Stikkord: kirke

kirke

Strøm kirke

Strøm kirke

Bakgrunn
Strøm er det største sognet i Sør-Odal, og Strøm kirke den største kirken. Den ligger noen kilometer øst for Skarnes, på motsatt (nordlig) side av Glomma på det som sies å være det første faste bostedet i kommunen. Her har områdets hovedkirke vært siden middelalderen, kanskje helt siden midten av 1000-tallet. I katolsk tid var kirken viet til Olav den hellige. Biskop Eystein omtaler Strøm kirke i sin jordebok fra 1300-tallet, og det samme gjør Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1597. Det er ikke helt klart hvor mange kirker det har vært før dagens, men de tidligere kirkene var av tre, og den siste skal ha blitt oppført rundt 1590 og utvidet rundt 1700.

Kirkebygg
Dagens Strøm kirke ble tegnet av H.E. Schirmer i 1853 og ble oppført i 1854–57 og innviet den 17. juli 1857. Det er en korskirke i tegl, et bygningsmateriale som ble stadig vanligere for litt større kirker etter kirkebrannen i Grue i 1822. Kirken har 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Dette er noe mindre enn før: Kirken har på det meste hatt 720 plasser. Det er tårn i vest, og koret i østre korsarm er polygonalt avsluttet. På nordsiden av koret er det prestesakristi, mens det er dåpsventerom ved inngangen i vest.

Strøm kirke
Strøm kirke
Strøm kirke

Teglveggene er upusset utvendig og pusset inne i kirken. Kirken ble omfattende restaurert i 1950–53 med Finn Krafft som konsulent, og interiøret ble noe endret i den forbindelse. Gallerier som var satt inn i nordre og søndre tverrarm ble fjernet, men orgelgalleriet i vest ble beholdt og noe forlenget. (Fra arkitektens side var orgelet tenkt plassert over våpenhuset i tårnet, der det er en høy bueåpning mot skipet.) Kirken ble restaurert også i 1991, og da undertegnede tok bilder vinteren 2009, var taket nettopp reparert.

Kirkerom
Kor

Inventar
Altertavlen fra 1892 har nygotisk innramming tegnet av Peter Lauritz Lowzow og utført av snekkermester Jens Olsen og visstnok malt av G. Klouman. Bildet ble malt av Helene Gundersen i kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. I korveggene på hver side av altertavlen er det glassmalerier av Finn Hansen fra 1915. På nordsiden ser vi Johannes Døperen som døper Jesus i Jordan-elven, mens vinduet på sørsiden viser Maria med Jesusbarnet og De tre vise menn.

Prekestolen er på alder med kirken, mens den åttekantede døpefonten av tre er fra ca. 1800 og overført fra tidligere kirke. Dåpsfatet av messing er fra ca. 1700. Kirken har ellers et gammelt epitafium, flere presteportretter og en Kristian III-bibel fra 1550. Annet inventar fra gamlekirken ble solgt på auksjon da den nye kirken stod klar. Mye gammelt kirkesølv ble stjålet fra kirken i september 2012, men er siden kommet til rette.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kirkens første orgel var et 15 stemmers Hollenbach-orgel fra 1881. Det ble i 1966 avløst av et 23 stemmers orgel (2 manualer og pedal, gjenbruk av seks stemmer) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble en stund meldt om problemer med dette orgelet, og det var pengeinnsamling og forskjellige arrangementer for å få inn penger til nytt orgel. I april 2010 ble så et nytt orgel fra Ryde & Berg installert, og det ble feiret med to ukers orgelfest. Kirken er ellers kjent for å ha god akustikk og blir mye brukt til konserter.

Den eldste kirkeklokken er fra rundt 1600. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1991.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet flere ganger, senest i 1974. Nær kirkegårdsporten i vest er et minnesmerke over fire krigsofre fra 1940 — tre fra aprildagene og ett fra en englandsoverfart på høsten. Det finnes også et monument over Samson Schjervheim, stifteren av Sør-Odal sanitetsforening. Ved oppkjørselen vest for kirken står et bårehus fra slutten av 1950-tallet som ble utsmykket av Kåre Tveter i 1960. Ved siden av er allmuestuen fra 2000. Strøm prestegård, hvis område kirken ligger på, er fredet. Den består av bl.a. hovedbygning fra 1818, forpakterbolig fra 1830 og stabbur fra 1791, mens et kornkammer ble flyttet til Odalstunet i 1961.

Krigsminnesmerke
Kirkegård ned mot Glomma

Strøm kirke feiret 150-årsjubileum i 2007.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sømådal kirke

Sømådalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Sømådal kirke ligger vest for Femunden — i Engerdal kommune nær grensene til Rendalen, Tolga og Os. Det er en laftet langkirke med galleri og 150 sitteplasser. Kirken har rektangulært skip, kort og smalt, rett avsluttet kor med sakristi i den østre forlengelsen samt våpenhus med takrytter i vest. Orienteringen er egentlig fra sørvest til nordøst. Byggmester var Gustav Knutsen. Både bygning og inventar er frembragt med stor lokal innsats. Kapellet (som det da var) ble innviet den 1. september 1937, etter at det hadde vært gravplass på stedet siden 1923.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiøret er overveiende trehvitt.

Altertavlen ble laget av Hans Sorken til kirkens innvielse og viser korsfestelsen. Om prekestol og døpefont opplyser ikke kildene noe spesielt, men kirkeleksikonet, som ble utgitt i 1993, opplyser at orgelet er «nytt». Kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Den ble gitt av dr. Alexander Malthe til gravplassens klokketårn, og han har også fått sitt navn inngravert i den.

Ellers rapporterer kirkeleksikonet og kommunen om alterduker fra prestefruen Astrid Sveinar fra 1937 og lysekrone og lampetter fra lærer Julius Rye på Tolga. Dørlås ble laget av Fred Julius Trøan fra Hodalen.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av stakittgjerde.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søre Osen kirke

Søre Osen kirke

Søre Osen kirke ligger ved Skjæret, ved østbredden av Ossjøen, i Trysil kommune. Stedet sognet tidligere til Nordre Osen på den andre siden av kommunegrensen til Åmot, men etter en dødsulykke i 1864 begynte etterhvert arbeid for kirke og kirkegård nærmere hjemme.

Kirkegård ble innviet den 3. april 1878. Få år senere fulgte kirke. Den ble tegnet av Th. Berg og oppført av byggmester Hans Øverby fra 1880 og innviet den 22. november 1882. Vi snakker om en tømret langkirke med 220 plasser. Byggmester Øverby snekret også benker, alter, prekestol og døpefont (åttekantet kalkformet). Døpefatet var en av mange inventargjenstander som ble gitt i gave til innvielsen. Det gjaldt også de to kirkeklokkene.

Kirken stod umalt utvendig til 1907. I 1959 ble det gamle sakristiet revet og nytt sakristi oppført, ifølge jubileumsheftet, og det ble innredet bårerom under det nye sakristiet. Vi kan vel tolke dette slik at den østligste delen av kirkebygget (som er rett avsluttet) er sakristi (formodentlig både prestesakristi og dåpsventerom), mens koret har samme bredde som skipet. I 1964 fikk kirken ny altertavle laget av Bjarne Rundfloen (som også har laget glassmalerier i Plassen kirke). Den tituleres gjerne «Jesus i Trysilskogen». Ifølge Norsk orgelregister er orgelet fra 1982, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det erstattet et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912.

Siden innvielsen i 1878 er kirkegården utvidet i 1935 og 1950. I 1924 ble det plantet en rekke bjerketrær rundt kirkegården. Disse vokste seg etterhvert store, og det har vist seg nødvendig å felle noen av dem. På sørsiden ble det i 1941 avduket en bauta over Oddvar Neby, som falt under krigen i 1940. Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Ved parkeringsplassen nord for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sørskogbygda kirke

Sørskogbygda kirke

Bakgrunn
Sørskogbygda kirke i Elverum kommune (et stykke nordøst for selve Elverum) het opprinnelig Sætre kapell — etter gården Østre Sætre (gnr. 158).

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Otto Schønheyder, bygget av lokale snekkere og innviet av biskopen i 1873. Det er en langkirke av tre som har likhetstrekk med den samtidige nabokirken i Nordskogbygda, som ble tegnet av samme arkitekt, men kirken i Sørskogbygda er litt større: rundt 400 sitteplasser. Stilen beskrives gjerne som senjugend, men vinduer og inngangsparti minner ellers mye om sveitserstil. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor.

Interiør og inventar
Ifølge kirken eget nettsted ble kirken panelt utvendig og innvendig ved en restaurering i 1953. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Korbuen er tredelt, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv.

Ifølge Norsk kirkeleksikon laget Gudbrand Sæther altertavlen i 1912, med et bilde som fremstiller Jesus på korset, eller snarere nedtagelsen fra dette. Teksten under bildet lyder: «I det Navn Jesus skal hvert Knæ bøie sig.» (Jf. Fil 2, 10.) I 2019 ble imidlertid alterbildet byttet ut med et nytt med tittelen «Livets tre», og det gamle bildet har fått en enklere ramme og er hengt opp på veggen.

Prekestolen står til venstre (nord) i koråpningen og har oppgang fra koret. Kirkeleksikonet påstår at kirken har et Jørgensen-orgel fra 1873. Derimot sies det i Norsk orgelregister 1328–1992 at kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1881, noe som synes bekreftet av tysk Wikipedia. Det antydes at dette senere ser skiftet ut med et instrument fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, uten at noen dato oppgis. De to klokkene ble støpt av Ole Skierbak i 1868, altså før kirken stod ferdig, og de bærer da også en inskripsjon «til den paatænkte kirke i Elverums søndre Herbygd».

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Litt nord for vestinngangen står et naustformet bårehus i stein.

Kilder og videre lesning:

Sørskogbygda kirke og bårehus

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
I Stange kommune har det visst alltid vært mange storgårder, og endel av dem hadde gårdskirker i gamle dager. Slik var det også ved Tangen, der det var gårdskirke ved Vik gård frem til noe før 1600. I 1837 gav Berte og Jon Grimerud menigheten tomt fra gården Tangen, og i 1857 ble Tangen sogn utskilt fra Stange. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Hans Gulbrandsen Røisi. Tangen kirke ble innviet den 9. august 1861 av prosten i Vang, Paul Winsnes (mannen til Hanna Winsnes med kokeboken).

Vestfra
Port i sør
Oppussing i 2008

Kirkebygg
Kirkebygget er i laftet tømmer, og det har etterhvert fått stående panel innvendig og utvendig. Den hevede kuppelaktige midtdelen er i bindingsverk. Hoveddelen er åttekantet, med kor og våpenhus nærmest hektet på. Det er sakristier i forlengelsen av koret. Grosch står bak en rekke åttekantede kirker, men visstnok ingen andre med hevet midtparti som denne, som skal være påvirket av stavkirkearkitektur. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 450 plasser. Det var en større oppussing/restaurering til 75-årsjubileet i 1936, og interiøret ble da fargesatt av Domenico Erdmann. Disse fargene ble for en stor del beholdt ved oppussingen i 1986, men i 2010 ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige, med antikkhvitt på innerveggene istedenfor Erdmanns blåfarger osv., som er avbildet her. (Se bilder på Kirkesøk.) Kirken ble malt utvendig i 2008.

Inventar
I 1861 var det et enkelt trekors på alteret, men ca. 1876 anskaffet man altertavlen med gotiserende innramming og et bilde malt av Christen Brun etter Carl Blochs kjente maleri Christus Consolator. I forbindelse med dette Bloch-bildet henvises det gjerne til 2 Kor. 1, 5–7, men Bloch har også malt et bilde som henviser til Matt 11, 28, og det er sistnevnte skriftsted som er gjengitt på altertavlen i Tangen kirke.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen, som er på alder med kirken, ble malt om av Einar Rønning til jubileet i 1936 og fikk da bilder av evangelistene i fyllingene. Døpefonten er i polert granitt og fra 1880. Den ble overført fra Stange kirke i 1898. På skråveggen til venstre for koråpningen henger en kalvariegruppe (korsfestelsesgruppe) av Simen Olsen Hammerstad laget til kirkens åpning.

Kalvariegruppe
Orgel

Tangen kirke overtok først et orgel fra Stange kirke. Så fikk kirken et nytt Olsen & Jørgensen-orgel i 1901, mens dagens orgel er et snertingdalorgel fra 1961. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra det som nå er kjent som Olsen Nauen. Den store lysekronen midt i kirkerommet er fra tiden da kirken fikk elektrisk lys, i 1919. Kirken har gallerier på begge sider av orgelet, og det er vinduer både på galleriene og over dem.

Kirkegård
Kirken ligger på en høyde og er omkranset av kirkegården, som er innmuret. Blant dem som er begravet der, er Ingeborg Refling Hagen (sammen med sin søster) og Eivind Groven (som var gift med en annen søster av Ingeborg). På den andre siden av parkeringsplassen er et gravkapell (som ser ut til å ha overtatt det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet) samt et servicebygg. På vollen ved siden av oppkjørselen står et krigsminnesmerke. Området rundt kirken er blitt ryddet for endel høye trær i de senere år, slik at kirken er bedre synlig i landskapet enn den var for noen år siden.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tolga kirke

Tolga kirke

Bakgrunn
Tolga formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837, men det ble bygget smeltehytte på stedet under Røros kobberverk i 1660-årene, og Tolga har hatt kirke siden 1688, etter at folk tidligere hadde gått til kirke i Vingelen. Tolgas første kirke var 18 alen lang og 12 alen bred. Den fikk tårn i 1703, altertavle, prekestol og døpefont ble ferdigstilt i 1705, sakristi ble bygget i 1712 og staffert i 1729, og spontekking ble gjort i 1730-32. Mye av inventaret ble gitt som gaver, og noe av det er bragt videre til dagens kirke, så som døpefonten, fire evangelistbilder fra prekestolen (malt av Peter Andersen Lillie) , en kirkeklokke, en messehagel fra 1710 og et antependium fra 1740.

Motsatt side
Vestfra
Nedgang til likkjeller

Dagens kirke
Dagens Tolga kirke er en åttekantet laftet kirke med sentraltårn. Byggmester var John Eriksen Berg, og kirken ble innviet den 15. november 1840, etter at gamlekirken var blitt revet i mars. Kirken er i sitt ytre ikke helt ulik Åmot kirke i Nord-Torpa og gamle Hunn kirke (på Gjøvik, revet 1881), men med sine 400 plasser er den noe mindre enn Åmot, selv om begge har gallerier i to etasjer. Kirken er innredet som en langkirke med kor i østenden, et to etasjers sakristiutbygg øst for det og våpenhus i to etasjer i vest. Kirken er reparert og restaurert en rekke ganger, ikke minst i 1962–65, da man prøvde å tilbakeføre den mest mulig til opprinnelig utseende. Malte tømmervegger ble avlutet (for hvit oljemaling fra 1924), og den gamle altertavlen ble tatt i bruk igjen, for å nevne et par eksempler.

Inventar
Kirkens altertavle ble malt av Kristoffer Guldbrandsen i 1870-årene og viser korsfestelsen. 17. mai 1922 ble en ny altertavle innviet, med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Rasmus Strømme etter tysk forbilde. Senere er altså Guldbrandsens tavle gjeninnsatt. I 1909 ble for øvrig altertavlen fra gamlekirken hengt opp i sakristiet, og samme sted anbragte man den gamle alterringen, døpefonten, bedeskammelen og prekestolen.

Kirkerom
Prekestolalter
Prekestol og lesepult på kirkegulvet
Døpefont
Orgelgalleri
Orgel
Kirkebenker
Mot utgangen
Utgang

Det bør kanskje presiseres at kirken har prekestolalter — muligens det siste i sitt slag. Det finnes slike prekestolaltre i en rekke empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, men rundt 1840 var de gått av moten. Prekestolen befinner seg over alterbildet i høyde med første galleri og med inngang fra dette. I tillegg er det en enkel prekestol samt en lesepult nede på kirkegulvet. Kirken overtok gamlekirkens døpefont i tre fra 1704, men i 1909 tok man i bruk en ny døpefont i hvit marmor som var gitt i gave. Begge ser ut til å stå i kirkerommet, med marmorfonten lengst bak i hjørnet. Døpefatet i sølv ble gitt i gave i 1958.

På orgelgalleriet i vest har kirken et snertingdalorgel fra 1974, og av kirkeklokkene er den ene fra 1725, den andre fra 1898 (fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi).

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er utvidet flere ganger, senest (?) i 1966. Bårerom («likkjeller») under kirken ble tatt i bruk i 1954. Nedgangen ses som en kjellerlem ved sakristiet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

St. Torfinn kirke (Hamar)

St Torfinn

Hamar fikk et katolsk kapell i 1924, mens menigheten ble formelt opprettet i 1925, ifølge kirkens egne nettsider. Det nåværende kirkebygget ble bygget i 1939. Dermed ble det i 2009 feiret 70-årsjubileum for bygget samt et slags jubileum (85 år) for menigheten. Det står mer om bakgrunnen for menigheten på katolsk.no.

Den lokale menigheten har en blogg der man følge med på aktivitetene og grave frem flere opplysninger om kirken og dens historie. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder fra kirken.

Den katolske kirke har en helgenbiografi for Torfinn, som har gitt navn til menighet og kirkebygg. Det har også Wikipedia, som dessuten har en temaartikkel om katolisismen i Norge.

St. Torfinn
St. Torfinn-statue
St. Torfinn 3

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trysil kirke

Trysil kirke

Kirke nr. 1
Trysil (Innbygda) er et gammelt kirkested, og dagens kirke er tredje kirke på stedet. Middelalderkirken, som stod frem til 1749, hadde blant annet helgenbilder av Jomfru Maria og Olav den hellige som overlevde reformasjonens billedstorm der de prydet prekestolen. Noe verre gikk det under syvårskrigen: Kirken ble plyndret av svenskene i 1563, og det var ikke mye igjen av det verdifulle inventaret etterpå. Et alterbilde av nattverden som antas å være malt av Peter Anderssøn Lillie på 1600-tallet, antas imidlertid å stamme fra den første kirken.

Kirke nr. 2
En laftet korskirke med navnet Hellig Trefoldighets kirke ble innviet i 1750 og malt i 1752. Denne kirken fikk den altertavlen som Johannes Skraastad skar til gamle Elverum kirke i 1686. Den ble pusset opp og fikk påmalt årstall i 1752. Den ble også flyttet over til dagens kirke, men da denne fikk ny altertavle i 1897, ble den gamle satt i våpenhuset og deretter flyttet til Solbakken, det lokale bygdemuseet, før den i 1933 fant veien til Tørberget kapell (nå Tørberget kirke). Blant andre gjenstander i denne kirken var en basunegnel (se Tørberget). Kirken ble etterhvert ansett å være for liten, og ny kirke ble oppført ved siden av den gamle. Gamlekirken ble revet året etter, og materialene ble blant annet brukt til å bygge en skole. Det finnes en detaljert tegning av kirken laget av Vincent Lerche der interiøret kan minne noe om Elverum kirke med obelisker ved korskillet.

Dagens kirke
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1855. Det var oppgangstider i byggebransjen og vanskelig å skaffe byggmester, men man fikk etterhvert tak i Thomas Aasen, som hadde oppført Vallset kirke. Sommeren 1857 hadde imidlertid Aasen og hans menn store problemer med å få tårnet til å stå rett, og byggmesterjobben ble overtatt av Ole Lysvig, som fullførte den halvferdige kirken. Likevel skal det ha vært meldt om noe svikt i tårnet også et år etter kirkeinnvielsen, som var den 7. juli 1861. Kirken er senere omfattende restaurert i 1950 (med Finn Krafft som fargekonsulent), i 1987–88 var den stengt et helt år for restarurering, og det har også i årene etter dette og frem mot jubileet i 2011 vært restaureringsarbeider.

Trysil kirke har vesttårn og rektangulært skip, og koret, som ligger i hovedskipets forlengelse, er bare litt smalere og lavere enn skipet. Sakristiet ligger øst for dette igjen. Stilistisk føyer kirken seg inn i en solid norsk sveitserstiltradisjon. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 560. Opprinnelig var det rundt 800.

Mot koret
Mot koret. Foto: Chris Nyborg, fra Lokalhistoriewiki.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er tredelt. I utkantene av åpningen er “buer” som gjengir sveitserstilens vindusåpninger, og oppgangen til prekestolen får gjennom den nordre sidebuen. Kirkerommet skal (med unntak av enkelte inventargjenstander) være mye som det var ved innvielsen. Fargekombinasjonen innvendig (med kontrast mellom hvitt og trehvitt) kan minne litt om Gjøvik kirke.

Det ser ut til å herske noe usikkerhet om hvorvidt Skraastads altertavle faktisk ble brukt i kirken fra 1861, men den ble i alle fall tatt vare på sammen med den gamle prekestolen. Kirken fikk ny altertavle i 1897 med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Johannes Grenness. Selve tavlen (omrammingen) ble laget av Mauritz Nordvi etter Grenness’ tegning. Under bildet står (som i Bragernes kirke) teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25). På korets sørvegg henger dessuten det tidligere nevnte alterbildet malt (muligens) av Peter Lillie.

Både prekestol og døpefont er åttekantet. Ifølge jubileumsboken er man ikke helt sikker på hvem som laget dem, men det mest nærliggende er vel å anta at det var noen i Lysvigs snekkerlag omkring 1860. Det virker relativt sikkert at Lysvig og hans lag laget kirkebenkene, da det er nevnt i korrespondanse om kirkens innredning. På vestveggen under orgelgalleriet henger et vevet teppe med nattverdsmotiv. Orgelet er fra 1967 (Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, ifølge Norsk orgelregister), og kirken har tre klokker (fra 1647, 1872 og 1986).

Kirkegård
Kirkegården, som iblant kalles Innbygda kirkegård, er omgitt av stakitt. Foran kirkens hovedinngang er en portal, og det står et bårehus i kirkegårdens nordvestre hjørne. På kirkegården er et minnesmerke over Einar Skjæraasen.

Det var 150-årsjubileum i 2011, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Det later for øvrig til at kirken brukes til forskjellige typer konserter.

Østfra
Østfra

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trøftskogen kapell

Trøftskogen kapell

Bakgrunn
Trøftskogen eller Trautskogen er et tynt befolket område i Nord-Odal, mellom Sand og Strandlykkja. I gamle dager stod det «Trøftskogen» på skiltene ved E6 ved Strandlykkja, i dag står det «Trautskogen», men det ser ut til at førstnevnte navneform brukes mest om kapellet.

Det ble anlagt gravplass før det kom kapell, og kapellet står på stedets tredje gravplass. Den første var Hagajordet, som var i bruk fra 1862 til 1878, da den ble oversvømt og ubrukelig. Den andre var Gammeldalsrud, som var i bruk fra 1878 til kirkegården ved kapellet ble tatt i bruk.

I en tidlig fase var det ønske om å ha en egen sal på den lokale skolen til kirkelig bruk. Det skjedde aldri, men pengeinnsamlinger og videre arbeid førte etterhvert til at et kapell ble oppført. Tegninger ble mottatt fra Statens bygningsinspektør (senere Statsbygg) i 1928, og de ble lagt til grunn for byggingen. Lokalbefolkningen bidro med materialer og dugnadsarbeid, og kapellet ble innviet av biskopen den 11. oktober 1931.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 80 sitteplasser. Kapellet stod upanelt til etter krigen, men har etterhvert fått utvendig panel og blitt hvitmalt. Det har takrytter nær vestenden med et tynt spir. Bygget er rektangulært. Koret er smalere enn bygningskroppen og er omgitt av sakristier. Det er et lite galleri i vestre del av kirkerommet. Bygget huser også kjøkken og møterom, og det sies å ha gravkjeller (bårerom). Kapellet fikk elektrisk belysning i 1952. Røykvarsler fikk det først i 2009.

Inventar
Som altertavle brukte man først et russisklaget innrammet teppe som Mathea Trøften, ildsjelen bak kapellbyggingen, hadde fått i gave. Bildet på det viser et russisk-ortodokst kors omgitt av kranser. Dette er fortsatt å finne i kapellrommet, men kapellet fikk ny altertavle i 1960. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er malt av Finn Olsen, som var lærer ved Statens tegne- og maleskole på Notodden. På Kirkesøk-bildet ses den tidligere altertavlen over korbuen.

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og i det nordøstre hjørnet er en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue. Døpefonten er laget av lærer Vigdal fra Størjen i Odalen.

Kapellet hadde i tidlige dager et gammelt husorgel som ble reparert av Niels Teigelkampff i 1937. I 2002 fikk det et digitalt Allen-orgel i gave. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1936.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1932, altså året etter kapellet. Ikke så langt fra kapellet står et minnesmerke over et lokalt krigsoffer.

Diverse
Trautskogen har vært fraflyttingsområde i det meste av kapellets levetid, og de gjenværendes gjennomsnittsalder er ganske høy, men det ser ut til at det er visse årlige tradisjoner knyttet til kapellet, så som en jegermesse i forkant av elgjakten, juletrefest samt en årlig fellesgudstjeneste sammen med Feiring, Langset og Mo. Det later også til at kapellet har vært brukt som valglokale.

Trøftskogen kapell
Trøftskogen kapell
Inngang til bårerom i kjelleren
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tufsingdalen kirke

Tufsingdalen kirke

Bakgrunn
I Tufsingdal eller Tufsingdalen skal det ha vært fast bosetning en 300 års tid. Det ble innviet en gravplass på stedet i oktober 1914. Så ble et gravkapell innviet i 1918. Det fikk påbygget kor og sakristi og ble innviet for kirkelige handlinger i 1920. I 1923 fikk det påbygget galleri, og det har vært en påbygging på 1970-tallet. Kirkeleksikonet oppgir Arne E. Sæther og Peder Sæter som arkitekter, uten at det fremgår hvilke(n) av prosessene de var ansvarlige for. Hvis det dreier seg om den Arne Erik Sæther som vi blant annet kjenner som arkitekt for flere oslokirker, må det gjelde nyere arbeider. Kirken ser ikke ut til å ha eget sogn, men sorterer under Narbuvoll. Den ble opprinnelig titulert som kapell, men kalles nå kirke.

Tufsingdalen kirke
Tufsingdalen kirke
Redskapshus

Kirkebygg
Tufsingdalen kirke er en tømret langkirke med (ifølge Kirkesøk) 120 sitteplasser: rektangulært skip, kort, smalere og lavere, rett avsluttet kor, sakristi i øst og takrytter vest for midten av skipet. Kirken har altså galleri, og der står det noen benkerader som er adskilt fra orgelområdet med en dør. Kirken er avbildet som mørkebrun, men er nå hvitmalt. I 2010 var det dugnad for å legge nytt tak og tjærebre spon.

Inventar
Altertavlen (1920) har et bilde av kvinnene ved graven som fremstår som nærmest plakataktig. Det er kopiert etter Axel Enders bilde i Molde domkirke. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden, han er ikke her.» (Mark 16, 6 og flere andre tekststeder.) Også prekestolen og døpefonten er fra 1920, førstnevnte laget av Mikkel L. Midtdal.

Kirkerommet
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelets spillepult
Orgelpiper

Orgelet er fra 1978, ifølge kirkeleksikonet bygget av Lars Leeteng (riktignok feilstavet Luteng). Kirkeklokken er fra 1914, «støpt i Tønsberg» (formodentlig O. Olsen & Søn).

Kirkegård
Kirken har bårerom under våpenhuset. Kirkegården er omgitt av stakitt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden