Bakgrunn
I forbindelse med grev Wedels bergverksvirksomhet ble det på 1730-tallet gitt tillatelse til å anlegge kirkegård på gården Svarteruds grunn på Konnerud (skjønt det synes å være noe uenighet om dette med nøyaktig plassering). Kirkegården ble innviet i 1737. Økonomien tillot ikke kirkebygging, selv om tegninger forelå i 1747. Det ble holdt gudstjenester i verkets bygninger, mens dåp og nattverd fant sted i Skoger kirke. I 1760 ble det oppført et kapell, visstnok ca. 150 m sør for der kirken nå står. Det skal ha vært et enkelt bygg med saltak og seks vinduer. Tårn fikk kapellet først i 1794. Før det hang klokkene i en støpul. Også innvendig var det enkle saker, uten altertavle eller utsmykninger å snakke om. Etter 1777 skal greven ha foretatt endel forbedringer, og menigheten bidro til å skaffe alter, altertavle og «altertøi». Etterhvert forfalt kapellet, og ny kirke ble tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein.
Kirkebygg
Kirken ble innviet den 28. mars 1858 som anneks til Skoger (først i desember 2005 ble Konnerud eget sogn). Det dreier seg om en enkel langkirke i tre med tårn ved inngangen. Skipet er rektangulært, og koret er i samme rom. I forlengelsen er det sakristi. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør og kor/sakristi i nord (eller hhv. sør-sørvest og nord-nordøst). Kirken er rundt 300 meter fra verkets bygninger. Kirken er panelt utvendig og innvendig, og den ble reparert og endret til hundreårsjubileet i 1958 etter planer av arkitekt Wilhelm Karlsson. Ved samme anledning var det planer om å utvide skipet med hundre plasser, men Riksantikvaren sa nei. Kirken ble renovert i 2005–2006, og 150-årsjubileum ble feiret i 2008. Det er vanskelig å vite hvor mange sitteplasser kirken har, uten å telle dem selv: Anslagene varierer fra 150 via 220 til 300.
Inventar
Til å begynne med overtok kirken altertavlen fra 1760-kapellet. Det dreier seg om et nattverdsmotiv som muligens ble malt av bondemaleren Markus Bjørge. Bildet vakte etter sigende stor harme og ble i 1915 forvist til gravkapellet, før det i 1988 fant veien tilbake til kirken, der det henger på sideveggen bak prekestolen. Nytt alterbilde kom til i 1916, malt av Niels Dahl og skjenket av grosserer Anders Brecke i Drammen. Bildet viser Jesus og Nikodemus. Teksten under bildet har tilsynelatende ingen klar sammenheng med motivet, men er en populær tekstbrokk: «Kom Jesum Christum ihu!» (2 Tim 2, 8)
Prekestolen har fem bilder — av Moses og de fire evangelistene. Disse skal muligens stamme fra 1760 og er i samme stil som det gamle alterbildet. En lesepult er fra 1978.
Døpefonten er åttekantet — eller, om man vil, firkantet med riflete hjørner. Den har to sider med kristogram og to med due som stuper. Den ble restaurert til hundreårsjubileet og malt opp igjen i 2005. Dåpsfatet i tinn er fra 1760, og en dåpskanne ser ut til å ha vært gitt i gave da kirken var ny.
Kirken hadde et harmonium fra 1867, før den fikk et orgel fra August Nilsen Eftf. i 1892 og deretter et fra J.H Jørgensen i 1958 (10 stemmer). De to klokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1925 og 1973 og omfatter ca. 23 mål. På den står et gravkapell fra 1924 tegnet av byggmester Hermansen. Det ble utsmykket innvendig av Simen Horgen i 1950-årene (motiv: Fra vugge til grav) og har ifølge Norges kirker et orgel som ble foræret av Ebba Moe i 1937. Likkjeller (bårehus) ble bygget ved siden av kapellet i 1960, men hverken den eller kapellet brukes i dag til opprinnelig formål. Foran kirken står et krigsminnesmerke, og én av de falne som er nevnt på dette, har også sin egen grav på kirkegården.
Annet
Kirken ble påtent natt til 3. juni 2004, men branntilløpet ble observert tidlig og brannen slukket.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
-Konnerud.jpg){kind=link}
