Stikkord: kirke

kirke

Vinger kirke

Vinger kirke

Bakgrunn
Vinger kirke ligger på Tråstadberget, sør for Kongsvinger festning. Dagens kirke avløste en kirke som er omtalt i Håkon Håkonssons saga (i skildringen av et slag i 1227) — trolig en stavkirke viet til Johannes døperen, skjønt en tegning fra 1676 viser en korskirke, så den var kanskje blitt ombygget. Denne ble revet på begynnelsen av 1700-tallet, noen år etter at dagens kirke stod klar. Den stod ved Hov, på østsiden av Glomma, like ved der prestegården lå. Stedet var flomutsatt og dessuten på feil side av Glomma i forhold til byen. Men kirkestedet ble altså flyttet i 1697, da dagens kirke ble bygget. Innviet ble den først i januar 1699 — ved superintendent Hans Rosing. Den fikk samme navn som domkirken i Christiania, Vår Frelsers kirke.

Vinger kirke
Vinger kirke
Vinger kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en hvit, tømret korskirke. Den er hovedsakelig laftet, mens gavlene er av bindingsverk. Bordkledning kom først en god del år senere — den ytre etter 1715. Byggmester var Peder Gundersen Norigarden fra Gudbrandsdalen, og tårnbygger var Hans Staal. Kirken har tre gallerier og ca. 600 sitteplasser. Det nåværende tårnet med løkkuppelen er fra en ombygging i 1854-55 etter at kirken var nedslitt og trengte oppussing. Kirken var tidligere brunrød, men ble malt hvit i 1868-69. På slutten av 1890-tallet ble kirken igjen omfattende restaurert, denne gangen under ledelse av Günther Schüssler, som døde mens arbeidet pågikk og ligger begravet her. Interiøret ble forsiktig restaurert i 1963-65.

Kirken var for øvrig blitt solgt til kommandanten på festningen ved kirkeauksjonen i 1723. Rundt 1750 kom den over på menighetens hender. I begynnelsen bar den et visst preg av å være garnisonskirke, og plassen foran kirken ble brukt som ekserserplass. Etterhvert vokste kjøpstaden Kongsvinger, og kirken ble mer preget av det sivile liv. I 1870 ble kirken erklært å være Vinger kommunes eiendom.

Interiør og inventar
Kirkerommet har nå buehvelv, men opprinnelig var det flat takhimling. Det er ikke mye igjen av det opprinnelige inventaret, som må ha omfattet litt av hvert fra den gamle kirken.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Lesepult
Døpefont
Orgel

Alterutsmykningen består av et innrammet krusifiks. Krusifikset skal være fra 1300-tallet og er laget av en ukjent kunstner. Det ble funnet på loftet på 1920-tallet og har trolig vært i den gamle kirken. Opprinnelig brukte man altertavlen fra den gamle kirken, men det later til at den ble skadet. I 1783 er det snakk om at man har en tavle som er i god stand, men som trenger maling. Muligens dreide det seg om samme tavle. Etter ombyggingen i 1854-55 manglet det altertavle. (Man brukte et snekret kors.) Det ble samlet inn midler, og et maleri av Christen Brun som forestiller Jesus i Getsemane, ble innkjøpt og brukt som alterbilde. I sogneprest Harald Devolds tid (1924-33) eller i 1947 — avhengig av hvordan man tolker kildene — ble Bruns bilde flyttet til fondveggen i gravkapellet. Da gravkapellet ble revet, ble bildet plassert i krematoriets underetasje. Er det dette bildet som henger på nordre tverrarms østvegg?

Prekestolen ble overført fra den gamle kirken, men den ble relativt raskt byttet ut med en prekestol med lydhimmel fra 1704. Jubileumsboken sier at denne trolig ble byttet ut på 1800-tallet, muligens under ombyggingen i 1854-55. I Devolds tid ble imidlertid den enkle prekstolen staset opp med figurer skåret av Ole Boger, og den fikk en lydhimmel over seg som kan ses på et bilde i jubileumsboken. Senere er himlingen fjernet og dekorasjonene forenklet. Også andre ting fra Devolds tid er endret i ettertid. På motsatt side i forhold til prekestolen står en lesepult.

Døpefonten (like ved siden av prekestolen) er fra 1175-1250 og i kleberstein. Den er trolig overført fra den gamle kirken. I 1886 ble døpefonten oversmurt med oljemaling, og i 1891 fikk kirken en ny døpefont. I 1933 ble imidlertid middelalderdøpefonten delvis omhugget av Boger og tatt i bruk igjen.

Kirken fikk i 1839 et orgel som ble plassert over alteret. Dette ble i 1895 avløst av et orgel på orgelgalleriet over hovedinngangen. Mange av orgelpipene til 1839-orgelet ble solgt i 1918, men det finnes fortsatt rester igjen over og bak alteret. Et hammondorgel anskaffet i 1937 ble ingen suksess, og orgelet fra 1895 ble restaurert etter krigen. Et orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ble tatt i bruk i 1960, og det ble også anskaffet et harmonium til bruk om strømmen skulle bli borte. Det sies at orgelet aldri har vært godt, og det var lenge i ustand. Det ble satt i gang innsamling til nytt orgel med sikte på montering i tide til grunnlovsjubileet i 2014. Dette orgelet (27 stemmer, 2 manualer og pedal — se også her) er bygget av Ålems orgelverkstad og ble innviet 10. november 2013.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Inntil 1805 var det faktisk anledning til begravelse under kirkegulvet — for den som hadde råd til det. En rekke lik ble tatt opp og begravet ute på kirkegården ved en reparasjon av kirkegulvet i 1887. Likeledes ble det tatt ut kister fra under våpenhuset i 1936. Disse ble undersøkt først i 1980 og viste seg å være hovedsakelig barnekister fra 1700-tallet. Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og det ble fra 1971 bygget et krematorium som ble tatt i bruk i 1973 og formelt overlevert i 1975. Det er en urnelund i bakken nedenfor krematoriet. Det fantes en stund et gravkapell (bygget i 1914), men da krematoriet stod klart, ble det brukt som bårehus, og gravkapellet ble revet. Krematoriet har riktignok en liten sal på 60 plasser, men ellers foregår begravelser fra kirken.

Nevnte Hov prestegård ble for øvrig solgt på auksjon i 1910 og videresolgt til kommunen i 1921. En parsell av eiendommen Rolighed ble tatt i bruk som ny prestegård i 1913, idet hovedbygningen fra 1859 ble satt i stand. Før krigen stod den tom for reparasjon. Tyskerne flyttet inn og etterlot hus og tomt i elendig forfatning. Det ble oppført en ny prestebolig i 1953. Den såkalte Klokkergården ligger i Vestre Solørveg 1 (tidligere Kirkestredet 5).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ytre Rendal kirke

Ytre Rendal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke i Rendalen siden middelalderen, men den lå tidligere ved Hornset, noe lenger nord. Muligens lå den ved Bortstu Hornset, som er like ved prestegården. Etterhvert ble det egen kirke i Øvre Rendal (trolig først ved Nordset i Østagrenda snarere enn i Bergset, som i dag), og man bestemte seg for å flytte kirkestedet for det vi nå kaller Ytre Rendal, men ble ikke så lett enige om hvor. Det sies at man kastet materialer i elven og bygget kirke der de fløt i land. Det var ved Otnes ved Lomnessjøen, ca. 70 meter nord for nåværende kirke, og det skjedde i 1670. Denne kirken forfalt etterhvert, og rundt 1745 ble det besluttet å bygge ny kirke. Det kan legges til at Rendalen tidligere var anneks til Åmot, men fikk eget sogn i 1741, idet kirken i Øvre Rendal var hovedkirke og Ytre annekskirke.

Kirkebygg
Ytre Rendal kirke ble innviet i 1751. Det er en laftet korskirke med 240 plasser og to gallerier. Sentraltårnet er ca. 30 meter høyt. Kirken var trolig umalt i begynnelsen og ble rødmalt i 1857. Ved en restauraring i 1878 ble den malt hvit, men fikk tilbake rødfargen i 1930.

Ytre Rendal kirke som hvit
Kirken var hvitmalt mellom 1878 og 1930. Foto: Per K. Lien/Musea i Nord-Østerdalen, fra Digitalt museum.

Ved 1878-restaureringen gikk det her som ved mange andre kirker på den tiden: Man byttet ut mye av inventaret og malte over annet med dempede farger. Her ble vingene på altertavlen samt utstyr i koret fjernet, fondbildet (en kopi av et Dürer-bilde av Jesus på korset utført av Hanna Lund; henger nå i nordre korsarm) ble overmalt og kirkebenker byttet ut. Ellers fikk kirken orgelgalleri ved samme anledning. I 1930 ble kirken restaurert med Domenico Erdmann som konsulent. Riktignok sies det at man prøvde å gjøre orgelgalleriet større uten samråd med Erdmann, så det er mulig det ikke var enighet om alt. Taket i kirken ble hvitmalt med stiliserte skyer av bygdekunstneren Lars Berger fra Øvre Rendal. Han malte også inventaret ellers ved fargerestaureringen.

Inventar
Altertavle og døpefont er laget av Lars Pinnerud og sies å være hans siste kirkeinventar i Østerdalen. Sentralbildet viser korsfestelsen med Maria og Johannes. Figurene ble gitt til Folkemuseet i 1901, men kom tilbake ved restaureringen i 1930. På kirkeloftet er det funnet fragmenter som kan ha vært altertavlens vinger eller deler av et korskille. Frederik Vs kongemonogram er restaurert og utstilt i kirken. Også døpefonthimlingen ble funnet i flere deler på loftet for så å bli snekret sammen og malt ved restaureringen i 1930. Det ser imidlertid ut til at selve døpefonten er nyere. Pinneruds fonter pleide å ha guttefigurer som bar kummen. Blant gjenstander som er tilbakelevert fra Folkemuseet ellers, er fire evangelistfigurer.

Prekestolen er i utgangspunktet i renessansestil (men noe forenklet?) og sies å være fra 1747. Den må i så fall ha blitt overført fra forrige kirke. Himlingen ble fjernet i 1878, men ble restaurert og satt på plass igjen i 1930. De to kirkeklokkene er fra 1770 og 1781, den eldste støpt av Arnt Hedemark og Thorstein Øyen i Trondheim (eller Throndhjem), den yngste av E. Rønning i Christiania. Orgelet er fra 1972, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble utvidet fra syv til ti stemmer i 1988, da tyve gamle trepiper fra et tidligere orgel ble gjenbrukt.

Kirkegård og omgivelser
Jacob Breda Bull, som vokste opp på prestegården ved Bergset i Øvre Rendal, er begravet i en gravhaug like utenfor porten til kirkegården her, sammen med sin kone. Hun er ikke navngitt på gravminnet. Det er også en byste av Bull som skuer østover mot gravhaugen. Dessuten finnes et par krigsminnesmerker: ett fra den annen verdenskrig, et annet fra kriger på 1800-tallet. Et servicebygg kom til i 1993–94.

Alternativ vinkel
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Bull-gravhaug
Navnestein på Bulls grav
Bull-byste

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østby kirke

Østby kirke

Østby kirke i Trysil kommune er en langkirke fra 1940 tegnet av Statens bygningsinspektør (nå Statsbygg). Kirken har takrytter i vest, og i øst er det et rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antallet sitteplasser er 100, ifølge Kirkesøk og kirkeleksikonet, skjønt noen steder står det 150. Kirken ble tidligere titulert som kapell.

Innvendig er det orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korets gulv er hevet et trinn over skipets.

Prekestolen ble laget av Oddmund Kristiansen i 1970, orgelet er fra 1976, og den ene kirkeklokken er fra 1929, fra Olsen Nauen. Det finnes interiørbilder på menighetens nettsted.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. 75-årsjubileum ble feiret i 2015.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Rendal kirke

Øvre Rendal kirke

Bakgrunn
I Rendalen hadde man tidligere én felles kirke for hele distriktet. Den var viet til sankt Peter og lå ved Hornset (og har muligens avløst et kapell ved Hagen, på østsiden av Lomnessjøen). Etterhvert kom det krav om egen kirke i Øvre Rendal, og etter noe om og men bygget man en kirke ved Nordset i Østagrenda, viet til sankt Simon. Befolkningen økte imidlertid lenger vest i bygda, og kirken ble liggende usentralt. Etter Kristian Kvarts besøk i 1635 ble det bestemt å flytte kirken, og med en god del gjenbruk av materialer ble det bygget kirke ved Vangen, under gårdene Berge og Høye. Dette er litt sørøst for dagens kirkested, nærmere elven. Kirken stod klar i 1670, et tall vi finner igjen på altertavlen. Kirkestedet var imidlertid uheldig, Vårflommer oversvømte området og tæret på kirkens tømmerstokker. Kirken forfalt raskt, og på 1750-tallet ble det besluttet å flytte kirkestedet igjen. I mellomtiden var Rendalen blitt eget kirkesogn i 1741 med Øvre Rendal som hovedkirke og Ytre Rendal som anneks.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ligger i kommunesenteret Bergset, og den omtales iblant som Bergset kirke. Ved innvielsen ble den visstnok kalt «Den Hellig Aands Kirke». Det er en laftet korskirke som stod ferdig i 1759, men ble innviet først den 19. juli 1761. Kirken har 350 plasser og tre gallerier. Opprinnelig ble altertavle, prekestol og døpefont samt noen få kirkestoler overført fra gamlekirken, mens resten ble gjort nytt til kirken, som opprinnelig fremstod som en ganske rendyrket barokkirke. Siden har man her som andre steder vært igjennom perioder da alt skulle gjøres om etter tidens smak. Interiør og inventar har vært overmalt og restaurert etter tur, og mye er skiftet ut. For eksempel var det større reparasjoner i 1795, og kirken ble omfattende modernisert i 1865. I 1881 ble kirken panelt utvendig, og den ble rødmalt, for så å bli hvitmalt i 1884. På 1900-tallet var det klart for restaurering under ledelse av Carl Berner, og kirken ble gjenåpnet 1. juledag 1922, etter at en god del av endringene i 1865 var omgjort. Det har naturligvis vært oppussinger også etter dette, såsom i 1975, 1992, 1994 og 2004.

Inventar
Den barokke altertavlen ble laget av en ukjent kunstner i 1670 og er altså overført fra kirken på Vangen. Den slapp relativt uskadet fra det som i jubileumsboken kalles «vandaliseringen i 1865», men vingene ble borte. Tavlen består av flere større og mindre felt. I nederste hovedfelt ser vi den hellige familie og de hellige tre konger. Over dette er korsfestelsen avbildet. Sidefeltene har gammeltestamentlige motiver. Ellers er det plassert et krusifiks som skal stamme fra den eldste kirken i Øvre Rendal, på alteret.

Altertavle
Prekestol
Orgel

Ifølge kirkeleksikonet skal prekestolen være på alder med kirken, mens det også finnes en eldre fra 1639. Jeg tror imidlertid det må bygge på en misforståelse. Prekestolen som står i kirken, er i renessansestil og er nok fra 1639. Den har paneler med bilder av apostlene med attributter. Prekestolen ble overmalt i 1865 og er siden blitt avlutet og restaurert. Det som synes å være på alder med kirken, er prekestolhimlingen. Jubileumsboken henviser til posteringer i regnskapet i den forbindelse.

Den opprinnelige døpefonten i renessansestil ble vraket i 1865, men siden gjenfunnet. Den var imidlertid skrøpelig, så det ble laget en kopi i 1923, og den er den som brukes nå. Også messingfatet på den gamle fonten var blitt kassert ved oppussingen. Det ble sendt til en smed som lenge brukte det som vaskevannsfat, før det fant veien tilbake til kirken. Også døpefonten har en himling. Den henger ned fra taket like ved prekestolen. I tillegg avbilder jubileumsboken en typisk 1700-talls døpefont av en gutt som bærer selve dåpskummen. Denne skal være plassert på Bullmuseet, uten at undertegnede vet hvor den passer inn i kirkens historie.

Mye av det opprinnelige inventaret ble skåret av Nils Hansen Engen og hans slektning Hans Jensen Engen, som var samtidige med den mer kjente Lars Pinnerud, som laget inventar til Ytre Rendal kirke. Ellers er galleribrystningene eldre enn kirken og altså overført fra forgjengeren. Orgelgalleriets brystning skal stamme fra 1674 og har en rekke bilder med nytestamentlige motiver. Brystningene på galleriene i tversskipene er fra 1680. Også disse var blitt overmalt og måtte avlutes og gjenoppfriskes.

Orgelet er gammelt. Det bærer August Nielsens navn og ble visstnok bygget i 1881, innkjøpt i 1886 og kom på plass i 1887. (Nielsen selv døde i 1885, og orgelfabrikken ble videreført som Olsen & Jørgensen og deretter J.H. Jørgensen.) Orgelet fikk ornamenter tilpasset kirkerommet i 1922, og instrumentet ble gjennomgått av Ernst Junker i 1987 og grundig restaurert av Nils Arne Venheim fra høsten 1989. Det ble innviet den 20. januar 1991.

Kirken har to gamle klokker. Den største er opprinnelig fra 1670, men er støpt om to ganger, senest i 1798. Den minste er fra 1754.

Kirken feiret 250-årsjubileum i 2009 med stor festdag 1. pinsedag, og det ble i den anledning utgitt en usedvanlig rikholdig jubileumsbok. Den inneholder langt mer detaljerte opplysninger enn vi har anledning til å ta med her, om inventar, bygningshistorie mv. Den forteller også om hvor gammelt inventar tok veien.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet en rekke ganger. En ny kirkegårdsbygning ble tatt i bruk i 2000, og det gamle redskapshuset ble flyttet til Finstad gravplass ved samme anledning. Det er bårerom under kirken med inngang under sakristiet. Bårerommet ble restaurert i 1982.

Cirka en kilometer sør for kirken ligger den gamle prestegården, som i dag er museum viet Jacob Breda Bull. Bull vokste opp her hvor hans far var sogneprest. I 1880 ble Oppstu Bergset innkjøpt som ny prestegård, mens den gamle prestegården ble solgt samme år, for først å bli gjenkjøpt i 1919 (og åpnet som Bull-museum i 1964). Det sies at Bulls skuffelse over at den gamle prestegården ikke ble gjort til museum i hans tid, var en medvirkende årsak til at han er begravet ved Ytre Rendal kirke og ikke her. Mange av personene Bull skildret, er imidlertid begravet på Øvre Rendal kirkegård, og det foretas kirkegårdsvandringer innom gravene til «Bull-skikkelsene». Opplysningsvesenets fond har et bilde av den “nye” prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Vang kirke

Øvre Vang kirke

Bakgrunn
Vang formannskap vedtok i 1901 å arbeide for oppføring av et nytt kapell. Utkast ble tegnet av Johan Joachim Meyer og bearbeidet av Andreas Bugge, idet tårnet ble besluttet plassert ved vestinngangen snarere enn over krysset, som det først var lagt opp til. Kirken ble bygget på grunnen til Nedre Slemsrud med O.E. Lande fra Lillehammer som byggmester og Bugge som utførende arkitekt (under Meyers sykdsomsforfall). Byggeperioden var 1903-1907, og «Vangsaasens kapel» ble innviet den 28. august 1907 av biskop Christen Brun. Senere er navnet endret til Øvre Vang kapell og så Øvre Vang kirke.

Øvre Vang kirke
Øvre Vang kirke
Øvre Vang kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet kirke med korsform, men korsarmene er relativt korte, og alle benker er plassert i samme retning, slik de er i langkirker. Kirken har vesttårn, kor i øst og sakristier på hver side av koret. Den har 270 sitteplasser og ligger i Vangsås med utsikt mot Åkersvika og Hamar samt i retning Løten/Romedal. På gamle bilder er den malt rødbrun, men er ellers upanelt, slik at lafteteknikken er klart synlig. På 1940-tallet var kirken i dårlig forfatning med betydelige råteskader. I 1948 fikk den stående panel utvendig og ble malt grå med rustrøde vinduer. Et pyntetårn (takrytter) over krysset ble fjernet, og tårnkonstruksjonen ble avstivet. I 1971 fikk kirken sine nåværende farger idet den ble malt av Bjørn O. Larsen fra Hamar. De spesielle vinduene er for øvrig en viktig del av det visuelle inntrykket.

Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke

Inventar
Kirkens opprinnelige altertavle hadde ikke noe regelrett bilde, men var basert på arkitektoniske, symbolske og dekorative elementer. Den er fortsatt i kirken, men den altertavlen som brukes, er fra 1933. Innrammingen ble tegnet av Domenico Erdmann, og bildet ble malt av Ola Mathias Abrahamsson og forestiller kongenes tilbedelse av Jesusbarnet. Bildet er spesielt blant annet ved at bare Maria har stråleglans rundt hodet, men ikke Jesusbarnet. Det siste skyldes visstnok at kunstneren ble pålagt å gjøre om på bildet etter en klage.

Kor
Altertavle
Opprinnelig altertavle

Mye av inventaret ellers ble tegnet av arkitektene og er på alder med kirken, men det later til at prekestolen fikk sine utskårne figurer først på 1960-tallet da kirken ble restaurert. Kirkeinteriøret ble malt om i 1967.

Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken fikk sitt første orgel, et Jørgensen-orgel, i 1908. Dette ble i 1965 avløst av et snertingdalorgel. Dagens orgel stammer imidlertid fra en langvarig prosess som begynte på slutten av 1980-tallet og gikk over det meste av 1990-tallet, en periode som omfattet sammenslåingen mellom Vang og Hamar og konkursen hos Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble fullført av Norsk Orgelverksted og innviet 1. november 1998. Det viste seg imidlertid at det var problemer med dette orgelet, og etter diverse arbeider ble orgelet formelt godkjent først i 2003 og gjennomgått på nytt i 2005.

Kirkeklokkene er fra 1907 fra O. Olsen & Søn.

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2007. Det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok, og det ble anskaffet nye serier med messehagler og andre kirketekstiler. Kirken er ellers et populært lokale for konserter og enkelte teaterforestillinger. Det er også et lokalt kor her.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Opprinnelig skulle det ikke anlegges kirkegård her, men kirkegården ved hovedkirken viste seg etterhvert å være for liten, med begrensede utvidelsesmuligheter. Opparbeidelse begynte i 1913 og var problematisk pga. berggrunn. Først i 1920 ble kirkegården innviet. Kirkestue og låve ble oppført og stod ferdig i 1923. Et gravkapell stod ferdig i 1940, men ble lite brukt etter 1970, da en avgift på bruk av selve kirken til begravelser bortfalt. Et bårehus ble innviet i 1974. Arbeid med utvidelse av kirkegården begynte på 1980-tallet, og nye parseller ble innlemmet og innviet i 1991. Senere har det vært ytterligere utvidelser, og kirkegården slik den nå fremstår, er et resultat av arbeider på 2000-tallet, med innvielse sensommeren 2004. Et langt større område enn det som for tiden har gravminner, er parkmessig behandlet, så det er nok tatt høyde for fremtidige utvidelser. Sør for kirken står et krigsminnesmerke med navn på to sider og opplysning om hvor ofrene falt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ådalsbruk skolekapell

Ådalsbruk kapell

Ådalsbruk i Løten kommune er nok for mange best kjent for den nedlagte papirfabrikken på Klevbakken, som nå er industrimuseum. Stedet hadde i en årrekke en frikirke. Den ble revet i 1968. Også Frelsesarmeen har hatt virksomhet på stedet, men korpset ble nedlagt og huset solgt til frikirkemenigheten i 1968. I 1994 ble huset solgt og gjort om til leiligheter.

Løtenprestene skal ha holdt gudstjenester på Klevbakken i en årrekke, og det foregikk pengeinnsamling til kapell allerede før den første verdenskrig. En tomt var i sin tid holdt av til kapell, men ble aldri overtatt av noen kapellforening. Derimot ble den solgt til boligtomter i 1970.

Etterhvert ble Løken og Brovold skoler slått sammen, og nytt skolebygg ble oppført ved Klevbakken: Ådalsbruk skole. Her ble kapell innredet og tatt i bruk i 1994, men det ble ikke formelt innviet før den 19. januar 1997.

Kapellet er tegnet av arkitekt Tor Arnekleiv. Altertavlen er et tekstilarbeid av Greta Rimington. Hun har også levert de andre kirketekstilene her. De er avbildet i en jubileumsbok for Løten kirke. Klokken som brukes, kommer fra Aadals Brug, der den tidligere kalte de ansatte til arbeid.

Hovedkilde:

Ådalsbruk kapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det har vært kirke på Rena siden middelalderen, men inntil 1768 var kirkestedet ved den gamle prestegården (gnr. 9), rundt en kilometer lenger nord.

Ifølge Åmot bygdebok skal det ha blitt oppført en kirke i 1529, skjønt Riksantikvarens Jan Brendalsmo holder muligheten åpen for at det kan ha dreid seg om en større istandsetting eller ombygging. Denne kirken skal ha vært en stavkirke, og den ble revet i 1628, idet en tømret korskirke ble oppført dels på de samme tuftene. Denne ble så revet på siste halvdel av 1700-tallet, idet ny kirke ble oppført på dagens kirkested, 650 meter lenger sør, i 1768 (ikke 1786, som det står hos Brendalsmo/Riksantikvaren). Den ble vigslet den 19. juni 1769. Orgelet fra denne kirken er å finne på Glomdalsmuseet, og inventargjenstander er overført til dagens kirke.

Da så kirken fra 1768 var moden for utskifting, ble det diskusjon om man skulle bygge i bindingsverk, som var vanlig for større bygg, eller laftet. Det ble først fattet vedtak om bindingsverk, og Henrik Bull leverte tegninger i 1892. Planene ble imidlertid ikke godtatt, og det var årelange stridigheter lokalt. Vedtak i 1895 og 1896, etterfulgt av departementsgodkjenning i 1898, resulterte i laftekirke, fortsatt tegnet av Bull. Den gamle kirken ble revet i 1899 og den nye oppført i 1899–1901 ved byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes.. Den ble vigslet den 17. januar 1902.

Kirkebygg
Åmot kirke er et av de mest overdådige laftede byggverkene vi har, en korskirke i dragestil som iblant omtales som Tømmerkatedralen. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 600 sitteplasser.

Åmot kirke
Åmot kirke
Gravkapell

Interiør og inventar
Laftetømmeret er synlig i kirkerommet og malt. Det er gallerier i tre korsarmer. Altertavlen og prekestolen ble laget av Peter Kastrud fra Fåberg i 1775 og er overtatt fra den tidligere kirken. Det fortelles at Kastrud studerte inventaret i sin hjemlige Fåberg kirke før han laget Åmot-inventaret. På hver sin side av altertavlen er søyler med de allegoriske figurene Justitia og Pietas. Også disse er skåret av Kastrud. De var plassert i sakristiet før de fikk plass i koret ved femtiårsjubileet. Samtidig ble et stort glassmaleri i jugendstil som hadde prydet veggen bak altertavlen, flyttet til gravkapellet.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1902 etter Bulls tegninger, men denne står nå plassert nær inngangen og er ikke i vanlig bruk. I stedet har man tatt i bruk den gamle døpefonten fra 1775–76 (med sølvfat fra 1777). Den forestiller en gutt som bærer selve kummen, og er ikke ulik andre slike fonter fra 1700-tallet. Forfatteren av jubileumsboken regner det for sannsynlig at Kastrud laget denne fonten, men det finnes tilsynelatende ingen dokumentasjon.

Orgelet (14/II + P) ble bygget av Olsen & Jørgensen og er like gammelt som kirken. Det ble i et intervju fra noen år tilbake omtalt som «ganske slitt», og den kalde vinteren 2009/2010 var en ytterligere belastning. Orgelet ble restaurert av firmaet Karl Schuke i 2011.

Kirkeklokkene som brukes i dag, ble gitt til kirken i 1926 og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem. I tårnet henger også eldre klokker fra 1698 og 1732. Adskillige andre inventargjenstander er omtalt i jubileumsboken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og bak kirken står gravkapellet, også det tegnet av Henrik Bull (i 1905) og laftet. Det ble innviet i 1915, og tømmeret er for det meste fra gamlekirken. Det står godt til kirken og er noe enklere i detaljene. I utkanten av kirkegården står Renas gamle brannstasjon.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsmarka kirke

Åsmarka kirke

Bakgrunn
Spør folk flest hva de vet om Åsmarka, og de vil svare at det er der kjerringa er hest. Åsmarka ligger mellom Moelv og Mesnalia, men er ellers ikke et sted som utenbygds folk uten hytte på Sjusjøen drar innom.

Kirkebygg
Åsmarka kirke er en åttekantet, laftet kirke i noe som minner om sveitserstil, tegnet av den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Åsmarken kapell, som bygget da het, går for å være hans første kirke av 96. Den ble tegnet i 1858 og oppført i 1859 (et årstall vi finner på vindfløyen) av en ukjent byggmester (visstnok fra Vang). Den 2. november ble det rapportert fra besiktigelse, og det antas at kirken ble innviet på nyåret like etter, uten at vi kjenner datoen. Bygget har vært titulert som kirke siden 1981. Den ligger ganske høyt, i åpent terreng med utsikt til innsjøen Næra. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 180.

Åsmarka kirke
Vindfløy
Åsmarka kirke

Kirken har utvendig panel. Den ble omfattende restaurert i 1901, da den fikk innvendig panel og sentralt inventar som den altertavlen og døpefonten som fortsatt er i bruk. Til hundreårsjubileet var det ny omfattende restaurering. Blant mange endringer da var igjen innvendig panel, og det høye inngangspartiet ble revet og erstattet med et lavere. Vinduene ble også endret mot det opprinnelige, og det samme gjelder benkene.

Altertavle
Splinthull i alterbildet
Kvittering for altertavlen

Inventar
I begynnelsen hadde kirken et enkelt alter med et kors; dette korset henger nå på veggen bak prekestolen. Ved restaureringen i 1901 var det ønske om ny altertavle, og man fikk Lars Jorde til å male en kopi av Eilif Peterssens altertavle i Vang kirke fra 1879. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane, og rammen ble laget av Søren Bjerke. Bjerke laget også døpefonten, som er åttekantet som kirken, samt alteret og alterringen. Prekestolen har fem fag. Det første orgelet kom tidlig på 1900-tallet. Nåværende orgel ble installert i 1981. Det kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Splintskade på bærebjelke

Det er synlige merker etter granatsplinter fra krigshandlinger i april 1940 både i altertavlen og i en bæresøyle. Disse ble besluttet bevart ved en restaurering i 1960.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er det en gravstein etter en engelsk soldat som falt i april 1940 under kamphandlinger i Åsmarka (visstnok som den første i slike trefninger i Norge). Han ble gravlagt på Nordre gravlund på Lillehammer og har en vanlig krigsgrav der, men har siden fått minnesmerke her i Åsmarka.

Gravkors på kirkegården
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over engelsk soldat
Minnesmerke over ihjelfrosne

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes kirke

Åsnes kirke

Åsnes kirke nær Flisa er tredje kirke som bærer navnet — på tredje kirkested. Historien går rundt 800 år tilbake.

Åsnes 1
Første kirke, som var viet til jomfru Maria, lå ved det som i middelalderen het Nordre-Åsnes og nå heter Åsnes Østre. Kirken er nevnt flere ganger i biskop Eysteins jordebok fra 1394. Det antas at det dreide seg om en stavkirke, og ifølge et oppslag på stedet viser undersøkelser at trærne som er brukt, er felt rundt 1300. Takbord som er funnet på gården Østre Holmen, er registrert av Riksantikvaren. Presten skal på denne tiden ha bodd på Mellom-Åsnes og klokkeren på Vestre Holmen. Kirken antas å ha stått omtrent til reformasjonen. Det står et minneoppslag ved det gamle kirkestedet.

Åsnes 2
Kirke nummer to antas å ha ligget på grunnen til gården Telle, sør for jernbanelinjen ikke langt fra dagens kirkested, uten at nøyaktig plassering er kjent. Den har formodentlig eksistert på 1500-tallet og omtales i jubileumsboken som en langkirke i tre med takrytter på skipet og fire små fialer rundt hovedspiret. Flere befaringer omtales. I 1686 omtales kirken som noe skrøpelig og med behov for reparasjon, i 1720 er den for liten og dessuten brøstfeldig. I 1702–04 ble kirken restaurert og utvidet til korskirke. Den fikk også nytt sakristi, nytt korskille og ny innredning mv. Alt dette viste seg likevel å være utilstrekkelig for den skrøpelige kirken, og etter en befaring i 1739 ble det besluttet å bygge nytt.

Dagens kirke
Dagens kirke ble innviet i 1744, et tall vi finner på vindfløyen i spiret, men den var ikke helt ferdigstilt ved innvielsen. Først i begynnelsen av 1747 meldte sogneprest Søren Lemmich at kirken var på det nærmeste ferdig. Vi snakker om en tømret korskirke med 400 plasser, skjønt det sies at den ble bygget for og opprinnelig rommet 600. Kirken ble pusset opp / restaurert bl.a. i 1854 og 1876. Sistnevnte ombygging var basert på planer av Jacob Wilhelm Nordan og ble ledet av Günther Schüssler, og ved denne anledningen ble kirken rundt en meter høyere enn tidligere og fikk dagens takstoler, nytt ytre panel, bedre grunnmur mm. Den fikk også horisontale lister som gikk rundt kirken og markerte strukturen, men disse ble fjernet ved en større oppussing / restaurering i 1954–55 (ledet av Halvor Vreim). Innvendig ble det utført arbeider i 1924, og i 1936 fikk kirken dagens interiørfarger bestemt av Domenico Erdmann. Ved oppussingen i 1936 var kirken stengt i flere måneder, og Gjesåsen kirke ble brukt i stedet. Kirken har tre gallerier, hvorav det ene ble sagt å være stengt av brannmessige hensyn. Mot slutten av 2016 ble kirken stengt med øyeblikkelig virkning på grunn av helseskadelig sopp, og i februar 2017 ble det meldt i nyhetene at kirken vil være stengt i minst tre år mens det arbeides med å utbedre skadene. Kirken åpnet igjen med gudstjeneste den 22. desember 2019.

Av historie ellers gjør nesten alle som skriver om denne kirken, et nummer av at svenske krigsfanger ble forvart en natt her i 1808 under den dansk-svenske krig. På stedet finnes en fellesgrav for falne på begge sider i konflikten. I 2008 gjenskapte man slaget ved Trangen i anledning 200-årsjubileet for det, etterfulgt av minnegudstjeneste i kirken. Det står en bauta på kirkegården til minne om slaget.

Inventar
Kirkens eldste inventargjenstand er en klebersteinsdøpefont i to deler. Den antas å stamme fra første halvdel av 1200-tallet og er blitt overført fra de tidligere kirkene. Døpefonten er slipt ganske glatt på utsiden — muligens i forbindelse med oppussingnen i 1876 — men det kan skimtes rester av en sagtannbord som trolig har gått rundt hele fonten. Dåpsfatet ble gitt til kirken på Telle av sogneprest Søren Lemmich i 1738.

Kirken ser ut til å ha hatt en altertavle av Lars Pinnerud — eller i det minste en altertavle som Pinnerud laget figurer til. Alt som er igjen etter denne, er en Kristus-figur og en Moses-figur som befinner seg på Norsk folkemuseum. Dagens altertavle stammer fra 1876 og har et bilde malt av Axel Ender. Det viser oppstandelsen, og tavlen er nygotisk.

Det er sannsynlig at Pinnerud skar prekestol også, men det eneste som er bevart av denne, er himlingen, som er av samme type som den i Hof kirke og befinner seg på Folkemuseet. På Folkemuseet er også et par treplater med inskripsjoner fra Åsnes kirke, men det er ikke helt klart hvor disse er fra. I jubileumsboken spekuleres det i at de kan stamme fra en enda eldre prekestol enn Pinneruds. Dagens prekestol sies å være en gave fra familien Embretsen (se nedenfor), uten at jubileumsboken angir dato for den.

Kirken fikk sitt første orgel i 1799 i gave fra Ole Embretsen og hans far Jon Embretsen. Senere bevilget kommunen midlert til nytt orgel som ble bygget av L. Eriksen-Svendsen og innviet i 1878. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble innviet den 30. august 1964.

Kirken har to kirkeklokker. Den største er støpt av Knud Christian Schmidt i Christiania i 1851. Den minste er fra 1877 og ble støpt av Anders O. Holte på Toten.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i vestre utkant av en relativt stor kirkegård. På kirkegården står et minnesmerke over fire russiske soldater som døde i tysk krigsfangenskap mot slutten av krigen, samt altså et om slaget ved Trangen. Nord for kirken er et bårehus som ble oppført etter krigen etter at midler ble gitt i gave. Det ble ominnredet i 1980, da det ble innredet bårerom på bakkeplan. I 1987 ble det innredet kirkestue i kirkens nordre korsarm. Tidligere lå det kirkestall og uthus sørvest for kirken. Disse ble etterhvert flyttet til nord for kirken og så revet. Endel store bjerketrær på kirkegården som er avbildet i jubileumsboken, ser siden ut til å være fjernet. Det er parkeringsplass på den andre siden av fylkesvei 2078.

Åsnes kirke var prostikirke i Solør prosti før det ble slått sammen med Vinger og Odal til Solør, Vinger og Odal prosti i 2013. Prostebolig var ved Såset, 2–3 km fra Åsnes kirke, der presten (etterhvert prosten) hadde holdt til siden 1762 (residerende kapellan inntil Åsnes ble eget prestegjeld). Hovedbygningen brant ned til grunnen i 1929. Folk kom seg så vidt ut i tide, og kirkebøker og gammelt, verdifullt innbo gikk tapt. Menighetsrådet ville først flytte presteboligen, men ny hovedbygning ble oppført. Gården var eid av Opplysningsvesenets fond, men det later til at den er solgt. Jorden var for lengst forpaktet bort.

Åsnes kirke eier relativt store skogområder. Det sies i jubileumsboken at dette har bidratt med både materialer og andre midler til bygging av Gjesåsen kirke og Åsnes Finnskog kirke. Det har også vært konflikter med kommunen om disponering av midler fra skogsdriften.

Vestfra
Over kirkegården
Bårehus
Russisk krigsminne
Slaget ved Trangen
Gammelt kirkested

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes Finnskog kirke

Åsnes Finnskog kirke

Finnskogen(e) var opprinnelig nærmest folketom(me), men ble befolket av finner fra Bergslagen i etterkant av Hannibalfeiden på midten av 1600-tallet. Det synes å være noe uklarhet omkring gravskikker i tidlig tid, og presisjonen i navnetranskripsjonen i gamle kirkebøker samt det at Åsnes prestegård brant i 1929, gjør det også vanskelig å få klarhet i alle detaljer når det gjelder bosettingsmønster og kirkehistorie. Det later imidlertid til at det første kirkelige bygg i Åsnes Finnskog var den såkalte Prekenstua, som lå på Vermundsberget, omtrent tvers over Vermundsjøen fra der Åsnes Finnskog kirke står i dag. Den ble brukt til gudstjenester fra ca. 1807 og til kirkebygget stod klart. Før dette hadde det forekommet friluftsgudstjenester i området. Huset ble revet i 1943.

På midten av 1800-tallet ble det tidligere Hof prestegjeld delt i tre, og i det nye Åsnes prestegjeld ble det bygget to nye kirker tett på hverandre. Først ut av disse var Gretviken kirke, som i dag kalles Åsnes Finnskog kirke. Den ligger idyllisk til på et nes (Vikanebben) på nordsiden av Vermundsjøen, rundt 25 km øst for Flisa. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet i 1861. Det er en tømret langkirke som ved innvielsen hadde 150 plasser, men den ble utvidet til 250 plasser i 1911–12 under ledelse av Martin O. Bråten og gjeninnviet i november 1912.

Alterbildet i Åsnes Finnskog kirke er malt av Ragnvald Hjerlow i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Kristi oppstandelse i Bragernes kirke. Den har nygotisk omramming. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken.

Kirkens første organist var svenske Nils Alstergren, som i 1861 kjøpte Grætvigen (Gretviken) gård, på hvis grunn kirken er bygget. Alstergren hadde et franskprodusert harmonium fra første halvdel av 1800-tallet, og det sies at det ble fraktet fra organistens hus til kirken når det skulle spilles der. Dette harmoniet ble i 1993 gitt til kirken av Alstergrens etterkommere og er restaurert (av folk fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) til spillbar stand og oppbevares som klenodium. Sitt første orgel fikk kirken i 1880. Det omtales som et husorgel og var i bruk til årsskiftet 1912/1913, da det ble solgt og avløst av et kirkeorgel. Dette var i tjeneste til 1964, da nytt orgel ble innviet. Likevel ble nytt orgel med elleve stemmer (fra Jørgensen, ifølge Norsk orgelregister) innkjøpt og tatt i bruk i 1979 og formelt innviet den 30. januar 1980. (Ifølge kirkeleksikonet er det dansk og delvis bygget av et gammelt orgel, mens jubileumsboken sier at det gamle ble demontert og fjernet.) Orgelet står på vestgalleriet.

I begynnelsen hadde man ingen kirkeklokke, men slo på en bøyd jernholk med en hammer, omtrent som man hadde vært gjort med et jernspett ved Prekenstua. Senere fikk man tak i en liten kirkeklokke, som i 1902 ble byttet ut med en klokke fra Olsen & Søn.

Av annet inventar kan nevnes en lysekrone i messing som tidligere hang i Oslo domkirke, men ble skiftet ut ved en oppussing der.

Det sies at kirkegården snart ble for liten, og det ble på initiativ fra sogneprest Thorvald Bugge anlagt en ny gravplass noen hundre meter unna. Den omtales vekselsvis som Nordre gravlund eller Nordre gravplass, og var i bruk i 1896 til 1918, parallelt med gravplassen ved kirken. Grunnen var imidlertid ganske uegnet pga. årlige oversvømmelser ved vårflommen, så gravplassen ble vedtatt slettet. Den er imidlertid blitt holdt i hevd og er med årene blitt satt i stand og omgitt av gjerde, og nå ligger den der som minnepark med gravmonumenter mellom trærne. Etterhvert er det fylt opp med masse ved kirken, slik at gravplassen der kunne utvides, og det er den som brukes i disse dager. På området ved kirken står også en bygning som kan tenkes å være kirkestue med bårehus i underetasjen, og ved parkeringsplassen står et hus som trolig er redskapshus eller servicebygg.

Åsnes Finnskog kirke har siden 1990-tallet vært veikirke og er som sådan åpen for besøkende noen uker hver sommer.
Åsnes Finnskog kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden