Stikkord: kirke

kirke

Ingedal kirke

Ingedal kirke

Bakgrunn
Ingedal kirke er fra middelalderen — trolig fra 1200-tallet — og har etter reformasjonen tilhørt Skjeberg prestegjeld. Kirken er i sørøstre del av det som en gang var Skjeberg kommune, og som nå er en del av Sarpsborg kommune, 2–3 km fra grensen til Halden. Vi snakker om en langkirke i stein der skip og kor er i samme bygningskropp. Det antas ifølge Norges kirker at det i utgangspunktet var et lavere og smalere kor, men at dette ble revet og skipet forlenget østover. Det er takrytter midt på mønet, og østgavlen består av tegl og vestgavlen av utmurt bindingsverk. Kirken har våpenhus i vest og sakristi i øst (begge de nåværende fra 1968). Antall sitteplasser er beskjedne 85, ifølge menigheten.

Kirkebygg, bygningshistorie, interiør
Det antas at kirken er oppført samtidig med at Skjeberg kirke ble utvidet, blant annet. pga. gjenbruk av stein. Den spissbuede vestportalen er noe endret, og en sørportal i koret er helt ommurt. Over sistnevnte er det murt inn et uthugget hode, muligens fra koret som er revet. To vinduer i hver av sørveggen og nordveggen er forstørret gjennom årene. Kirken har naturligvis vært reparert og rehabilitert mange ganger. Interiøret bærer preg av 1700- og 1800-tallet. Ved en restaurering i 1968 ble kirken tilbakeført mot utseendet i førstnevnte århundre. Det er gallerier i vest og i øst, og rundt 1800 fikk kirken prekestolalter ved at prekestolen ble flyttet til foran galleriet (og over alterbildet). Senere er prekestolen flyttet igjen.

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler, blant dem en av Eggert Munch fra 1749. Den nåværende tavlen under galleriet har et midtfelt som er malt av Marit Grimsrud og viser Jesus som stiller stormen. Dette kom på plass i 1986. Over dette er et korsfestelsesmaleri fra ca. 1800.

Prekestolen antas å være skåret av Torsten Hoff i 1741. Den står ved sørveggen, men fra ca. 1800 til 1858 stod den ved østgalleriet. Himlingen er skåret av Erik Fridstrøm og kom på plass i 1969. Døpefonten ble opprinnelig gitt til kirken i 1652 (årstall påmalt) og så omarbeidet i 1709 (også påmalt). Kirken har også noe gammelt kirkesølv.

På vestgalleriet kom det orgel i 1822, nytt orgel i 1939 og dagens orgel i 1987. Dette er bygget av Bo Grönvall ved John Grönvall orgelbyggeri. I tårnet henger to kirkeklokker. Den ene er fra 1200-tallet, den andre ble støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1804. Automatisk ringing ble installert i 2000.

Ingedal kirke
Minnestein ved Ingedal kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger og er delvis omgitt av steinmur. I kirkegårdens nordvestre hjørne står et gravkapell.

Annet
Etter omorganisering er Ingedal kirke i Søndre Skjeberg sogn, som også omfatter kirkene Skjeberg og Ullerøy. Menighetsbladet kan leses her.

Ingedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Idd kirke

Idd kirke

Bakgrunn
Kirken på Iddesletta, en halv mils vei sørøst for Halden by, har stått der siden 1100-tallet eller der omkring. Det er skipet og koret som er fra middelalderen, og det antas at koret — som er uvanlig langt i forhold til skipet, selv for en middelalderkirke — ble forlenget i senmiddelalderen.

Kirkebygg, litt bygningshistorie
Det dreier seg om en romansk langkirke i stein med rett avsluttet kor. Kirken ble kjøpt av sogneprest Claus Wegener på auksjonen i 1723, og i 1730-årene ble to vinduer i korets østmur gjenmurt, og kirken fikk et tilbygg i gråstein med sakristi og gravkapell. Dette tilbygget har valmtak, mens de andre bygningsdelene har saltak — unntatt spiret på takrytteren midt på skipet. Skipets og korets gavler er av tre. Veggene er pusset og kalket både utvendig og innvendig, slik at murens struktur ikke er synlig. Ved arbeider på kirken har imidlertid steinene kommet til syne, senest i 2009. I vest er et våpenhus i bindingsverk. Det er første gang omtalt i 1817, og i 1904 ble det fraskilt et dåpsventerom mot sør. På 1880-tallet hadde gravkapelldelen i øst blitt tatt i bruk som dåpssakristi. Siden er det innlemmet i prestesakristiet. Kirken sies å ha 180 sitteplasser.

Skipet har bare ett vindu i sørveggen, og det har nok blitt utvidet i forhold til opprinnelig størrelse. Koret har et lignende, men noe mindre vindu (også rektangulært) samt en rundbuet døråpning som har vært endret på. Den rundbuede koråpningen er ca. 3,7 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har gallerier i vest (med orgel) og nord. Nordveggene er vindusløse.

Kirken ble brukt som magasin av svenskene i 1660 og var i dårlig stand ved salget på 1700-tallet. Den ble imidlertid omfattende istandsatt i 1834. Det ble vurdert å rive kirken etter jordskjelvet i 1904, men den ble istandsatt. Interiøret ble restaurert i 1922 ved Domenico Erdmann. Av middelalderinventar finnes to krusifikser, en døpefont og en defekt mikaelsfigur. Ellers er altertavle og prekestol fra midten av 1600-tallet.

Interiør
Det er gallerier langs skipets vestvegg og nordvegg. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Murene er pusset og hvikalket (innvendig så vel som utvendig).

Inventar
En altertavle fra 1622 (malt av «Nils Maler») er gått tapt, idet den ble avløst av dagens altertavle allerede i 1656. Tavlen har to etasjer og søyler og andre arkitektoniske elementer samt vinger som minner litt om bruskbarokk. I det største feltet finner vi nattverdens innstiftelsesord, mens det lille bildet i etasjen over viser en hodeskalle med knokler og liljer. En slags sen versjon av katekismetavle, altså, selv om de barokke innslagene skaper forventninger om bilder. Tavlen har for øvrig innlagt intarsia.

For prekestol har det vært en lignende utskifting, altså stol fra 1622 byttet ut i 1656. Dagens prekestol (i skipets sørøstre hjørne) er av eik og furu og har intarsia. Storfeltene har evangelistbilder, og stolen har spiraldreide hjørnesøyler. Himlingen er sekskantet. Både altertavlen og prekestolen var overmalt, men ble restaurert i 1922.

Døpefonten i kleberstein antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er i to deler og har et karakteristisk mønster rundt kummen. Det finnes en kopi av den i Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Full nedsenking har ikke vært praktisert på en stund, og et dåpsfat i messing dekker over kummen. Over dette igjen står et mindre, åttekantet fat fra 1735.

Av andre inventargjenstander kan nevnes en rekke forseggjorte stoler (brudestoler mm.) og gammelt kirkesølv, og fra kirkens historie er det mange beretninger om tyveri av sistnevnte.

Kirken fikk sitt første orgel (Olsen & Jørgensen) i 1897. Det hadde fire stemmer og ble skiftet ut med et litt større orgel i 1920. Dette var utsatt for mus, og ble sendt på museum i 1970, nærmere bestemt Halden historiske samlinger. Et ti stemmers orgel fra Jan Erik Spigseth kom på plass i kirken samtidig. Dette fikk relativt tidlig problemer som ikke har latt seg reparere, og allerede i 1989 fikk kirken et digitalt orgel av merket Allen.

Kirken har to kirkeklokker. Den ene ble støpt av av Nils Knudsen Dahl i 1766 og den andre av O. Olsen & Søn i 1845. Automatisk ringing ble installert i 1986.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i det nordøstre hjørnet av kirkegården, som er blitt utvidet flere ganger. Et stykke sør for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1937. Ved parkeringsplassen står en driftsbygning. Dessuten finnes et menighetshus ved Karsholm, noen hundre meter nordover langs fylkesvei 220. Prestegården ble lagt ut for salg i 2014.

Idd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hærland kirke

Hærland kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Hærland er like øst for Mysen i i det som før 2020 var Eidsberg kommune. Den nåværende kirken er Hærlands fjerde — og den tredje på nåværende kirkested. Første kirke var en stavkirke på Hærland gårds grunn, viet til den hellige Margareta. Den fikk et tømret våpenhus i vest i 1627, men ble stadig dårligere mot slutten av 1600-tallet og ble besluttet revet i 1700.

Kirke nr. 2
I 1701 ble kirkestedet flyttet en kilometer vestover (eller nordvestover) til gården Revhaugs grunn, der det ble oppført en laftet kirke. Byggmester var Guldbrand Mortensen Berger. Kirken overtok døpefont og prekestol fra den eldre kirken, men fikk nytt alter, knefall og altertavle. Kirken er beskrevet i Norges kirker, som konkluderer med at den nok var dårlig bygget og vedlikeholdt. Den ble tatt ned allerede i 1777.

Kirke nr. 3
Ny kirke ble innviet i 1778. Denne kjennes visstnok bare fra et fotografi (tidligere gjengitt hos menigheten) og en vag beskrivelse hos sogneprest Wilse (skisseaktig skildret i «Norges kirker», som også omtaler noe inventar, hvorav klokkene visstnok ble solgt på auksjon i 1878). Denne var tydeligvis heller ikke særlig solid, og den ble revet allerede i 1877.

Dagens kirke
Den gamle kirkegården ble noe utvidet vestover, og dagens kirke står like vest for den opprinnelige kirkegården. Sør for kirken kommer grunnfjellet opp i dagen. Kirken ble tegnet av Hjalmar Welhaven, oppført under byggmester Ivar Hansen Bruserud og innviet den 19. mars 1879. Det er en laftet langkirke. Overslag over antall sitteplasser har variert noe mellom forskjellige oppslag og over tid, men Eidsberg kirkelige fellesråd opererer nå med ca. 500. Kirken har rektangulært skip med saltak, polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men åttekantet om det hadde gått helt rundt), sakristier på hver side av koret og tårn i vest. Veggene har panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Det er orgelgalleri i vest.

Hærland kirke

Inventar
I koret er det en nygotisk altertavle med et korsfestelsesmaleri av August Eiebakke fra 1931. I tillegg finnes en altertavle fra 1702 (fra kirke nr. 2) av en ukjent akantuskunstner som trolig også har arbeidet i kirkene i Rakkestad og Degernes. Denne tavlen er nå i gravkapellet.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont

Også prekestoler er det to av. I kirken står en prekestol med fem fag, hvorav ett mot veggen, og en sekskantet himling. En prekestol fra 1654 i eik og furu med fire fag står i kapellet.

Videre er det to døpefonter: En romansk klebersteinsdøpefont fra midten av 1100-tallet er fortsatt i bruk. Kummen er nærmest firkantet med svært avrundene hjørner og inngravert rankemotiv øverst. Til denne er det et sølvfat fra 1879. En kalkformet døpefont i marmorert tre ble innkjøpt i 1880-årene. Denne står nå i kapellet.

I koret, like bak prekestolen, er en tavle med en liste over residerende kapellaner i Hærland fra 1742-1979. Dette gjenspeiler trolig at kirken tidligere var anneks til Eidsberg. Orgelet er fra 1960 og avløste et 6 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1888. Kirken har to klokker fra 1878.

Orgel
Orgel (J.H. Jørgensen, 1960)

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som altså er blitt utvidet og er omgitt av en steinmur. Ved parkeringsplassen nord for kirken står et gravkapell bygget i 1924 etter tegninger av Sigurd Bensten. Dette er etterhvert blitt renovert og brukes nå som kirkestue. Her finnes altså noe av det “alternative” inventaret. Kapellangården er vest for gravkapellet. Kirken ser ellers ut til å være en populær konsertarena.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvaler kirke

Hvaler kirke

Bakgrunn
Det går en rekke historier om tidlige kristningsforsøk i Viken og på Hvaler. Ulike tradisjoner omkring kirkens opphav som til dels motsier hverandre, er gjengitt i litteraturen, men det ser ut til at det er vanskelig å fastslå noe som helst med sikkerhet. Kanskje ligger kirken ved et gammelt gudehov, og kanskje var det en kirke på Asmaløy før kirkestedet ble flyttet. Det virker også uklart om det var en trekirke på stedet før steinkirken ble bygget. Det man er enige om, er at Hvaler kirke er en av landets eldste, men ble den oppført på 1000-tallet eller 1100-tallet?

Kirkebygg
Hvaler kirke er altså en steinkirke fra middelalderen, en langkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor med hvelvet apsis i øst. Østgavlene er murt helt opp til mønet, mens vestgavlen har trekledning. Skipet har opprinnelige portaler i vest, nord og sør, hvorav de to siste har vært gjenmurt, men ble åpnet ved en restaurering i 1953–56 ledet av Håkon Christie. I koret er sørportalen opprinnelig, mens det senere er laget åpning i nord til sakristiet. To sørvinduer i skipet og ett i koret var der opprinnelig, men er blitt utvidet. Vinduer i vest og nord er nyere. Det skal ha blitt reist en provisorisk støpul på kirkegården i 1722, men den antas å ha blitt revet ved en senere takreparasjon. Kirkeklokken ble da hengt tilbake på skipsloftet som før, og det har visstnok aldri vært takrytter eller våpenhus her.

Hvaler kirke

Koret, som er lite i forhold til skipet, antas å ha vært bygget først, men det mulig at det dreide seg om én mer eller mindre sammenhengende byggeprosess. Nåværende apsishvelving stammer muligens fra reparasjonsarbeider på 1500-tallet. Kirken har fått endel setningsskader gjennom årene som har krevd reparasjoner. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til den kom over på kommunens hender i 1860. Bygningshistorien med reparasjoner og alt er skildret grundig i verket «Norges kirker» av Håkon Christie, som ledet restaureringen på 1950-tallet, frem mot gjenåpning 18. mai 1956. Det står også en god del om det i en egen bok om kirken. Det kan nevnes at Jens Nilssøn var på visitas her i august 1597 og omtaler kirken i sin berømte visitasbok. I 2010 ble det meldt i menighetsbladet at kommunen hadde bevilget penger til kalking av ytterveggene, et arbeid som var tenkt gjennomført våren 2011. Da bildene her ble tatt i slutten av april 2011, så det ikke ut til å ha vært gjort.

Interiør og inventar
Korbuen er rundbuet, som man kan forvente av en kirke fra romansk tid. Korgulvet er et lite trinn opp i forhold til skipets gulv, og alterpartiet er innerst i koret, nær apsis. Alteret er fra ca. 1750. Altertavlen ble forært til kirken i 1759 av Andreas Schavenius, som kjøpte kirken samme år. Korsfestelsesmaleriet i tavlen antas å være malt av Eggert Munch etter et stikk, mens ornamentene på rammen antas å være skåret av Henrik Bech. I tillegg henger en katekismetavle som tidligere ble brukt som altertavle, på skipets østvegg, nord for koråpningen. Denne tavlen antas å være fra 1500-tallet og kom til kirken på 1730-tallet. Den er i senere år tilbakeført til kirken etter et opphold på Folkemuseet.

Prekestolen er fra 1620. Den fikk ny himling ved en restaurering i 1743, og himlingen ble endret i 1760, betalt av kirkeeier Schavenius. Stolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne, mens himlingen er festet på sørveggen. I tillegg står en enkel lesepult i koråpningen. Døpefonten er av kalkstein (trolig fra Gotland) og tidfestes til ca. 1300. Den var overmalt, men malingen ble fjernet ved restaureringen på 1950-tallet. Fonten har et messingfat som muligens er nederlandsk og fra 1700-tallet.

Under restaureringen på 1950-tallet ble det avdekket kalkmalerier i koret som antas å stamme fra 1601, og i nordøst like under taket ble det avdekket et dyrehode på enden av en bjelke. Under gulvet i skipet og koret ble det funnet en mengde fragmenter av glassmalerier fra middelalderen (ca. 1200-tallet).

På orgelgalleriet (trolig fra 1700-tallet) stod inntil nylig et 11 stemmers Jørgensen-orgel fra 1955 som avløste et Filtvedt-orgel fra 1890. I 2020 fikk kirken et nytt orgel bygget av tyske Rensch Orgelbau. I tillegg har kirken et flygel, og det holdes endel konserter her. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt i Nederland på 1200-tallet, mens den andre er fra 1984. Det er nå en enkel klokkestøpul på kirkegården sør for kirken.

Kirkegårdsport

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken og ble utvidet i 1868 og 1896. Tidligere ble det foretatt bisettelser inne i kirken. Dette gjaldt fra 1700-tallet visstnok bare for prester, og i 1805 ble det forbudt. Ved restaureringen i 1950-årene ble disse kistene samlet i et nyinredet gravkammer under vestre del av skipet. Et bårehus ble oppført nord for kirken i 1953. På kirkegården er et minnesmerke over «loser, sjøfolk og fiskere fra Hvaler som fant sin grav i havet». Prestegården Brimnes ligger vest for kirken. I Drengestua på prestegården er det en utstilling av fotografier og gjenstander fra kirkens historie, ikke minst fra restaureringsarbeidene.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hafslundsøy kirke

Hafslundsøy kirke

Bakgrunn
Hafslundsøya nordøst for Sarpsborg sentrum tilhørte Tune før kommunesammenslåingen i 1992. Her finner vi den nyeste kirken i Sarpsborg kommune. Det ble for stiftet en kirkeforening allerede i 1967, og det var en mangeårig tradisjon med friluftsgudstjenester på kirketomten før kirken ble bygget. Grunnstein ble nedlagt 27. november 1993. Første gudstjeneste i bygget ble avholdt den 12. juni 1995. Da var ikke kirken ferdig, og det ble tatt i bruk campingstoler på betonggulvet. Kirken ble så innviet søndag 3. desember samme år. (Likevel sies det underlig nok i en bok om Østfolds kirker (2008) at kirken ennå ikke er vigslet.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 180 sitteplasser. Kirken har reisverk av tre, og kan kanskje dermed sies å være en vindingsverkskirke. Det mest iøynefallende i fasaden er imidlertid tegl, men det er mulig at det bare er et tynt belegg. Grunnflaten sies å være 545,5 kvadratmeter. Det ser ut til å være kirkesal i midten og rom for andre aktiviteter rundt omkring og i kjelleren. Inngangen er i øst. Det er en støpul på den andre siden av plassen foran kirken.

Interiør og inventar
Kirkerommet er rektangulært og innredet som en langkirke. Alterbildet har form av et teppe sydd av Liv Roppestad. Jubileumsheftet om kirken har ikke konkret informasjon om prekestol og døpefont.

Til å begynne med ble det brukt et elektronisk orgel, men i 2006 kjøpte man et avlagt orgel fra Nenset kirke i Skien. Det har seks stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, visstnok omkring 1970 (trolig 1972, idet kirken er omtalt som Klyve i orgelregisteret). Orgelet ble nødvendigvis satt i stand før det ble tatt i bruk i oktober 2006 og innviet i januar 2007.

Sognetilhørighet og menighetsblad
Før 2006 tilhørte Hafslundsøy Tune sogn og menighet, men den 1. januar 2006 ble området overført til Varteig. Menighetsbladet kan leses her, og det finnes faktisk et arkiv helt tilbake til 1973.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Tradisjonelt har Øya-folk blitt gravlagt på Tune kirkegård. Dette skjer vissnok i stor grad fortsatt, selv om Varteig kirkegård egentlig er sognets gravplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hafslund kirke

Hafslund kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det som nå er Hafslund kirke, ble opprinnelig oppført i 1870-årene som forsamlingslokale for arbeiderforeningen på Hafslund. Foreningen ble imidlertid oppløst, og huset ble i en årrekke brukt som bedehus. Etterhvert ble man enige om å gjøre kapell av det. Eierne av Hafslund tilbød seg å kjøpe huset og sørge for flytting og gjenoppbygging som kapell. Dette ble plassert like øst for Hafslund hovedgård og ble etter sigende vesentlig større enn det opprinnelige forsamlingshuset. Resultatet er et T-formet bygg i bindingsverk med polygonalt avsluttet kor i øst (eller øst-sørøst), og vi får kanskje anta at den opprinnelige delen er den som har takrytter (med årstallet 1891 i vindfløyen), og at den andre fløyen (med kirkeskipet) ble nyoppført etter flyttingen. Kapellet ble innviet den 18. desember 1891. Etter 1990-tallets omorganisering tituleres det som kirke, og den har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser. Bygget ble ombygget og omfattende pusset opp i 1962, og høsten 2008 ble kirkebenkene skiftet ut med stoler. I 2010 var bygningsfasaden nedslitt. Den ble sandblåst og malt på nytt i 2011, slik at kirken nå er fin å se til på utsiden. Oppussingen er omtalt her.

Interiør og inventar
I selve kirkerommet er det galleri i vest og kor i øst. Ved oppussingen på 1960-tallet ble taket senket innvendig for å isolere bygget, og dette har gjort at vinduene er blitt litt tildekket. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og har i motsetning til skipet flat himling. Det er utgang i øst på hver side av koret samt bak altertavlen.

Hafslunds eiere sørget for innredning, men en god del av inventaret er skiftet ut etter innvielsen. Altertavlen har en relativt stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Under denne er det sitert fra Matt 11, 28: «Kommer hid til mig, Alle I som arbeide og ere besværede! og jeg vil give Eder Hvile.» Prekestolen er fra 1962, og det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er fra 1946 og er laget av J. Rye. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1962. Det avløste et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908. De to kirkeklokkene er fra 1891.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. I 2009 forelå en ny reguleringsplan i forbindelse med at kirkegården skulle utvides. Sørvest for kirken står noe som ser ut til å være bårehus, samt et mindre bygg.

Hafslund kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greåker kirke

Greåker kirke

Greåker kirke ble tegnet av Aksel Fronth og innviet i desember 1974 (enten første eller siste søndag i advent, dvs. den 1. eller 22). Vi har å gjøre med en arbeidskirke med kvadratisk grunnplan. Kirkerommet er omgitt av tre møtesaler som kan kobles sammen med det eller adskilles ved hjelp av foldedører. Kirken har 271 sitteplasser, ifølge fellesrådet.

Altertavlen ble laget (eller påbegynt) av Gunnar Torvund i 1992. Det sies at den er i stadig utvikling. Prekestolen er mest for en lesepult å regne. Døpefonten er stilt langs midtaksen som går frem mot alteret, slik det ofte er i nyere kirker. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1974. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen og henger i en frittstående støpul.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gressvik kirke

Gressvik kirke
Bakgrunn, tidligere kirke
Området rundt Gressvik opplevde en stor befolkningsøkning fra midten av 1800-tallet, for en stor del knyttet til sagbruksvirksomhet. Gressvik var kommunesentrum i Onsøy frem til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Kirkemessig sognet Gressvik til Onsøy, og Gressvik ble anneks til denne kirken da stedet fikk sin egen kirke på 1880-tallet (titulert som kapell). Kirken (kapellet) ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester O. Nielsen. Det var en langkirke i tre som ble innviet den 2. mai 1884. Den hadde 400 sitteplasser og interiør som var laget av snekkerne Emmanuel Forster og Gudbrand Olsen, samt en kristusfigur (gipskopi etter Bertel Thorvaldsen) på alteret. Det var orgel på vestgalleriet, og kirkens to klokker var støpt av O. Olsen & Søn (det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen) i 1883. Stedet fikk fastboende prest da det ble gjort om til kapellani i 1901. Kirken ble pusset opp til tredveårsjubileet i 1914, men den 30. april 1915 brant den ned, muligens som følge av gnister fra pipen på en vindfull dag. Enkelte gjenstander som døpefonten ble reddet ut av den brennende kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Prosessen med å bygge ny kirke tok noe lengre tid enn forventet. Tegninger ble i august 1916 levert av Ivar Næss, som kort tid i forveien hadde samarbeidet med Olaf Nordhagen om nabokirken Kråkerøy (og forøvrig tegnet Frogner i Oslo). Året etter startet grunnarbeidene. Høsten 1917 var grunnmuren reist, men på grunn av vanskelige tider ble fullføringen utsatt — og det i flere år. I mellomtiden ble menighetshuset ved Hauge gård brukt som interimskirke. Først i 1923 tok byggingen til, med grunnsteinsnedleggelse den 23. oktober. Murmester August Hansen hadde ansvar for murerarbeidet og byggmester Karl Brynildsen for trearbeidene. Det var meningen at kirken skulle innvies den 30. april 1925 — på tiårsdagen for brannen — men en murerstreik i 1924 forsinket arbeidet, og kirken ble innviet den 9. desember 1925.

Gressvik kirke
Gressvik kirke
Gressvik kirke

Gressvik kirke er oppført med en råmur av betong forblendet med granitt (råkopp). Kirken kneiser på toppen av en bakke. Selve kirken er en langkirke orientert fra sørvest til nordøst, med et kor i skipets forlengelse som er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør). Tårnet er plassert til venstre for inngangen, og på nordvestsiden er en mengihetssal med møne vinkelrett på kirkens lengdeakse. 2. etasje i denne delen nås fra et trappetårn i øst og inneholder galleri. Mellom menighetssalen og kirkerommet er det foldedører med store åpninger. Kirketaket er tekket med tegl, mens tårntakene er kobbertekket. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 356.

Kirken har hatt en god del fuktproblemer i løpet av sin historie. De viste seg allerede i løpet av det første året, og har forårsaket mange runder med reparasjoner. De to mest omfattende reparasjonene / restaureringene ble gjort i 1963 og 1990.

Interiør og inventar
Innvendig er muren pusset og hvitmalt. Himlingen er tønnehvelvet og koråpningen rundbuet, og et orgelgalleri over inngangen kom til i 1963. Arkitekten var sterkt delaktiv i utformingen av interiør og inventar, f.eks. prekestol og døpefont. Istedenfor altertavle har kirken et rundt vindu på korveggen med glassmaleri av
Enevold Thømt. Vi ser Jesus som tar imot med åpne armer, og en henvisning til Matt 11, 28. Også skipets sørvinduer (eller sørøstvinduer) har glassmalerier av Thømt. De kom på plass året etter innvielsen.

Den arkitekttegnede prekestolen ble fremstilt av Fredrikstad Trævarefabrik og står til høyre for korbuen. Døpefonten (også arkitekttegnet) er åttekantet.

Kirkens opprinnelige orgel (fra 1925) var et 14 stemmers Jørgensen-orgel (pneumatisk). Dagens orgel er et helmekanisk pipeorgel fra Bruno Christensen med 22 stemmer og 2 manualer (ifølge Christensen selv; andre kilder opererer med 21 stemmer) og ble innviet den 4. desember 1971. De to kirkeklokkene ble støpt i 1925 av Ole Olsen & Søn.

Gressvik kirkegård
Gressvik kirkegård
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er betydelig utvidet gjennom årene, og forskjellige deler har forskjellig karakter. Den vestre delen (på den andre siden av en vei) er utformet som et stort parkanlegg. Det var lenge misnøye med det gamle gravkapellet, som overlevde brannen i 1915. Etter flere runder med diskusjoner ble det i 1959 oppført et bårehus i granitt etter tegninger av Aksel Fronth. Det er bygget som portal inn til det eldste kirkegårdsområdet (nord for kirken). Et menighetssenter vest for kirken (mellom forskjellige gravlunddeler) ble tegnet av Kjell Veine og innviet den 30. august 1987. I skråningen opp mot kirkens hovedinngang står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen nye kirke

Glemmen nye kirke
Bakgrunn
Da Glemmen gamle kirke i 1851 kom i kommunal eie etter å ha vært på private hender siden den store kirkeauksjonen i 1723, var man for lengst enige om å oppføre ny kirke. Den gamle kirken ble nemlig ansett som usentralt plassert og for liten til det voksende folketallet. Tomt ble gitt av Jacob Apenes, og ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Murerarbeidet ble utført av murmester J.P. Lilje og tømmerarbeidet av tømmermester Bielenberg (formodentlig samme mann som litt senere oppførte Austmarka kirke).

Glemmen kirke før brannen
Glemmen kirke før brannen. Küenholdt-postkort fra 1920-årene, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
Glemmen nye kirke ble innviet den 30. november 1853 og var en langkirke i tegl. I 1883 ble Glemmen eget prestegjeld (etter at kirken til da hadde vært anneks til Fredrikstad), og i 1887-88 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Henrik Thrap-Meyer. Da økte antall sitteplasser fra 700 til 1200. Natt til 20. oktober 1944 brant kirken, og bare murene stod igjen. Menigheten henvendte seg til Arnstein Arneberg, som laget planer for gjenoppbygging av kirken på de gamle murene. Dette ble gjennomført etter krigen, og kirken slik vi ser den i dag, ble innviet den 30. oktober 1949. Kirken er stadig en korskirke i tegl. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser, mens den noe eldre boken «På kirkevei i Domprostiet» opererer med 800.

Glemmen kirke
Glemmen kirke

Kirkebygg
Det ytre omrisset skal være ganske likt gamlekirkens, men koret ble utvidet, og under koret er det sprengt i fjellet og ryddet plass til et gravkapell med 200 plasser. Vesttårnet er også gjort høyere enn tidligere, og høyt oppe har det granittrelieffer av de fire evangelistene, modellert av Emma Mathiassen. Ved hovedportalen er et relieff som viser st. Mikaels kamp med dragen, og på hver side er det figurer av Moses og apostelen Johannes. De er modellert av Emma Mathiassen og utført av Håkon Helgesen.

Interiør og inventar
Interiøret er ganske forskjellig fra tidligere, med søylerader og tønnehvelv. Koret er utsmykket av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg arbeidet med kirker. Bak alteret er en freske som kalles «Kristus i universet», og over det er et bilde av nattverdens innstiftelse. Korets takhvelving har en stilisert stjernehimmel.

På selve alteret står et krusifiks som er en kopi av kristusfiguren i Glemmen gamle kirke, skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret figuren av den hellige Cecilia på orgelprospektet samt laget utskjæringene på prekestolen og døpefonten. Prekestolen er tegnet av Arneberg og har en johannesørn rett foran og medaljonger med duer på skråsidene samt lam på langsidene. Også den åttekantede, kalkformede døpefonten er i utgangspunktet tegnet av Arneberg.

Kåre Jonsborg har malt apostelfigurer over søylebuene og kristne symboler på galleribrystningen.

Den nye kirken fikk et 41 stemmers Jørgensen-orgel, og det orgelet er fremdeles i bruk. Det ble restaurert av Klais Orgelbau i 2008. Egil Hovland var organist her i en årrekke. Det er mye musikkvirksomhet knyttet til kirken, også korsang.

De to kirkeklokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, med gjenbruk av metall fra de ødelagte gamleklokkene.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet ble ominnredet til menighetssal i 1964, og ved inngangen er det to bronsedører med navnene på 56 ofre for den 2. verdenskrig. Over disse er et relieff av en engel som kneler og ber, tegnet av Arnstein Arneberg. Det tidligere likrommet ved gravkapellet er nå kjøkken, og et mariakapell som var innredet over dåpskapellet, brukes i våre dager som kontor.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kirkegården ble tatt i bruk i 1853, altså samme år som kirken opprinnelig ble innviet. Den er siden utvidet et par ganger. I 1922 ble et flott parkanlegg innviet. I tillegg til nevnte navneplater finnes et par krigsgraver på kirkegården.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen gamle kirke

Glemmen gamle kirke
Bakgrunn
Glemmen gamle kirke (eller Gamle Glemmen kirke) fra 1100-tallet er Fredrikstads eldste kirke — og for den saks skyld byens eldste bygning. Glemmen var anneks til Tune i 1426, men ble lagt til Fredrikstad i 1685. Den ble sognekirke for Glemmen (Glemminge) i 1723 (mens Arkivverket forteller at den fikk egne kirkebøker fra 1733). I 1883 ble Fredrikstad prestegjeld delt i tre: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Kirken var i privat eie i 1723–1851. To år senere ble Glemmen nye kirke oppført, og den gamle kirken ble i prinsippet nedlagt og kirkeklokken overført til nykirken. Ellers ble mye av inventaret overført til Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Glemmen gamle kirke er altså en langkirke i stein. Den har takrytter fra 1760 midt på skipet, og i øst er et lavere og smalere kor med gravkapell fra 1760-årene i forlengelsen. Dette siste er siden tatt i bruk som sakristi. Kirken har våpenhus fra 1991 i vest. Antall sitteplasser er 95, ifølge Kirkesøk. Etter at kirken kom ut av vanlig bruk, var kirkegården fortsatt i bruk, og det ble arbeidet for å anskaffe ny kirkeklokke i den forbindelse. I 1929–30 ble kirken restaurert under ledelse av Ole Øvergaard, med gjeninnvielse den 31. mars 1930.

Interiør
Murene er pusset og slemmet utvendig. Innvendig er de pusset og hvitkalket. Himlingen ble lagt i 1618 og skiftet ut i 1693. Det er galleri innenfor inngangen i vest. Koråpningen er rundbuet og ganske liten, slik det var vanlig i middelalderen. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Altertavlen ble forært i 1708 og restaurert i 1933. Det er en portaltavle med et korsfestelsesbilde i storbilde og en rekke allegoriske figurer rundt. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og antas å være skåret av Torsten Hoff. Også himlingen antas å være skåret av Hoff. Den romanske døpefonten i kleberstein fra ca. 1225 er det eneste som er igjen av middelalderinventar, og det finnes en kopi av den i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Kirken har tidligere hatt dåpshus (utført 1617).

Over korbuen henger et krusifiks fra Lübeck fra 1500-tallet. Til venstre for den er en apostelfigur som muligens forestiller Tomas. På hver side av midtgangen under vestgalleriet er en lukket kirkestol. Benker og galleri er for øvrig fra 1600-tallet, og i koret er en klokkerstol. I skipet er en flamsk lysekrone fra første halvdel av 1600-tallet. Kirken har et ni stemmers orgel fra danske Conrad Christiansen fra 1963. Det avløste et harmonium bygget av Reidar Jacobsen i 1931. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1885.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er fra middelalderen og er utvidet etterhvert. Den ser ut til å være i bruk fortsatt, men er fylt opp. I 1898 ble ny kirkegård anlagt ved det som nå kalles Leie gravlund (etter gården Kirkeleie). Like ved siden av kirken er det kirkestue og prestekontor.

Glemmen gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden