Stensgård kirke

Stensgård kirke

Bakgrunn
Stensgård kirke i Nannestad ligger ved Hurdalssjøens sørbredd. Kirkebygging ble arbeidet frem av lokale krefter. Tomt ble gitt av gårdbruker Jens Holt, og godseier Haakon Mathiesen ga materialer og noe utstyr, mens menigheten bidro med penger og arbeid. Man fikk bruke Herman Backers tegninger til Landsmarka kapell i Nome i Telemark, og de to byggene var opprinnelig like. Det sies at Strømmen Trævarefabrikk stod for byggingen, og Stensgård kapell — som det da var — ble innviet den 26. november 1902. I 1916 overtok kommunen, og kirken ble omfattende ombygget i 1954-55 etter planer av Wilhelm Karlson (gjeninnvielse 12. juni 1955).

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 92 plasser. Kirken hadde opprinnelig en stavkirkeinspirert svalgang i vest, men fikk ved ombyggingen et våpenhus med galleriinngang fra 2. etasje. Før ombyggingen var prestesakristi og dåpssakristi klemt sammen på hver sin side av koret, men ved utbyggingen ble denne delen forlenget med en sakristidel i korets fulle bredde i øst.

Interiør og inventar
Også interiør og inventar ble gjennomgripende endret ved ombyggingen. Vestgalleriet er fra denne tiden. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt trekors på alteret. I 1955 fikk den en altertavle skåret av sogneprest Tormod Rostad. Den har tre relieffelt som fra venstre mot høyre viser Jesus med et barn, Såmannen og Jesus med kalken. Også alterring og prekestol er fra 1955. Sistnevnte er rund og avløste en tidligere prekestol som fortsatt oppbevares. Ifølge kirkeleksikonet er også døpefonten fra 1955. Krusifikset over koråpningen er skåret av Oddmund Thorud, og på galleribrystningen er det malerier av Albert Nor som fremstiller Jesus og basunengler. Kirken fikk forært et orgel av Erikka Mathiesen. Dette ble så avløst av et hammondorgel innkjøpt fra Røa kirke. Siden har imidlertid pipeorgelet blitt restaurert. Kirkeklokken er støpt hos Erich Schmidt i Christiania i 1818 og er overtatt fra Heni kirke. Flere inventargjenstander er omtalt i Norges kirker.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sofiemyr kirke

Sofiemyr kirke

Sofiemyr kirke er et resultat av en arkitektkonkurranse som Kjell Kvernaas gikk seirende ut av. Vi har å gjøre med en arbeidskirke i mur og betong. Formen beskrives gjerne som kvadratisk, men det gjelder egentlig bare selve kirkerommet, der midtgangen følger diagonalen. Dette inngår i et større bygningskompleks som er nesten trekantet, som man kan se av plansjer hos Kvernaas. Kirken ble innviet av biskop Gunnar Lislerud i desember 1987. Den har ifølge kirkeleksikonet rundt 500 sitteplasser, og kirkerommet kan utvides ved hjelp av tilstøtende saler.

Mye av det sentrale inventaret er på alder med kirken. Her finner vi glassmalerier av Oddmund Kristiansen. Prekestolen er i furu og døpefonten i granitt. Orgelet ble bygget av Ryde & Berg i 1989, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. “Altersølvet” sies å være i børstet stål. Kirketekstiler er levert av det svenske firmaet Tre Bäckar, og kirkeskipet er en Colin Archer-modell.

I likhet med Kolbotn kirke tilhører Sofiemyr kirke Kolbotn sogn. Mens Kolbotn er en mer tradisjonell kirke der virksomheten er konsentrert om gudstjenestene, ser Sofiemyr også ut til å være åsted for mange andre aktiviteter.

Det er ikke gravlund her. De fleste av kommunens begravelser finner sted ved Kolbotn gravlund i Rosenholmveien.

Sofiemyr kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Snarøya kirke

Snarøya kirke

Bakgrunn
Snarøya kirke representerer i grunnen betongbrutalismen fra dens glansdager. Samtidig er den kledd inn i en vegetasjon som nærmest gjør den organisk, selv om det muligens ikke er slik det var tenkt opprinnelig. I sjette bind av «Kirker i Norge» beskriver Einar Dahle dette som en tornerosehage rundt kirken, som han gir tittelen «Betongskulpturen». Kirken ble innviet i 1968. Den ligger på en åskam langt ute på Snarøya, utenfor det som en gang var Fornebu lufthavn og under innflyvningstraseen til rullebanen. Dette har lagt begrensninger på arkitektenes utfoldelse i høyden, og arkitektene? Harald Hille og Odd Østbye.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 250 plasser. Selve kirkerommet har rektangulær hovedform (langkirke), men som det fremgår av bildene, er de utvendige (og innvendige) flatene for en stor del krumme — med unntak av nordvestsiden med inngangsdørene. Både utvendig og innvendig skapes mye av flatevirkningen av avtrykk fra forskalingsplankene. Likevel er dette en form for betongarkitektur som vil vinne gehør selv hos mange betongskeptikere. Kirken er da også blitt tildelt arkitekturprisen Betongtavlen — underlig nok så sent som i 1985. Som arbeidskirke huser bygget en rekke andre funksjoner foruten selve kirkerommet. Disse er lagt til kjelleren og omfatter menighetssal, ungdomslokale, speiderhule, kjøkken, garderobe, toalett og tekniske rom. Det er et nesten frittstående klokketårn som man passerer idet man kommer opp gangstien til toppen av bakken like før hovedinngangen (med to klokker). Bygningskomplekset inneholder også kontorer for menigheten, som i 2016 skiftet navn fra Lysaker/Snarøya til Fornebulandet.

Interiør og inventar
Bilder av kirkerommet — som er enkelt, men virkningsfullt innredet — er gjengitt på Kirkesøk og i Digitalt museum. Vi kan kort nevne at alteret er av marmor. Alterutsmykning er utført av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1986, og Østbye har tegnet alterutstyr. Prekestolen er i betong og døpefonten av rustfritt stål. Orgel hadde man ikke råd til ved innvielsen. Det kom til senere etter innsamling. En rekke andre detaljer (og betraktninger omkring kirken og dens tilblivelsesprosess) kan leses ut av denne masteroppgaven.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. I 2021 åpnet imidlertid Lilleøya gravlund på vestsiden av Fornebulandet. Der er det minnelund. Ellers henvises til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skårer kirke

Skårer kirke

Skårer kirke i Lørenskog er en arbeidskirke i betong fra 1978. Formen er kvadratisk, og kirken har frittstående klokketårn. Antall sitteplasser er 365, ifølge Kirkesøk, mens andre kilder operer med andre tall. Arkitekt er Aksel Fronth, som også har tegnet Fjellhamar kirke. Som for Fjellhamar kirke later det til at Kirkelig kulturverksted har vært involvert i utsmykningen.

Ifølge kirkeleksikonet (1993) har altertavlen tittelen «Korset» og er utformet av arkitekten. Prekestol (eller snarere lesepult) og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. Fra samme år er også orgelet (bygget av J.E. Spigseth), de to kirkeklokkene og en god del annet inventar.

Det er ikke kirkegård her. Kommunenes eneste kirkegård er ved Lørenskog kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrukkeli kapell

Skrukkeli kapell

Bakgrunn
Da Isumkapellet ble avduket på Maihaugen, ble det lansert som et førreformatorisk kapell. Etterhvert er det blitt datert til 1620-årene, og man er heller ikke så sikker på om det virkelig var et kirkebygg. Det var imidlertid populært i sin tid (og forsåvidt fortsatt), og nydateringen kan egentlig passe ganske godt til Skrukkeli kapell i Hurdal, som er inspirert av Isumkapellet og av 1600-tallets formspråk generelt. Kapellet ligger i øvre del av kommunen, på overgangen mot Hadeland, omgitt av tilsynelatende endeløse skoger. Arkitekt var Henrik Nissen d.y., som kanskje er best kjent som villaarkitekt (mens faren og hans firma tegnet en rekke kirker).

Kirkebygg
Kapellet er laftet. Selve kirkerommet er litt som en stue med beskjeden størrelse og moderat takhøyde til kirkebygg å være. Det kvadratiske tårnet er plassert til side for selve kapellet, og de to forbindes med et lite mellombygg, som inneholder våpenhus. Det er sakristi i tårnfoten. Kapellet har 120 sitteplasser, og det ble innviet i 1923. Koret er i nord, og kapellet fikk ytre bordkledning i 1956.

Interiør og inventar
Kapellets interiør ble av arkitekten tilpasset til en altertavle fra 1600-tallet som hadde ligget på loftet i Hurdal kirke (eller rettere sagt de to øverste etasjene av denne). Kapellet fikk også en prekestol fra 1600-tallet. Det gamle inventaret ble restaurert av Finn Krafft, som også malte kapellet innvendig med barokkinspirerte illustrasjoner. Særlig slående er basunengelkransen i taket. Da Hurdal kirke ble restaurert i 1950-årene, ble altertavlen og prekestolen hentet tilbake dit. Som erstatning fikk Skrukkeli en ny altertavle inspirert av 1600-tallets former skåret av sogneprest Tormod Rostad i Nannestad. Kapellet overtok også en prekestol som var blitt anskaffet til Hurdal kirke i 1871. Den fikk nye farger og bilder av evangelistene, utført av «en malermester fra Nannestad». Døpefonten er sekskantet. Nytt orgel ble innviet i 1964. Ifølge kirkeleksikonet kom det fra Bertnsen, altså Snertingdal. Kapellet har to kirkeklokker støpt av J.G. Große i Dresden i 1877 som er overtatt fra Bygdø kapell.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet året etter kapellet. Den er omgitt delvis av steingjerde, delvis av skigard. Et nytt bårehus (halvveis nedgravet) ble oppført og tatt i bruk i 2009 og innviet den 30. mai 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoklefall kirke

Skoklefall kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Skoklefall kirke ligger ved Skoklefallkrysset, ca. 3 km nord for Nesodden kirke. Kapellet, som det opprinnelig var, ble oppført i 1936 etter tegninger av Carl Michalsen. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, og kirken fremstår nærmest som en treskipet tømmerbasilika, med søyler som skiller hovedsikpet fra sideskip med senket tak. Det er våpenhus/forrom i full bredde i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier. Det er takrytter over våpenhuset. Kirken har ca. 130 plasser.

Interiør og inventar
Interiørfargene stammer fra 1962 og er valgt av Terje Grøstad, som også laget altertavle, prekestol og døpefont på denne tiden. Atertavlen erstattet et tidligere trekors. Den består av seks malerier som er innfelt i en ramme. Motivene i nederste rad er korsfestelsen flankert av Maria med barnet og den gode hyrde. I øverste rad ser vi den seirende Kristus og på sidene Jesus som stiller stormen, og Jesus som oppvekker en død.

Prekestolen har sekskantet grunnform og har bilder av evangelistene. Døpefonten er åttekantet og har bilder av syndefallet, bebudelsen, hyrdenes tilbedelse,
Jesu dåp, Jesus og barna, Jesu gravleggelse, oppstandelsen og misjonsbefalingen.

Orgelet (på galleriet over inngangen i sør) er fra Conrad Christiansen (København) og har 9 stemmer, mens kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1935.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet, men Nesodden kirke er altså ikke så langt unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ski nye kirke

Ski nye kirke

Bakgrunn
Ski har naturligvis en middelalderkirke — ja, to, for Kråkstad kirke er ikke så langt unna — men det har åpenbart vært behov for mer plass og mer tidsmessige lokaler, så stedet fikk en arbeidskirke på 1980-tallet.

Kirkebygg
Ski nye kirke er tegnet av Ola Ulset og ble innviet den 27. november 1988. Det er et mer eller mindre kvadratisk byggverk i Birkelunden på vestsiden av jernbanelinjen, mer eller mindre vis-à-vis Ski stasjon. Kirken er av tegl (muligens bare forblendet med sådan) og har 460 sitteplasser, medregnet i to tilstøtende menighetssaler. Den sentrale, kvadratiske kirkedelen har akser langs diagonalene som følger linjene nord/sør og øst/vest, og dette er omgitt av annen bygningsmasse på nordvest- og sørvestsiden med rom for en rekke andre aktiviteter, deriblant for kirkens administrasjon.

Interiør og inventar
Kirkerommet får lys gjennom vinduer i taket. Alterpartiet er i øst, slik tradisjonen er, med prekestol til høyre og døpefont til venstre. Rommet er møblert med stoler.

Utsmykningen er koordinert av Kirkelig kulturverksted. Altertavlen er laget av Tor Lindrupsen i furu, glass og kleberstein, og den er hans første altertavle (skildret i boken Våre altertavler). På veggen på hver side henger et teppe laget av Rigmor Bové. De har titlene «Kaos» og «Kosmos». Bové har også laget prekestolklede og seil over kirkeskipet. Alterutstyret er laget av Karin Eie. Prekestolen er av tre og døpefonten av larvikitt. Orgelet står på sørsiden i kirkerommet. Det har atten stemmer og er bygget av Robert Gustavsson. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved middelalderkirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ski middelalderkirke

Ski kirke

Bakgrunn
I Ski er det en gammel kirke og en ny kirke. Den nye ligger i sentrum like ved stasjonen, mens middelalderkirken ligger et par kilometer øst for stasjonen, omtrent der man kommer ut på landet. I likhet med Kråkstad kirke feiret Ski kirke 850-årsjubileum i 2010. Etter reformasjonen var Ski anneks til Kråkstad.

Bygningshistorie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring midten av 1100-tallet, og de eldste delene er skipet og koret, begge med rektangulær form og ganske tykke murer (150–160 cm). Vi snakker altså om en langkirke i stein som er pusset og kalket. På 1600-tallet hadde kirken takrytter og våpenhus. I 1688 slo lynet ned, og taket måtte repareres. Korets østgavl er bevart, men ellers er det gjort om noe på gavlene. Skipets østgavl ble murt om i 1697, og skipets vestgavl, som er tildekket av tårnet, er delvis revet. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til komunnen overtok i 1851. Da var kirken svært forfallen, og det var ikke langt fra at den ble revet og erstattet med en ny, men i stedet ble den restaurert og reparert. Tårnet, som har tårnfot av stein (med våpenhus) og øvre del av tre, kom til i 1860. Ved samme anledning ble kirkens portaler og vinduer revet, endret eller gjenmurt. Sakristiet i øst er tegnet av Ole Stein og ble oppført i 1934 til erstatning for et sakristi fra 1720. Året etter (altså i 1935) ble kirken restaurert etter Steins tegninger, mens Domenico Erdmann valgte interiørfarger. Kirken har 200 sitteplasser, og den har galleri i vest (til orgel) og langs skipets nordvegg.

Strengt tatt er kirken litt skjev, slik det ofte er, og koret er ca. 40 cm smalere i øst enn i vest. Opprinnelig var det ikke vinduer i nordveggen. De ser ut til å ha kommet til i 1860, samme år som korbuen fikk sitt nåværende utseende. Før 1860 hadde kirken flere lukkede gårdsbenker. Det ble gjort om på benkene også i 1935. Det står en klokkerbenk ved korets nordmur. I vinduene er det farget antikkglass fra glassmester G.A. Larsen.

Ski kirke

Inventar
Kirken hadde en altertavle fra 1621–22, men fikk i 1890 en nygotisk tavle med et alterbilde malt av Thorolf Holmboe i kopi etter Adolph Tidemands da så populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Bildet ble flyttet over i dagens tavle i 1935. Tavlen har figurer av evangelistene, Moses og en helgen.

Tre prekestoler er kjent i kirkens historie. En prekestol med himling fra 1626–28 ble reparert i 1685. En prekestol fra 1860 stod i skipets nordøstre hjørne og hadde en åttekantet himling. Dagens prekestol er fra restaureringen i 1935. Den står i skipets sørvestre hjørne, har tre fag ut mot skipet og er enkelt dekorert med korsmotiv i det største feltet i midtre fag.

Døpefonten i kleberstein er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den er i ett stykke og har en ganske spesiell form, en firkantet kum med avrundede hjørner. Øverst skråner den noe, og det er skåret ut border (bladranker med masker og et dyr) langs kanten. Kummen har ben og står på en sokkel.

De to kirkeklokkene er fra 1668 (Michael Kessler) og 1871 (L.H. Hagen). Kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1890, men dette ble i 1952 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen med et prospekt tegnet av Asbjørn Stein. I 2015 ble det gamle orgelet demontert og nytt orgel fra Marcussen & Søn installert. Det ble innviet i november samme år.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på den nordlige delen av kirkegården, som ble betydelig utvidet sørover i 1921 — og dessuten i 2002. Like utenfor kirkegården står et krigsminnesmerke. «Norges kirker» omtaler et gravkapell av pusset tegl vest for kirken, omtrent ved parkeringsplassen. Der skal det også ha stått en kirkestall, som ble revet i 1955. Nå er også gravkapellet borte, men det er et bårehus (formodentlig) øst for kirken, muligens fra 1960-tallet. Det var for øvrig gravkammer under kirkeskipets nordøstre hjørne tidligere. Der er det funnet kister fra 1700-tallet. Man kan søke på graver på kirkegården her og her. Det er menighetshus i Kirkeveien 3, nærmere sentrum. (Ellers er kirkens administrasjon ved Ski nye kirke.)

Ca. 1 1/2 km vest for kirken skal Sander kapell ha stått, men det later til å ha vært ute av bruk allerede da Jens Nilssøn var på visitasreise i området i 1594. Det er ikke funnet rester etter det.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skedsmo kirke

Skedsmo kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Skedsmo kirke ligger nær Skedsmovollen, på østsiden av E6, i retning Kjeller og Lillestrøm. Det er en steinkirke fra middelalderen (ca. 1180) som skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til 1022. Middelalderkirken var viet til Olav den hellige. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham. Kirken ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble etter flere eierskifter kommunal eiendom i 1857. I 1860 ble kirken ganske grundig pusset opp og endret etter tegninger av Schirmer og von Hanno.

Skedsmo kirke

Kirken ble bygget om til korsform og fikk 750 plasser. Kirkesøk opererer i dag med 560 plasser. Deler av skipets langmurer er igjen fra middelalderen, mens det gamle koret, våpenhuset og et gravkapell fra 1673 ble revet. Det viste seg også i prosessen at tårnet måtte rekonstrueres. Vi finner årstallet 1860 på spirets vindfløy. Et rom for dåpsbarn på nordsiden av koret ble tilføyd i 1921, og et gravkapell på kirkegården sørøst for kirken er fra 1917. Gravkapellet var lenge i dårlig stand, men er pusset opp og ble gjenåpnet i 2014 med livssynsnøytralt seremonirom. Det fikk også nytt orgel. Kirkestaller ble oppført i 1891, men er siden revet. Alt dette er beskrevet mer detaljert i Norges kirker, og i bokversjonen er det også inventarbilder. Her skal vi skildre et lite utvalg av inventaret.

Mot alteret
Mot alteret. Foto: Siri Johannesen, fra Lokalhistoriewiki.

Inventar
Altertavlen er fra 1693 og ble skåret av Christopher Ridder og trolig malt av Peder Andersen Lilje. Blant en rekke bilder som visstnok er kopiert etter nederlanske stikk, ser vi i midtfeltene nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Kirken fikk i 1884 en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført av Gustav Wentzel. Den står nå i gravkapellet.

Mot alteret
I en årrekke fra 1884 hadde kirken en altertavle med en kopi av Tidemands «Oppstandelsen». Fra Kulturminnebilder.no.

Prekestolen er fra 1578 og ble gitt av Knud og Rasmus Hansen, hvis navn står på prekestolen. (I museumsføreren for Hadeland folkemuseum står det at de samme to faktisk har laget prekestolen i Tingelstad gamle kirke samt Norderhov kirke. Jubileumsheftet fastslår at vi ikke vet om de laget eller gav prekestolen — eller begge deler.) Dette gjør den til en av landets eldste prekestoler som fortsatt er i bruk — om ikke den eldste. Prekestolen var overmalt, men er siden blitt fargerestaurert av Finn Krafft.

Døpefonten er laget av kleberstein fra Borg i Østfold og antas å være fra ca. 1200. Den er i romansk stil og pyntet med border. Kummen og sokkelen er adskilte deler. Et messingfat til fonten er fra 1670. En døpefonthimling er nevnt i 1760, men er ikke i kirken nå.

På hver side av alteret er det to store glassmalerier. De er utført av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Borgar Hauglid i 1923. Vinduet til venstre har tre bilder fra Jesu barndom, mens det til høyre viser tre bilder av hans virksomhet, idet han helbreder, preker og blir døpt. De to bildene domineres av henholdsvis blått og rødt. Også i sakristiene er det glassmalerier av Hauglid.

Kirken har hatt flere orgler. Det nåværende er fra Carsten Lund fra 1984 og erstattet et Jørgensen-orgel fra 1911. Det skal ha vært tre orgler før dette.

«Norges kirker» omtaler en rekke kirkeklokker og forteller at de tre nåværende er fra 1935, fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Skedsmo kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omfatter ifølge Skedsmo kommune ca. 50 dekar, og «Norges kirker» skildrer også gravmonumentene til kulturhistorisk viktige personer. Kirken fikk opprinnelig gården Huseby til prestegård. Den brant i 1760 og 1830, men husene ble bygget opp igjen, og gården er i dag bygdemuseum. I 1883 ble Skedsmovollen (like sørvest for kirken) innkjøpt til prestegård. Hovedbygningen brukes fortsatt som prostebolig.

Det har vært arkeologiske utgravninger i området rundt kirken, der det er funnet rester av bosetninger tilbake til steinalderen. Interesserte kan lese rapporter fra utgravningene sør for kirken og ved Huseby.

Asak øst for Leirsund finnes ruiner etter en gammel steinkirke.

Vinduer på nordgavlen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Siggerud kirke

Siggerud kirke

Bakgrunn
Det ble faktisk vedtatt å rive den da sterkt forfalne Ski middelalderkirke i 1856, noen år etter at den var overtatt av kommunen etter å ha vært i privat eie siden kirkeauksjonen i 1723. Dette ble forhindret takket være protester fra oppsitterne i Skogbygda i kommunens nordlige del (altså rundt Siggerud). I den sammenheng var det meningen at det skulle bygges kapell i Skogbygda, men etter at Ski kirke var restaurert i 1860, skjedde det lite. Først etter århundreskiftet ble det fart i sakene da sognepresten i Kråkstad tok initiativ til innsamling til kapell på Siggerud. Johannes Brun, som eide Siggerud gård, gav fire mål tomt til kapell og gravplass, og Holger Sinding-Larsen tegnet bygget, som ble oppført under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet, som det da var, ble innviet av biskopen den 14. desember 1905 som første kirkebygg i Haakon VIIs tid (tre uker etter at han kom til landet). Bygget har vært titulert som kirke siden 1997 og sies å ha ca. 140 plasser. (Det er 20 benker som tar fire eller til nød fem hver, så det virkelige tallet er nok noe lavere, men det er mulig man setter inn stoler ved behov.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip og kor, vesttårn som er delvis integrert i skipet, og sakristi nord for koret. Det er innredet bårerom under koret. Inngangspartiet var annerledes i begynnelsen, med svalganger med innganger fra nord og sør, noe som skapte problemer ved begravelser, da kister måtte snus på høykant idet man vendte seg 90 grader på vei inn i kirken. Dette ble foreslått endret av arkitekten, men ble gjennomført først i 1958, da dør ble åpnet i vestgavlen og svalgangene kledd med tømmer og integrert i kirken.

Interiør
Interiøret sies å være forholdsvis lite endret. Veggene ble avlutet i 1980 etter at oljen som var påført, var blitt skjoldete. Inventaret ble samtidig malt i rødt og grønt, slik det var blitt rundt da kirken var ny. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv. Koret er tønnehvelvet (og koråpningen rundbuet), mens skipet har åpen himling.

Altertavlen er fra 1926 og signert LS. Motivet er korsfestelsen, og vi ser også Maria og Johannes. Alterringen kommer fra Kråkstad kirke. Prekestolen står til høyre for korbuen og har to fag med fyllinger. Den kalkformede døpefonten er kirkens eldste inventarstykke. Den er av kleberstein, trolig fra første halvdel av 1200-tallet, og er overført fra Kråkstad kirke.

Orgelet har ti stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1992. Én stemme skal stamme fra et gammelt Hollenbach-orgel som stod i Ski kirke frem til 1952. Kirkeklokken kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Seks brudestoler sies å være rokokkokopier.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av et brunt gjerde, og nordvest for kirken står et tømret bårehus fra 1930 som er gjort om til kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden