sunnmøringene gikk med på at domkirken ble lagt til Molde istedenfor Ålesund hvis navnet Romsdal ble utelatt fra navnet på bispedømmet, som omfatter Møre og Romsdal fylke. Dette vårt yngste bispedømme ble opprettet i 1983 ved at Sunnmøre ble overført fra Bjørgvin bispedømme og Nordmøre og Romsdal fra Nidaros. Kirkebygget er litt eldre enn bispedømmet, vigslet i 1957, og i rundt 26 år var det “bare” Molde kirke. Og ikke den første sådanne. Dagens kirke står på det som tidligere var kirkegårdsgrunn, og de tidligere kirkene stod litt lenger nord.

Korskirken
Langkirken

De tidligere kirkene
Molde fikk sin første kirke i 1662 i form av en laftet korskirke. I 1841–42 ble kirken tatt ned og gjenoppført (eller en ny ble oppført) i vesentlig samme stil, men dette varte ikke lenge: Den 17. mai 1885 ble en saluttkanon avfyrt fra høyden over kirken, og kirketårnet ble truffet og tok fyr. I 1887 stod en ny kirke klar, tegnet av Henrik Nissen. Dette var en nygotisk langkirke med et markant tårnparti. Kirken ble ikke gammel: I maidagene 1940 ble Molde bombet grundig, og 2/3 gikk med i brann, deriblant kirken og det meste av sentrum. Planlegging av ny kirke tok til nærmest umiddelbart, men det var ikke stort man kunne gjøre under krigen. Finn Bryn vant en arkitektkonkurranse i 1945 med et prosjekt kalt «Kontemplasjon». Det skulle ta noen år før det ble realisert.

Nordfra
Nordfra

Domkirken
Grunnstein ble nedlagt i 1953, og domkirken ble vigslet i 1957. Det er en toskipet langkirke med 900 sitteplasser — altså av domkirkestørrelse, selv om den ble det først et kvart århundre senere. Det påpekes gjerne at kirken er overraskende tradisjonell i formspråket for en ellers funksjonalistisk arkitekt. I alle fall er det nikk til nygotikken og andre historiske stilarter, selv om ingen som ser kirken, tror det er ren nygotikk han eller hun står overfor. Kirketomten er ganske liten — egentlig for liten til det monumentale bygget, som står der inneklemt mellom trafikk og andre bygninger på søndre del av den gamle kirketomten, der det tidligere var gravplass. Sideskipet går parallelt med hovedskipet på nordsiden. Kirken har apsidal avslutning i øst (egentlig ganske stavkirkeaktig), og utenfor vestinngangen og til side for byggets lengdeakse står en støpul (eller kampanile, om man vil). Langs veien nord for østenden er et kapell, og dette er forbundet med resten av domkirken via et lavt mellombygg.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Takhvelvingen er spissbuet i hele byggets lengderetning. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen og det apseformede koret i øst er hevet noen trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier av Oddmund Kristiansen i nordveggen, og over inngangen, bak orgelet, er et rosevindu (en betlehemsstjerne, om man vil) formgitt av arkitekten.

Den korsformede altertavlen er laget av Stinius Fredriksen. Den har en stor kristusfigur (som et bysantinsk krusifiks) i hovedfeltet med et gudsøye over og sidefelt med evangelistsymboler. Ellers var gamlekirken kjent for Axel Enders altertavle, som ble reddet ut av den brennende kirken og henger på sideskipets fondvegg. Den viser kvinnene ved graven og representerer en lett bearbeidet versjon av samme motiv i Kampen kirkes altertavle. Moldeversjonen er mye kopiert som postkortmotiv samt i enkelte andre altertavler.

Mot orgelgalleriet og vestinngangen
Mot orgelgalleriet og vestinngangen

Prekestolen (av John Skjevik) står i venstrekant av koråpningen. Døpefonten har en bronsekum med sølvfat. Kirken hadde opprinnelig et Vestre-orgel fra 1957, men fikk i 1999 et 50 stemmers Rieger-orgel. Ifølge Norsk orgelregister skal det også finnes et fire stemmers Walcker-kororgel fra ca. 1968. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen.

Orgel
Orgel

Kirkegård og omgivelser
Domkirken står som nevnt litt inneklemt på en ganske liten tomt, men rager tross alt over nabobyggene. Det er ikke kirkegård rett ved domkirken, men deler av den gamle kirkegården ligger et par hundre meter nordvest for domkirken, på oversiden av Parkvegen, og er fortsatt i bruk. Ellers er byens hovedgravplass noe lenger øst, opp skråningen fra småbåthavnen. Ved domkirken er det et krigsminnesmerke og ved ingnangspartiet dessuten et minnesmerke over omkomne på havet under krigen.

Sett fra sjøen
Sett fra sjøen

Kilder og videre lesning:

Sett fra Varden
Sett fra Varden

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kapell

Bygdøy kapell
Foto: Esther Langberg (ca. 1940), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum

Bygdø kapell ble tegnet av Henrik Nissen og oppført i løpet av sommeren 1876 på eiendommen Badstubråten, under kongsgården. Det ble vigslet den 30. oktober. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte kapellet, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Opprinnelig var kapellet bare til sommerbruk, men i 1908 ble det innredet til vinterbruk. I 1912 ble kapellet overdratt til Ullern sogn.

Kapellet fikk nye kirkeklokker i 1922. De ble støpt av O. Olsen & Søn og var merket Fides (tro) og Spes (håp). I 1930 ble det montert nytt orgel, og orgelgalleriet ble endret etter planer av Georg Greve. Etter dette hadde kapellet 220 sitteplasser mot opprinnelig 300, hvorav 30 på galleriet. Opprinnelig var prekestolen på venstre side (jf. denne illustrasjonen). I 1936 ble det imidlertid gjennomført noen endringer i og rundt koret etter planer av Greve. Det ble oppført et sakristitilbygg ved kapellets østre hjørne. Da ble prekestolen flyttet over dit og fikk oppgang fra sakristiet, mens kongestolen og dens inngang ble flyttet over til motsatt side. Kapellet fikk dessuten ny døpefont, og altertavlen fikk ny innramming. Alterringen ble også fornyet. Det har ikke lyktes undertegnede å finne ut hvem som malte altertavlen, men det fremgår av jubileumsheftet fra 1951 at det i begynnelsen stod et kors på altertavlens plass. På sokler på hver side stod statuer av Peter og Paulus.

Mot koret
Mot koret etter endringene i 1936. Gjengitt i jubileumsheftet fra 1951.

Kapellet ble ødelagt i brann den 30. mai 1958. Det tok deretter ti år før ny kirke ble innviet på Bygdøy.

Kilder og videre lesning:

  • Bygdøy kapell 1876–1951 (Bygdø kirkeforening, 1951)
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 14–15
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 108
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden