Søndre Enningdalen kirke

Søndre Enningdalen kirke

Bakgrunn
Søndre Enningdalen kirke er ved Kirkebøen, nær nordenden av Kirkevannet, bare et par kilometer fra svenskegrensen. Her stod en gang i tiden en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke før kirkestedet ble flyttet til Prestebakke på 1790-tallet. De tidligere kirkene er skildret i forbindelse med Prestebakke kirke. Kirkegården ble fortsatt brukt etter at kirkestedet ble flyttet, og den ble utvidet i 1937. I 1907 ble det oppført et gravkapell der. Det ble revet på 1940-tallet og materialene brukt ved kirkebyggingen.

I 1942 tok en utflyttet enningdøl, Mads Berg, initiativ til ny kirkebygging. Det tok riktignok en ti års tid å få ordnet med byggetillatelse og andre relevante formaliteter, men i 1953 ble grunnstein nedlagt, og ny kirke — da titulert som Søndre Enningdal kapell — ble innviet den 7. oktober 1956. Den er tegnet av Dag Borg (sønn av komponisten Oscar Borg) og har 100 sitteplasser.

Kirkebygg
Søndre Enningdalen kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Tårnet er trukket litt inn i skipet. Kirken har liggende panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig (men malt) inne i kirken. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri over våpenhuset i vest. Kirken er pusset opp endel i de senere år.

Interiør og inventar
Det er galleri over våpenhuset i tårnet. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. På hver side av korbuen er en mindre rundue med nisje — omtrent som sidelatre i katolsk tid, men her ser de ut til å inneholde varmeovner.

Mens kirken ble planlagt, dro en delegasjon til svenske Nössemark kirke for å undersøke mulighetene for å få tak i den gamle altertavlen fra før 1795, men uten å lykkes. Kirken fikk i stedet en altertavle med et bilde malt av Anna Vigen. Det viser Jesus og disiplene på Tabor, forklarelsens berg, og sitatet under bildet lyder: «Herre, det er godt at vi er her.» (Matt 17, 4) Kunstneren døde for øvrig før kirken ble innviet.

Prekestolen står i høyrekant av korbuen og døpefonten i venstrekant. Dåpsfatet og vannkannen er i sølv. Under dåpsfatet er et eldre dåpsfat av tinn. Kirken har et elektronisk orgel fra 2001 (og det forrige var tydeligevis også elektronisk), og den har én kirkeklokke.

Kirkegård
Kirkegården har, ikke overraskende, enkelte gamle gravminner. Det står ikke noe gravkapell der i disse dager.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Søndre Enningdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spjærøy kirke

Spjærøy kirke

Bakgrunn
Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya med samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter.

Kirkebygg
Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Vestportal

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjebergdalen kirke

Skjebergdal kirke

Bakgrunn
Skjebergdalen kirke er et stykke nordøst for Skjeberg og nesten rett øst for Sarpsborg by, men på den andre siden av Isesjøen. Kirken ble tegnet av ingeniør Gunerius Furuholmen og for en stor del finansiert med gaver. Kapellet, som det opprinnelig var, ble oppført av byggmester Fjellbråten i 1910 og innviet 8. februar 1911, men i dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Skjebergdalen kirke er en langkirke i bindingsverk med vesttårn (eller snarere våpenhus med takrytter) og en rektangulær del som inneholder både skip og kor. Øst for dette igjen er en lavere og smalere del med sakristier. Kirken har 125 sitteplasser.

Kirken er preget av nygotikk/sveitserstil, og koråpningen har form av en slags køverbue som er tredelt av søyler. Korgulvet er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og ved inngangen i vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ser ut til å stamme fra en oppussing i 1949 etter forslag fra Finn Krafft.

Inventar
Opprinnelig hadde kirken et trekors i en nygotisk innramming som altertavle. I 1998 kom det imidlertid på plass et alterbilde i form av akvarellen «Kjærlighet» (et korsfestelsesbilde malt 1986) av Walter Aas, og det er et av kunstnerens siste bilder. Prekestolen er på alder med kirken. Det er også døpefonten, og til den hører fat og kanne (mugge) som ble gitt i gave i hhv. 1959 og 1961. (Tidligere hadde man brukt et ødelagt fat som ble funnet på kirkeloftet i Skjeberg og reparert.)

Kirken hadde opprinnelig et harmonium, men i 1918 kom det et orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette led etterhvert under manglende vedlikehold og ble lagret på loftet, mens kirken fikk et elektronisk orgel. Etter at orgelet hadde ligget på loftet i 27 år, ble det imidlertid restaurert av Flemming Arntzen og ble gjeninnviet i desember 2007. Man kjøpte i sin tid den gamle middelalderklokken fra Ullerøy kirke. Denne er nå lagret, og en nyere klokke av uspesifisert opphav brukes.

Kirkegård
Kirken står ganske langt nord på kirkegården, og nordvest for den står et par småbygg hvorav det ene blant annet inneholder toalett.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjølstad kirke

Kjølstad kirke

Bakgrunn
Pella kapell var i dårlig stand og ble revet i 1977. Da hadde man allerede begynt å planlegge ny kirke, men det tok noen år før denne ble oppført og tatt i bruk.

Kirkebygg
Kjølstad kirke ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1982–86. Innvielsen var 7. september 1986, og kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1989. Det dreier seg om en arbeidskirke som også inneholder bl.a. menighetskontorer samt — naturligvis — diverse aktivitetsrom. Kirken har 300 sitteplasser, inkludert tre siderom à 40 plasser.

Inventar
Alterbildet er et tredelt bilde. Det er ifølge kirkeleksikonet et vevet og knyttet teppe som ble laget i 1990 av tekstilkunstneren Åsa Pedersen. Midtbildet viser åpenbart et kors, og bak det ser det ut til å være en sol som sender ut stråler. Kirkeleksikonet beskriver motivet som Kristi oppstandelse. Prekestolen fra 1991 ble tegnet av arkitekten. Døpefonten (1991) er av tre, og orgelet (fra 1987) er elektronisk. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1987 og henger i en støpul ved siden av kirkebygget.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Borge gravlund benyttes.

Kilder og videre lesning:

  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 117–120
  • Tore Steinar Pettersen: Kirker i Østfold, Borg bispedømme (Tindlund Forlag: Fredrikstad, 2008), s. 36–37
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker om Pella kapell
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 690
  • Kirkesøk
  • Borge menighet

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ervik kirke

Ervik kirke

Bakgrunn
Ervik kirke kalles også St. Svithun minnekapell, til minne om hurtigruteskipet Sanct Svithun, som ble skutt i senk av britene i 1943. Ved den anledning bidro en lokal redningsaksjon til å begrense antall drepte, og man klarte også å berge skipsklokken, som senere ble brukt som kirkeklokke. NS syslet med planer om minnekapell og nedla grunnstein i 1944, men saken ble utsatt. Fra 1960 ble det arbeidet for å få oppført et kapell på stedet. Det ble tegnet av Olav Platou (som arbeidet ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og overtok et prosjekt Arneberg fikk kort tid før han døde) og innviet den 14. juni 1970. Ervik fikk sognestatus i 1997, og det tidligere kapellet tituleres nå som Ervik kirke.

Kirkebygg
Ervik kirke er en langkirke i mur med en karakteristisk løkkuppel. Kirken er innredet etter arbeidskirkeprinsipper med skyvedør bakerst i kirkesalen mot et par møtesaler. Kirken er møblert med jærstoler og har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser, mens det ifølge fylkesarkivet dreier seg om 75 eller 150 avhengig av om skyvedørene er lukket eller åpne. I kirkebygget er det utstilt flere gjenstander knyttet til det senkede skipet, deriblant skipsfløyten og en modell. Det finnes også en minneplate med navn på de omkomne. Ankeret ble tatt opp av vraket i 1996 og er utstilt utenfor kirken.

Interiør og inventar
Korenden av kirkesalen er hevet med et lite trinn over resten av rommet, som et lavt podium. Altertavlen har form av et kors med en kvinneskikkelse på veggen bak alteret, og ble laget av Kalla Skrøvseth i 1979. Den er inspirert av historien om forliset. Kirken har glassmalerier, prekestol og døpefont med fat og mugge fra 1970. Orgelet (fra 1990) er elektronisk og av merket Cantor. Det har 25 stemmer. Et nederlandsk ikon fra 1996 viser Sta. Sunniva.

Kirkegård
Ervik kirkegård, som antas å være fra 1500-tallet, er like ved siden av kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veitastrond kapell

Veitastrond kapell

Bakgrunn
Veitastrondsvatnet fyller opp det meste av et dalføre som går nesten parallelt med Jostedalen, og Veitastrond med kapellet er innenfor vannet. Det ser ut til at det kom kirkegård først — med klokketårn. Dette ble reist i 1891. På den tiden ble det holdt gudstjenester i skolehuset. Så ble det oppført bedehus i 1928, og dette ble vigslet til kirkelig bruk den 14. juli 1935. Vi har altså å gjøre med et bedehuskapell. Det ser ut som en vanlig kirke, men ifølge Fylkesarkivet omtaler folk i bygda det fortsatt som «bedehuset».

Kirkebygg
Veitastrond kapell er en laftet langkirke med tårn i nordvest og kor i sørøst. Den har en sidefløy på langveggen i sørvest med inngangsparti, og på nordøstsiden er en kjøkkendel. Kapellet har ifølge Fylkesarkivet 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kapellet har to saler som kan adskilles med skyvedører. Koret er i samme bygninsgsdel som skipet. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv, som et podium, men for øvrig er det ikke noe markert korskille. Himlingen er tredelt med tønnehvelv i midten og flat himling på sidene.

Alterbildet henger på fondveggen og viser Jesus i bønn i Getsemane. Over dette er et annet bilde av Jesus som underviser disiplene. Rundt det er en innskrift malt direkte på veggen: «Lyft augo dykkar og skoda aakrane korleis dei alt gulnar mot hausten» (Joh 4, 35)

På podiet er også en prekestol og en lesepult. Døpefonten antas å være fra 1935, og kirken har et orgelpositiv fra 1997 (fra nederlandske Klop). Kirkeklokken hang opprinnelig i klokketårnet fra 1891 og ble overført til kapellet først i 1947.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er nordvest for kapellet, og nevnte skole ligger på skrå over veien. Sørøst for kapellet står et bårehus.

Veitastrond kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordbotn kirke

Nordbotn kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Nordbotn kirke ble inntil nylig kalt kapell. Den ligger på Fjellværsøya i Hitra kommune og kom til i en tid med befolkningsvekst da et besøk til Fillan kirke kunne innebære en ganske strabasiøs sjøreise. Kirketomt ble gitt av skipper og handelsmann Johannes Skarsvaag, som ivret for byggingen og fikk med seg oppsitterne på Fjellværsøya og Ulvøya. Etter noe diskusjon (f.eks. om hvorvidt Fillan kirke skulle flyttes) samt pengeinnsamlinger ble tegninger innkjøpt fra Carl Julius Bergstrøm og tillatelser innhentet. Det sies at kapellet (som det da var) ble bygget på Bangsund ved Namsos, tatt ned og fraktet til Nordbotn, idet byggmester Saksen fulgte med og ledet arbeidet med oppføringen av kapellet, som ble innviet den 4. desember 1900. Det er en tømret langkirke med rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier.

Interiør
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken er avstivet med strekkfisker. Det er malt bilder på den nederste delen av taket, og brystningen i skipet har påmalte draperier. Det er dekormønstre på deler av korveggene, og korbuen har marmorert mønster. Og så videre.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her malt av Conrad Valeur. Prekestolen (på nordsiden av korbuen) er på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Den har oppgang fra koret. Til døpefonten hører en messingkanne. Kirken fikk sitt første orgel i 1924. Dagens orgel skal være fra 1982. Kirken har én kirkeklokke. Den er støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Værksted i 1900.

Kirkegård
Det hører to kirkegårder til kirken. Den eldste ligger rundt 50 meter fra kapellet og stod ferdig i 1897. Den andre ligger ved klokkergården i Botnvika, noe lenger borti veien. Den ble tatt i bruk i 1926.

Jubileer
Det ble feiret femtiårsjubileum i 1950 (2.–3. desember, visstnok i storm) og hundreårsjubileum i 2000. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt et jubileumshefte, men tilgjengeligheten i biblioteksystemene later til å være begrenset.

Nordbotn kirke
Sett fra Herøya

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lønset kirke

Lønset kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Lønset er i Oppdal kommune, et par mil vest for kommunesenteret. Dagens kirke på Lønset er ikke den første. I middelalderen skal det ha stått et kapell (trolig en liten stavkirke) på gården Vindal. Det er ikke funnet spor etter dette, og ingen vet hvor lenge det stod, men bygda ble lagt praktisk talt øde etter Svartedauden.

En kirke fra 1774 ble revet i 1863, da dagens kirke stod klar. Dette var en korskirke som stod lenger vest på kirkegården enn dagens kirke, omtrent der minnesmerket over skredulykken står. Det fortelles hos Oppdal kirkelige fellesråd at det forut for nybyggingen forelå to modeller: en korskirke tegnet av Johannes Ellingsen Storli og en åttekantet kirke tegnet av Sjur Jamtseter, og det er dem sistnevnte som ble valgt. Modellen skal fortsatt finnes. Kirken (som opprinnelig ble titulert som kapell) ble vigslet den 26. august 1863.

Kirkebygg
Lønset kirke er en åttekantet trekirke med ca. 250 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst, men avviket fra vest/øst-linjen er ganske lite. Det er våpenhus vest for åttekantdelen og sakristi øst for den. Midt på taket er en åttekantet takrytter med spir.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen og kor i østre del av åttekanten.

Mye av inventaret er overtatt fra gamlekirken, supplert med nylagede saker. Altertavlen ble laget av Ole Moene og Sjur Jamtseter i 1863. Den har et hvitt kors på rød bakgrunn i storfeltet. Dette ble i 1920 byttet ut med et maleri av Kristi oppstandelse utført av Mikael Hoel, men ble gjeninnsatt ved en restaurering i 1960-årene. I tillegg har man tatt vare på altertavlen fra gamlekirken, som ble laget av Erik Horne i en slags enkel bruskbarokk (i 1774–76, ifølge Norsk kunstnerleksikon). Den henger på skråveggen til venstre for alteret, mens Hoels bilde henger på skråveggen til høyre.

Prekestolen (til høyre for alteret) ble laget av Erik Horne til gamlekirken. Den har bilder av de fire evangelistene. Også døpefonten er overtatt fra gamelekirken. Kirkeleksikonet daterer den til 1774.

Kirken sies å ha et pipeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1975 og to kirkeklokker støpt av Henrik Aunum i 1771 og 1786. NRK har lydopptak av klokkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står lengst øst på kirkegården, som skrår oppover fra østsiden av Storlidalsvegen. I skråningen nedenfor kirken står en steinhelle til minne om Kletthamranskredet i 1868, der 32 liv gikk tapt. Dette skal være den snøskredulykken som har krev flest menneskeliv. Ved parkeringsplassen nordøst for kirken står et relativt nytt servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løkken kirke

Løkken kirke

Bakgrunn
På 1600-tallet ble det funnet kobbermalm i berget ved Løkken gård, og gruvedrift ble startet. Stedet Løkken Verk vokste frem i forbindelse med denne driften, og på 1900-tallet anla man Thamshavnbanen og fraktet kis ned til Thamshavn ved Orkanger, der produksjonen foregikk etter «Orklametoden». Befolkningen vokste, og kirkeveien til Meldal ble oppfattet som for lang, så arbeid for lokal kirke tok til. En arbeiderbrakke ble ominnredet til bedehus og tatt i bruk den 28. desember 1913. Dette bedehuskapellet med 100 sitteplasser ble snart for lite, og oppmerksomheten ble rettet mot skytterhuset ved Bjørnlivannet, som var tegnet av Morten Bachke og oppført i 1916, da skytebanen ble flyttet dit pga. gruveanlegg på det gamle stedet. I 1929 ble skytebanen flyttet vekk fra tettbebyggelsen, og skytterhuset ble ombygget til kapell etter planer av arkitekt Roar Tønseth. Innvielsen skjedde den 13. september. Fra 1999 er bygget sognekirke. Kirken forble i Orklas eie helt til 2012, da den ble overført til Den norske kirke ved Meldal kirkelige fellesråd. Nittiårsjubileum ble feiret i 2019.

Løkken kirke

Kirkebygg
Løkken kirke er en en langkirke i tre med 170 plasser, og bygget har en ytre form som vi forbinder mer med sekulære bygninger enn kirker, skjønt det står en støpul foran inngangen i vest, og kirken har en takrytter med spiss løkkuppel. Opprinnelig var det passasje tvers gjennom sokkeletasjen til skytebanen, men den ble kledd igjen, og sokkeletasjen ble ombygget til leilighet for kirketjeneren.

Interiør
Innvendig er vegger og tak i skipet dekorert av Ole Teien og Oskar Hokstad. På den ene veggen er det motiver fra Det gamle testamente og på motstående vegg fra Det nye testamente. Dekorasjoner mellom vinduene er inspirert av dekorasjoner i Kvikne kirke i Hedmark, der det også var kobberverk.

Inventar
Altertavlen med tittelen «Den gode hyrde» er malt av Ole Mæhle. Den er fra 1929, i likhet med prekestol og døpefont. Til sistnevnte hører et gammelt døpefat fra Grutsæter kapell (1674–1806; se sognehistorikk), som i sin tid stod ved Grutsæter smeltehytte i Sæterdalen. Ved innvielsen hadde kapellet et syv stemmers orgel bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Ifølge kirkeleksikonet ble det i 1993 installert et elektronisk Allen-orgel. Til klokkestøpulen overtok kapellet opprinnelig en klokke støpt i Amsterdam i 1653 fra Meldal kirke. Siden har det kommet til en som ble støpt hos Olsen Nauen i 1954.

Kirkegård og omgivelser
Ved innvielsen av kapellet ble idrettsplassen foran det omgjort til parkanlegg. Det er kirkegård ca. 50 meter sørøst for kirken. Det står et bårehus mellom kirken og kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Løkken kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvenvær kirke

Kvenvær kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kvenvær kirke er fra 1909, da kirkestedet ble flyttet fra Hakkbuan på Hakkebuøya, der første kirke ble oppført i 1520–21. Flyttingen hadde sammenheng med fraflyttingen av øyene nordvest for Fast-Hitra. Den eldste kirken på stedet var trolig en stavkirke. Denne kirken var kapell i Dolm sogn (og muligens Aure før det), og siden tienden gikk til hovedkirken, falt det på lokalbefolkningen å vedlikeholde kirken (kapellet). Kirken gjennomgikk større vedlikehold i 1644, 1703 og 1725. Så ble den truffet av lynet og brant ned den 20. juli 1756.

Etter noe om og men ble ny kirke oppført og innviet den 14. juli 1763 av sogneprest Ludvig Frederich Broch, som sies å ha vært skuffet fordi biskopen ikke møtte opp ved denne anledningen. Denne kirken hadde 80 sitteplasser, noe som senere ble utvidet til rundt hundre ved hjelp av galleri. Skipet målte 5,7 m x 9,1 m, og bygget hadde ikke tårn eller sakristi. Det sies at kirken lå på en klippe, og at jorden rundt ikke var dyp nok til å skjule likkistene. Etterhvert ble det på dugnad fylt på noe jord og satt opp gjerde. Etter rundt hundre år var kirken for liten og ble utvidet med 5,3 meter i lengden. Også galleriet ble utvidet, og kapasiteten kom opp i 170 plasser. Det ble også oppført tårn — eller kanskje snarere en takrytter.

Rundt 1900 ble kirkestedet oppfattet som usentralt og selve kirken som for liten. Det kan se ut til at Kvenvær ble opprettet som eget sogn omkring denne tiden, og flere gårder ble overført til dette sognet fra Dolm. I 1908 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å flytte kirkestedet til gården Stein på Fast-Hitra. Ny kirke tegnet av Nils Ryjord ble oppført der under byggmester Nerem fra Romsdalen (der også de fleste arbeiderne kom fra). Kirken ble innviet den 9. desember 1909.

Kvenvær kirke

Dagens kirkebygg
Kvenvær kirke er en langkirke i tre med rundt 500 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Skipet er rektangulært, koret er smalere, lavere og kortere og flankert av sakristier, og det er tårn ved inngangen i vest. (Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst.) Kirken ble malt utvendig og innvendig i 1952 og ble tatt i bruk igjen etter oppusingen den 2. juledag det året.

Interiør og inventar
Utsmykningen med bibelmotiver i takhimlingen i skipet og koret er fra denne tiden. Brystningen i skipet har påmalte draperier, og vinduene i korets fondvegg har glassmalerier (eller glassmosaikk, om man vil).

Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Prekestolen står til venstre i koråpningen, og oppgangen fra skipets nordøstre hjørne nås via en dør i veggen mot sakristiet. Undersøkte kilder sier lite om stolen og om døpefonten.

Først i 1955 fikk kirken altertavle. Den er laget av Daniel og Gjermund Skipnes, og bildet viser den seirende og velsignende Kristus. Orgelet kom til etter flere års pengeinnsamling. Det har syv stemmer og ble bygget av Brødrene Thorkildsen i 1930 (deres opus 57). Samme fabrikk restaurerte orgelet i 1984. Kirkeklokken er fra 1909.

Kirken brukes endel som konsertarena.

Kirkegård og omgivelser
Et lite område rundt kirken er inngjerdet, og det finnes et lite bygg som trolig er servicebygg (kombinert toalett og redskapshus?). Det er imidlertid ingen graver ved kirken, men Eidsmyra kirkegård et par kilometer unna ble tatt i bruk i 1953.

Mer om gamlekirken
Den gamle kirken på Hakkebuøya ble for øvrig tatt ned og gjenoppført som Forsnes kapell i 1935. Den minste av kirkeklokkene ble i 1926 overført til hjelpekirkegården på Faksvåg, mens den største klokken fulgte med til Forsnes. Det holdes iblant friluftsgudstjenester på det gamle kirkestedet.

Kvenvær gamle kirke
Gamlekirken på Hakkebuøya. Foto: Wichstad/NTNU UB, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden