Stikkord: kapell

Kongsdelene kirke

Kongsdelene kirke

Bakgrunn
Kongsdelene kirke ligger på en knaus i søndre utkant av tettstedet Sætre i tidligere Hurum kommune (fra 2020 innlemmet i Asker), litt nord for Oslofjordtunnelen. Knausen er ikke stor. Den er bratt i sør, med en liten gressbakke i nord ned mot kirkegården. Hele stedet minner en god del om Sørlandet.

Byggingen var resultat av en viss tids arbeid med å samle inn midler og få gjennomført prosjektet, ledet av en lokal fabrikkeier. Arkitekt var Halfdan Berle, som også har utformet altertavlen. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet i samme år, som også står på vindfløyen i spiret, så det ble nok arbeidet effektivt.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 150 plasser. Stilen er svært påvirket av klassisisme fra embedsmannsgårder, og markerer et brudd med den bygotikken og sveitserstilen som hadde dominert innen kirkearkitekturen frem til århundreskiftet. Kirken følger nødvendigvis lengderetningen på knausen den ligger på. Den har inngang i nordvest og kor i sørøst. Våpenhus med utbygg i nordvest gjør at bygget er nesten (men bare nesten) symmetrisk også i lengderetningen. Symmetrien i bredderetningen brytes bare av sakristiet på korets østside. Kirken har takrytter midt på skipet.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er to kvadratiske søyler på hver side av koråpningen. Inventaret er for en stor del på alder med kirken, mens dagens interiørfarger ifølge Norges kirker stammer fra 1950 og er valgt av Gerhard Munthe.

Altertavlen er altså formgitt av arkitekten. Bildet er malt av Jacob Strømme i kopi etter Eilif Peterssens «Ecce homo» i Norderhov kirke. Prekestolen står til høyre for koret. Den har tre fag med fyllinger og har oppgang fra sakristiet. Døpefonten er plassert på venstre side i koret. Orgelet er ifølge «Norges kirker» bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1962. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1905.

Kirkegård
Kirkegården er på et lavereliggende flatt område (et oppfylt dalsøkk?) øst for knausen med kirken.

Kongsdelene kirke
Kongsdelene kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lierskogen kirke

Lierskogen kirke

Lierskogen kirke omtales ofte som bedehuskapell, og ble opprinnelig oppført som bedehus. Noe av startkapitalen var en testamentarisk gave fra Lars og Nikoline Bøe (som døde i hhv. 1900 og 1904). Pengene ble stående i banken i en årrekke og etterhvert supplert med gaver gitt av lokale privatpersoner og foreninger. Bedehuset ble tegnet av Nils Nilsen og oppført i murstein, muligens med innslag av dugnadsarbeid. Det stod ferdig høsten 1936 og ble innviet 17. januar 1937, et årstall som står på veggen over hovedinngangen. Huset hadde en storsal med 150 sitteplasser og ellers en mindre sal, et lite kjøkken og en vaktmesterleilighet i 2. etasje.

I 1960 fikk bedehuset påbygget klokketårn med spir, med innvielse 26. november. Den fikk ved den anledning en kirkeklokke støpt av Olsen Nauen. Etterhvert ble bygget titulert som kapell, skjønt endel brukte av gammel vane betegnelsen «bedehuset». Aktivitetene som beskrives i jubileumsheftet om kirken, har mye til felles med bedehus og arbeidskirker. 25-årsjubileum ble feiret i 1962.

I 1980-årene ble virkningene av manglende vedlikehold merkbare, og rundt midten av tiåret ble kapellet restuarert i et samarbeid mellom bedehusforeningen og kommunen, og det fikk nytt orgel og piano. Gjenåpning var 4. mai 1986. Tranby menighetsråd overtok eierskapet i 1990-årene, og etter innføringen av kirkeloven av 1997 ble bygget titulert som kirke.

I en tilstandsrapport fra 2004 ble det igjen fastslått akutt vedlikeholdsbehov, og kirken var faktisk truet av nedleggelse og riving. Den ble midlertidig stengt i slutten av 2008. Kort tid etterpå ble imidlertid midler til oppussing bevilget. Det neste halvåret ble det arbeidet på spreng, og kirken gjenåpnet den 15. mai 2009 med Ole Paus-konsert. Deretter var det tid for bygging av et nytt tilbygg. Det bærer årstallet 2010 på ytterveggen. Kirken omtales nå ofte som Lierskogen kulturkirke, og det later til at det arrangeres en rekke konserter i den. 75-årsjubileum ble feiret i 2012, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Som altertavle fungerer et kors på veggen bak alteret. Orgel er nevnt, uten at undertegnede har klart å bringe på det rene hva slags orgel kirken har. (Det sier jubileumsheftet ingenting om.)

Det er ikke kirkegård på Lierskogen. Lierskogen har felles sogn med Tranby.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ringkollen kapell

Ringkollen kapell

Ringkollen sportskapell ligger ved Ringkollen på Krokskogen, øst for Haugsbygd i Ringerike kommune. Arbeid for kapell begynte på 1960-tallet. Kapellet ble tegnet av Ivar Grev og oppført på den ryddede branntomten etter gamle Ringkollstua, som brant i 1970; Ringkollstua av i dag ligger litt sør for kapellet, som ble innviet den 9. oktober 1982.

Kapellet har 100 plasser. Bygget er rektangulært og har saltak, og orienteringen er fra sør til nord, med hovedinngang i sør. Det er oppført i bindingsverk og har tømmermannspanel utvendig. På søndre del av bygget er en takrytter med en vindfløy tegnet av Georg Bentzen og utført av Leiv Moløkken. Den bærer årstallet 1982. Døren fra det åpne bislaget i sør og inn i kirkerommet er innrammet med akantusutskjæringer skåret av Roar Jonsrud. Utenom gudstjenester brukes kirkerommet som kafé. Da trekkes et forheng foran koret. Ellers har bygget en forgang nord for alterpartiet med inngang til kjøkken i vest, birom i øst og overnattingsplasser i annen etasje.

Alterbildet er et oljemaleri av Bjarne Rise fra 1981. Det viser et skogsparti med en rekke symboler. Lesepulten er utført etter modell fra Kirkelig kulturverksted. På galleriet over inngangsdøren står et harmonium som tidligere har stått i kapellet ved Hønefoss kirke samt i Ullerål kirke. Kapellet har også et Niendorf-piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Ifølge NRK er det muligheter for utendørsvielse ved kapellet.

Ringkollen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rud kirke

Rud kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en oppslagstavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Rud kirke er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen stod det: «Hvem leter du efter?» (Joh 20, 15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Den kom ifølge menighetsbladet på plass på begynnelsen av 1990-tallet (skjønt kirkeleksikonet hevder at den ble malt i 1984). Prekestolen (på nordsiden av koråpningen) har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten (på sørsiden av koråpningen) er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Nord for kirken er et bårehus som er delvis nedsenket i jorden.

Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Bårerom
Oppslagstavle

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skurdalen kirke

Skurdalen kirke

Arbeidet for bygging av kirke i Skurdalen begynte med en pengegave allerede i 1917, og i 1925 ble det avstått to mål til kirketomt. Kirkegård ble innviet den 2. oktober 1938, men først på 1960-tallet ble det fortgang i byggeplanene. Arkitektene Skoug & Skoug (far og sønn Helge) leverte tegninger, og byggetillatelse forelå høsten 1967. Kirken ble oppført fra 1968 av byggmester Bjarne Kristiansen og innviet av biskopen den 7. september 1969. Opprinnelig ble bygget titulert som kapell, men i dag snakker vi om Skurdalen kirke eller Skurdalskyrkja.

Kirken er oppført i betong og forblendet med naturstein utvendig. Grunnflaten er trekantet, og
takkonstruksjonen bringer tankene hen på pyramider, men har brutte flater. Taket er tekket med tjærebredde spon. Kirken har ca. 150 sitteplasser, og klokkene henger i en støpul ved siden av kirken. Det er inngang på nordvestsiden.

I det sørøstre hjørnet innvendig er det satt opp en altervegg med altertavle i emaljert kobber av Victor Sparre. Bildet inkorporerer både korsfestelsen og oppstandelsen. Vi ser blant annet en kristusfigur med utstrakte armer samt en rekke symboler fra lidelseshistorien, inkludert nagler, tornekrone og spydspiss. Sparre har også tegnet fire messehagler til kirken, og en elev av Sparre har laget alterkrusifikset. Prekestolen står på nordsiden (venstre) og døpefonten på sørsiden (høyre). Begge er utført i furu av Torleiv Sundre & Co. Orgelet har 6 stemmer (ett manual og pedal) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn til innvielsen av kirkegården i 1938.

Det er innredet bårerom under kirken. Det har et sementkors med mosaikkutsmykning, utført av Victor Sparre.

Kirkegårdsport
Støpul
Kirkeklokker
Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Kirkerom
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Slemmestad og Nærsnes menighet. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.

Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.

Det er altså ikke kirkegård rett ved kirken, men lenger sør i Slemmestad.

Slemmestad kirke
Slemmestad kirke
Slemmestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tunhovd kirke

Tunhovd kirke

Bakgrunn
Tunhovd kvinneforening sies å ha arbeidet for kirkegård på stedet fra 1918, men det tok litt tid før kirkegård ble innviet den 28. september 1935. Det foregikk også innsamling til kirkebygg, og dette ble tegnet av Arne Rustberggard og oppført i 1941–42 (årstallet i vindfløyen er 1942), men den formelle innvielsen skjedde først etter krigen, nærmere bestemt den 30. september 1945, ved Eivind Berggrav. Ved innvielsen snakket man om Tunhovd kapell, men i dag tituleres bygget som kirke. Den har 150 sitteplasser.

Kirkebygg
Tunhovd kirke er en tradisjonelt utformet langkirke med tårn ved inngangen, rektangulært skip og smalere kor i forlengelsen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi og dåpsventerom på hver sin side, slik at bygningskroppen har jevn bredde). Orienteringen er fra sørøst til nordvest, altså med koret i sistnevnte retning. Det er våpenhus (eller forhall) i tårnfoten, som er litt bredere enn resten av tårnet og har pulttak.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri over inngangen. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og det er klokkerbenk på motsatt side inne i koret. Interiørfargene er satt i 1955 etter forslag fra Carsten Lien, og det er Paul Grøtt som utførte malerarbeidet. Vinduene har farget glass med fugler på blå bunn øverst og blomster nederst.

Altertavlen er fra 1949–50. Den har et stort billedfelt med mørk bakgrunn der det står et stort krusifiks som er skåret av B. Kaland. Rammen er skåret av Gunnar Stensen, og det hele sies å være malt av Carsten Lien, som sammen med A. Sanderstølen krediteres for maling av inventaret. Over billedfeltet står det: «Det er fullbragt» (Joh 19, 30). Prekestolen har fem fag, hvorav fire har evangelistsymboler og det femte et flammende sverd. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på hver side er det en stjerne og et kors.

Norges kirker omtaler to orgler. Det ene er et 4 stemmers Eriksen-Svendsen-orgel bygget fra 1866 som ble overtatt fra Svinndal kirke i 1950, og som siden er restaurert i 1981. Det andre er et skaporgel fra Jørgensen. Det er formodentlig førstnevnte orgel som er avbildet her. Kirken har to klokker, begge støpt av O. Olsen & Søn. De er fra henholdsvis 1934 og 1955.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et murt, pusset og hvitmalt gravkapell som ble oppført i 1962–63, og like ved siden av står et servicebygg. Utenfor kirken er også et minnesmerke over Herbjørn Strøm, som utvandret til USA og skal ha blitt senator i Nord-Dakota.

Bildene her ble tatt høsten 2012. Det kan se ut til at taket ble tekket om like etterpå.

Tunhovd kirke
Tunhovd kirke
Tunhovd kirke

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestfossen kirke

Vestfossen kirke

Bakgrunn
Vestfossen fikk status som eget kirkesogn fra 1997, men hadde bare et lite og nedslitt kapell som ble innviet i 1902 som kirkelokale, selv om kirketomt var blitt skjenket allerede i 1910 (tilsynelatende en annen enn den dagens kirke er bygget på). I 2008 ble penger bevilget av Øvre Eiker kommune og Øvre Eiker kirkelige fellesråd, og 1. juni 2009 startet bygging av en kirke tegnet av Arkitektkompaniet AS (som hadde arbeidet med kirken siden 1990-tallet). Etter en gudstjeneste i kapellet 14. februar 2010 nedla biskopen grunnstein for den nye kirken, som så ble innviet den 29. august samme år.

Kirkebygg
Vestfossen kirke er en arbeidskirke med gul tegl i mye av fasadene. Vestpartiet har form av et lang, smalt bygg, nærmest som en mur, med inngang gjennom en åpning i midten som fører inn til kirketorget, som er sirkelrundt og båret av søyler (apostlene) og omgitt av store glassflater. Selve kirkerommet er i en egen bygningsdel og er nærmest rektangulært med gallerier på tre sider og en bred, krum fondvegg, en slags apsis. Kirken har 400 sitteplasser.

Inventar
Alteret er laget av to slipesteiner fra «Kollergangen» i tidligere Vestfos Cellulose, med en glassplate oppå. På fondveggen er et trekors laget av Hans Horne. I tillegg er altertavlen overført fra kapellet og henger på utstilling under et galleri. Overført er ifølge Kunsthistorie.com også døpefont, orgel (elektronisk) og kirkeklokke (fra 1902). Sistnevnte henger i en støpul (frittstående klokketårn) foran kirken. I 2020 skal imidlertid firmaet Karl Schuke ha montert et tidligere interimsorgel fra Tangen kirke i Vestfossen kirke. Det er bygget av nederlandske van Wulpen og har fem stemmer.

Kirkegård og omgivelser
Det var ikke anlagt kirkegård da bildet her ble tatt, men ifølge fellesrådet ble urnelund og navnet minnelund tatt i bruk i 2013, og Allslekt markerer et par felt nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Spone kirke

Vestre Spone kirke

Bakgrunn
Vestre Spone kirke er ikke så mange kilometer fra Blaafarveværket, men ligger i en sidedal til den dalen som dannes av elven Simoa. Planer om kirkebygg på stedet oppstod i løpet av 1870-årene, og man fikk ordnet finansiering og arkitekthonorar. Kirken er tegnet av Henrik Nissen, og de samme tegningene skulle brukes til kapell på Rud, men der drøyde det noe med gjennomføringen. Spone kapell ble oppført på grunn fra gården Amundrud og innviet den 21. september 1880. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Vestre Spone kirke er en langkirke i tre: Det meste av kirken er laftet, men vesttårnet er i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet, og det er omgitt av sakristier: prestesakristi i nord og dåpssakristi i sør. Kirken er hvitmalt, og takene er tekket med rød tegl (unntatt på spiret). Kirken har ifølge Kirkesøk 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble gjort om en god del innvendig i 1930-årene. Korbuen fremstår som rundbuet, og korhimlingen som tønnehvelvet. Korets gulv er et par trinn opp fra skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen (mot korets østvegg) har et korsfestelsesbilde som ble malt av Anders Kongsrud i 1934. Prekestolen (mot skipets østvegg nord for korbuen) har fem fag med buer nederst. Døpefonten (sør for korbuen) er åttekantet og har en firkantet sokkel.

Kirken fikk et 5 stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Om det er dette orgelet som står på galleriet nå, er ukjent for undertegnede, men kommunen diskuterte restaurering av orgel rundt 2007. De to kirkeklokkene er fra Bochumer Verein. De meldes i «Norges kirker» (1986) å være sterkt rustet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av stakitt. Et gravkapell (eller snarere bårehus?) ble oppført på kirkegårdens sørvestre del i 1964. Det har et relativt uvanlig utseende for slike hus. Ifølge «Norges kirker» ble kirkegården opparbeidet og tilsådd i 1975. Dette dreier seg formodentlig om en utvidelse eller istandsettelse.

Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vindfløy
Kapell
Kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn
Åmot kapell i Modum ble oppført som bedehus i 1892 og ombygget til kapell i 1906. Det var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet. Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive det og bygge nytt.

Kirkebygg
I stedet har Åmot fått en ny og langt større kirke som også inneholder administrasjon for kirken i Modum. Kirken er tegnet av Arne Åmland og Terje Høgenhaug. Grunnstein ble nedlagt på årsdagen for brannen, og kirken ble innviet den 16. mai 1996. Det er en arbeidskirke i tegl med sammensatt form. Den delen som vender ut mot fylkesvei 2832 (i vest), er nærmest halvsirkelformet, men bakom finnes det altså en rekke andre komponenter, og komplekset inneholder også en rekke forskjellige rom. Tidligere var det også bibliotek her, men det ble nedlagt i 2016. Overslag over antall sitteplasser varierer en god del: Ifølge kirkelig fellesråd er det 220 plasser i kirkerommet og 100 på kirketorget, mens bokverket «Kirker i Norge» opererer med 350 + 200.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Krusifiks
Orgel
Mot kirketorget

Interiør og inventar
Kirkerommet har alterparti i vest, og det er menighetssal (som kan adskilles med foldedør) sør for kirkerommet. Kirketorget er på østsiden. Kirkerommet er utsmykket av Tor Lindrupsen. Alterbildet er laget av marmor, kleberstein, terrakotta og støpt glass, og består av 81 kvadratiske deler. Det bærer tittelen «Livets tre» og innebærer vel en slags omdefinisjon av det tradisjonelle korsfestelsesmotivet. Lindrupsen har også laget tre glassmalerier i veggen mellom orgelet og alterpartiet, og han står bak kirkens logo. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler i liturgiske farger. Orgelet har ifølge kirkelig fellesråd åtte stemmer (skjønt undertegnede talt ni spaker ved besøk) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (i den perioden den ble omorganisert til Norsk orgelverksted).

Kirken er åpen for besøkende hele året og leier ut lokaler til foreninger. Menighetsbladet kan leses her.

Kirkegård
Det er kirkegård sør for kirken, på østsiden av fylkesveien.

Åmot kirke sørfra
Åmot kirkegård
Åmot kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden