Et nettsted om norske kirkebygg
Vassfjellkapellet er et sportskapell ved et leirsted i nordkant av Vassfjellet, i det som var grensetraktene mellom Trondheim og Klæbu kommuner. Kapellet eies og drives av Trondheim kristelige studentlag. Det ble vigslet av biskopen i 1974.
Kapellets historie er fortalt på dets nettsted, og nettstedet har også bilder og informasjon om aktivitetene ved kapellet.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Alle de tre kirkestedene i Skaun kommune har røtter tilbake til middelalderen. Buvik og Børsa tilhørte Byneset prestegjeld etter reformasjonen, mens Skaun hørte til Orkdal. Børsa prestegjeld (med Skaun som anneks) ble dannet i 1814, og i 1965 ble Buvik overført dit fra Byneset.
Tidligere kirker
Middelalderkirken skal ha stått drøyt hundre meter sørøst for nåværende kirke, på grunn fra gården Presthus (gnr. 14). Den ser ut til å ha vært oppført som høgendeskirke. En tømmerkirke ble oppført samme sted rundt 1658. Denne ble nesten tatt av et leirras i juni 1728, og løpet av få dager etterpå ble inventaret reddet ut, og kirken ble tatt ned. Året etter ble den satt opp igjen på Kjerkhaugen ved Husby (gnr. 10), nordøst for dagens kirke. Gerhard Schøning besøkte stedet i 1774 og sier i sin skildring blant annet at kirken var uten tårn. I 1803 var kirken, som var i privat eie, i så dårlig stand at kirkeeieren måtte love biskopen å bygge ny kirke når tidene ble bedre. Det drøyde til noen år etter napoleonskrigene. Noe inventar fra de gamle kirkene er tatt vare på (se bok om kirken), men det meste er gått tapt etter å ha vært
Dagens kirke
Dagens Buvik kirke ble oppført ved byggmester Johan Nordset i 1818–19, men ble vigslet først i september 1823, da inventaret var på plass. Den da nesten tredve år gamle Klæbu kirke stod modell, men det finnes avvikende detaljer. Vi har altså å gjøre med en laftet kirke med langstrakt åttekantform. I øst er et sakristipåbygg fra 1978. Klokkehus og tårnhette er fra 1861 etter et lynnedslag. Kirken har vinduer i to etasjer, og de har blitt utvidet i forhold til det opprinnelige. Antall sitteplasser er 250.
Interiør
Det mest slående med interiøret er nok at kirken har prekestolalter, som var vanlig i åttekantkirker på overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Fire marmorerte søyler av lange, kraftige stokker holder formodentlig takrytteren oppe. Rundt kirkerommet går grunne gallerier (men deler ble utvidet i forbindelse med orgelmontering i 1901). Under galleriet er noen lukkede kirkebenker.
Inventar
Det har vært litt frem og tilbake med prekestolalteret, men i dag brukes ifølge fellesrådet en kateterlignende prekestol som kan flyttes frem i kirkerommet. Altertavlen er altså under prekestolen i prekestolalteret. Den hadde opprinnelig et bilde og visstnok en henvisning til Matt 11, 28. I dag brukes et krusifiks som antas å være fra middelalderen, og på sidene av prekestolalteret er figurer av Maria og Johannes. Døpefonten er fra 1934 og ble gitt av Randi H. Engen, som utvandret til USA. Klokkene ringes med tau som henger ned i kirkerommet. Den ene klokken er støpt av Lars Rustad i 1886, den andre av Olsen Nauen i 1968.
Kirken har hatt flere orgler. Et lite Fosnæs-orgel fra 1901 ble i 1955 avløst av et hammondorgel, men det gamle prospektet ble beholdt. I 1991 overtok kirken et Br. Torkildsen-orgel fra Klæbu kirke (opprinnelig fra 1939), men det fortelles i boken om kirken at dette er en midlertidig løsning, og at man har hammondorgelet som reserveløsning. I 2004 fikk kirken et nytt orgel bygget av svenske Grönlund.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegåreden, og på nordsiden er en parkeringsplass og et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
I Klæbu utenfor Trondheim by står en åttekantkirke som har vært forbilde for flere andre slike kirker, deriblant Støren, Buvik og Hornnes. Klæbu har hatt kirke siden middelalderen. Den første skriftlige omtalen er fra 1430, og regnskaper fra 1680-årene beskriver noe som antas å være en stavkirke med omfattende råteproblemer: Koret og deler av skipet ble revet og erstattet med laftebygg. Kirken ble etter dette beskrevet som en laftet tømmerkirke utformet som et kvadrat med lavere, rektangulære korsarmer mot vest, sør og øst. Denne kirken ble revet i 1789, og dagens kirke ble oppført på samme tomt og vigslet i 1790.
Kirkebygg
Kirken er et laftet bygg med form av en litt uttrukket åttekant: To av kantene er lengre enn de andre seks. Byggmester/arkitekt var Lars Larsen Forsæth d.y., som senere var eidsvollsmann, og det antas at han sammen med faren utarbeidet en relativt detaljert tremoddel som kunne brukes til å vise tekniske løsninger ved byggingen, og som muligens ble brukt i forbindelse med andre kirker senere. Kirken har 250 sitteplasser — eller 320 med galleriet. Det er et monumentalt bygg som dominerer sine omgivelser fra høydedraget det står på.
Interiør og inventar
Når man trer inn i kirken, kan man blir overrasket over at det ikke er søyler i kirkerommet. Hele takkonstruksjonen med takrytter hviler altså på veggene. Heller ikke de relativt smale galleriene har søyler. Som en rekke kirker fra denne tiden har Klæbu kirke prekestolalter, og det er en viss schwung over den. Alterveggen har vært sammenlignet med den store altertavlen i Vår Frue kirke. Alterbildet viser hyrdenes tilbedelse. Det er usignert, men sies å være malt av skolelærer Johan Jørgen Lyng, som også har malt alterbildene i Støren og Røros kirker.
Det har vært gjort endringer i kirkerommet. Blant annet har det kommet til en prekestol til høyre nede på gulvet (i 1898?). En kongestol på vestgalleriet ble rekonstruert ved en restaurering i 1938–40 ledet av John Tverdahl for så å bli fjernet igjen i 1986. Opprinnelig hadde kirken et døpefat festet i en ring ved alteret, men dagens døpefont er fra 1957.
Kirkens to klokker er fra 1705 (omsøpt av Friedrich Kessler) og 1861 (Lars Rustad). Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1986. En rekke andre gjenstander er skildret i jubileumsboken.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står som sagt på et høydedrag, og det befinner seg relativt langt nord på kirkegården. Prestegården er nordvest for kirken.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
I likhet med flere kirker i området er den på Hornnes nevnt første gang i 1327. Det dreier seg om paveutsendingens tienderegnskap, som ble kopiert av P.A. Munch i Roma på 1800-tallet. Dette var etter all sannsynlighet en stavkirke som hadde noen år på baken da den fant veien inn i disse regnskapene. Hornnes var tidligere egen kommune, og Iveland ble fradelt Hornnes i 1886. I 1986 ble Hornnes slått sammen med Evje til én kommune med administrasjon på Evje.
Stavkirken skal ha ligget noe lenger vekk fra Otra enn dagens kirke, på den andre siden av veien. Kildene sier ikke mye om kirkens skjebne etter auksjonen i 1723, men den skal ha forfalt, og det ble aktuelt å bygge ny kirke. Dermed gjorde den nye tids mote sitt inntog i Agder. På Hornnes finner vi nemlig den første åttekantkirken i indre Agder, og også interiørmessig kom det nye impulser til stedet. Forbildet skal i det vesentlige være Klæbu kirke, som er grunnlag for det omkostningsoverslaget som ble utarbeidet under planleggingen, uten at man vet sikkert hvem som laget tegningene i den forbindelse. Byggmester ved oppføringen var Leg Akselsen Hallingskaar, og byggingen tok til sommeren 1826, et årstall vi finner igjen i vindfløyen. Kirken ble laftet, og innvielsen skjedde den 22. juni 1828.
Kirkebygg
Formen på denne åttekantkirken er litt trukket ut langs kirkens lengdeaksen, slik det ofte er. Utover åttekantdelen med skip og kor har kirken påhektede deler med våpenhus i vest og sakristi i øst. Det sies at byggmesteren ikke fulgt de godkjente tegningene ordentlig, og tårnet ble skjevt. Det ble reparert av Anders Syrtveit («Anders kyrkjebyggar») i 1830. Det meldes om en rekke reparasjonsbehov gjennom kirkens historie. Ikke minst gjelder dette taket, som skal ha voldet endel problemer. Det har også vært gjort endringer, men i 1957 ble kirken restaurert med Finn Krafft som fargekonsulent. Til 150-årsjubileet i 1978 ble innerveggene avlutet.
Interiør og inventar
Kirken har gallerier rundt på sidene helt til overgangen mellom skip og kor (der veggene skrår i korenden). Det mest spesielle ellers er plasseringen av prekestolen, som står midt foran alteret — inspirert av Christiansborg slottskirke i København. Et stykke foran alterringen er et korskille i form av en lav skranke der prekestolen altså står på midten, mens det er trapper på begge sider mellom skipet og korgulvet, som er fire trinn høyere.
Altertavlen har ikke et bilde, men et svart kors på gullfarget bunn. Tavlen har et par inskripsjoner fra Matt 22. Byggmesteren skar navnet sitt inn i døpefonten som han gav til kirken. I tillegg oppbevares en middelalderdøpefont i kleberstein med mulighet for full nedsenkning. Innerst i koret er et par faste benker.
Kirkeklokken er opprinnelig fra 1660 og ble omstøpt hos Olsen Nauen i 1938. Det finnes også noe gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar. Kirken fikk et harmonium i 1912. Dagens orgel er fra 1968 og ble bygget av Vestlandske orgelverksted.
Kirkegård
Kirkegården strekker seg langt ned mot Otra etter en utvidelse i 1903. I 1958 ble det innredet bårerom under sakristiet. Langs en stikkvei sørøst for kirken står et rødt bygg som formodentlig er redskapshus.
I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.
Kirkebygg
Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.
Interiør og inventar
Kirken har innvendig fire søyler som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent for undertegnede hvordan kirken var før dette.
På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.
Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.
Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst.
Kilder og videre lesning:
