Stikkord: kapell

Gardermoen kapell

Gardermoen kapell
Kapellet i 2007, fra Wikimedia Commons

Oslo lufthavn Gardermoen åpnet den 8. oktober 1998. Som ved mange større flyplasser i våre dager finnes det også et kapell eller stille rom der reisende kan tilbringe en stille stund før flyet tar av.

Kapellet er åpent for folk av alle religioner og overbevisninger, og er ikke formelt vigslet.

Kapellet er enkelt utsmykket. Det vi kan oppfatte som altertavle, er laget av Jan Groth.

For øvrig var det i sin tid et stasjonskapell i forbindelse med Luftforsvarets avdeling på flyplassen. Dette er omtalt i bygdeboken for Ullensaker. Det ble betjent av Feltprestkorpset, jf. denne stillingsutlysningen. Ifølge Wikipedia ble avdelingen nedlagt i 2018, og det gjelder formodentlig også kapellet.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laget kirke

Laget kirke

Bakgrunn
Laget kirke ligger nord i Tvedestrand kommune, nær grensen til Risør. Kirken har tradisjonelt tilhørt Holt prestegjeld og er fremdeles i samme sogn som Holt kirke. Den omtales ofte som kapell, men tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var Theodor Christensen. Kirken (som da altså ble titulert som kapell) ble innviet den 11. september 1908. Senere er den restaurert i forbindelse med jubileene i 1958 og 2008, og tak og tårn ble reparert i 1967 etter husbukkangrep.

Laget kirke er en langkirke i bindingsverk med rundt 250 sitteplasser: vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Byggmesteren stod også for innredning av kirken, mens malerarneidet ble utført av Karl Andersen fra Risør.

Inventar
Selve altertavlen (omrammingen) er tegnet av arkitekten og fremstilt av Arendal møbelfabrikk. Bildet ble malt av Ove Christian Bærøe, som var prest i Holt og blant pådriverne for kirkebygging. Han hadde malt korsfestelsesbildet allerede i 1892 (og blitt budt 400 kr for det fra Skjeberg kirke i Østfold, noe han fant å være for lite). Også prekestolen ble fremstilt av Arendal møbelfabrikk da kirken var ny. Det finnes dessuten en lesepult fra 1991. Hvem som har fremstilt døpefonten, er ifølge jubileumsboken ukjent, men den er åttekantet og kalkformet og har dåpsfat og mugge. Kirken har en messehagel fra 1775 som tidligere ble brukt i Holt kirke. Den ble restaurert av Gudrund Risted (Arendal) i 1908 og på Kunst(industri?)museet i Oslo i 1958. Den skal nå være plassert i en monter. For øvrig har Laila E. Thorrud laget kirketekstiler til kirken i 2001.

Rot og misforståelser gjorde at det drøyde til 1915 før kirken fikk orgel. Det ble bygget av Olsen & Jørgensen. I 1968 ble det inngått en vedlikeholdskontrakt for kommunens orgler med Vestfold orgelbygg. Orgelet ble gradvis dårligere utover 1980-tallet, visstnok delvis pga. museangrep. I 1982 ble det besluttet å kjøpe inn et elektronisk orgel, noe som ble gjort etter litt om og men. Dette orgelet har senere funnet veien til Tvedestrand. I 1990 ble det innkjøpt et piano til kirken. Restaurering av orgelet har drøyd, men i forbindelse med arbeidene frem mot jubileet i 2008 ble orgelet restaurert av kantor Hans van der Meijden. Det står på galleriet i vest.

Kirkegård og omgivelser
Kirkeklokken kom i kirkens eie allerede i 1877, da første del av kirkegården ble innviet. Den ble tidligere brukt ved Ole Jørgensens skipsverft til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt og ved måltider og pauser. Kirkegården er utvidet flere ganger etter innvielsen. Den ser ut til å ha forfalt noe frem mot 1980, men er siden satt i bedre stand. Helt i sørøst står et vedskjul. Det finnes et minnesmerke over krigsofre fra Laget, men det står faktisk på Holt kirkegård.

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2008, med 14. september som den store dagen. I tillegg til at kirken ble pusset opp, ble det utgitt jubileumsbok, og det var en rekke arrangementer for å markere jubileet, deriblant konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongshavn kapell

Kongshavn kapell

Tromøy kirke var i mange hundre år Tromøyas eneste kirke, men på 1800-tallet økte befolkningen, og det kom etterhvert kirke i Færvik, vest på øya. Øst på øya ble møtesalen på aldershjemmet samt et lite lokale på Flademo brukt til kirkelige aktiviteter, og det ble etterhvert arbeidet for kirkebygging, med innsamlinger og planlegging.

Tomt ble kjøpt inn fra Adolf Thomassen vinteren 1917, og pengeinnsamling ble igangsatt. Kongshavn kapell ble tegnet av byggmester Albert Hansen, mens Jørgen Jørgensen og Edvard Iversen gjorde byggearbeidet. Bygget ble oppført som kombinert bedehus og kapell. Kapellet ble innviet den 27. november 1921, og det ble påbygget i 1955–57 med gjeninnvielse 12. mai. Det var også byggearbeider på 1970-tallet for å leggge inn vann og avløp, og et barnehagetilbygg stod klart i 1983. Kapellet har 150 sitteplasser.

Bygget sies (i Bjarne Nenseters bok «På kirkevandring i Aust-Agder») å ha en stor sal og galleri og en mindre sal under galleriet samt mindre møterom og kjøkken (som kom til i 1950-årene). Det sies også at dører mellom salene gjør at man kan velge å bruke større rom samlet. Det blir vel litt som en småkirke eller arbeidskirke rent praktisk. Det har i årenes løp vært en rekke forskjellige former for mer eller mindre religiøs virksomhet ved kapellet, inkludert noe utleie.

Altertavlen, fra 1921, er malt av Ove Christian Bærøe og viser Den gode hyrde. Også prekestolen (i tre) og døpefonten (i granitt) er på alder med kapellet. I 1965 overtok kapellet orgelet fra Tromøy kirke, som da fikk seg nytt. Orgelet skal være bygget av orgelbygger Lars Brynhildsrud fra Moss rundt århundreskiftet og avløste et mindre orgel fra kapellets tidlige dager. Kirkeklokken er tysk og fra 1923. Kirkesølvet ble stjålet i et innbrudd i 1983 og nytt anskaffet.

Kapellet er gått ut av vanlig kirkebruk og har vært foreslått revet. Det er/var barnehage på stedet, og kapellet ble i 2019 solgt til barnehagedriveren. I 2024 ble det solgt på nytt og ser ut til å drives som kulturlokale.

Det er ikke kirkegård ved det tidligere kapellet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Justøy kapell

Justøy kapell

Kirkebygg
Justøy kapell i Lillesand kommune er en langkirke i bindingsverk som opprinnelig ble oppført som bedehus i 1884 på tomt gitt av John Berge og innviet den 22. november det året. I 1902 ble bedehuset ombygget til kapell. Da ble inngangen flyttet til østveggen, og vi må vel anta at kapellet fikk sin første takrytter da, siden årstallet 1902 er å finne på vindfløyen. Arkitekt for dette var ifølge Riksantikvaren og kirkeleksikonet en ingeniør Holst hvis fornavn ikke er nevnt i kildene (og han er ikke en gang nevnt på kapellets eget nettsted). Kapellet ble innviet av biskopen den 15. august. Et gammelt bilde tyder på at kapellet hadde en annen farge på denne tiden enn det har i dag.

Kapellet fikk nytt våpenhus i 1923 (før hadde det bare et lite bislag), ny takrytter i 1962 og nytt våpenhus igjen i 1984. Det har orgelgalleri, og antallet sitteplasser er rundt 150. Hundreårsjubileum ble feiret i 2002.

Inventar
Altertavlen ble malt av Sverre Knudsen i 1902 og viser Jesus i Getsemane. Teksten under bilder lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30) Koret har også glassmalerier av Sverre Knutsen — eller gitt av ham, som det står på kapellets nettsted. Kirkeleksikonet daterer prekestol og døpefont til 1902 og knytter det til en Berntsen uten å oppgi fornavn. Orgelet tidfestes til 1986 og sies å være av typen Ahlborn Bac 132. Kapellets ene kirkeklokke er støpt i Tønsberg i 1902, formodentlig hos Ole Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kapellet står på østsiden av Justøyveien. Kirkegården ligger vest for veien og ble innviet den 20. november 1908.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovet kirke

Hovet kirke

Bakgrunn
Hovet er i Hol kommune, langs fylkesvei 50 på vei mot fjellovergangen til Aurland. Arbeid for hjelpekirkegård begynte i 1880-årene, og tidlig i 1890-årene ble kirkegården tatt i bruk. Kirke (eller kapell, som det opprinnelig var) fulgte etter århundreskiftet. Kapellet ble tegnet av Ole Stein, oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet den 18. oktober 1910. Bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Hovet kirke er en langkirke i tre. Skipet er relativt kort, og koret er smalt, rett avsluttet og omgitt av sakristier. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og det er våpenhus utenfor dette (utvidet 1994). Kirken har ca. 200 sitteplasser, ifølge Kirkesøk

. Den ble restaurert innvendig i 1960 etter planer av Arnstein Arneberg og fikk ved den anledning ny altervegg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle malt av Hans Brusletto som viser Jesus som bryter brødet. Denne ble ved oppussingen i 1960 flyttet til bårehuset, og kirken fikk altså ny korvegg. Den er malt av A. R. Andersen etter forelegg av Arneberg. Nederst er et nattversdsbilde og over dette Kristus in mandorla omgitt av flammer. På sidene er det evangelistsymboler, og aller øverst ser vi Guds hånd. Det står et kors på alteret.

Prekestolen har seks fag med fyllinger to og to i høyden. Dette fortsetter på oppgangen, og i fyllingene er en rekke forskjellige symboler. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på den finner vi et sitat fra Luk 18, 16: «La de små barn komme til meg…». Kirkebenkene ble skiftet ut i 2006 (nye levert av Frydenlund snekkeri i Skurdalen). Orgelet er ifølge Norges kirker bygget av J.H. Jørgensen i 1957, og det skal finnes to kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn, hvorav den ene i 1891. Kirkeleksikonets fremstilling avviker noe fra dette.

Kirkegård og omgivelser
Kirken kneiser på toppen en liten kolle og er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Det finnes også et bårehus og ved parkeringsplassen et bygg som ser ut til å være servicebygg, eventuelt kirkestue. Det skal en gang i tiden ha stått en støpul på kirkegården.

Hovet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmsbu kirke

Holmsbu kirke

Bakgrunn
Holmsbu kirke ligger i Kirkeveien, en avstikker fra nedkjørselen til Holmsbu fra fylkessvei 281, like før man kommer ned i selve sentrum. Grunnen ble i sin tid avstått fra Holm gård.

Kirkebygg
Opprinnelig arkitekt er ukjent, men Jacob Wilhelm Nordan korrigerte tegningene, og byggmester skal ha vært Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen). Ved oppførelsen var Holmsbu anneks til Hurum, men i dag har bygget status som sognekirke. Det er en laftet langkirke med 300 plasser som ble innviet den 23. mars 1887. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Det er tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten (og årstallet 1886 på vindfløyen i spiret). Orienteringen er fra nordvest til sørøst.

Interiør og inventar
Kirken har stående panel utvendig. Innvendig er skipets vegger bare, men malt. Korveggene stod bare til 1912, da de fikk panel. Interiørfargene er kraftige, med bonderøde vegger i skipet og grønne i koret, bondeblå takhimling og bondeblå kirkebenker. Det er illustrasjoner på galleribrystningene (over inngangspartiet og fremspringende langs korets sidevegger) samt over korbuen. Mye av dette ser ut til å stamme fra oppussinger ved Holmsbumalerne under ledelse av Henrik Sørensen frem mot 1954. Kirken er ellers noe rehabilitert på 2000-tallet, blant annet med takreparasjon i 2005.

Altertavlen hadde opprinnelig en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Ved en oppussing ble dette bildet overført til gravkapellet, og selve den nygotiske tavlen ble utvidet og fikk et nytt bilde malt av Reidar Fritzvold i 1963. Bildet viser storm på Genesaretsjøen.

Prekestolen (til venstre for korbuen) har fem fag med fyllinger. Den ble noe ombygget i 1950-årene, da også oppgangen fra koret ble fjernet. Evangelistbildene i fyllingene er malt av Reidar Fritzvold.

Døpefonten (på nordsiden i koret) er utført av Alberto Rosati. Den forestiller en trestamme som er omslynget av en slange, og en engel med kors som knuser slangens hode. Skålen og dåpsfatet hviler i trekronen.

Blant maleriene på galleribrystningene kan nevnes Den barmhjertige samaritan med Albert Schweitzers trekk, Frans av Assisi og fiskere som trekker garn i Holmsbu.

Kirkens første orgel kom fra August Nielsen i 1891, mens dagens orgel (med 18 stemmer) er fra J.H. Jørgensen fra ca. 1960. Orgelets alder tatt i betraktning er det ikke overraskende at det i visitasforedraget fra bispevisitasen i april 2005 ble meldt om behov for å fornye orgelet. Ved bispevisitasen i september 2012 var det fortsatt ikke gjort noe med orgelet, og det later til at det er prioritert etter orgelet i Hurum kirke.

Kirken, interiøret og inventaret er mer detaljert beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Den inngjerdede kirkegården er ganske stor for kirkens relativt unge alder, og det finnes et gravkapell i tre fra 1928. På kirkebakken vest for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herad kirke

Herad kirke

Bakgrunn
Herad er noen få kilometer øst for tettstedet Gol. Det forelå visstnok planer om kirke på stedet allerede på slutten av 1870-tallet, da ny kirke for Gol ble planlagt. Siden dukket planene opp igjen nå og da, og arkitekt Ole Stein fremla et utkast i 1912. Det drøyde imidlertid helt til 1932 før arbeidene kom i gang, og byggmester var Johan Jensen. Kirken ble oppført på grunn fra gården Hoftun (gnr. 5), og det ble også anlagt kirkegård. Kirken ble innviet den 30. september 1934.

Kirkebygg
Herad kirke er en langkirke i bindingsverk som har 200 sitteplasser. Utvendig er kirken åpenbart stavkirkeinspirert, og dette er kombinert med basilikaformen innvendig ved at de lave sideskipene befinner seg under det som utvendig etterligner svalganger. Vesttårnet er trukket inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble pusset opp og beiset utvendig i 2008–2009.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgaleri i vest (eller nordvest). På langveggene er det relativt store vinduer over sideskipene, og fire søyler er med og bærer disse veggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1953.

Altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Hans Brusletto. Prekestolen har åttekantet grunnflate og 5 1/2 fag med fyllinger. Den står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Orgelet ble ifølge bygget av P. Bruhn & Søn i 1986. Det avløste et orgel som ble overtatt fra Gol kirke i 1950, og som var bygget av Gustav O. Næss i 1889 eller 1891. («Norges kirker», dvs. Christie & Christie, er ikke enig med seg selv.) Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & søn i 1924, ifølge «Norges kirker» (mulig skrivefeil for 1934). Et eksotisk innslag i kirken ellers er fire ikoner som bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken på tre sider og er avlang og trukket ut i retningen nordvest til sørøst. Øst for kirken står en liten bygning som må antas å være redskapshus.

Herad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulsrud kirke

Gulsrud kirke

Bakgrunn, tidligere kapell
Gulsrud i Modum er på sørsiden av Tyrifjorden, omtrent midtveis mellom Vikersund og Sylling langs Øst-Modumveien. Et bedehuskapell etter tegninger av Hans Horn ble oppført for Gulsrud kvinneforening etter pengeinnsamling og bevilgninger fra kommunen, og innviet den 18. september 1907. Dette kapellet brant i 1930, men er beskrevet i Norges kirker.

Dagens kirkebygg
Nytt kirkebygg ble tegnet av Sverre Poulsen og fikk omtrent samme grunnflate som det nedbrente kapellet. Innvielsen var den 25. november 1931, og det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med puss innvendig og utvendig. Bygget ble tidligere titulert som kapell, men kalles nå kirke. Kirken har ca. 150 sitteplasser. Den største delen av bygningskroppen inneholder kirkeskip samt et tilbygg i vest med forrom, kjøkken og galleritrapp. Over dette er en takrytter. Den mindre delen i øst inneholder kor med sakristier i forlengelsen. Disse har flat himling, og over dem er et galleri mot koret som imidlertid ikke er i bruk og derfor avstengt. Vindusåpningene i kirkedelen (samt sakristidørene) er rundbuet. Det er også koråpningen, og det er galleri i vest. Når bygget brukes til andre formål enn rent kirkelige, trekkes det et forheng foran koråpningen, ifølge «Norges kirker», skjønt det kan være vanskelig å se opphenget på bilder på nettet. Kanskje er dette ikke lenger aktuelt.

Inventar
Altertavlen er malt av Anders Kongsrud i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann og viser Jesus som tolvåring i tempelet. Teksten under bildet lyder: «Jeg maa være i min fars hus.» (Luk 2, 49) Prekestolen har syv fag med fyllinger. Døpefonten er sekskantet. Kirken har et Eriksen-harmonium fra 1919 samt et flygel. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1931.

Kirkegård
På kirkegården sørøst for kirken står et bygg som må antas å være bårehus, og som later til å ha et slags møterom, kontor eller oppholdsrom i etasjen over.

Gulsrud kirke
Gulsrud kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gullaug kirke

Gullaug kirke

Bakgrunn
Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn.

Betel bedehus ble innviet den 17. september 1905. Bygget ble vigslet til kirkelig bruk 3. juledag 1923 etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass. Betelnavnet ble imidlertid beholdt i lang tid. Bygget ble omfattende pusset opp i flere omganger i 1950- og 1970-årene. Det fikk takrytter (etter planer av arkitekt Ragnar Anker Nilsen) i 1950, og skal vi forstå det slik at bislaget utenfor er fra 1957, da bygget visstnok fikk ny hoveddør? Eierskapet ble overdratt til Frogner menighet i 1988, og i 1993 ble navnet endret til Gullaug kapell. Fra 1997 kalles det Gullaug kirke.

Kirkebygg
Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Den har panel både utvendig og innvendig. Orienteringen er fra sørøst til nordvest, og kirken har en takrytter over inngangen i sørøst.

Interiør og inventar
Kirkerommet har vært møblert med stoler siden 1985, da benkene ble byttet ut. Dagens stoler var nye i 2017.

Kirken fikk nytt alterbilde i 2004. Bildet antas å ha hengt i Bragernes bedehus i Drammen (nedlagt 1978) og så i Nøste kapell. Kunstneren er ikke fastslått med sikkeret, men det kan dreie seg om en tegnelærer Scjelbred fra Drammen. Motivet er Jesus som tolvåring på vei til Jerusalem sammen med Josef og Maria.

Døpefonten ble overtatt fra Sjåstad kirke (i 1923, altså). Dåpsfatet er fra 1950. Ellers er alter, alterring og prekestol fra oppussingen i 1957, mens lesepulten er fra 1992. Kirken har aldri hatt pipeorgel, men tre forskjellige harmonier. Det nåværende er fra 1963 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk. En kirkeklokke fra Olsen Nauen ble anskaffet i 1948.

Gullaug kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Filtvet kirke

Filtvet kirke

Bakgrunn
Filtvet er et stykke nordøst for Tofte i Hurum (innlemmet i Asker kommune i 2020). Arbeid for kirkebygg i denne delen av Hurum prestegjeld startet i 1860-årene, men skjøt fart først etter at Holmsbu fikk kirke i 1880-årene. Grunn til kirke og kirkegård ble gitt av reder C. A. Jørgensen, og det ble samlet inn penger til prosjektet. Tegninger av Alfred Christian Dahl ble fremlagt i 1892, og planene ble godkjent i april 1894. Kirken (opprinnelig titulert som kapell) ble innviet allerede den 14. november samme år.

Kirkebygg
Filtvet kirke er en laftet langkirke med 200 plasser i en utpreget nasjonalromantisk stil. Den har klare likhetstrekk med samme arkitekts Åros kirke i Røyken (også innlemmet i Asker). Kirken er orientert fra nord mot sør snarere enn fra vest mot øst, trolig pga. terrenget.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det malte laftetømmeret er synlig i kirkerommet, og kirken er avstivet med strekkfisker. Interiøret ble pusset opp til 60-årsjubileet i 1954.

Altertavlen har et bilde av Jesus og et lite barn, malt av Karl Johan Holter i kopi etter Carl Bloch. Prekestolen står til venstre (øst) for koråpningen. Den har åttekantet grunnform og seks fag med fyllinger med naivistiske bilder. Døpefonten har rund kum og firkantet skaft, og står inne i koret.

Til sekstiårsjubileet i 1954 fikk kirken et nytt Jørgensen-orgel, og det var nødvendig å utvide galleriet i den forbindelse. Av en senere stillingsutlysning fremgår det imidlertid at kirken har et digitalt Allen-orgel. Kirken fikk en liten skipsklokke til innvielsen og en klokkke fra O. Olsen & Søn i 1909. «Norges kirker» skildrer også annet inventar.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst i bakken vest for kirkegården (se kart), som er relativt kupert, men ikke terassert. Hele arealet mellom tre veier er i bruk, og det ser ikke ut til å være utvidelsesmuligehter. Nordvest for kirken står et bårehus.

Filtvet kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden