Stikkord: kjerke

Kilebygda kirke

Kilebygda kirke

Bakgrunn
Kilebygda kirke er den sørligste kirken i Skien kommune der den ligger ved Kilevanns bredder, nesten rett vest for Porsgrunn by. Området var en del av Solum kommune før denne ble slått sammen med Skien i 1964. Vi befinner oss i det som var Løvenskiold-land. Familien eide Bolvik jernverk og det meste av området ellers, og ved konkursen og tvangssalget av verkets eiendommer i 1841 ble gårdene kjøpt opp av lokale bønder. Disse henvendte seg etterhvert til kommunen for å få oppført kirke. Dette skjedde på et tidspunkt da det var aktuelt å utvide Solum kirkegård, og det visste man å spille på. Ved å oppføre ny kirke med kirkegård i Kilebygda kunne man slippe unna utvidelsen.

Kirkebygg
Kilebygda kirke ble oppført av byggmester Gunnar Kongerød, som tok utgangspunkt i en typetegning av Chr.H. Grosch. Kirken stod ferdig sommeren 1859 og ble innviet av prosten den 15. september. Kirkens skip er åttekantet og har 300 sitteplasser. Koret er i en nesten kvadratisk del øst for skipet, og på vestsiden er det våpenhus. Det er takrytter midt på åttekantdelen. Året etter innvielsen ble Kilebygda eget sogn i Solum prestegjeld. Området hadde tidligere tilhørt Mælum sogn.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av en rekke søyler, og det er gallerier langs veggene i skipets vestre halvdel. I øst er det korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

I altertavlen er et trekors, formodentlig skåret av byggmester Kongerød og med forgyllinger malt av Ola Heia. Bakgrunnen er nærmest himmelblå. Også prekestolen er skåret av byggmesteren og malt av Ola Heia. Ifølge kirkeleksikonet er døpefonten antageligvis fra 1859.

Kirkens første orgel ble bygget i 1883 av Isak O. Engh. Dagens orgel (på vestgalleriet) er ifølge orgelregisteret fra 1966. Det har 11 stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet fra 1901.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken, men grunnen er ikke særlig godt egnet til gravplass. I 1883 ble kirkegården derfor lagt til Rognsbru i stedet, noen få hundre meter lenger sør. Dette vakte imidlertid misnøye, og den opprinnelige kirkegården ble tatt i bruk igjen etter at det var påfylt masse. Begge kirkegårdene er fortsatt i bruk. Grenland Ættehistorielag har registrert gravene. Vest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg (oppført 1954). På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Kilebygda kirke
Kilebygda kirke
Kilebygda kirke
Krigsminnesmerke
Rognsbru kirkegård
Rognsbru kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kilen kapell

Kilen kapell

Kilen er på nordsiden av Flåvatn, i Kviteseid kommune. Stedet var svært isolert til det kom vei fra Seljord i nord i 1956. Så i 1984 ble det anlagt vei langs nordsiden av Flåvatn.

Aall-familien hadde som store skogeiere i området tenkt å bygge kapell allerede på 1800-tallet, men det ble aldri noe av. I stedet førte lokalt initiativ og dugnadsarbeid til at kapell (tegnet av Torjus Bjåen) kunne innvies den 10. august 1958. Det var Kaare Støylens første embedsplikt som biskop. Det dreier seg om en langkirke i tre med 88 plasser. Kapellet hadde lenge felles sogn med Fjågesund kirke. Det har det forsåvidt fortsatt, men nå er alle kommunens sogn slått sammen til ett.

Som altertavle fungerer et stort krusifiks som ble laget av Marit Andersen fra Brunkeberg da hun var bare femten år. Endre Sandland har laget prekestol og døpefont av en 4–500 år gammel eik som stod som tuntre på Ormtveit i Brunkeberg. Kubber som bærer alterbordet, er tatt fra samme tre.

Kapellet har et harmonium av merket Hamilton, og i støpulen henger en kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den ringes manuelt ved å trekke i et tau.

Kapellets kirkegård er omgitt av en lav steinmur.

Femtiårsjubileum for kapellet ble feiret i 2008.

Kilen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kragerø kirke

Kragerø kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Kragerø sognet opprinnelig til Sannidal kirkemessig. Veien dit var imidlertid kronglete, og i 1651 ble det søkt om å oppføre egen kirke på det da så beskjedne, lille stedet (300 innbygggere i 1662). Den ble oppført for private (innsamlede) midler og innviet den 1. november 1652, og den gikk under betegnelsen Christi kirke. Det var en korskirke som ut fra bilder ser ut til å minne litt om Sannidal kirke, og den fikk nytt tårn i 1785.

Kragerø gamle kirke
Den tidligere kirken avbildet rundt 1850. Fra Lokalhistoriewiki.

Kragerø fikk kjøpstadsrettigheter i 1666 og vokste sterkt i løpet av 1800-tallet, ikke minst på 1860- og 1870-tallet, da innbyggerantallet kom opp i en 4–5000. Den gamle kirken ble raskt for liten, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Først var det snakk om å sprenge bort en knaus kalt Kirkehaugen for å få plass til den nye kirken, men den ble i stedet plassert øst for den gamle kirkegåden, etter at man hadde ryddet bort noen arbeiderboliger. Kirken ble tegnet av Georg Bull, og kirken ble oppført av murmester Borge og byggmester Neumann. Den 23. september 1870 ble den innviet av biskop Jacob von der Lippe.

Kragerø kirke
Kragerø kirke
Fra sjøen

Dagens kirke
Kragerø kirke er en langkirke i upusset gul tegl. Den sies i dag å ha rundt 700 sitteplasser. Kirken ligger ute på en pynt og er godt synlig fra sjøen, noe de to småtårnene ved koret bidrar til. Koret er omgitt av sakristier, og på sørsiden av klokketårnet er det et utbygg med trapper til galleriet. Det har gjennom kirkens historie vært endel problemer med teglen, som ikke har tålt klimaet så godt, men vært utsatt for mye frostsprengning. Det har vært nødvendig å bytte ut deler av fasaden.

Interiør og inventar
Ved innvielsen hadde kirken ca. 800 sitteplasser. Dette ble for lite, og det sies at arkitekten gikk motvillig med på å tegne gallerier til kirken, slik at kapasiteten ble økt med 300 til 1 100 sitteplasser i 1878. (Og det sies at man kunne få rundt 1800 personer inn i kirken!) Dette gikk noe ut over vindusbelysningen. Til kirkens 125-årsjubileum ble det besluttet å fjerne galleriene igjen, og sammen med brannvernforskrifter betyr det at kapasiteten er redusert til nevnte 700. Det er fortsatt orgelgalleri i vest, og vi har å gjøre med en treskipet kirke, altså deler to søylerader opp rommet på langs. Korbue og lysåpninger er spissbuet, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Ved oppussingen på 1990-tallet ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige.

Kirkerom
Kor
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Til å begynne med hadde kirken et alterkors, men i 1878 fikk den en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i kopi etter Guido Reni. Originalbildet henger i Galleria Estense i Modena, og motivet var på den tiden svært populært og er kopiert til en rekke norske kirker (f.eks. Horg, Gamlebyen og Lunder). Det viste seg at lys fra tre vinduer i koret var ugunstig for altertavlen, og vinduene ble murt igjen etter at man en periode prøvde å dekke dem med et forheng. Korset som ble brukt tidligere, er i en nisje i nordre sideskip. Altertavlen fra gamlekirken fant for øvrig veien til Sannidal kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i korbuens høyrekant med oppgang fra koret. Den er dekorert med vinranker. Døpefonten er i likhet med endel annet inventar overført fra gamlekirken. Den er muligens laget av Torsten Ottersen Hoff i 1731, og den har et et dåpsfat i sølv.

Til innvielsen fikk kirken overført orgelet fra gamlekirken. Det var imidlertid fra 1707 og over sin beste alder, og i 1889 fikk kirken et nytt Hollenbach-orgel. Dette skal i utgangspunktet ha vært et godt orgel, men fuktighet og temperatursvingninger skapte problemer, og allerede i 1917 ble det startet innsamling til nytt orgel. Først på slutten av 50-tallet ble det fortgang i ting, og i 1962 fikk orgelet nytt spillebord med elektronisk overføring og ble gjeninnviet den 23. september. Heller ikke dette var vellykket i lengden, og orgelet ble tilbakeført til helmekanisk overføring av Venheim orgelbyggeri og gjeninnviet nok en gang i 1994. Det står mer om det hos fellesrådet. Det står dessuten et klaver nede på kirkegulvet. Kirkeklokkene er overført fra gamlekirken.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Kragerø kirke, men på Kalstad, et annet sted i byen. Det står et krigsminnesmerke mellom denne kirken og metodistkirken.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroken kirke

Kroken kirke

Bakgrunn
Alt på midten av 1700-tallet ble det ytret ønske om kirkebygg i Kroken pga. lang og kronglete kirkevei (faktisk verre til hovedkirken i Drangedal enn til Sannidal og Gjerstad). Det drøyde, men fra 1830-tallet ble det arbeidet for kirkegård. Denne ble vedtatt lokalt, men godkjent ved kongelig resolusjon først i 1868, og 11. november 1869 ble kirkegården innviet. Den hadde et klokketårn med redskapsskjul. Dette ble flyttet, men stod til litt etter at det nåværende redskapsskjulet ble oppført i 1975.

Ved århundreskiftet kom det fortgang i arbeidet for kapell. En stund ble det vurdert å bygge om en lokal skole, men så bestilte man tegninger fra arkitekt Victor Nordan. Det opprinnelige utkastet ble regnet å være i minste laget og ble forlenget, men det drøyde fortsatt noe med finansieringen. En kombinasjon av innsamlede midler, lån, tilskudd og gratisarbeid gjorde at prosjektet ble godkjent, og Kroken kapell (som det da var) ble oppført av byggmester W.H. Kjønnaas i 1909 og innviet av biskopen den 24. februar 1910. Kroken har vært eget sogn siden 1988, og bygget tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Det er i utgangspunktet en laftet langkirke med rektangulært skip med takrytter nær inngangen i nord, smalere kor i sør omgitt av sakristier og våpenhus / bislag ved inngangen i nord. Det kan se ut til at det tidlig oppstod problemer med kirkebygget. Takrytteren måtte repareres allerede tredje vinter, og taket måtte tekkes om i 1917. Det har vært mange reparasjoner gjennom tidene. Etter krigen var spiret falt ned og taket var utett. Det var ombygginger på 1940-tallet (frem mot 1949–50). Da fikk kirken sine glassmalerier. Det var også oppussing til jubileet i 1960. I 1982 var det innbrudd og hærverk i kirken. Ved befaringer før og under bispevisitasen i 1983 ble det rettet kritikk mot interiøret, og ombygginger ble gjennomført på slutten av 1980-tallet. Da ble kirkebenkene tatt ut og stoler satt inn i stedet, noe som reduserte antallet plasser noe. Kirken ble lenge ansett å være for liten, og utvidelse ble diskutert lenge, men hindret av arkitektoniske problemer. Kirken ble utvidet i 2013 (med innvielse 8. september). Det gamle bislaget i nord ble revet, og kirken ble forlenget nordover. Den har ifølge Kirkesøk 155 plasser, mot opprinnelig ca. 210. Det kan imidlertid hende at dette er gamle tall. Ifølge Wikipedia dreier det seg om 200 plasser.

Kroken kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri over gamleinngangen, nå et stykke inn i skipet. Altertavlen har form av glassmalerier (tidfestet til 1942 i kirkeleksikonet) av Finn Krafft som viser Jesusbarnet i stallen. Krafft står også bak glassmalerier fra 1950 med kristne symboler (blant annet for evangelistene). Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken og ble laget av byggmesteren, mens arkitekten har tegnet døpefonten, som er er åttekantet og kalkformet. En kirkeklokke fra O. Olsen & søn er på alder med kirken.

Kirken fikk i 1922 et tre stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette fikk installert elektrisk vifte i 1958. På 1970-tallet var det åpenbart at noe må gjøres med orgelet, og overslag for arbeid ble innhentet fra J.E. Spigseth, uten at noe mer kom ut av det. Innsamling kom i gang på begynnelsen av 1980-tallet, og midler ble bevilget. Nytt orgel med syv stemmer ble innkjøpt fra danske P. Bruhn & Søn. Det ble tatt i bruk i oktober 1983 og formelt innviet med konsert den 29. januar 1984. Kirken har også et brukt piano som ble anskaffet i 2007. Det som er skildret her, bygger for en stor del på jubileumsboken og kirkeleksikonet, og det tas forbehold om endringer ved nevnte utvidelse. Kirkens ytre er nødvendigvis endret.

Kirkegård og annet
Kirkegården er siden innvielsen utvidet flere ganger. Det ble gravet ut kjeller under deler av kirken i 1958. Dette var tenkt brukt som likkjeller (bårerom), men brukes som redskapsskjul. Et servicebygg ble oppført ved parkeringsplassen i 1975, og i 1977 ble det opprinnelige redskapsskjulet/klokketårnet revet. Kirkegårdsporten i smijern er fra 1981.

Tidligere bodde kapellanen i kommunesenteret Prestestranda, der Drangedal kirke og prestegård er. En periode (1993–2009) var det kapellanbolig i Kroken, men stillingen er redusert til 50 %, boplikten opphevet og boligen solgt. Det er kirkekontor for hele kommunen i kommunehuset i Prestestranda.

Kroken kirke

Kilder og videre lesning:

  • Arne Lauvhjell: Kroken kjørke 100 år (Kroken sokneråd, 2010)
  • Tidligere nettside hos Drangedal kirkelige fellesråd
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 88–89
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 506
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid gamle kirke

Kviteseid gamle kirke

Bakgrunn
Middelalderkirkene i Bø og Kviteseid er godt bevart, og det henger sammen med at begge ble avløst av nye kirker uten at de ble revet. De ble stående urørt i en årrekke inntil det var tilstrekkelig interesse og finansieringsvilje til å sette dem i stand igjen.

Kirkebygg
Kviteseidkirken dateres i boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) til rundt år 1100, men i seksbindsverket «Kirker i Norge» (fra 2000-tallet) sies det at den er fra andre halvdel av 1100-tallet. Ifølge boken om kirken daterer årringsundersøkelser treverket i taket til ca. 1260, det vil si i gotisk tid, men den romanske stilen forklares med at det tok lang tid å bygge kirken. Området der kirken står, er i dag bygdetun, og den gamle prestegården er like ved, mens dagens Kviteseid kirke (ofte kalt Kviteseid nye kirke) ble oppført noen kilometer lenger nordvest, på nordsiden av Sundkilen, ved dagens bygdesentrum. Gamlekirkens plassering kan virke underlig usentral i dag, men kan ha hengt sammen med nærheten til vannet, middelalderens ferdselsåre. Det foregikk en viss handel med brynestein fra Eidsborg, og Kviteseidkirken er relativt nær et punkt der steinen ble lastet om og fraktet over land et stykke.

Kirken består av skip og kor, sistnevnte med apsidal avslutning. Det er en enkel takrytter (fra 1800-tallet) på skipet, men ingen egen tårnkonstruksjon. Skipet har vindusglugg i vest, men inngang bare i sør, hvilket ikke er helt uvanlig i middelalderkirker, med et lite våpenhus (fra 1700-tallet) i tre utenfor. Over portalen er en bue av tre med utskårne drager som tvinner seg rundt hverandre og biter seg selv i vingeroten. Også koret har en sørportal. Sørvinduene ble sterkt utvidet på 1700- og 1800-tallet, og det er ingen vinduer i nord. Kirken har rundt 150 sitteplasser.

Interiør og inventar, vedlikehold etter utfasing
Etter at kirken gikk ut av bruk, ble den forsiktig restaurert i 1929 og 1969. Da ble hvitmaling fra 1860-årene fjernet, slik at rosemaling fra 1700-tallet kom til rette igjen. Den enkle, og monumentale korbuen skal være uendret siden slutten av 1100-tallet. På hver side av korbuen er nisjer til sidealtre. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. I koret er det avdekket innvielseskors på veggene fra ca. 1200 samt kalkmalierer og inskripsjoner fra 1500- og 1600-tallet. Planlagt halvkuppelhvelv i apsis ble aldri gjennomført. I stedet er det flatt tretak.

Koret hadde opprinnelig åpne takstoler, men fikk flat himling i 1713–14. Da ble kassettaket i koret dekorert med blomsterranker av Thomas Blix. Skymalingen i skipets tak er fra restaureringen i 1929, mens taket i våpenhuset har skymaling fra 1700-tallet. I skipet er det gallerier i vest og nord. Blix har også malt galleribrystningene.

Alterparti
Døpefont
Mot galleriet
Orgel

Altertavlen dateres til 1777. Tavlen har søylepar i to etasjer og rundbue øverst. Bildene i midtfeltene viser, nattverden, korsfestelsen og kvinnene ved graven. Øverst er en figur av den oppstandne Kristus, og på en tverrbjelke bak altertavlen står evangelistfigurer med attributter.

Prekestolen er enkel og tønneformet. Er det den samme stolen som var i kirken
da Jens Nilssøn var på visitasreise der den 18. og 19. juli 1595? Da var for øvrig kirken i dårlig stand: Det hadde rast ut på sørsiden, men veggen var murt opp igjen.

Den timeglassformede i tre er av en type som har røtter tilbake til middelalderen, men antas — med sin renessanseornamentikk — å være fra 1600-tallet.

På vestgalleriet i skipet står et orgel som tidligere stod i Flatdal kirke. Det ble opprinnelig levert av Olsen & Jørgensen i 1922 og var deres opus 492. Det romantiske orgelet har pneumatisk traktur og seks stemmer. Det er ombygget av Henrik Brinck Hansen og kom på plass i 2009 etter lengre tids forhandlinger med antikvariske myndigheter. Huset er tegnet Dagfinn Køhn og er ikke det originale fra Flatdal.

På korveggen over prekestolen henger et epitafium fra 1714 gitt av Ulrich Friderich von Cappelen. I en nisje er en glatt stein som kalles «Tåresteinen» eller «St. Olavs brød». Også en rekke andre gamle gjenstander er å finne i kirken eller oppbevart andre steder. En kristusfigur fra Kviteseid som trolig har vært del av et krusifiks, er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var i full bruk en ti års tid etter at nykirken ble oppført, for kirkegården ved sistnevnte ble ikke tatt i bruk før i 1927. Den gamle kirkegården er faktisk fortsatt i bruk, men med begrensninger på hvem som kan gravlegges der. Ved østporten til kirkegården er et minnesmerke over M.B. Landstad som ble avduket i 1992.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid nye kirke

Kviteseid kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kviteseid har sin middelalderkirke fra 1200-tallet på det gamle kirkestedet, men befolkningsmønsteret i området endret seg etterhvert, og gamlekirken ble liggende usentralt. I 1869 flyttet presten fra den gamle prestegården til en ny ved Moen i Sundbygdi, men det tok flere tiår før den planlagte kirken ble ferdig. Det skyldtes delvis at man planla Fjågesund kirke parallelt, og to ny kirker var en stor økonomisk belastning for den lille kommunen. Rundt 1900 forelå tegninger til en langkirke i bindingsverk, men de ble ikke godkjent av departementet. Tegninger utført av Carl Berner ble avvist av kommunestyret fordi forslaget ville bli for dyrt. Kirketomt ble valgt ved den kommunalt eide gården Kyrkjebø, og gudstjenester ble en stund holdt i kommunehuset.

Kirken ble tegnet av Haldor Børve og kan minne noe om Borgestad kirke i Skien, men i motsetning til det som står i Kviteseid-oppslaget i boken «Kirker i Telemark», er Borgestad kirke ikke tegnet av Børve, men av Henrik Nissen. Ansvarlig for oppførelsen av Kviteseid-kirken var murmester Sundby og byggmester Opsund, og kirken ble innviet den 18. juni 1916 — dagen før Fjågesund kirke. Samtidig ble Kviteseid gamle kirke nedlagt som sognekirke og ble liggende urørt i flere tiår for så å bli forsiktig restaurert.

Kirkebygg
Kviteseid nye kirke er en langkirke som er forblendet med rød granitt (fra et steinbrudd ved Sundet), men inni er det tegl som er kalket og malt. Kirken har 350 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, og den omtales iblant som Vest-Telemarks vakreste kirke. Den er Vest-Telemarks eneste steinkirke fra nyere tid. Orienteringen er fra nordøst til sørvest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Rolf Klemetsrud malte apsisveggen rundt vinduet med motiver fra Jesu død og oppstandelse i 1937–38 (eller 1936–37, avhengig av hvilken kilde man tror). Under vinduet er en altertavle (fra 1916) med treskurd som viser Guds lam.

Prekestolen er til høyre for korbuen og døpefonten står vis-à-vis. Kirken har et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1916. Ifølge kirkeleksikonet ble dette ombygget i 1983 og hadde da 12 stemmer, mens kommunen forteller at det i 1997 ble utvidet med fire stemmer til 17 stemmer. Ifølge orgelregisteret har orgelet åtte stemmer og ble ombygget i 1987. Det er to kirkeklokker.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nordvest for kirken og på oversiden av fylkesvei 452. Et bårehus med redskapsrom og toalett ble oppført vest for kirken i 1968. Det var opprinnelig hvitt, men fikk i 2001 farger som står bedre til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langesund kirke

Langesund kirke

Bakgrunn
I Langesund ble det oppført kirke i 1753, men det drøyde helt til 22. juli 1755 før den ble innviet av biskop Niels Dorph. Kirken gikk under navnet Betel og hadde 450 sitteplasser (ifølge «Telemarks kirker», 479 ifølge fellesrådet). Dette var var tømret kirke som hadde tårn med våpenhus i tårnfoten, og den fikk etterhvert tilbygget et sakristi. Altertavlen skal ha vært på alder med kirken, men den fikk muligens nytt bilde (nevnt rundt 1820) i form av en kopi av Ernst H. Løfflers bilde (1752) i Larvik kirke. Det viste nedtagelsen fra korset. Prekestolen med baldakin var fra 1789. Døpefonten var fra 1755 og hadde et fat fra 1699. Klokkene var støpt av Berthold Holzmann (København) i 1753. Denne kirken brant ned natt til 27. november 1988, muligens utløst av en ovn i området mellom alteret og sakristiet. Varmeutviklingen var voldsom, og ikke mye ble reddet fra den brennende kirken.

Dagens kirke
I prosessen som fulgte, skal det ha vært betydelig lokal uenighet, og den nye kirken sies å være et kompromiss. Den ble tegnet av Tormod Bynke og Tor Arild Danielsen og innviet første søndag i advent 1992, fire år etter brannen. Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 340 sitteplasser. Bygget er av mur, men kledd med tre. Kirken har tårn ved inngangen i nord og (formodentlig) sakristi i sør. Ytre form er omtrent som for en tradisjonell langkirke, men man aner en nyere kirke ved enkelte materialer og detaljer. Det sies at kirken har tre etasjer, men det gjelder formodentlig bare tårndelen. Før selve kirkerommet ser det ut til å være kirketorg/menighetssal, og bygget har rom for forskjellige typer aktiviteter.

Interiør og inventar
Kirkerommet er rektangulært og uten tydelig korskille. Korets organisering er den tradisjonelle med alterbilde på veggen bak alteret og alterring foran. Prekestolen (eller lesepulten) er til venstre for alteret, mens døpefonten formodentlig flyttes rundt etter behov. Alterbildet er et teppe på 14 kvadratmeter vevet av Rigmor Bové, og motivet er korsfestelsen. Orgelet (på galleriet innenfor inngangen) er bygget av Ryde og Berg, og de to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken ligger på en bakketopp med begrenset plass, så i tillegg til kirkegården der er det et kirkegårdsstykke nedenfor skråningen på vestsiden. Like ved kirken står et minnesmerke over Hans Peter Holm, som var kommandant på fregatten Najaden, som ble senket under slaget ved Lyngør i 1812.

Langesund kirke
Langesund kirke
Minnesmerke over Hans Peter Holm

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lisleherad kirke

Lisleherad kirke

Bakgrunn
En kirke i Lisleherad (noen kilometer nord for Notodden by) er omtalt i 1427. Dette var trolig en stavkirke, og den ble muligens oppført omtrent samtidig med Heddal stavkirke. Opprinnelig var Lisleherad anneks til Hjartdal, før annekssognet ble overført til Heddal. Stavkirken skal ha vært liten, men ble påbygget og reparert en rekke ganger og mistet etterhvert stavkirkepreget, fortelles det. Et par portalplanker fra den er å finne i Universitetets oldsaksamling sammen med en løveformet vannkanne i bronse fra ca. 1200. Samme sted finnes en madonnafigur. Stavkirken ble revet i 1873 og dagens kirke oppført rett etterpå.

Kirkebygg
Lisleherad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Bakke fra Kongsberg i 1873–76, ifølge boken «Kirker i Telemark», mens andre kilder nøyer seg med å oppgi 1873 som byggeår. Den skal imidlertid ha blitt innviet i 1876. Det er en laftet langkirke med 140 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har tårn ved inngangen i nordvest.

Interiør og inventar
Det kan se ut til at kirken var enkelt utstyrt fra starten av. Først i 1902–03 fikk den altertavle, og den fikk orgel i 1908. Dagens utseende fikk kirken ved en grundig ombygging og istandsetting i 1953–54 ledet av Finn Krafft, som fikk relativt frie tøyler og gjorde mye av arbeidet selv. Til gjenåpningen ble det utgitt en bok om kirken der Krafft forteller om prosjektet. Krafft fikk oppdraget allerede på slutten av 1930-tallet, da han var overlærer ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden, men det trakk ut på grunn av krigen og fordi planene ble utvidet. Før restaureringen hadde laftetømmeret vært synlig, men så ble innerveggene kledd med panel. Takhimlingen ble senket noe, og kirken fikk nytt og mindre galleri, slik at vinduene ikke ble dekket. I motsatt ende av kirkerommet hadde det tidligere ikke vært adskilt kor, men her ble deler av kirkerommet kledd inn, slik at midtpartiet ble kor og sidepartiene (med ett vindu på hver side) sakristi. Både kor og skip har himling som et flattrykt tønnehvelv. Himlingen ble malt av Krafft med motiver fra Juleevangeliet og med julestjernen som midtpunkt.

I begynnelsen hadde kirken et stort kors istedenfor altertavle. Den første altertavlen i 1903 har et kristusbilde malt av Lars Osa, mens selve tavlen er skåret av Olav Fyrileiv. Den ble byttet ut ved Kraffts store restaurering, og bildet henger nå til venstre for koråpningen, med en enklere ramme enn det hadde da det ble brukt i altertavlen. Ved restaureringen laget Maja Refsum ny altertavle til kirken. Tavlen har et relieff i tre og keramikk med motiv fra stallen i Betlehem, der Maria er midtpunktet og får overrakt Jesusbarnet fra Josef. Refsum har også laget krusifikset over koråpningen.

Prekestolen tilhørte i sin tid gamlekirken og erstattet ved restaureringen den stolen som hadde stått i kirken frem til da. Krafft fikk tak i stolen fra sløyd- og tegnelærerskolen, der den var oppbevart (og sannsynligvis pusset opp på 1890-tallet). Stolen er datert 1794, da staffering ble bekostet av giveren, men er trolig noe eldre i utgangspunktet. Den har bilder av de fire evangelistene.

Døpefonten er tegnet av Finn Krafft og sønn og utført av treskjærer Fyrileiv.

Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det hadde fire stemmer, og ved oppussingen i 1954 malte Finn Krafft prospektet (fasaden). Samtidig ble orgelet meldt å være i dårlig stand, og det er siden byttet ut med et ni stemmers orgel fra Paul Ott (i 1976, ifølge Norsk orgelregister).

Finn Krafft har ellers laget blant annet antependiet og står sannsynligvis bak mange andre detaljer som ikke er nevnt her. Kirkeklokkene er støpt i 1903 av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De skal være omstøpt av eldre klokker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig svært liten, men ble utvidet rundt 1900, og mer har kommet til siden. I nordvestenden av kirkegården står et bygg som må antas å være gravkapell eller bårehus med på hektet redkspashus eller servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunde kirke

Lunde kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ved Lunde fantes en steinkirke fra midten av 1100-tallet som visstnok lignet en god del på Bø gamle kirke, men med en mer normannisk stil. Kirken var viet til Johannes Døperen, og det sies at skipet var 13,5 meter langt og koret 6,3 meter. Kirken skal på midten av 1800-tallet ha hatt plass til 280 personer, noe som var for lite til menigheten. Dessuten var kirken kald. Etter at den i 1860 kom over på menighetens hender, ble det besluttet å rive den. Siste gudstjeneste ble holdt den 17. august 1870. Så ble altså ny kirke oppført. Enkelte gjenstander fra gamlekirken er i dag å finne på museum (prøv f.eks. å søke i Digitalt museum, men husk at det finnes en Lunde kirke også i Oppland).

Lunde gamle kirke
Portal fra Lunde gamle kirke
Kapitél fra Lunde gamle kirke

Dagens kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av G.A. Hansen (som kort tid etterpå oppførte den ikke helt ulike Bø nye kirke). Byggmesteren fikk bruke steinen fra gamlekirken. Lunde kirke er en laftet langkirke som ble innviet den 9. august 1872. Den hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men i dag opererer sognet med 380 (mens Kirkesøk siterer kirkeleksikonet på 450). Det er tårn i vest med våpenhus i tårnfoten og kor i øst med sakristi på nordsiden. Bordkledningen kom til etterhvert. I 1873 ble det montert strekkfisker på tvers av kirkerommet, for det så ut til at veggene skulle sige ut. Tårnet ble reparert i 1920–21, og kirken ble pusset opp på 1960-tallet og til 125-årsjubileet i 1997. Våren 2015 var det stillaser rundt tårnet, som åpenbart ble reparert.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i vest, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1962. Kirken er ellers preget av Johanna Bugge Berges takmalerier fra 1927 med mange bibelmotiver. Disse ble vurdert fjernet ved oppussingen på 1990-tallet, men ble reddet etter en underskriftskampanje.

Inventar
Altertavlen (1873) har et bilde som er malt av Gustav Adolph Lammers. Motivet er Jesus som viser seg for Maria Magdalena utenfor den tomme graven (jf. Joh 20).

Prekestolen står til venstre (nord) for korskillet. Den har åttekantet grunnflate og enkle speilfyllinger. Døpefonten er av støpejern. Orgelet (fra 1965) kommer fra J.H. Jørgensen. De to kirkeklokkene er støpt i 1853 og 1872, sistnevnte av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Sør for parkeringsplassen står en bygning som formodentlig er bårehus og servicebygg. Prestegården ligger et par hundre meter nord for kirken.

Menighetsbladet kan leses her.

Lunde kirke
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moland kirke

Moland kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Moland kirke i Fyresdal går for å være sognets fjerde kirke. Den første skal ha stått på Røyk(j)enes på vestsiden av Fyresvatnet. Kirkestedet ble trolig flyttet i 1342 til prestegården Moland, som etterhvert har gitt navn til kirken. Kirkene var i gammel tid viet til Laurentius (Lavrans), men ellers ser det ikke ut til å være mye man vet om dem. Første kirke på nytt sted var en stavkirke. Ved sin bispevisitas i 1595 oppfordret Jens Nilssøn menigheten til å sette i stand og vedlikeholde kirken og prestegården. Kirken ble revet i 1665.

Neste kirke ble bygget i 1665 og revet i 1841. Dens utseende er kjent fra en tusjtegning utført av S.O. Wulff i 1829 etter en original av Linaae eller Linaas. Det var en tømret korskirke som av prokurator Jonas Lund ble beskrevet som «den smukkeste i Øvre Thelemarken». I denne kirken hang de portrettene av oldenburgerkongene (til og med Frederik V, se Lokalhistoriewiki) som fortsatt henger i dagens kirke, og det finnes et glassmaleri fra denne kirken på en gård i nærheten med en inskripsjon med navnet til presten H. Christen Hansen Morland. Videre finnes det i dagens kirke en bjelke fra gamlekirken med inskripsjonen «DENNE KIRCKE BLEF BYCKET ANNO CHRISTI 1665. J. H. S. » Kirken skal ha stått modell for en kirke bygget i Arendal i 1670.

Denne kirken ble skadet i en storm sommeren 1835 og ble siden ansett for å være farlig å bruke. Verst var det med tårnet, som måtte rives. I 1836 ble det besluttet å rive kirken og flytte kirkestedet, men det trakk i langdrag, og det ble ikke noe av flyttingen. Først i juni 1841 kom rivingen i gang. Pga. trange tider ble ikke ny kirke bygget før i 1843. Den ble oppført med utgangspunkt i en av Linstows typetegninger av Gunnar Tarjeisøn Klauvreid under tilsyn av byggmester Anders Syrtveit fra Evje (han som gjerne kalles «Anders kyrkjebyggar» for sine setesdalskirker). Biskopen innviet kirken den 2. juli det året.

Kirkebygg
Moland kirke er en korskirke i tre, men tverrarmene er ganske korte og brede, så proporsjonene er uvanlige. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest.

Interiør og inventar
Benkene ble restaurert i 1906 og kirkerommet malt og utsmykket i 1908, for så å bli restaurert på nytt i 1962, da rommet fikk dagens rosa farge og blå benker med gull. I forbindelse med sistnevnte restaurering ble altertavlen fra Heggland gamle kirke, som hadde vært på Brokke gård siden den kirken ble revet i 1845, satt inn i kirken. Tavlen har et nattverdsbilde i hovedfeltet og ble malt av Halvor Grool (eller Groll) i 1738. Den ble restaurert i forbindelse med flyttingen.

Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1872. Moland kirke overtok i 1908 et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. Luftforsyningen (som tidligere hadde krevd belgtreder/belgtrøer) ble gjort elektrisk i 1946, og i 1978 ble orgelet sendt videre til Veum kirke. I Moland ble det da installert et 14 stemmers orgel fra Hammarberg ved Göteborg.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det finnes en nyere kirkegård rundt 300 meter mot nordvest. Prestegården ligger altså like ved siden av kirkegården ved kirken. Mellom kirkegården og prestegården står et bygg som ser ut til å være bårehus. Noe nordvest for kirke og prestegård ligger klokkergården, under kollen Klokkarhamaren. Nede ved Fyresvatnet ligger Prestebryggja, og litt sør for kirken ligger Presteevja.

Det finnes eldre bilder av kirke og inventar i Digitalt museum og Lokalhistoriewiki.

Moland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden