Stikkord: kirke

kirke

Holla kirkeruin

Holla kirkeruin
Foto: Ernst Vikne, fra Flickr via Wikimedia Commons

Hollas middelalderkirke (ofte omtalt som Hollinar kirkja) stod på Hollahaugen, noen hundre meter oppi bakken fra dagens kirke. Den antas på grunnlag av stilen å være fra rundt 1100, uten at nøyaktig år er kjent. Innvielsesdatoen var 28. oktober, og kirken var viet til jomfu Maria. Det var en liten og enkel steinkirke: Skipet var 50 fot langt (opprinnelig bare halvparten) og 28 fot bredt, og muren var 3,5 fot tykk. Men om omfang og utstyr var beskjedent, var kirken rik på jordegods.

Holla gamle kirke
Holla gamle kirke, revet 1867. Fra Holla: Historisk skildring av bygda og dens utvikling: gårds- og slektshistorie via Lokalhistoriewiki.

Det sies at grunnarbeidet var dårlig, og rundt 1700 var den eldste delen av kirken falleferdig. I 1718 raste koret sammen. Kirken var i likhet med Ulefos Jernværk eid av familiene Borse og Løvenskiold. I 1735 ble kirken reparert og utvidet. Den fikk større skip og ble påbygget kor, sakristi og våpenhus i tre. Sørportalen med gjenmurt. Hele kirken ble satt i stand, og den fikk nytt inventar. Blant dette var en altertavle som nå er å finne på Norsk folkemuseum. Det var for øvrig gravkammer under kirken.

Altertavle fra Holla
Altertavle fra gamle Holla kirke, nå i Norsk folkemuseum. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, fra Digitalt museum.

Holla hadde stor kirketetthet allerede i middelalderen, og dette var prestegjeldets hovedkirke (med Helgen og Romnes som annekser). Folketallet økte etter anleggelsen av jernverket på Ulefoss i 1652, og utover på 1800-tallet var kirkene for små. Cappelen-familien overtok jernverket i 1835, og rundt 1850 ble Holla kommune tilbudt stedets tre kirker gratis mot at den påtok seg vedlikeholdet. Det nektet kommunen, og det ble en årelang strid mellom kommunen og kirken, som forlangte at kommunen fikk oppført ny kirke. Saken løste seg etter at en flom i 1860 gjorde store skader på jernverket. Bygdefolket gjorde da en formidabel innsats og bidro til å redde jernverket, og verkseier Cappelen påtok seg å bekoste ny kirke. Denne ble tegnet av P.H. Holtermann og ble innviet 25. september 1867.

Da den nye kirken ble tatt i bruk, ble inventaret fjernet fra gamlekirken, som også ble delvis revet før ruinen ble restaurert av Gerhard Fischer i 1923–25. Noe inventar fant veien til den nye kirken, og prekestolen ble overført til Telemark museum. Et nytt restaureringsprosjekt startet i 2010 og pågikk fortsatt i 2015. Det er meldt å ha blitt betydelig dyrere enn først antatt.

På kirkegården er noen svært gamle gravminner med nærmest uleselig skrift, og her finner vi også graven til eidsvollsmannen E.S. Høyum. Kirkegården er omkranset av asketrær. Familien Cappelens private gravsted er ifølge «Kirker i Telemark» rundt hundre meter unna, og i området er dessuten en gammel gravhaug.

Holla kirkeruin
Holla kirkeruin
Holla kirkeruin
Holla kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke (Tinn)

Hovin kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Hovin er i dag en del av Tinn kommune, som det opprinnelig også var, men i 1860 ble det innlemmet i den nyutskilte Gransherad kommune for så å blir egen kommune i 1903. Så ble altså det meste av Hovin innlemmet i Tinn igjen i 1964. Kirkemessig lå Hovin til Tinn før det sammen med Hjartdal og Gransherad ble en del av Gransherad prestegjeld ved kgl. res. av 1859. I dag ser sognet ut til å være organisatorisk knyttet til Tinn igjen.

Det gamle kirkestedet i Hovin var ved Åsland, lenger opp mot fylkesveien, mellom gårdene Bakka og Hove. Stavkirken som stod der, skal ha blitt revet i 1392, og det oppstod en strid om plassering av ny kirke som endte med at den ble oppført lenger nedstrøms langs elven Skirva, der kirken står i dag. Denne kirken er så vidt omtalt av Jens Nilssøn i 1595 som anneks til Tinn (dvs. Atrå). Den stod til 1729, da den enten ble ombygget eller erstattet med en ny kirke, som stod til midten av 1800-tallet. I 1844 omtales denne som for liten og ubekvem, og det er enighet om at ny kirke skal oppføres etter typetegninger av H.D.F. Linstow. Samme tegninger er brukt for Gransherad kirke, som er litt større og ble innviet året før Hovin, og de to kirkene ble oppført av samme byggmester, Halvor Andreas Olsen fra Kongsberg.

Dagens kirkebygg
Hovin kirke ble innviet den 29. august 1850. Det er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det er kor i skipets fulle bredde og et lite sakristitilbygg i øst. Utvendig har kirken panel, mens laftetømmeret er malt inne i kirkerommet. Det er orgel på galleriet i vest, og galleriet strekker seg også langs et stykke av nord- og sørveggen. Det er korskille med tre buer, hvorav de i ytterkantene har en lav skranke hver. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Inne i koret er et par lukkede benker. Kirken ble restaurert i 1979–80 og tilbakeført mot opprinnelig utseende, ikke minst fargemessig, der det hadde vært gjort endringer.

Hovin kirke
Hovin kirke
Hovin kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Overgangen mellom koret og skipet er markert med tre buer, og i to av dem er det lave skranker som danner korskille. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er på alder med kirken og har et trekors, og øverst ser vi Guds lam. I 1921 ble den byttet ut med et bebudelsesbilde malt av Harald Brun, men dette ble ved restaureringen i 1979–80 flyttet til skipets sørvegg.

Byggmesteren står også bak prekestolen, mens døpefonten i eik ble skåret av Søren Nedrebø i 1950. Den gamle døpefonten oppbevares også (i klokkerstolen), og Nedrebø har dessuten laget et par brudestoler til kirken.

I 1909 fikk kirken et harmonium som var bygget av The Packard Company. Det ble i 1925 flyttet til galleriet. I 1960 overtok så kirken det gamle orgelet fra Drangedal kirke. Det var et August Nielsen-orgel (5 stemmer, ett manual/pedal) som opprinnelig ble bygget i 1886 og var blitt pusset opp litt. Dette ble så i 1970 avløst av et nytt Jørgensen-orgel med åtte stemmer (2 manualer/pedal). Det gamle Nielsen-orgelet skal siden ha funnet veien via krematoriet på Rjukan til musikkonservatoriet i Oslo. Det skal dessuten finnes et harmonium i kirken og et annet i kirkestuen.

Den ene kirkeklokken er støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1805. Den andre er eldre. Jubileumsheftet fra 2000 melder at klokkene fortsatt ringes manuelt.

Av annet inventar kan nevnes et epitafium fra 1636 over Terkel Olefsøn som henger i våpenhuset. Der henger også en messehagel fra 1800-tallet som ble funnet i 1974 og sendt til Kunstindustrimuseet for konservering. Det skal også finnes en Kristian III-bibel.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. På kirkegården står en minnebauta over Olaf Ellingsen, et lokalt krigsoffer. I tilknytning til kirken finnes også et bårehus (fra midten av 1960-tallet), en kirkestue og et hus som i sin tid var kirkestall, men som nå fungerer som redskapshus.

Krigsminnesmerke
Hovin kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høydalsmo kirke

Høydalsmo kirke

Bakgrunn
Før dagens kirke hadde Høydalsmo (ved E134 i Tokke kommune) en stavkirke, trolig fra 1200-tallet. Litteraturen forteller ikke all verden om kirken, men et dåpsfat i messing er bevart fra den og brukes i dagens kirke. Høydalsmo delte prest med Eidsborg i katolsk tid. I 1723 ble kirken solgt på auksjon sammen med andre kirker i distriktet og i landet ellers. Via et par mellomledd havnet den på menighetens hender for en billig penge. Da var den imidlertid så råtten at man hadde bygget ny kirke et stykke unna, det vil si dagens. Stavkirken ble revet i 1785.

Kirkebygg
Høydalsmo kirke er en langkirke i tre som ble innviet den 18. oktober 1747. Det kan se ut til at kirken forfalt over noen tiår, for på 1820-tallet var det planer om å rive kirken samt den gamle og falleferdige stavkirken i Øyfjell og bygge ny felles kirke. Det ble det imidlertid ikke noe av. I 1833 fikk Øyfjell ny kirke, og Høydalsmo-kirken ble reparert i første omgang for så å bli ombygget i 1873 av Auver Auversson Flatland (iblant kalt «Auver Kyrkjebyggar»). Halvor Jonsjordet stod for malerarbeidet. Ved den anledning fikk kirken nytt alter og ny prekestol, benker og tårn, og vindfløyen bærer årstallet 1873. Opprinnelig var kirken mørk, før den ble hvitmalt. I 1936 ble den rødmalt, men det vakte misnøye, og i 1952 ble den hvitmalt igjen. Innvendig ble den restaurert i 1964. I 1986 falt kirkeklokken ned på grunn av slitasje på opphenget, og ble skadet. Det viste seg at også tårnet var dårlig, og det ble tatt ned og restaurert.

Det er ingen stor kirke: 85 plasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med så lite som 60. Det er tårn i vest, rektangulært skip og rett avsluttet kor i øst med sakristi i samme bygningsdel.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er to små trinn høyere enn skipets gulv.

I 1873 fikk kirken et enkelt kors på alteret. I 1930-årene ble korset skiftet ut med altertavlen vi ser i dag. Selve rammen er snekret og malt av Olav A. Opsund og Øystein Vesaas, mens bildet er malt av R. Strømme (formodentlig Rasmus Strømme) i kopi etter Adolph Tidemands bilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Det skal også finnes deler av en eldre tavle i koret. Prekestolen (fra 1873) er til høyre i korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er av tre og har altså et dåpsfat i messing (1709) som er overtatt fra stavkirken. Kirken fikk sitt første orgel på 1920-tallet. Dagens orgel er det tredje i rekken, bygget av svenske Hammarberg i 1986. Kirkeklokken som falt ned og gikk i stykker i 1986, var støpt av Knut Andreas Sundt i Lårdal i 1849. Den ble reparert eller støpt om av Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er blitt utvidet gjennom årene. Et stykke vest for kirken står et bårehus. Det erstattet en kirkestue som ble revet på 1950-tallet, og det er bygget et sakristi inntil det. En stallbygning med plass til tolv hester ble oppført på 1920-tallet og siden revet.

Høydalsmo kirke har felles sogn/menighet med Lårdal kirke.

Høydalsmo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kilebygda kirke

Kilebygda kirke

Bakgrunn
Kilebygda kirke er den sørligste kirken i Skien kommune der den ligger ved Kilevanns bredder, nesten rett vest for Porsgrunn by. Området var en del av Solum kommune før denne ble slått sammen med Skien i 1964. Vi befinner oss i det som var Løvenskiold-land. Familien eide Bolvik jernverk og det meste av området ellers, og ved konkursen og tvangssalget av verkets eiendommer i 1841 ble gårdene kjøpt opp av lokale bønder. Disse henvendte seg etterhvert til kommunen for å få oppført kirke. Dette skjedde på et tidspunkt da det var aktuelt å utvide Solum kirkegård, og det visste man å spille på. Ved å oppføre ny kirke med kirkegård i Kilebygda kunne man slippe unna utvidelsen.

Kirkebygg
Kilebygda kirke ble oppført av byggmester Gunnar Kongerød, som tok utgangspunkt i en typetegning av Chr.H. Grosch. Kirken stod ferdig sommeren 1859 og ble innviet av prosten den 15. september. Kirkens skip er åttekantet og har 300 sitteplasser. Koret er i en nesten kvadratisk del øst for skipet, og på vestsiden er det våpenhus. Det er takrytter midt på åttekantdelen. Året etter innvielsen ble Kilebygda eget sogn i Solum prestegjeld. Området hadde tidligere tilhørt Mælum sogn.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av en rekke søyler, og det er gallerier langs veggene i skipets vestre halvdel. I øst er det korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

I altertavlen er et trekors, formodentlig skåret av byggmester Kongerød og med forgyllinger malt av Ola Heia. Bakgrunnen er nærmest himmelblå. Også prekestolen er skåret av byggmesteren og malt av Ola Heia. Ifølge kirkeleksikonet er døpefonten antageligvis fra 1859.

Kirkens første orgel ble bygget i 1883 av Isak O. Engh. Dagens orgel (på vestgalleriet) er ifølge orgelregisteret fra 1966. Det har 11 stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet fra 1901.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken, men grunnen er ikke særlig godt egnet til gravplass. I 1883 ble kirkegården derfor lagt til Rognsbru i stedet, noen få hundre meter lenger sør. Dette vakte imidlertid misnøye, og den opprinnelige kirkegården ble tatt i bruk igjen etter at det var påfylt masse. Begge kirkegårdene er fortsatt i bruk. Grenland Ættehistorielag har registrert gravene. Vest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg (oppført 1954). På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Kilebygda kirke
Kilebygda kirke
Kilebygda kirke
Krigsminnesmerke
Rognsbru kirkegård
Rognsbru kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kilen kapell

Kilen kapell

Kilen er på nordsiden av Flåvatn, i Kviteseid kommune. Stedet var svært isolert til det kom vei fra Seljord i nord i 1956. Så i 1984 ble det anlagt vei langs nordsiden av Flåvatn.

Aall-familien hadde som store skogeiere i området tenkt å bygge kapell allerede på 1800-tallet, men det ble aldri noe av. I stedet førte lokalt initiativ og dugnadsarbeid til at kapell (tegnet av Torjus Bjåen) kunne innvies den 10. august 1958. Det var Kaare Støylens første embedsplikt som biskop. Det dreier seg om en langkirke i tre med 88 plasser. Kapellet hadde lenge felles sogn med Fjågesund kirke. Det har det forsåvidt fortsatt, men nå er alle kommunens sogn slått sammen til ett.

Som altertavle fungerer et stort krusifiks som ble laget av Marit Andersen fra Brunkeberg da hun var bare femten år. Endre Sandland har laget prekestol og døpefont av en 4–500 år gammel eik som stod som tuntre på Ormtveit i Brunkeberg. Kubber som bærer alterbordet, er tatt fra samme tre.

Kapellet har et harmonium av merket Hamilton, og i støpulen henger en kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den ringes manuelt ved å trekke i et tau.

Kapellets kirkegård er omgitt av en lav steinmur.

Kilen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kragerø kirke

Kragerø kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Kragerø sognet opprinnelig til Sannidal kirkemessig. Veien dit var imidlertid kronglete, og i 1651 ble det søkt om å oppføre egen kirke på det da så beskjedne, lille stedet (300 innbygggere i 1662). Den ble oppført for private (innsamlede) midler og innviet den 1. november 1652, og den gikk under betegnelsen Christi kirke. Det var en korskirke som ut fra bilder ser ut til å minne litt om Sannidal kirke, og den fikk nytt tårn i 1785.

Kragerø gamle kirke
Den tidligere kirken avbildet rundt 1850. Fra Lokalhistoriewiki.

Kragerø fikk kjøpstadsrettigheter i 1666 og vokste sterkt i løpet av 1800-tallet, ikke minst på 1860- og 1870-tallet, da innbyggerantallet kom opp i en 4–5000. Den gamle kirken ble raskt for liten, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Først var det snakk om å sprenge bort en knaus kalt Kirkehaugen for å få plass til den nye kirken, men den ble i stedet plassert øst for den gamle kirkegåden, etter at man hadde ryddet bort noen arbeiderboliger. Kirken ble tegnet av Georg Bull, og kirken ble oppført av murmester Borge og byggmester Neumann. Den 23. september 1870 ble den innviet av biskop Jacob von der Lippe.

Kragerø kirke
Kragerø kirke
Fra sjøen

Dagens kirke
Kragerø kirke er en langkirke i upusset gul tegl. Den sies i dag å ha rundt 700 sitteplasser. Kirken ligger ute på en pynt og er godt synlig fra sjøen, noe de to småtårnene ved koret bidrar til. Koret er omgitt av sakristier, og på sørsiden av klokketårnet er det et utbygg med trapper til galleriet. Det har gjennom kirkens historie vært endel problemer med teglen, som ikke har tålt klimaet så godt, men vært utsatt for mye frostsprengning. Det har vært nødvendig å bytte ut deler av fasaden.

Interiør og inventar
Ved innvielsen hadde kirken ca. 800 sitteplasser. Dette ble for lite, og det sies at arkitekten gikk motvillig med på å tegne gallerier til kirken, slik at kapasiteten ble økt med 300 til 1 100 sitteplasser i 1878. (Og det sies at man kunne få rundt 1800 personer inn i kirken!) Dette gikk noe ut over vindusbelysningen. Til kirkens 125-årsjubileum ble det besluttet å fjerne galleriene igjen, og sammen med brannvernforskrifter betyr det at kapasiteten er redusert til nevnte 700. Det er fortsatt orgelgalleri i vest, og vi har å gjøre med en treskipet kirke, altså deler to søylerader opp rommet på langs. Korbue og lysåpninger er spissbuet, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Ved oppussingen på 1990-tallet ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige.

Kirkerom
Kor
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Til å begynne med hadde kirken et alterkors, men i 1878 fikk den en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i kopi etter Guido Reni. Originalbildet henger i Galleria Estense i Modena, og motivet var på den tiden svært populært og er kopiert til en rekke norske kirker (f.eks. Horg, Gamlebyen og Lunder). Det viste seg at lys fra tre vinduer i koret var ugunstig for altertavlen, og vinduene ble murt igjen etter at man en periode prøvde å dekke dem med et forheng. Korset som ble brukt tidligere, er i en nisje i nordre sideskip. Altertavlen fra gamlekirken fant for øvrig veien til Sannidal kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i korbuens høyrekant med oppgang fra koret. Den er dekorert med vinranker. Døpefonten er i likhet med endel annet inventar overført fra gamlekirken. Den er muligens laget av Torsten Ottersen Hoff i 1731, og den har et et dåpsfat i sølv.

Til innvielsen fikk kirken overført orgelet fra gamlekirken. Det var imidlertid fra 1707 og over sin beste alder, og i 1889 fikk kirken et nytt Hollenbach-orgel. Dette skal i utgangspunktet ha vært et godt orgel, men fuktighet og temperatursvingninger skapte problemer, og allerede i 1917 ble det startet innsamling til nytt orgel. Først på slutten av 50-tallet ble det fortgang i ting, og i 1962 fikk orgelet nytt spillebord med elektronisk overføring og ble gjeninnviet den 23. september. Heller ikke dette var vellykket i lengden, og orgelet ble tilbakeført til helmekanisk overføring av Venheim orgelbyggeri og gjeninnviet nok en gang i 1994. Det står mer om det hos fellesrådet. Det står dessuten et klaver nede på kirkegulvet. Kirkeklokkene er overført fra gamlekirken.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Kragerø kirke, men på Kalstad, et annet sted i byen. Det står et krigsminnesmerke mellom denne kirken og metodistkirken.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroken kirke

Kroken kirke

Bakgrunn
Alt på midten av 1700-tallet ble det ytret ønske om kirkebygg i Kroken pga. lang og kronglete kirkevei (faktisk verre til hovedkirken i Drangedal enn til Sannidal og Gjerstad). Det drøyde, men fra 1830-tallet ble det arbeidet for kirkegård. Denne ble vedtatt lokalt, men godkjent ved kongelig resolusjon først i 1868, og 11. november 1869 ble kirkegården innviet. Den hadde et klokketårn med redskapsskjul. Dette ble flyttet, men stod til litt etter at det nåværende redskapsskjulet ble oppført i 1975.

Ved århundreskiftet kom det fortgang i arbeidet for kapell. En stund ble det vurdert å bygge om en lokal skole, men så bestilte man tegninger fra arkitekt Victor Nordan. Det opprinnelige utkastet ble regnet å være i minste laget og ble forlenget, men det drøyde fortsatt noe med finansieringen. En kombinasjon av innsamlede midler, lån, tilskudd og gratisarbeid gjorde at prosjektet ble godkjent, og Kroken kapell (som det da var) ble oppført av byggmester W.H. Kjønnaas i 1909 og innviet av biskopen den 24. februar 1910. Kroken har vært eget sogn siden 1988, og bygget tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Det er i utgangspunktet en laftet langkirke med rektangulært skip med takrytter nær inngangen i nord, smalere kor i sør omgitt av sakristier og våpenhus / bislag ved inngangen i nord. Det kan se ut til at det tidlig oppstod problemer med kirkebygget. Takrytteren måtte repareres allerede tredje vinter, og taket måtte tekkes om i 1917. Det har vært mange reparasjoner gjennom tidene. Etter krigen var spiret falt ned og taket var utett. Det var ombygginger på 1940-tallet (frem mot 1949–50). Da fikk kirken sine glassmalerier. Det var også oppussing til jubileet i 1960. I 1982 var det innbrudd og hærverk i kirken. Ved befaringer før og under bispevisitasen i 1983 ble det rettet kritikk mot interiøret, og ombygginger ble gjennomført på slutten av 1980-tallet. Da ble kirkebenkene tatt ut og stoler satt inn i stedet, noe som reduserte antallet plasser noe. Kirken ble lenge ansett å være for liten, og utvidelse ble diskutert lenge, men hindret av arkitektoniske problemer. Kirken ble utvidet i 2013 (med innvielse 8. september). Det gamle bislaget i nord ble revet, og kirken ble forlenget nordover. Den har ifølge Kirkesøk 155 plasser, mot opprinnelig ca. 210. Det kan imidlertid hende at dette er gamle tall. Ifølge Wikipedia dreier det seg om 200 plasser.

Kroken kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri over gamleinngangen, nå et stykke inn i skipet. Altertavlen har form av glassmalerier (tidfestet til 1942 i kirkeleksikonet) av Finn Krafft som viser Jesusbarnet i stallen. Krafft står også bak glassmalerier fra 1950 med kristne symboler (blant annet for evangelistene). Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken og ble laget av byggmesteren, mens arkitekten har tegnet døpefonten, som er er åttekantet og kalkformet. En kirkeklokke fra O. Olsen & søn er på alder med kirken.

Kirken fikk i 1922 et tre stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette fikk installert elektrisk vifte i 1958. På 1970-tallet var det åpenbart at noe må gjøres med orgelet, og overslag for arbeid ble innhentet fra J.E. Spigseth, uten at noe mer kom ut av det. Innsamling kom i gang på begynnelsen av 1980-tallet, og midler ble bevilget. Nytt orgel med syv stemmer ble innkjøpt fra danske P. Bruhn & Søn. Det ble tatt i bruk i oktober 1983 og formelt innviet med konsert den 29. januar 1984. Kirken har også et brukt piano som ble anskaffet i 2007. Det som er skildret her, bygger for en stor del på jubileumsboken og kirkeleksikonet, og det tas forbehold om endringer ved nevnte utvidelse. Kirkens ytre er nødvendigvis endret.

Kirkegård og annet
Kirkegården er siden innvielsen utvidet flere ganger. Det ble gravet ut kjeller under deler av kirken i 1958. Dette var tenkt brukt som likkjeller (bårerom), men brukes som redskapsskjul. Et servicebygg ble oppført ved parkeringsplassen i 1975, og i 1977 ble det opprinnelige redskapsskjulet/klokketårnet revet. Kirkegårdsporten i smijern er fra 1981.

Tidligere bodde kapellanen i kommunesenteret Prestestranda, der Drangedal kirke og prestegård er. En periode (1993–2009) var det kapellanbolig i Kroken, men stillingen er redusert til 50 %, boplikten opphevet og boligen solgt. Det er kirkekontor for hele kommunen i kommunehuset i Prestestranda.

Kroken kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid gamle kirke

Kviteseid gamle kirke

Bakgrunn
Middelalderkirkene i Bø og Kviteseid er godt bevart, og det henger sammen med at begge ble avløst av nye kirker uten at de ble revet. De ble stående urørt i en årrekke inntil det var tilstrekkelig interesse og finansieringsvilje til å sette dem i stand igjen.

Kirkebygg
Kviteseidkirken dateres i boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) til rundt år 1100, men i seksbindsverket «Kirker i Norge» (fra 2000-tallet) sies det at den er fra andre halvdel av 1100-tallet. Ifølge boken om kirken daterer årringsundersøkelser treverket i taket til ca. 1260, det vil si i gotisk tid, men den romanske stilen forklares med at det tok lang tid å bygge kirken. Området der kirken står, er i dag bygdetun, og den gamle prestegården er like ved, mens dagens Kviteseid kirke (ofte kalt Kviteseid nye kirke) ble oppført noen kilometer lenger nordvest, på nordsiden av Sundkilen, ved dagens bygdesentrum. Gamlekirkens plassering kan virke underlig usentral i dag, men kan ha hengt sammen med nærheten til vannet, middelalderens ferdselsåre. Det foregikk en viss handel med brynestein fra Eidsborg, og Kviteseidkirken er relativt nær et punkt der steinen ble lastet om og fraktet over land et stykke.

Kirken består av skip og kor, sistnevnte med apsidal avslutning. Det er en enkel takrytter (fra 1800-tallet) på skipet, men ingen egen tårnkonstruksjon. Skipet har vindusglugg i vest, men inngang bare i sør, hvilket ikke er helt uvanlig i middelalderkirker, med et lite våpenhus (fra 1700-tallet) i tre utenfor. Over portalen er en bue av tre med utskårne drager som tvinner seg rundt hverandre og biter seg selv i vingeroten. Også koret har en sørportal. Sørvinduene ble sterkt utvidet på 1700- og 1800-tallet, og det er ingen vinduer i nord. Kirken har rundt 150 sitteplasser.

Interiør og inventar, vedlikehold etter utfasing
Etter at kirken gikk ut av bruk, ble den forsiktig restaurert i 1929 og 1969. Da ble hvitmaling fra 1860-årene fjernet, slik at rosemaling fra 1700-tallet kom til rette igjen. Den enkle, og monumentale korbuen skal være uendret siden slutten av 1100-tallet. På hver side av korbuen er nisjer til sidealtre. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. I koret er det avdekket innvielseskors på veggene fra ca. 1200 samt kalkmalierer og inskripsjoner fra 1500- og 1600-tallet. Planlagt halvkuppelhvelv i apsis ble aldri gjennomført. I stedet er det flatt tretak.

Koret hadde opprinnelig åpne takstoler, men fikk flat himling i 1713–14. Da ble kassettaket i koret dekorert med blomsterranker av Thomas Blix. Skymalingen i skipets tak er fra restaureringen i 1929, mens taket i våpenhuset har skymaling fra 1700-tallet. I skipet er det gallerier i vest og nord. Blix har også malt galleribrystningene.

Alterparti
Døpefont
Mot galleriet
Orgel

Altertavlen dateres til 1777. Tavlen har søylepar i to etasjer og rundbue øverst. Bildene i midtfeltene viser, nattverden, korsfestelsen og kvinnene ved graven. Øverst er en figur av den oppstandne Kristus, og på en tverrbjelke bak altertavlen står evangelistfigurer med attributter.

Prekestolen er enkel og tønneformet. Er det den samme stolen som var i kirken
da Jens Nilssøn var på visitasreise der den 18. og 19. juli 1595? Da var for øvrig kirken i dårlig stand: Det hadde rast ut på sørsiden, men veggen var blitt murt opp igjen.

Den timeglassformede i tre er av en type som har røtter tilbake til middelalderen, men antas — med sin renessanseornamentikk — å være fra 1600-tallet.

På vestgalleriet i skipet står et orgel som tidligere stod i Flatdal kirke. Det ble opprinnelig levert av Olsen & Jørgensen i 1922 og var deres opus 492. Det romantiske orgelet har pneumatisk traktur og seks stemmer. Det er ombygget av Henrik Brinck Hansen og kom på plass i 2009 etter lengre tids forhandlinger med antikvariske myndigheter. Huset er tegnet Dagfinn Køhn og er ikke det originale fra Flatdal.

På korveggen over prekestolen henger et epitafium fra 1714 gitt av Ulrich Friderich von Cappelen. I en nisje er en glatt stein som kalles «Tåresteinen» eller «St. Olavs brød». Også en rekke andre gamle gjenstander er å finne i kirken eller oppbevart andre steder. En kristusfigur fra Kviteseid som trolig har vært del av et krusifiks, er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var i full bruk en ti års tid etter at nykirken ble oppført, for kirkegården ved sistnevnte ble ikke tatt i bruk før i 1927. Den gamle kirkegården er faktisk fortsatt i bruk, men med begrensninger på hvem som kan gravlegges der. Ved østporten til kirkegården er et minnesmerke over M.B. Landstad som ble avduket i 1992.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid nye kirke

Kviteseid kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kviteseid har sin middelalderkirke fra 1200-tallet på det gamle kirkestedet, men befolkningsmønsteret i området endret seg etterhvert, og gamlekirken ble liggende usentralt. I 1869 flyttet presten fra den gamle prestegården til en ny ved Moen i Sundbygdi, men det tok flere tiår før den planlagte kirken ble ferdig. Det skyldtes delvis at man planla Fjågesund kirke parallelt, og to ny kirker var en stor økonomisk belastning for den lille kommunen. Rundt 1900 forelå tegninger til en langkirke i bindingsverk, men de ble ikke godkjent av departementet. Tegninger utført av Carl Berner ble avvist av kommunestyret fordi forslaget ville bli for dyrt. Kirketomt ble valgt ved den kommunalt eide gården Kyrkjebø, og gudstjenester ble en stund holdt i kommunehuset.

Kirken ble tegnet av Haldor Børve og kan minne noe om Borgestad kirke i Skien, men i motsetning til det som står i Kviteseid-oppslaget i boken «Kirker i Telemark», er Borgestad kirke ikke tegnet av Børve, men av Henrik Nissen. Ansvarlig for oppførelsen av Kviteseid-kirken var murmester Sundby og byggmester Opsund, og kirken ble innviet den 18. juni 1916 — dagen før Fjågesund kirke. Samtidig ble Kviteseid gamle kirke nedlagt som sognekirke og ble liggende urørt i flere tiår for så å bli forsiktig restaurert.

Kirkebygg
Kviteseid nye kirke er en langkirke som er forblendet med rød granitt (fra et steinbrudd ved Sundet), men inni er det tegl som er kalket og malt. Kirken har 350 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, og den omtales iblant som Vest-Telemarks vakreste kirke. Den er Vest-Telemarks eneste steinkirke fra nyere tid. Orienteringen er fra nordøst til sørvest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Rolf Klemetsrud malte apsisveggen rundt vinduet med motiver fra Jesu død og oppstandelse i 1937–38 (eller 1936–37, avhengig av hvilken kilde man tror). Under vinduet er en altertavle (fra 1916) med treskurd som viser Guds lam.

Prekestolen er til høyre for korbuen og døpefonten står vis-à-vis. Kirken har et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1916. Ifølge kirkeleksikonet ble dette ombygget i 1983 og hadde da 12 stemmer, mens kommunen forteller at det i 1997 ble utvidet med fire stemmer til 17 stemmer. Ifølge orgelregisteret har orgelet åtte stemmer og ble ombygget i 1987. Det er to kirkeklokker.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nordvest for kirken og på oversiden av fylkesvei 3400. Et bårehus med redskapsrom og toalett ble oppført vest for kirken i 1968. Det var opprinnelig hvitt, men fikk i 2001 farger som står bedre til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landsmarka kapell

Landsmarka kapell

Landsmarka er en skogsbygd der folk hadde lang vei til kirke i Lunde eller Ulefoss (gitt den tids fremkomstmuligheter). Mot slutten av 1800-tallet ble det arbeidet for å få kirkebygg på stedet, og tomt ble gitt av godseier Cappelen, bygdas største grunneier. Arkitekt var Herman Backer, og byggmester var H. Hansen fra Skien. Landsmarka kapell er fra den tiden da dragestilen virkelig begynte å ta av — riktignok uten selve dragehodene — og vi fikk en rekke stavkirkeinspirerte bygg. Tegningene er senere brukt ved oppføringen av Stensgård kirke i Nannestad, men den er senere ombygget og har mistet dragestilpreget, som Landsmarka kapell har beholdt. Kapellet ble innviet den 1. oktober 1895.

Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rundt 80 sitteplasser. Det er svalgang ved inngangen og takrytter midt på mønet. Også innvendig finner vi ekkoer fra stavkirkearkitekturen med karakteristiske søyler og andreaskors. Opprinnelig var kapellet mørkbeiset med flere nyanser, men det er siden blitt hvitmalt. I «Kirker i Norge» fortelles det at kapellets maling ble fjernet ved oppussing i 1989, men at menigheten valgte å beholde hvitfargen fremfor å tilbakeføre bygget til den opprinnelige fargen.

I kapellet er et stort kors på alteret istedenfor alterbilde. I fondveggen bak alteret er det vinduer med noe farget glass. Prekestolen har fire (?) fag med bueportaler, og døpefonten ser ut til å være dreid. Orgelet er bygget av Paul Ott i 1977. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn da kapellet var nytt.

Kapellet er omgitt av sin kirkegård, og det står et servicebygg i kirkegårdens nordøstre hjørne. I området nær kapellet er det mange gravhauger.

Kapellet tilhører samme sogn som Lunde og Flåbygd kirker. Menighetsbladet kan leses her.

Landsmarka kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden