Bakgrunn
Fagerhaug kirke (12 km nord for Oppdal sentrum) ble oppført som Elim bedehus i 1921 for Oppdal baptistmenighet. Bygget ble brukt som bedehus frem til 1928 og siden til en rekke forskjellige formål. På 1950-tallet ble bygget kjøpt av en kapellkomité, og i 1958–59 ble det bygget om under ledelse av Ola Mjøen etter planer av John Tverdahl. Det ble innviet som Fagerhaug kapell den 13. september 1959. I dag tituleres bygget som kirke i Oppdal sogn.
Kirkebygg
Denne langkirken har 150 sitteplasser. Orgelet står på et galleri, og bygget omfatter også andre rom, så som en kirkestue utenfor selve kirkerommet (kjent lokalt som «Litjsalen») samt en kjellerstue.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Det tønnehvelvede koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det vil si: Egentlig er koret større enn den smale delen. Podiet (tre trinn over skipets gulv) strekker seg utover koråpningen.
Det sentale inventaret er fra 1959. Altertavlen er laget av møbelsnekker Ingvar Fagerhaug og treskjærer Hans Donali, og selve alterbildet er malt av Bjarne Rise. Det viser korsfestelsen på Golgata. Ingvar Fagerhaug har også snekret prekestol, klokkerstol og døpefont. I Litjsalen henger et maleri laget av Kalla Skrøvseth. Kirkens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975 og avløste et husorgel. Ifølge fellesrådet var den opprinnelige kirkeklokken (formodentlig støpt av H. Forseth i 1898, slik det står i kirkeleksikonet) fra gården Stugu, der man gjerne ville ha klokken tilbake, men donerte en ny klokke til kirken.
Kirkegård
Kirken feiret 50-årsjubileum i 2009, og det ble da utgitt et jubileumshefte. Det foretas ikke begravelser her. Formodentlig brukes kirkegården ved Oppdal.
Kilder og videre lesning:
Festskrift for Fagerhaug kyrkje. 50 år frå bedehus til kyrkje (Fagerhaug sogneråd, 2009; PDF tatt av nettet)
Kilen er på nordsiden av Flåvatn, i Kviteseid kommune. Stedet var svært isolert til det kom vei fra Seljord i nord i 1956. Så i 1984 ble det anlagt vei langs nordsiden av Flåvatn.
Aall-familien hadde som store skogeiere i området tenkt å bygge kapell allerede på 1800-tallet, men det ble aldri noe av. I stedet førte lokalt initiativ og dugnadsarbeid til at kapell (tegnet av Torjus Bjåen) kunne innvies den 10. august 1958. Det var Kaare Støylens første embedsplikt som biskop. Det dreier seg om en langkirke i tre med 88 plasser. Kapellet hadde lenge felles sogn med Fjågesund kirke. Det har det forsåvidt fortsatt, men nå er alle kommunens sogn slått sammen til ett.
Som altertavle fungerer et stort krusifiks som ble laget av Marit Andersen fra Brunkeberg da hun var bare femten år. Endre Sandland har laget prekestol og døpefont av en 4–500 år gammel eik som stod som tuntre på Ormtveit i Brunkeberg. Kubber som bærer alterbordet, er tatt fra samme tre.
Kapellet har et harmonium av merket Hamilton, og i støpulen henger en kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den ringes manuelt ved å trekke i et tau.
Kapellets kirkegård er omgitt av en lav steinmur.
Femtiårsjubileum for kapellet ble feiret i 2008.
Kilder og videre lesning:
Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 154–155
Bakgrunn
Mandal er en av de mange sidedalene med elver som ender opp i Flatsjå eller Flatsjø i Flatdal (Seljord kommune). Mandal kapell ble oppført takket være utvandreren Ole Bringen, som hadde slått seg ned i Nebraska og sendte penger tilbake til hjembygda. Tomt ble gitt av lærer Kjetil Kvåle. Kapellet ble tegnet av Wilhelm Swensen, oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 13. juni 1954.
Kirkebygg
Mandal kapell er en laftet langkirke med hundre sitteplasser. Skipet er rektangulært og koret rett avsluttet. Det er takrytter midt på skipet og våpenhus i vest. I tillegg har bygget en nordfløy med møtesal. Koret kan for øvrig skilles fra skipet når sistnevnte brukes til andre typer arrangementer.
Ved bispevisitasen i september 2000 ble det konstatert at veggene seg og taket snart trengte reparasjon. I 2009 ble det sendt ut anbudsinnbydelse på takarbeidet. Ved undertegnedes besøk i 2014 lot taket til å være i orden.
Inventar Altertavlen er laget av Terje Grøstad. Den har tre billedfelt, hvorav det midterste viser Den oppstandne Kristus. De andre ser ut til å vise Den gode hyrde og Korsfeselsen. På selve alteret står et kors.
Prekestolen er laget av Kjetil og Torvald Høydal og har evangelistbilder malt av Harald Kihle, Henry Middelfart, Kai Fjell og Henrik Sørensen. Døpefonten er laget av Hans Kyrkjerud og Terje Grøstad. Både orgelet og kirkeklokkene er på alder med kapellet, ifølge kirkeleksikonet.
Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.
Kilder og videre lesning:
Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 140–141
Bakgrunn Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og områdene som hadde sognet til den, ble liggende under Holla. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.
Kirkebygg
Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902–03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell (jf. f.eks. kirkeleksikonet), men i dag brukes kirkebetegnelsen. Sognet er Gjerpen.
Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.
Interiør og inventar
Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensen–orgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.
Kirkegård og omgivelser
Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.
Kilder og videre lesning:
Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 28–29
Justvik lå tidligere i Tveit kommune, som i 1965 ble slått sammen med Kristiansand. I 1992 ble stedet kirkeadministrativt overført til Oddernes sogn, og ikke mange år senere ble Justvik kirke (iblant kalt Justvik kapell) oppført. Den ble tegnet av Ernst Aukland, byarkitekt i Kristiansand, og byggmester var T. Roland.
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i gul tegl. Kirken ble tegnet av byarkitekt Ernst Aukland og innviet av biskopen den 22. desember 1996. Den har rundt 270 plasser. Av utsmykning her kan nevnes glassmalerier utført av Peter Sutton i 1999. De liturgiske møblene er tegnet av arkitekt Tor Linge Tønnessen og laget av byggmester T. Roland. Orgelet er bygget av nederlandske Orgelmakerij Reil og kom til Justvik kirke i 2000 etter å ha vært brukt på Griegakademiet i Bergen.
Bakgrunn
På Odderneset, øst for Otra ved Kristiansand, har det vært bosetning siden steinalderen. Det er mange fornminnefelt i området med boplasser, gravhauger og gjenstandsfunn, og en runestein som stod øst for kirken, er nå utstilt i våpenhuset. Ifølge den skal det ha blitt reist kirke her av Øyvind, som var gudsønn til Olav den hellige eller skakke eller sleipe (derom strides de lærde). Kirkestedet som sådan skal gå tilbake til 1000-tallet, og da dreier det seg om en liten trekirke som gikk forut for steinkirken som er skildret her. Oddernes kirke ble oppført på 1100-tallet på gården Oddernes’ grunn, og kvadraturen i Kristiansand er også på grunn som tilhørte denne gården. Oddernes kirke betjente byen til den fikk egen kirke (Trefoldighetskirken, omtrent der Domkirken står) i 1646. Kirken er ombygget en rekke ganger i løpet av sin historie. La oss se litt på det.
Kirkebygg
Kirkebygget er altså en langkirke i hovedsakelig stein, men med våpenhus og tårn samt sakristi i tre. Middelalderdelen av kirken skal ha utgjort omtrent 21 meter i lengde. Den omfattet en del av det nåværende skipet samt rektangulært kor med apsis. Kirken er skjev: Skipet er over en meter bredere i vest enn i øst. Det ble forlenget vestover i 1630, og skipets vestgavl, som er i bindingsverk, samt deler av takkonstruksjonen skal være fra 1661. Kirken fikk ny støpul i 1642-44, men i 1699 bygget man våpenhuset med det åttekantede tårnet. Samlet lengde er nå ca. 37,5 meter. Korbuen antas å ha blitt utvidet på 1600-tallet, mens sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1828. Også formen på de store sørvinduene er fra 1800-tallet. Opprinnelig var det trolig ingen vinduer i skipets (eller korets) nordvegg. I tillegg til den opprinnelige vestinngangen skal det ha vært presteinngang i korets sørvegg. Ingen av disse portalene er bevart, men man kan ane omrisset av sørportalen. På 1700-tallet var det inngang midt i søndre langvegg, men den ble murt igjen i 1845. En gammel kobberhane i spiret er erstattet med en vindfløy med årstallet 1895. Kirken har 510 sitteplasser.
Interiør og inventar
Interiør og inventar er preget av 1600- og 1700-tallet. Skipets og korets himling har skymalerier på himmelblå bakgrunn. Det er galleri langs skipets nordvegg samt i vest med brystning i behersket renessansestil og illustrasjoner under rundbuene (hele 44 bilder av profeter, apostler og allegoriske figurer, malt i forskjellige perioder). Både altertavlen og prekestolen (begge fra 1704) har svulmende akantusbarokk. Hovedfeltet i altertavlen (som står ved apsiden, dypt inne i koret) viser Kristus på korset med kremskyer og englehoder. På hver side av dette finner vi korintiske søyler (eller snarere pilastre) med drueklaser, og så akantus med engler i bladverket. Det er engler og akantus også øverst, og englene holder bånd med givernes navn.
Den åttekantene prekestolen har dype nisjer med figurer av de fire evangelistene, Peter og Paulus (med sverd og bibel) samt Kristus (Salvator Mundi). En figur av Moses med lovens tavler bærer selve stolen, som har en himling med bl.a. en englefigur (og — som relativt vanlig — helligåndsduen på undersiden). Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne.
I skipet nord for korbuen samt i vest er det altså galleri, og der finner vi billedfelt med noen av de samme skikkelsene samt andre skikkelser fra bibelen og allegoriske figurer. Rett over korbuen er en maske (populært kalt «djevlehodet»). Det er også et kalkmaleri på veggen over korbuen. Døpefonten står i nordkant av korbuen litt inne i koret. Den er av tre og ble laget av Ulrik Hendriksen i 1927. Sistnevnte ble laget i forbindelse med en restaurering der overmaling ble fjernet og kirkens interiør fikk omtrent dagens utseende, med gjenåpning julen 1927.
Det kan legges til at den gamle altertavlen og prekestolen fra 1634 ble fjernet fra kirken da den fikk nytt inventar i 1704. Altertavlen ble overført til Herefoss kirke, og prekestolen stod i Austad kirke i Setesdalen til 1878. Etter bruk som kateter en periode står den fra 1930 i bårehuset ved Austad kirke.
Orgelet på vestgalleriet er det fjerde i rekken. Det har 22 stemmer og er bygget av det nederlandske firmaet Verschueren Orgelbouw Heythuysen B.V. og ble innviet i 1993. Prospektet sies på dette nettstedet å være fra 1950, laget for å stå i stil til det barokke inventaret, mens det forrige prospektet var fra 1893. Kirken har tre klokker, fra ca. 1200, 1697 og 1901 (sistnevnte fra O. Olsen & Søn). NRK har lydopptak av dem. Det finnes også en god del gammelt kirkesølv samt, naturligvis, kirketekstiler fra forskjellige tidsaldre, deriblant noen fra siste jubileum.
Det ble feiret 950-årsjubileum i 1990, med forutgående restaurering samt utgivelse av jubileumsbok (se litteraturliste). 950 år må vel i denne sammenheng sies å gjelde kirkestedet som sådan, altså oppføringen av trekirken som gikk forut for dagens kirke. Senere er kirken restaurert i 2010.
Kirkegård og omgivelser Kirkegården er relativt omfattende og naturligvis gammel. På den finnes mange gamle gravminner, hvorav et par av de mer berømte er den såkalte liljesteinen (en gravplate fra slutten av 1100-tallet) og en gravstein fra ca. 1700 med hodeskalle og korslagte knokler. Det finnes også flere imponerende gravmonumenter for innflytelsesrike familier. I 1950 ble kirkegården gjort om til plenkirkegård, og endel støpejerngjerder ble fjernet.
Oddernes menighetshus (tegnet av Søndrol & Hartvoll) ligger nordvest for kirken og ble innviet i mai 1974. Øst for menighetshuset er prestegården. Oddernes krematorium og kapell ligger nord for disse igjen, på den nordlige delen av kirkegården. Første byggetrinn stod ferdig på begynnelsen av 1980-tallet etter en prosess som gikk over flere tiår. Anlegget, som betjener hele byen, har livssynsnøytralt seremonirom ifølge denne brosjyren. Kapellet har et orgel som ble bygget av Henrik Brinck Hansen og innviet 25. januar 2004. Det har 16 stemmer og skal være bygget med en rekke piper fra kirkens forrige orgel.
Kirken var under restaurering i 2011, men har siden åpnet igjen.
Bakgrunn, kirkebygg
Fra midten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet ble det oppført ti Y-formede kirker i dette landet, hvorav fem er bevart. En av disse er Holmestrand kirke. Y-formen var vel et alternativ til korskirken, der det kunne være vanskelig å se rundt hjørnet til alteret fra korsarmene. Dette gikk greit i Y-kirkene, og likevel ble det altså ikke mange av dem. De er fra en tid da menn og kvinner satt på hver sin side i kirken, og i en Y-kirke satt kvinnene i nordfløyen og mennene i sørfløyen, mens koret befant seg i østfløyen.
Før Holmestrand fikk egen kirke, sognet det lille ladestedet til Botne. Det måtte tre søknader og et tronskifte til for å få tillatelse til å bygge kirken. Selv om avstanden er relativt beskjeden, var veiene dårlige, og Botne ligger på et platå opp fra Holmestrand. Holmestrand kirke ble innviet av Hans Rosing den 15. februar 1674, og den ble viet til Den hellige ånd. Denne laftede kirken går for å være den største av de gjenværende Y-kirkene med sine 300 sitteplasser, skjønt det sies at det bare var 120 i begynnelsen. Kirken er formet som tre kvadrater rundt en likesidet trekant. Opprinnelig var det takrytter over midtdelen, men etter nitti år, altså i 1764, ble det oppført et nytt klokketårn ved søndre inngang. Der hengte man så opp to nye klokker, men opphengsmekanismen var ikke speesielt god, og det sies at det knaket i hele bygget når man ringte. Først i 1892 ble det anskaffet en tilfredsstillende opphengsmekanisme.
Kirken har gjennomgått forskjellige restaureringer ellers også. Den stod umalt til 1764, da den fikk ytre kledning og maling. I 1829 var kirken i så dårlig stand at man var usikker på om man skulle reparere den eller bygge ny kirke. Pga. dårlige tider hadde man imidlertid ikke råd til nybygging, så det ble med en reparasjon som gav kirken mye av det utseendet den har hatt siden. En rekke prydgjenstenader ble skiftet ut på denne tiden. De ble auksjonert bort, fant veien til forskjellige borgerhjem og forsvant. Kirken fikk også ny altertavle og prekestol.
Kirken ble malt til 250-årsjubileet i 1924 og vasket innvendig i 1926–30. Siden har det vært utført arbeider bl.a. i 1951, 1957 (da Per Vigeland laget glassmalerier til sidevinduene i korarmen med scener fra Jesu liv), 1962 (etter planer av Ragnar Nilsen) og 1974. I de senere år må det ha gått nedover, for det ble konstatert råte i de bærende konstruksjoner med innslag av hussopp. I 2010 ble kirken stengt for omfattende restaurering, som ble anslått å ta cirka tre år, men tok et år til. Utover bildene her finnes det en rekke bilder fra restaureringen i Tønsberg Blad. Mens kirken var stengt, ble gudstjenestene flyttet til Bilet kapell. Kirken gjenåpnet i 2014.
Inventar
Kirken fikk sin første altertavle i 1681, da Christopher Ridder skar den samt prekestol og korgitre. Altertavlen har et bilde av nattverden i hovedfeltet samt en rekke utskårne figurer. Den ble i 1830 byttet ut med en tavle med bilde malt av Peter Petersen som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven. Bildet er kopiert etter altertavlen i Sem kirke (av C.W. Eckersberg). Ridders prekestol ble byttet ut ved samme anledning. Korgitrene har vært oppbevart på Norsk Folkemuseum, men utlånt til kirken igjen. Kirken har også en bibel fra 1633, en sekstenarmet lysestake og endel gammelt kirkesølv. Døpefonten av stein er fra 1867. Kirkeklokkene fra 1766 er fra Reiffenstein i København. Av de tidligere klokkene (fra 1624) er én tatt vare på og henger i tårnet, mens den andre er solgt.
Kirken fikk sitt første orgel i 1770. Det ble bygget gratis av Halvor Nielsen Reistad, som var forespeilet stilling som organist og klokker, men var så uheldig at den gamle klokkeren ble riktig gammel og overlevde ham. I 1857 fikk kirken nytt orgel fra Svendsen i Christiania. Deretter var det tid for nytt 19 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen til jubileet i 1924. I 1968 bygget Vestfold Orgelbygg et nytt orgel med 22 stemmer, hvorav 7 var gjenbrukt fra det gamle orgelet. I 2006 fikk kirken donert et digitalt orgel, formodentlig i påvente av at nytt orgel kan anskaffes. Det pågår forskjellige arrangementer til inntekt for nytt orgel, og kirken går fra 2005 også under betegnelsen Kultur-Y-kirken.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken var i alminnelig bruk til siste halvdel av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble graver under kirkens østfløy flyttet ut etter at oversvømmelser hadde forårsaket store luktproblemer (og formodentlig utgjort en helserisiko). I 1864 ble det vedtatt å nedlegge kirkegården, og i 1866 ble det innviet kirkegård på gården Bilidts grunn. Dette er nå byens gravlund.
Kilder og videre lesning:
Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 172–175
Mona Flognfeldt: Holmestrand kirke 300 år 1674–1974 (En historisk oversikt med programmet for festgudstjenesten 10. februar 1974; utgitt av menigheten)
Bakgrunn
Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.
Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.
Interiør
I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.
Inventar Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.
Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt siden. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. I 2014 ble orgelet restaurert og utvidet av Karl Schuke fra Berlin, og orgelet har i dag 28 stemmer. Det ser ut til at et digitalt Johannus-orgel ble brukt i påvente av restaureringen. Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen.
Kirkegård Kirkegården og kapellet ligger et lite stykke unna kirken, i Bekkegata 10.
Kilder og videre lesning:
Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 114–117
Horten kirke (Hefte utarbeidet av Horten menighetsråd, 1995)
Larviks katolske menighet ble formelt grunnlagt i 1993 etter å ha hatt møtevirksomhet noen år dels i hjemmene, dels i St. Frans kapell. Etter noen år kunne menighetens kirke, St. Frans, innvies den 7. oktober 2006. Den ligger i den delen av kommunen som inntil 1988 var Brunlanes, ikke så langt fra Langestrand kirke og kapell.
Bygget er nærmere skildret på iBrunlanes.no, som også har interiørbilder. Den katolske kirke forteller om menighetens historie, og det fremgår at en betydelig andel av medlemsmassen er vietnamesisk eller polsk. Det opplyses også at tomten deles med Sta. Klara-søstrene, som har kloster ved siden av kirken.
I 1911 begynte man å arbeide for hjelpekirkegård for Sonsområdet til avlastning for Såner kirkegård. Det tok imidlertid tid før man ble enige og klarte å finne egnet grunn. I 1923 kjøpte man et område som tidligere hadde vært danseplass, fra gårdbruker Karl Garders eiendom ved Strømbråten. Gravkapellet ble oppført av byggmester Bruu fra Moss og innviet den 23. oktober 1924, etter at størrelsen og prisen var blitt noe redusert i forhold til de opprinnelige planene.
Kapellet har 75 sitteplasser og er ikke vigslet til kirkelig bruk. Det foretas dermed ikke dåp her, men kapellet kan brukes til begravelser også for andre enn statskirkemedlemmer. Vanlige gudstjenester har det vært fra starten av.
Orgel kom til i 1926 etter en innsamlingsaksjon. Det er siden byttet ut i 1955 og igjen i 1996, da kapellet fikk et elektronisk Allen-orgel. Benker ser ut til å ha blitt installert først i 1931. I 1954 var det en større restaurering og ombygging. Da ble fondveggen utsmykket av Erling Nortvedt. Senere er kapellet rehabilitert på 1970-tallet og i 2005–2006 (med gjenåpning 1. oktober 2006).
-Oddernes%20gamle.jpg){kind=link}
