Stikkord: kapell

Hvitsten kirke

Hvitsten kirke

Bakgrunn
Olsen-familien eier eller står bak mye i Hvitsten. Petter Olsen (1821-99) og hans kone Bolette Marie Olsen (1829-1923) skjenket bedehus til stedet i 1887. Opprinnelig var planen at dette skulle utvides og ombygges til kapell, men i stedet tok den nybakte enken initiativ til å oppføre et kapell. Det ble tegnet av Harald Sundby. Byggmester var svenske Kristoffer Anderson, og kapellet ble oppført i 1901-02, med innvielse 11. februar 1903. Siden 1998 har bygget blitt titulert som kirke.

Kirkebygg
Hvitsten kirke er en langkirke i bindingsverk som er åpenbart inspirert av stavkirker og dragestil. Det er tårn omgitt av trappehus (og med et lite bislag) i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier med tverrgavl.

Interiør
Innvendig fremstår kirken som treskipet, idet sideskipene har lavere tak og er skilt fra hovedskipet med søylerader. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og det er orgelgalleri ved inngangen i sør.

Inventar
Den nygotiske altertavlen altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane malt av Borghild Røed Lærum, Olsen-parets datterdatter. Under bildet står teksten «Vaager og beder» (Mark 14, 38). Prekestolen står i korets høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet og tønneformet og står på fire dreide søyler. Døpefonten er av tre. Det stykket som går rundt kummen, er åttekantet og står på fire dreide søyler med fot. Kirken har seks malerier som er forært av familien Wergeland.

Kirken (kapellet) hadde først et fire stemmers orgel fra Jørn Filtvedt, og det er formodentlig pipene etter det som fortsatt er å se. I 1965 ble det installert et nytt Dereux-orgel fra Steinway & Sons. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken er et område som er kalt «Bolettes lund». Der er det noen ganske få graver i området nærmest kirken.

Hvitsten kirke
Hvitsten kirke
Hvitsten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heggedal kirke

Heggedal kirke

Bakgrunn
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning, korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Luk 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den fikk etterhvert et pipeorgel med elleve stemmer bygget av Wilhelm Hemmersam, av Norsk orgelregister datert til 1957. Dette fungerte åpenbart ikke godt, men i august 2019 ble et nytt orgel fra Rensch Orgelbau tatt i bruk.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet.

Heggedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haslumseter kapell

Haslumseter kapell

Haslumseter kapell er et laftet sportskapell i Bærumsmarka, en knapp kilometer nord for Brunkollen. Kapellet ble tegnet av Magnus Poulsson og oppført posthumt med sønnen Anton som utførende arkitekt. Det har ca. 150 sitteplasser i kirkerommet og 100 i en peisestue. Altertavlen ble laget av Håkon Stenstadvold. Klokketårnet rager 17 meter over bakken, og det er manuell ringing.

Stedet er et populært turmål med servering og overnattingsmuligheter. Det står mer på kapellets eget nettsted. Det er ikke kirkegård her.

Andre kilder:

Haslumseter kapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjøfjell kirke

Gjøfjell kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gjøfjell kirke er et par kilometer nordøst for Fagerstrand. Denne laftede langkirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen, oppført i 1900 og innviet i 1901. (Den ble opprinnelig betegnet som kapell, men tituleres nå som kirke.) Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med rett avsluttet kor i nordøst. På sørøstsiden av koret (liturgisk sør, om man vil) er det et sakristi med pulttak, mens kirken ellers har saltak. I sørvest er det et relativt stort våpenhus med et lite bislag (ikke opprinnelig; et gammelt bilde viser et bislag med pulttak på hver side av våpenhuset). Kirken var upanelt til 1950, da den fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel. Klokketårnet har form av en takrytter omtrent midt på skipet. Takene er tegltekket. Kirken var angrepet av sopp. Våren 2008 ble den imidlertid behandlet mot dette og malt.

Interiør og inventar
Inne i skipet er det orgelgalleri i sørvest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er litt avskjermet i høyden. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Tømmerveggene ser ut til å være delvis flattelgjet, og de er malt i en slags oransje farge (litt mot oker), med røde sperrer og hvit himling. Benkene er blå med røde vanger. Antall sitteplasser er rundt 300.

Altertavlen er laget av Nicolai Meidell. En stor velsignende Kristusfigur står mot en bakgrunn av rankeutskjæringer (hvori inngår syndefallet). I vinduet bak altertavlen er det et par glassmalerier av et kornnek og en kalk, som symboliserer nattverdens brød og vin.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Prekestolen har fem fag og står til venstre for korbuen. Døpefonten er rund, nesten som en tromme, og smalnende oppover. Orgelet, fra Olsen & Jørgensen, har seks stemmer og er fra 1907, men ble restaurert i 2006–07. Kirkeklokken ringes visstnok fra galleriet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken, og det ser ut til å være relativt god plass. Mot fylkesvei 157 (Myklerudveien) er den en lav steinmur med et lavt smijernsgjerde langs den delen som går forbi selve kirken. Kirkegården har nok ganske skrinn jord, med enkelte knauser som stikker opp på vestsiden av kirken. Sørvest for kirken står et hus som ifølge «Norges kirker» er et tømret gravkapell.

Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalen kirke (Fet)

Dalen kirke i Fet

Bakgrunn
Dalen kirke ligger ca. 6 km sør for Fetsund, på gården Gans grunn. Kirken omtales ofte som kapell, men har eget sogn fra 1997. Kapellet ble tegnet av Gudmund Hoel, som vi kjenner best som jernbanearkitekt. Ansvarlig for oppførelsen var byggmester Johansen fra Blaker, og kapellet ble innviet den 14. november 1905. Kirken har i dag rundt 120 sitteplasser.

Kirkebygg
Kirkeskipet er rektangulært og nord/sør-orientert, altså med inngang i nord og alterparti i sør. Kirken har kor i skipets fulle bredde, og det er to sakristier i den sørlige forlengelsen, mens det på nordsiden er et våpenhus (med trapper opp til galleri og tårn) og et tilbygg som er så vidt smalere enn kirkeskipet. Tilbygget stammer fra utvidelse og oppussing til hundreårsjubileet i 2005 og er tegnet av Geir Maastad. Bygningsansvarlig for restaureringen var Sigmund Grepperud. Det oppstod en stund lokal strid omkring restaureringen, siden midlene ble omdisponert fra et fond basert på en testamentarisk gave til bygging av gravkapell ved Enebakkneset gravplass, men det ser ut til at saken fikk en minnelig løsning.

Kirken er av tre og har relativt små vinduer høyt oppe på veggen, noe som ville ha gitt den et hytteaktig preg om det ikke hadde vært for tårnet. Den var hvit i mange år etter jubileet i 1955, men ved restaureringen i 2005 fikk den tilbake sin opprinnelige utvendige farge. Innvendig fargesetting har variert en god del gjennom tidene, og de forskjellige periodene er gjennomgått i boken som ble utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet. Nåværende farger er fra 2005 og er tilbakeført mot det opprinnelige

Inventar
Alteret står mot korveggen i sør, under en nisje der det står en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-statue. Over alteret er et glassmaleri utført av Kristoffer Eriksen Ganer (som også satte interiørfargene i 1955). Motivet er to engler. Det er sakristidører på sørveggen på hver side av alteret. Prekestolen er integrert i det vi kan kalle korskillet, og det er oppgang fra koret. I tillegg er det en enkel lesepult laget av Trygve Kinn i 1978 utenfor alterringen. Inntil hundreårsjubileet brukte man en døpefont fra 1965 fra brødrene Ullersmo, men den opprinnelige døpefonten fra 1905 er tatt i bruk igjen. Den er hvitmalt og kalkformet, mens fonten fra 1965 er trehvit og kalkformet. Det finnes også dåpsfat og dåpsmugge. I kirkerommet er det faste benker med buet topp (19 benker pluss en halvbenk).

Kapellet fikk opprinnelig forært et harmonium av Casper Holtedal i 1905. Dagens orgel har fem stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen og innviet den 30. april 1972. Det står på orgelgalleriet i nord og ble reparart av J.E. Spigseth i 1991 og av Henrik Brinck Hansen i 2005. Videre ble et piano av merket Kawai innkjøpt i 2002 for gaver og innsamlede midler. I 1905 overtok kapellet den minste klokken fra Fet kirke, som er fra 1691. Ytterligere inventar er beskrevet i jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Det var opprinnelig meningen at det skulle anlegges gravplass ved kapellet, men det har så langt ikke skjedd. Det finnes altså gravplass på Enebakkneset, men den er nå utvidet med siste bit av kommunalt eid grunn, og det er ifølge jubileumsboken bare et tidsspørsmål før den er full. Dermed kan spørsmålet om kirkegård bli aktuelt igjen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Auli kirke

Auli kirke

Bakgrunn
Auli kirke ligger ved Auli gård, som finansierte byggingen og gav grunn, i motsetning til tettstedet Auli (eller Aulifeltet eller Søndre Auli), som ligger ved Tandbergfjellet. En slik plassering og finansiering var vanlig i gamle dager, men denne kirken ble bygget i 1904–1905 (førstnevnte år står på vindfløyen i spiret) og ble innviet 23. januar 1907. Nå viser det seg imidlertid at det lå en middelalderkirke et par hundre meter unna denne, på samme gårds grunn. Den ble trolig nedlagt omkring reformasjonen.

Kirken på Auli omtales ofte som kapell, og det kan se ut som den tidligere var anneks til Udenes. Nå har imidlertid Auli eget sogn som også omfatter Klodsbodding kapell. Ifølge Norges kirker (1969) har folket på Auli gård stått for vedlikeholdet; det er ukjent for undertegnede om dette forsatt er tilfellet.

Kirkebygg
Dagens Auli kirke er en tømret langkirke tegnet av Hjalmar Welhaven og med 135 plasser. Det vil si: Skip og kor er laftet, men tårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, altså med tårn og inngang i førstnevnte retning og kor i sistnevnte.

Interiør og inventar
Koråpningen er rundbuet, og gulvnivået er det samme i skipet og i koret. Ifølge kirkeleksikonet har Anne Lise Knoff laget altertavlen i 1978. Motivene som omtales, omfatter imidlertid både altertavlen og to andre bilder på korveggen (av en kirke og av Maria med barnet). «Norges kirker» skildrer noe som kan ligne på dagens altertavle, men litt avvik i fargene kan bety at kirken tidligere hadde en annen tavle med kors som så ble byttet ut. Ifølge «Norges kirker» skal tavlen ha innskriften «Salige ere de som hungre og tørste efter Rætferdighed thi de skulle mættes» (fra Bergprekenen, Matt 5, 6). Det har ikke dagens tavle. Enten dreier det seg altså om to forskjellige tavler, ellers må innskriften ha blitt overmalt.

Trolig har det vært gjort om noe på inventaret også ved at prekestolen er byttet ut. Dagens prekestol er forskjellig fra den som er skildret i «Norges kirker». Døpefonten (åttekantet kum og søyle, med kors under spissbuer på sidene) ser imidlertid ut til å være den samme som er skildret i 1969.

Om orgelet foreligger det motstridende opplysninger. Ifølge kirkeleksikonet fikk kirken et mekanisk orgel bygget av Olaf Hansen i Vestby i 1985, formodentlig til erstatning for det harmoniet som er omtalt i «Norges kirker». Mot dette hevder orgelregisteret at orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1987. Kirkeklokkene er fra 1821 (Erich Schmidt) og 1905 (Olsen & søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt vest på kirkegården. Øst for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden